| Abstract: | I forbindelse med økt produksjon og foredling av atlantisk laks (Salmo salar L.) øker også mengden biprodukter og avskjær. I 2005 ble cirka 114 000 tonn biprodukter fra laks og ørret (Oncorhynchus mykiss) ensilert. Fett utgjør i underkant av 20 % og vil utgjøre omtrent 22 000 tonn olje. Rundt halvparten av dette prosesseres av Hordafor AS. Fiskeoljer har et naturlig innhold av langkjedede flerumettede fettsyrer, som har gunstig helseeffekt på mennesker. Disse fettsyrene fører imidlertid til at oljene oksiderer lett og gir opphav til ubehagelig (harsk) lukt og smak. Formålet med denne oppgaven var å undersøke kvalitet av olje framstilt ved ensilering og ferskpressing, samt å se på effektiviteten av en naturlig antioksidant (ox-natural) i forhold til to syntetiske antioksidanter (ethoxyquin og ox-24-8-8). Det ble utført tre ensileringsforsøk. Lakseolje ble analysert for oksidasjonsprodukter, frie fettsyrer og fettsyresammensetning. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2098 |
| Abstract: | Samandrag Formålet med oppgåva er å gjennomføre ein studie som måler kvaliteten på oppfølginga som dei Hiv-positive pasientane får på UNN ved å sjå på korleis sjukdomsutviklinga til pasientane har vore og kva behandling dei har fått. I tillegg blir ein del statistiske og demografiske data om pasientpopulasjonen samla og presentert som eit heile, det er fyrste gongen denne type opplysningar blir samla og systematisert. Prosjektet vart gjennomført som ein kvantitativ studie der opplysningar vart samla inn frå journalane til alle HIV-positive pasientar som har vore innom infeksjonsmedisinsk poliklinikk på UNN, Tromsø. Materialet bestod av 143 pasientar. 70 % av dei er ikkje fødde i Noreg, innvandrarar frå Afrika utgjer den største gruppa. I motsetning til på landsbasis kor 31% er homofilt smitta, utgjer homofile bare 5% av dei hiv-positive pasientane i Nord-Noreg. 102 pasientar hadde fått antiretroviral behandling. Nytter ein kvalitetsindikatorar henta frå eit kvalitetsregister i Sverige, konkluderer denne studien med at oppfølginga dei hiv-positive pasientane får på UNN er god. Effekten deira av medikamentell behandling derimot ikkje tilfredsstillande. Den viktigaste årsaka til det ser ut til å vere dårlig medikamentetterleving, for å betre denne må behandlarar og pleiarar jobbe meir pedagogisk med pasientane for å motivere dei og auke kunnskapen deira om medikamenta. Resistens mot antivirale medikament og kombinasjonen av resistens og dårlig medikamentetterleving er og årsak til at nokre pasientar ikkje har venta effekt av behandlinga. Hos 11 pasientar er det påvist resistens mot antivirale medikament. 45% av pasientane som står på antiretroviral behandling har ein eller har ein hatt høve til å utføre resistensbestemming, likevel har det ikkje blitt gjort. Her kunne ein tenkje seg mange pasientar ville ha betre effekt av medisinane sine om ein gjorde fleire resistensbestemmingar. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2333 |
| Abstract: | Formålet med oppgaven var å undersøke årsaker for bankkunders vurderinger og valg, med særskilt fokus på bytteatferd. Problemstilling: ”Hvilke årsaker påvirker kunders vurdering, intensjoner, valg og ønske om å bytte bank?” Jeg valgte å benytte dybdeintervjuer for å ha muligheten til å få frem mest mulig informasjon om kundenes vurderinger og valg i banksammenheng. Det ble benyttet et utvalg på 15 informanter ut fra et strategisk og bekvemmelighetshensyn. Resultatene viste at kundene fordelte seg på to grupper; den ene gruppen har aldri byttet bank mens den andre gruppen har byttet bank en eller flere ganger. Videre viste resultatene at kundenes tilfredshet var avgjørende for deres handlinger. Viktige årsaker og assosiasjoner viste seg å være: Pris, bekvemmelighet, god service og relasjoner Dette er årsaker som i stor grad kan sees i sammenheng med teorien. Det som er interessant å vektlegge i forbindelse med funnene i oppgaven er at Servqual som teoretisk modell er for generell og bør derfor tilpasses den konkrete servicenæring. Modellen kan betraktes som et godt utgangspunkt ved evalueringer og undersøkelser i tjenestesammenheng ettersom resultatene viser at store deler av modellen, i varierende grad, kan settes i sammenheng med informantenes svar. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2114 |
| Abstract: | Etter den første dosen, blir dosering av aminoglykosider styrt av hyppige målinger av serumkonsentrasjonen. Målingene blir gjort ved hjelp av en immunoassay basert metode. Denne metoden krever relativt store prøvevolum, og målingene kan påvirkes av samtidig behandling med TPN. Målsetningen var å utvikle en LC- MS/MS basert metode for å kvantifisere tobramycin og gentamicin i små prøvevolum. Det er utviklet en LC-MS/MS basert metode for analyse av tobramycin og gentamicin i små prøvevolum (25 μl). Ulike UPLC kolonner (BEH C18-kolonne, Symmetri shield, BEH HILIC, Aminopropyl Luna, ZIC- HILIC og HSS T3 kolonne) ble testet. Ut fra disse forsøkene ble det videre arbeidet utført med HSS T3 kolonnen. Denne kolonnen ga god separasjon og symmetriske topper av analytter og internstandard, både når de ble analysert som rene forbindelser og etter ekstraksjon fra serum. Begge analyttene lot seg lett kvantifisere i det aktuelle konsentrasjonsområdet (0,8 μM- 40,9 μM). Vi har sammenlignet analysesvar fra pasientprøver som var analysert ved hjelp av immunoassay metoden med svarene fra LC-MS/MS metoden. Disse prøvene samsvarte ikke, LC-MS/MS metoden ligger både lavere og høyere i konsentrasjon enn immunoassay metoden. Dette er vanskelig å forklare, men en mulig årsak kan være at det ikke er brukt gentamicinsulfat med kjente mengdeforhold av de ulike forbindelsene (C1, C2, C2a og C1a). Validering av metoden viste at den ikke tilfredsstiller krav til linearitet (R2 ≥ 0,99) og relativt standardavvik (RSD ≤ ± 15 %). Metoden danner likevel et godt utgangspunkt for videre arbeid med å etablere et alternativ til den immunoassay baserte metoden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2207 |
| Abstract: | To prosent av gravide kvinner i Norge har blodplatetypen HPA 1bb og 10 % av disse danner antistoffer mot fosterets HPA 1a postive blodplater i HPA 1a inkompatible svangerskap. Mekanismen for dette er trolig immunisering mot blodplater overført fra foster til mor (føto-maternell blødning) eller HPA 1a antigenet introdusert via vitronectin reseptoren på invaderende trofoblaster tidlig i svangerskapet. Det vanlige er at mor tolererer føtale antigener, og alloantistoffproduksjon representerer brudd på toleranse for føtale antigener. Det er mye kunnskap om lokale immunologiske faktorer som kan forklare toleranse for føtale antigener. Tilstedeværelsen av regulatoriske CD4+ CD25+ FoxP3+ T-celler (Tregs) er en viktig faktor for å forklare det ”immunologiske paradokset” knyttet til at mor tolererer fosteret i hele svangerskapet til tross for mors immunsystem er optimalisert for å forkaste alloantigener. Regulatoriske T-celler er også sentrale i infeksjonsforsvaret, ved kreftutvikling og i forbindelse med autoimmune sykdommer, da deres oppgave er å regulere immunresponsen. FoxP3 er en relativt spesifikk markør for Tregs. Vårt mål var å lage en prosedyre for kvantitering av FoxP3 uttrykket i Tregs fra fullblod vha. RT-PCR. FoxP3 ble amplifisert fra mRNA isolert fra blodceller hos friske blodgivere for å lage en standardkurve. Uttrykket FoxP3 ble sammenlignet med housekeeping gener som uttrykkes konstant i T-celler for å finne endringer i FoxP3 uttrykket i ulike kliniske situasjoner. Metoden som ble laget ,ble testet på ni friske blodgivere. Dette viste at FoxP3 uttrykket ikke var konstant hos blodgivere. For få prøver ble analysert til å fortelle noe om normalområdet hos friske mennesker. Metodens nytteverdi er vanskelig å vurdere på dette tidspunkt, men ved analyser av enda flere friske blodgivere, samt sammenligning med prøver fra gravide og pasienter med ulike sykdomsbilder, vil FoxP3 uttrykket i Tregs kunne være av klinisk betydning. Forandringer i metoden med bruk av cellesortering og parallelle kjøringer med flowcytometri er også planlagt gjort for å få et enda klarere innblikk i hvordan FoxP3 uttrykkes i ulike situasjoner (graviditet/sykdom). Forhåpentligvis kan metoden benyttes som et supplement til dagens diagnostikk når den er fullstendig klarlagt og evaluert. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1296 |
| Abstract: | Oppgaven tar utgangspunkt i den litteratursosiologiske problemstillingen: hvilken plass har kvensk litteratur i den norske litteraturinstitusjonen. Herunder har jeg belyst hvordan kvensk identitet kommer frem i litteraturen, som kvenene har skrevet. Jeg har skrevet forholdsvis mye om kvenenes bakgrunn og kultur, fordi det i stor grad bestemmer hvilken status kvensk litteratur har i dag. Den kvenske kulturen har alltid vært marginal både geografisk, kulturelt og politisk. Det drøftes hvordan fornorskningspolitikk kan ha virket på kvensk kultur. Det kvenske språket har først og fremst vært et talespråk. Finsk/kvensk språk ble for eksempel brukt i læstadianersamlinger. Skriftlig fremføring har for det meste skjedd på norsk. Kvenske forfattere har også skrevet skjønnlitteratur på norsk. Forfatterne kommer fra bygdesamfunn, og deres litterære verker handler om jordbruk og fiske i tillegg til kveninnvandring. De er typiske representanter for den historiske realisme. I oppgaven har jeg beskrevet mottakelsen av Idar Kristiansens Kornet og fiskene og jeg har sett på hvordan kritikken kan sammenlignes med resepsjon av minoritetslitteratur generelt. Selv om Norge har hatt gode støtteordninger til regional og samisk litteratur, har ikke kvenske forfattere hatt noe spesielle støtteordning til å utgi kvensk litteratur. Kvensk litteratur konkurrerer med annen nordnorsk litteratur om økonomisk støtte og oppmerksomhet. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/270 |
| Abstract: | Denne artikkelen har fokus på hvordan og hvorfor kvendrakten ble skapt. Hvordan skriver skapelsen av denne drakten seg inn i norsk folkedrakt- og bunadtradisjon? Klær har mange funksjoner, men i denne sammenhengen vil jeg se på det visuelle og identitetsskapende aspektet ved bekledning. |
| Description: | This article is part of Lena Aarekol's doctoral thesis. Available in Munin at http://hdl.handle.net/10037/2596 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4200 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2596 |
| Abstract: | In this article I look more closely at how Kven culture and history gained their place in museums and what processes led to the foundation of these museums. In addition, I shall attempt to identify how Kven culture and history have been portrayed and which accounts of the Kven have been presented by these museums. In this context it is instructive to look more closely at why these museums may be understood to be upholders of tradition, places of remembrance and narrators. |
| Description: | This article is part of Lena Aarekol's doctoral thesis. Available in Munin at http://hdl.handle.net/10037/2596 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4199 |
| Abstract: | De arkeologiske undersøkelsene på Kveøya er satt i gang som følge av reguleringsplanen for bruforbindelse mellom Kveøya og Hinnøya. Undersøkelsen som er en forvaltningsgraving i regi av Tromsø Museum, foregår på Hundstadneset på Kveøya i Kvæfjord kommune i Troms. Prosjektet er planlagt innenfor en tidsramme fra sommeren 2008 til vinteren 2010, og inngår ved seksjon for kulturvitenskap ved Tromsø Museum. Tiltakshaver for prosjektet er Statens vegvesen Region nord, Midtre Hålogaland distrikt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2005 |
| Abstract: | Hensikten med artikkelen er å belyse lokale kvinneforeningers innsats som institusjonsbyggere, hvilke samarbeidsrelasjoner og politiske maktforhold de inngikk i, og hvilken betydning deres innsats kan ha fått for utformingen av den norske velferdsstaten. Rettighetsaspektet i form av trygder og ytelser og den partipolitiske debatten rundt dette har fått stor plass i deler av den skandinaviske velferdsforskningen, mens tjeneste- eller praksisaspektet har fått tilsvarende mindre plass. Dermed blir også kvinnenes bidrag fraværende. Det er sjelden nok å rette blikket mot emner og felt som har vært forsømt uten samtidig å utvikle analysemåter som forandrer selve blikket. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1217 |
| Abstract: | I 1902 ble byen Narvik en realitet, og som så mange andre byer var veksten stor på den tiden. Byene i Norge økte ikke bare i areal og folketall, men også i sine velferdsproblemer. Hvordan Narvik fikk løst noen av oppgavene knyttet til helse og sykdom og hvem som gjorde hva innenfor kommunens grenser, er tema her. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1732 |
| Abstract: | Temaet for denne oppgaven er å se nærmere på karriereutviklingen til kvinnelige topp- og mellomledere. Årlig brukes det store summer på tiltak for å fremme kvinners karriereutvikling. Det startes organiserte karriereutviklingsprogram og arbeidsgivere tilrettelegger for en rekke tiltak som skal være med på å få frem flere kvinnelige toppledere. Selv om disse tiltakene har vært i bruk i en årrekke er det fremdeles få kvinnelige toppledere i Norge. Det er gjennomført studier internasjonalt som har sett på hvilke barrierer som hindrer kvinners karriereutvikling, men disse er ikke nødvendigvis direkte overførbare til det norske samfunnet. Fokuset har de siste årene dreid fra å handle om barrierer i samfunnet og organisasjoner som hindrer kvinners karriereutvikling, til å handle om hvilke tiltak som kan iverksettes for å fremme karriereutvikling. For å nå toppstillinger er det avgjørende at kvinnelige ledere får riktig type erfaring på mellomledernivå. Kvinner kan være i lederstillinger i organisasjoner, men ikke sitte i riktig jobb for forfremmelse. Teorien vi har sett på i denne oppgaven viser at karriereutviklingsprogram ikke nødvendigvis har noen betydning for kvinners karriereutvikling. Studier fra tidlig i 2000 viser at mentor og nettverk er avgjørende for kvinners karriereutvikling. Det viser seg at nettverk har særlig stor betydning for rekruttering og for kvinners muligheter til å få nye stillinger på tvers av bransjer. Nyere studier viser at mentoring ikke har like stor innflytelse som tidligere antatt fordi mentor bidrar til personlig utvikling, men ikke nødvendigvis karriereavansement, til det trenger man en sponsor. Vi vil se nærmere på betydningen av karriereutviklingsprogram, mentoring og nettverk for kvinners karriereutvikling. Det er et fremtredende trekk ved forskning på karriereutvikling at man gjerne gjentar undersøkelser med noen års mellomrom for nettopp å kunne måle utviklingen, eller effekten. Et kausalt design ville passet best for å måle effekten av tiltakene vi skal se på, men på grunn av begrensninger i ressurser, tid og omfanget av oppgaven vil det i praksis vanskelig la seg gjøre. Vi velger derfor å bruke et deskriptivt design slik at vi kan sammenligne våre variabler og innhente data gjennom et spørreskjema. Funnene i vår undersøkelse viser at karriereutviklingstiltakene mentor og nettverk har stor betydning for kvinners karriereutvikling, mens karriereutviklingsprogram ikke har det. Den praktiske implikasjonen kan være at man bør bruke mindre ressurser på dette tiltaket og heller støtte opp under de tiltakene som viser seg å ha effekt. Vi ser i vår undersøkelse en tendens til at de kvinnene som har eller har hatt mentor, har blitt rekruttert videre gjennom denne relasjonen. Det kan bety at mentors rolle har endret seg mer i retning til å bli sponsor. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4136 |
| Abstract: | Tema i oppgaven er kjønnsoppfatninger om tradisjonelle mannsyrker. Oppgavens fokus har vært forestillinger som eksisterer om kvinner i mannsyrker i offentlige debattforumer på internett. Ifølge Norsk mediebarometer 2007 er det 3 av 5 nettbrukere som daglig leser nyheter på internett. Det er flest unge og yngre voksne nettbrukere med høy utdannelse som leser internettutgaver av papiravisene (http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/sa96/avis.pdf). Dermed er det kanskje mange som besøker debattforumene som er knyttet til avisinnleggene i nettavisene, hvilket også kan bety at uttrykte kjønnsoppfatninger kan nå fram til mange nettbrukere. Dette er interessant med tanke på nettdebattene som gir rom for anonymitet, hvilket kan bety at flere gir uttrykk for det de mener, men ikke kan eller vil si i andre arenaer. Nettdebattene kan derfor gjenspeile kjønnsoppfatninger som sjelden kommer til uttrykk i andre arenaer. Ved å anvende et sosiokulturelt perspektiv vil jeg undersøke hvordan disse forestillingene kan legitimere maskulin dominans. Ifølge Pierre Bourdieu (2000) kan maskulin dominans innebære et skjult maktforhold mellom kvinner og menn. Maskulin dominans kan ses som et resultat av kjønnenes implisitte samarbeid om å opprettholde, og reprodusere en tradisjonell sosial orden, der kvinnen er underordnet mannen. Dette innebærer at kjønnenes ulikheter er formet gjennom oppfattelser som naturliggjør den maskuline dominansen. Det er kjønnenes ulikheter som legger grunnlaget for strukturerte tankeskjemaer, som fungerer strukturerende i kjønnenes tolkning av en maskulin orden som naturlig og selvfølgelig. Kvinnen som den underordnede, er uvitnede og ukritisk idet hun tenker om seg selv i den dominerendes kategorier, og anerkjenner eller aksepterer sådan det maskuline dominansforholdet. Bourdieu mener dette kan resultere i bestemte handlinger, følelser og væremåter som bidrar til å reprodusere en maskulin sosial orden (Bourdieu 2000). Maskulin dominans kan derfor være vanskelig å oppdage, og kan blant annet påvirke kjønnenes valg av utdanning og yrke. Hva som oppfattes som mer eller mindre aksepterte yrkesvalg for menn eller kvinner, framkommer ofte gjennom symbolske og kulturelle fremstillinger, kanskje i form av stereotype forestillinger man tar for gitt? I tråd med tema for oppgaven har jeg valgt følgende forskningsspørsmål: ”Hvordan legitimeres maskulin dominans i tradisjonelle mannsyrker? En diskursanalyse av et utvalg nettdebatter om kvinner i mannsyrker.” For å besvare forskningsspørsmålet er det viktig å undersøke hvordan kjønn konstitueres i de kulturelle framstillingene, og jeg har derfor valgt å anvende Bourdieus disposisjonsteori samt annen relevant teori om kulturelle representasjoner, kjønn, språk og makt. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming med utgangspunkt i diskursanalyse som metode, men jeg vil også beskrive noe teori om diskursbegrepet. Diskurs som analysemetode egner seg godt dersom en ønsker å komme tett inn på hva teksten formidler gjennom ulike språklige fremstillinger. Fairclough (2001) mener metoden kan være fruktbar når en ønsker å undersøke hvordan språket kan gjenspeile maktforhold i samfunnet. Faircloughs analyseprosedyre vil ikke bli fulgt slavisk, men jeg vil bruke den i forhold til oppgavens formål og forskningsspørsmål. Jeg har latt meg inspirere av Faircloughs tredimensjonale modell, der tekst, diskursiv og sosial praksis er viktige faser. Tekst kan være språklige attributter i form av spesielle uttrykk. Språket beskriver, men kan samtidig gi mening til den diskursive praksis. Jeg har valgt å se på hvordan ”common sense” og diskurstype kan påvirke den diskursive praksis. Ved hjelp av språklige uttrykk som leder til implisitte premisser, vil jeg fortolke situasjonskontekst relatert til tekst. Her ses det også på hvilke diskurser som dominerer eller domineres, og om diskurs og kontekst kan sies å bunne i motstridende forståelser knyttet til kjønn. I den sosiale praksis skal deler av diskurs ses i relasjon til sosial praksis. Hensikten i denne fasen, er å bruke teori om makt og ideologi, som skal forklare hvordan diskursene kan være stabilisert av maktrelasjon. Ved hjelp av Bourdieus disposisjonsteori vil jeg forklare hvordan nettdebattenes forestillinger kan legitimere maskulin dominans. Analysen av kjønnsoppfatningene i debattforumene, viser hvordan disse kan legitimere maskulin dominans. Kjønnsoppfatningene som avdekkes i analysen, kan knyttes til en tradisjonell kjønnsforståelse, der kjønnene betraktes som sosialiserte og handlingsorienterte i forhold til forventninger om en maskulin dominansrelasjon. Dette innebærer også at kjønnsoppfatningene er naturaliserte. De er ikke ”synlige”, men ligger innbakt i kjønnenes implisitte uttrykk som kan virke nøytrale og naturlige. Disse kjønnsoppfatningene reflekterer ikke moderne og politiske tanker om kjønnenes likestilling og likeverd. Forestillingene som fremheves i debattforumene kan således karakteriseres som gamle forestillinger, som paradoksalt nok i et moderne kulturelt fora som internett, kan representere en kulturell reproduksjon av forestillinger om den maskuline dominans. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1940 |
| Abstract: | Denne oppgaven diskuterer muligheten for og relevansen av et kjønnsperspektiv i dokumentasjonsvitenskap, basert på en forståelse av dokumenter som objekter knyttet til både produsentene og brukerne, og dermed til de sosiale og kulturelle omstendighetene som har vært en del av både produksjonsmiljø og bruksmiljø. Utgangspunktet for disse diskusjonene er et case studium som består av romanen Rebecca av Daphne du Maurier samt to filmatiseringer av denne, som begge er skrevet, regissert og produsert av menn. Mellom disse tre dokumentene finnes det fundamentale narrative og sosiopolitiske forskjeller, og oppgaven har som mål å drøfte muligheten for at produsentenes kjønn kan ha bidratt til disse forskjellene, og i så fall i hvilken grad og hvorfor. Dette fører også til en diskusjon om hvor vidt produsenten bør behandles som et relevant aspekt i dokumentasjonsvitenskapelige analyser. Avslutningsvis diskuteres også betydningen av dokumentenes brukere, hva det betyr å være konsument av populærkulturell dokumentasjon, og i hvilken grad brukernes kjønn og sosiale forutsetninger kan bidra til tolkningen av narrativt og politisk innhold i denne typen dokumentasjon. Det teoretiske utgangspunktet for de kjønnsrelaterte diskusjonene i denne oppgaven er feministisk, simpelthen fordi kvinners roller som konsumenter av populærkulturell dokumentasjon kan sies å ha vært relativt kompleks, og feministisk teori tilbyr et rammeverk for analyser av dokumentasjon produsert av og for kvinner. Du Mauriers bok Rebecca ble umiddelbart stemplet som en melodramatisk kjærlighetsfortelling da den ble publisert, og ble dermed markedsført som en storslagen romanse, direkte rettet mot et kvinnelig publikum, hvilket kan sies å ha bidratt til at filmatiseringene av denne har blitt fremstilt og markedsført på en tilsvarende måte. Derfor har det vært nettopp disse dokumentenes innflytelse og bruk blant et kvinnelig publikum som har stått i sentrum i denne oppgaven, og et feministisk teoretisk utgangspunkt har dermed virket fornuftig. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1495 |
| Abstract: | Kartlegger endringer i kroppsmasseindeks hos 32388 norske kvinner fra 1991-2005, samt mulige prediktorer for vektøkning. Med utgangspunkt i "Kvinner og Kreft" studien. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4757 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no