| Abstract: | Background Polar bears (Ursus maritimus) are major predators in the Arctic marine ecosystem, feeding mainly on seals, and living closely associated with sea ice. Little is known of their gut microbial ecology and the main purpose of this study was to investigate the microbial diversity in faeces of polar bears in Svalbard, Norway (74-81 degrees N, 10-33 degrees E). In addition the level of blaTEM alleles, encoding ampicillin resistance (ampr) were determined. In total, ten samples were collected from ten individual bears, rectum swabs from five individuals in 2004 and faeces samples from five individuals in 2006. Results A 16S rRNA gene clone library was constructed, and all sequences obtained from 161 clones showed affiliation with the phylum Firmicutes, with 160 sequences identified as Clostridiales and one sequence identified as unclassified Firmicutes. The majority of the sequences (70%) were affiliated with the genus Clostridium. Aerobic heterotrophic cell counts on chocolate agar ranged between 5.0 x 104 to 1.6 x 106 colony forming units (cfu)/ml for the rectum swabs and 4.0 x 103 to 1.0 x 105 cfu/g for the faeces samples. The proportion of ampr bacteria ranged from 0% to 44%. All of 144 randomly selected ampr isolates tested positive for enzymatic beta-lactamase activity. Three % of the ampr isolates from the rectal samples yielded positive results when screened for the presence of blaTEM genes by PCR. BlaTEM alleles were also detected by PCR in two out of three total faecal DNA samples from faeces three polar bears. Conclusion The bacterial diversity in faeces from polar bears in their natural environment in Svalbard is low compared to other animal species, with all obtained clones affiliating to Firmicutes. Furthermore, only low levels of blaTEM alleles were detected in contrast to their increasing prevalence in some clinical and commensal bacterial populations. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3067 |
| Abstract: | Flagellin is the principal structural protein in the locomotive organ flagellum present on flagellated bacteria, and is known to be an important evolutionarily conserved PAMP. Flagellin has been shown to bind to the PRR TLR5 which induces innate immune system responses and signaling pathways. In mammals, much focus has been placed on this protein in vaccine studies for its possible function as an adjuvant. Flagellin (FlaD from Vibrio anguillarum) was recombinantly produced in two forms, full-length (FDL) and a truncated form (FDS) with portions of the N- and C-termini removed to prevent polymerization. Both forms of flagellin were tested alone and in combination with an antigen in a dose response study to determine the most effective dosage to produce a strong immune response. A polyclonal antibody for FDS was produced and showed good specificity in immunoblot testing. Cell culture was used to compare the NF-κB response after stimulation with FDL versus FDS and resulted in a significantly larger response in cells stimulated with FDL. QPCR mRNA gene expression results showed a strong innate immune response with a number of genes known to be induced downstream by the TLR signaling pathway up- regulated including important TLR5S and inflammatory cytokines and chemokines (TNFα, IL-6, IL-8, IL-1β). Microarray analysis of salmon injected with flagellin caused reproducible gene up-regulation of inflammatory cytokines, chemokines and receptors (IL-8, TNFRSF11B, IL-1R), antimicrobial peptides (hepcidin, cathelicidin), immune genes (C/EBP, thioredoxin, C-type lectin receptor B), complement genes (complement component C7 and C7-1), peptidases (MMP-9) and genes involved in the Ras/MAPK pathway (Ras-related proteins). Down-regulation of interesting immune genes also occurred including myxovirus resistance 1, clusterin-1 and LPS-induced TNF-α homolog. Some genes exhibited early, delayed or extended response over the sampling time and flagellin seemed to be the key component to eliciting a response. Flagellin was shown to induce innate immune responses in Atlantic salmon. |
| Description: | The papers of this thesis are not available in Munin: 1. Natasha A. Hynes, Clemens Furnes, Børge Nilsen Fredriksen, Tori Winther, Jarl Bøgwald, Atle N. Larsen, Roy A. Dalmo: 'Immune response of Atlantic salmon to recombinant flagellin', Vaccine (2011) vol. 29, no 44, pp 7678–7687. Available at http://dx.doi.org/10.1016/j.vaccine.2011.07.138 2. Natasha A. Hynes, Tiago S. Hori, Roy A. Dalmo and Matthew L. Rise: 'Functional genomics analysis of the immunological responses of Atlantic salmon (Salmo salar) spleen to injection with recombinant flagellin from Vibrio anguillarum' (manuscript) |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3798 |
| Abstract: | B cell activating factor (BAFF) inhibitor therapy has recently been approved for non-renal Systemic Lupus Erythematosus (SLE). While BAFF plays a role in experimental lupus nephritis (LN), its role human LN is not well studied. Case control study in 102 SLE patients, 30 with LN (+LN) and 72 without LN (-LN) and 31 healthy controls. We analysed BAFF mRNA expression in PBMCs (BAFF-RQ) and serum BAFF (s-BAFF) levels and investigated their relation with clinical, histological- and additional acute phase proteins. Results: s-BAFF and BAFF-RQ were increased in +LN patients compared to controls, but their expression did not correlate with ISN/RPS class, Activity- or Chronicity index on biopsy. s-BAFF correlated with levels of anti-nucleosome antibodies, C1 inhibitor and α-1-acid-glycoprotein (AGP), while BAFF-RQ correlated inversely with Factor VIII. s-BAFF and BAFF mRNA levels are increased in LN patients, but do not reflect histological disease severity. The association of increased BAFF expression with both pro- and anti-inflammatory markers and reduced endothelial activation suggest that BAFF inhibition in LN may have diverse effects. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4748 |
| Abstract: | Self-report scales designed to measure attitudes toward both Russia and Norway, attitude between Norway and Russia, the degree of perceptual fit into each of the cultures, cultural distance and satisfaction with life, were completed by Russian-speaking immigrants. The main purpose of the study was to explore Heider’s social balance theory in acculturation research. It was predicted that balance is positively associated with satisfaction with life, while imbalance is negatively associated with satisfaction with life. The hypothesis was only supported by two cases. The only constructs which correlated significantly with SWLS, were the full balance of the attitude triad (+ + +) and imbalance total triad (+ + -). The secondary purpose of the study was to test Berry’s four-fold theory. The results showed that in terms of satisfaction with life, integration and assimilation were indistinguishable in having low positive correlations with adaptation, but were both more positive than separation and marginalisation, which were equally indistinguishable in having low negative correlations with adaptation. In other words, this study found the pattern of I = A > S = M, instead of the predicted I > A = S > M. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1753 |
| Abstract: | Dette er en studie av tverrfaglig kommunikasjon og kompetansebytte blant ansatte i en barne- og ungdomspsykiatrisk døgnavdeling. Utgangspunktet er det tverrfaglige samarbeidet med vekt på kompetansebytte og hvordan de ansatte nyttiggjør seg kompetansen som er tilgjengelig i avdelingen. Og jobbe tverrfaglig er en balansekunst og viser til hvordan profesjonene balanserer på kanten mellom egen profesjonskunnskap og det tverrfaglige samarbeidet. Det var viktig for de ansatte å kunne dele av egen kompetanse for å fremme tverrfaglig samarbeid, og det å holde litt igjen for å verne om egen fagidentitet. Profesjonene ved avdelingen hadde ulik erfaring og bakgrunnskunnskap i tilnærmingene og utfordringene de møtte i den daglige driften i avdelingen. Fokuset lå på kompetansebytte som knytter seg opp mot kunnskap, kommunikasjon og språk. Kommunikativ kompetanse forutsetter utvikling over tid og er en viktig for at et tverrfaglig samarbeid skal fungere. Konflikter kan oppstå i kjølvannet av et slikt samarbeid hvis ikke alle finner sin plass i systemet og både er villig til å gi og ta i samhandlingssituasjoner. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1745 |
| Abstract: | Avhandligen redegjør for innholdet av bankenes frarådningsplikt i finansavtaleloven § 47. Videre blir det vurdert om den har oppfylt sitt formål om å hindre uheldige låneopptak. Vurderingen er gjort på bakgrunn av undersøkelser hos flere bankrådgivere, samt Kredittilsynets rapporter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1898 |
| Abstract: | Oppgaven er i to deler; først en redegjørelse av finansavtalelovens regler om opplysningsplikt, deretter en fremstilling av hvilke rettsvirkninger brudd på opplysningsplikten har. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1496 |
| Abstract: | Denne studien er myntet på vår interesse for regnskapsfaget og nysgjerrighet for hvordan regnskapet benyttes av andre. Da vi vet at bankene gjør en kredittvurdering av sine kunder, har vi valgt en beskrivende fremgangsmåte (design) for å tilegne oss informasjon om regnskapet i et brukerperspektiv. ”Reglene for avleggelse av årsregnskapet er i utgangspunktet utformet med sikte på at eierne, ansatte og kreditorene skal få dekket sitt primære informasjonsbehov.” (Huneide, 2011, s. 3) Med bakgrunn i sitatet ovenfor er vårt formål, og hovedproblemstilling, å undersøke: Bruker banker årsregnskapet som beslutningsgrunnlag i en kredittvurdering? Vi har fått besvart problemstillingene ved å gjennomføre intervju av regnskapsbrukere i banker. I tillegg til overnevnte innhold ønsket vi å avdekke om det er andre sentrale aspekter ved en kredittvurdering enn det som fremkommer i årsregnskapet. Oppgaven omhandler også lovendringen om bortfall av revisjonsplikt for små foretak som trådte i kraft 1. mai i 2011. Vi ønsket å finne ut av hvordan denne aktualiteten påvirker bankens tillit til regnskapets pålitelighet. Studien konkluderer med at årsregnskapet brukes aktivt av bankene i en kredittvurdering. Bankene vurderer alle bestanddelene i årsregnskapet, samt at de bruker årsregnskapet som et utgangspunkt for å vurdere andre aspekter som også inngår i kredittvurderingen. Sist, men ikke minst påpeker bankene viktigheten til at årsregnskapene er pålitelige. Nøkkelord: kredittvurderingsmodell, kredittvurdering, regnskapsbruker, bank, årsregnskapet |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4461 |
| Abstract: | Abstract This study of a Norwegian bank’s strategic learning initiatives is based on theory about reflective learning and external constraints on learning. Its main aim is to investigate how the practice of reflective learning among advisors who provide customer service is influenced by new institutional demands, strategic learning initiatives and senior management in an organisation using the Balanced Scorecard. The empirical data were derived from 40 qualitative interviews, eight two-day focus groups and observation of 35 learning activities. Grounded theory was used to analyse the consistency or contradictions between organisational strategy and the understanding of employees about learning activities at work. In addition 2284 registered learning activities recorded by Bank employees on a Balanced Scorecard were analysed. Empirical findings indicate that the management’s new top-down strategy for learning in the organisation – ‘Best Customer Practice’ (recording information about and accounting for learning) when combined with a new institutional demand for authorization and training – has a controlling function that contradicts the organisation’s own rhetoric about promoting reflective learning among the employees. Employees value reflective learning arising from customer relations as it improves motivation and customer service in general. The broader may promote top-management control that constrains the contribution by employees of new ideas, based on reflection about their work, for improving the quality of the services that they provide. |
| Description: | This article is part of Odd Arne Thunberg's doctoral thesis. Available in Munin at http://hdl.handle.net/10037/3336 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4384 |
| Abstract: | Samspillet mellom regionale politiske strukturer, næringsutvikling, finansielle virkemidler og nordvest russiske betingelser og utviklingstrekk er det sentrale i oppgaven. Avgrensingen er en politisk initiert Barentsregion. Politiske strukturer er knyttet til et geografisk avgrenset rom, der politiske strukturer uttrykker visjoner og mål nettopp for dette spesifikke ”barentsrommet.” En slik avgrensing kan for noen være identisk med begrepet Nordområdene, som den senere tid har fått økt interesse. Særlig knytter dette seg til naturresursene i Barentshavet. En eventuell positiv utvikling for russisk og norsk petroleumsindustri offshore blir gjerne vurdert som de framtidige drivkreftene og markedsincitamentene. Prosjektets problemstilling belyser spenningsfeltet mellom en politisk administrert region og målsettingen om en nettverksorientert funksjonell næringsregion i en internasjonal kontekst. Forhåndsantagelsen er at økonomisk regionalisering og integrasjon stiller større krav til politiske strukturer enn det fylkeskommunale og ”keynesianske strukturer” kan yte. Både beslutningsmyndighet, politisk autonomi og finansielle virkemidler kan synes for svake i forhold til målsetting om et integrert næringssamarbeid. Det politiske verktøyet strekker ikke til som integrasjonsinstrument. Arbeidskontekst og handelshindringer i nordvest russiske omgivelser er for kompliserte. De ligger ”utenfor og over” barenstregionale strukturers beslutnings- og påvirkningsområder. Internasjonal og finansiell koordinering med andre regionale samarbeidsstrukturer under den ”Nordlige dimensjon” papaply (EU prosjekt) synes heller ikke å ha en forsterkende effekt på den pågående integrasjonsprosessen. Innovative og integrerte næringssystem avhenger av bærebjelker som kapital, kunnskap, forskning og ressurstilgang. I oppgaven presenteres en del tallmateriale vedrørende næringsetablering, da spesielt i Murmansk og Arkhangelsk. Den internasjonale dimensjonen ved oppgaven stilte særlige krav til det teoretiske verktøyet, og omfattet først og fremst ny-regionalismen og regional utviklingsteori. To bidragsytere har vært sentrale; Allen.J. Scott og Noralf Veggeland. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/347 |
| Abstract: | The international introduction of Internet during the last 8-10 years has resulted in a reorganisation of the IT-sector. This change is overwhelming, to an extent only few experts could predict.Several influential policy reports recently have argued that our societies are changing from industrial societies into 'information societies', in which the creation and dissemination of knowledge is of great importance. In October 2000 rectors and representatives of 19 higher educational establishments of Northwest Russia, Northern Norway, and America, signed a declaration on cooperation and development between higher educational establishments of the three countries. This paper will address the possibilities, challenges and problems using Internet for educators, trainers, managers and designers involved in the application of information technology (IT) to the teaching and learning process, and in the planning, administration and management of international distance education of the Barents Euro-Arctic Region. The paper is based on the principle that a university will realize and implement in practice what is thought to be a benefit for the institution. First the paper addresses the present status concerning IT infrastructure in the countries involved. Secondly, the paper discusses the different educational needs in the countries. Finally, different organizing, financing and crediting models are analyzed. Internet-based courses are not just old wine in new bottles but a new system with interesting and unpredictable implications for students, faculty, and institutions. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4220 |
| Abstract: | We consider sequential bargaining between three firms that are all essential in creating a surplus. One of the firms is dominant in the sense that it ultimately decides whether the surplus will be created. The other firms have an incentive to get a large share of the pie for themselves, but leaving enough for the dominant firm that it finds it profitable to create the surplus. Hence, the smaller firms have pref- erences over who they take their share from. Of all of the bargaining protocols that we consider, we identify the set of Pareto optimal pro- tocols, and show which of them will be uniquely preferred by each firm. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/948 |
| Abstract: | De nye saksbehandlingsreglene i barnefordelingssaker trådte i kraft 01.04.04. I den forbindelse var hovedformålet å styrke barns rettssikkerhet, blant annet ved at barnets beste skal være avgjørende både for saksbehandlingsprosessen og resultatet i den enkelte sak. Undersøkelsen er basert på erfarne dommere, advokater og sakkyndige sine erfaringer fra praksis. Hensikten var å evaluere hvorvidt de nye saksbehandlingsreglene har virket etter intensjonene, og om saksbehandlingspraksis er i tråd med intensjonene bak de nye saksbehandlingsreglene. I den forbindelse er det anvendt både kvantitativ og kvalitativ metode i form av selvrapporteringsskjema, samt semi-strukturerte kvalitative intervju. Undersøkelsen avdekket at praksis mellom dommere og tingretter er forskjellig på viktige punkt som for eksempel oppnevnelse av sakkyndige, utformingen av sakkyndiges mandat, og om muligheten til å prøve ut midlertidige avtaler benyttes. Slik ordningen fungerer i dag tyder det på at balansen mellom at en stor del av ansvaret er lagt på den individuelle dommeren på den ene siden, i forhold til dommerens fagkompetanse på den andre siden, kan forbedres. Undersøkelsen kan imidlertid ikke gi entydige svar på hovedproblemstillingene, men har avdekket viktige problemstillinger som må avklares nærmere i senere undersøkelser. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1758 |
| Abstract: | Avhandlingen handler om den samiske barnehagen som en institusjon i dagens samfunn. Resultatene viser at den samiske barnehagen er et mangesidig og komplekst fenomen. Den er en viktig arena for sosialisering og identitetsdannelse for de samiske barna. De ansatte, barna og foreldrene spinner et nett av mening sammen som skapes, bygges opp og kommer til syne i det indre liv som leves i barnehagen. Barnehagens hverdagsliv uttrykkes gjennom rutiner, regler, sosiale samspill, tegn, kommunikasjon, lek, rollespill og i forhold til verdier og holdninger. Tilsammen skaper aktørene den samiske barnehageverdenen gjennom felles erfaringer og opplevelser. Dette fellesskapet påvirker hvordan kultur, språk og tradisjon får sin spesielle karakter. Leken er en viktig del av de samiske barnas barnehagehverdag. Gjennom det sosiale samspill og kommunikasjon skapes mening i leken. Mine beskrivelser og analyser viser at lekens innhold gjenspeiler kulturen og den verden barna er en del av. Barn som har kompetanse i to eller flere språk, er bedre rustet til å beherske den samiske barnehageverden. Barn fra norsktalende hjem faller utenfor i flere sammenhenger. Dette skjer fordi språket er en avgjørende innfallsport i de sosiale samhandlingsprosessene. Den samiske kulturen, bruken av samisk språk og formidling av samisk tradisjonskunnskap kommer til uttrykk i begge barnehagene i min undersøkelse, men på ulik måte, og er ikke like fremtredende begge steder. De særtrekk som jeg har avdekket ved institusjonen, viser seg å være indikasjoner på det omkringliggende samfunn. Den samiske barnehagen har enkelte samiske trekk og markører, men det er ikke det samiske perspektivet som er det dominerende i institusjonen. Mine funn viser at den samiske profilen ikke er til stede i den grad som lovverket forutsetter. Studien representerer et av de første bidrag om den samiske barnehagen innenfor samfunnsforskningen. Avhandlingen løfter frem og understreker den samiske barnehagens viktige rolle for samiske barns oppvekst og identitetsutvikling i et etnisk pluralt og flerspråklig samfunn. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3571 |
| Abstract: | I NRK-programmet Brennpunkt den 01.11.11 ble det satt fokus på kvalitet i barnehagen, uten at begrepet kvalitet ble nærmere definert. Vi ønsker å rette fokus på en av de utfordringene ansatte i barnehager står overfor, og som krever god kompetanse, tilstrekkelig personale og en tydelig ledelse for å få til en kvalitativ god barnehage. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3767 |
| Abstract: | Oppgaven omhandler barnets beste ved fastsettelse av fast bosted ved foreldrenes samlivsbrudd. I henhold til barneloven § 48 skal spørsmålet om fast bosted "først og fremst rette seg etter det som er best for barnet". Lagmannsrettspraksis fra 2011 er gjennomgått for å se hvilke argumenter som er sentrale ved valg av fast bosted for barn, og hvordan argumentene er veid mot hverandre. I oppgaven sammenliknes det med tidligere undersøkelser om samme tema, for å se hvilke utviklingstrekk man kan finne på området. Innholdet i barnets beste-vurderingen kan endre seg ut fra hva som til enhver tid anses som det beste for barn. Selv om de relevante momentene de siste ti-årene stort sett har vært de samme, kan det spores visse endringer i vektleggingen samt at nye hensyn er på vei inn i vurderingen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4556 |
| Abstract: | Gjennom endringer i barnevernloven i 2003 fikk barn i kontakt med barnevernet rett til å bli hørt fra de er 7 år. I et familieråd gis barnets private nettverk anledning til å diskutere seg frem til løsninger uten at offentlige personer er tilstede. I denne studien reises følgende spørsmål: hvordan forståes og praktiseres barns deltakelse og hvordan håndteres spenningsfeltet mellom barnets rett til deltakelse og barnets rett til beskyttelse når familieråd anvendes som beslutningsmodell i barnevernssaker? I studien er 23 barn og voksne fra syv familieråd som omhandlet omsorgssituasjonen til ni barn i alderen åtte til 16 år intervjuet. Det var klare barrierer for inkludering av barns perspektiv i diskusjonene. De yngste barna fikk lite informasjon, det var vanskelig å gjøre seg opp en mening og barna ble i liten grad gitt anledning til å uttale seg. De eldste barna satt igjen med en opplevelse av avmakt i saker hvor det var interessemotsetninger mellom voksne og barn. Funnene bekreftes av nasjonal og internasjonal forskning. Et familieråd kan være like ekskluderende som andre fora når barn skal fremme egne synspunkt. På statlig nivå er både barns rett til å bli hørt og bruk av familieråd viktige satsingsområder. Familierådsmodellen ble utviklet på New Zealand på midten av 1980-tallet. Ved implementering av modellen har troskap mot dens opprinnelige form stått sentralt. Hovedkonklusjonen i denne studien er at familierådsmodellen trenger å videreutvikles for å imøtekomme kravet om barns rett til deltakelse i norsk lov. Selve deltakerbegrepet trenger en presisering. Det må etablere bedre ordninger for å sikre barns deltakelse. I tillegg trengs det økt bevissthet og kompetanse hos ulike voksne barnet snakker med i beslutningsprosessen. |
| Description: | Avhandliga inneholder 4 artikler som også er tilgjengelige som separate filer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1568 |
| Abstract: | Bakgrunnen for denne studien er regjeringens anbefalinger om å øke barn og unges konsum av sjømat. Ut fra dette ble Fiskesprell igangsatt i norske barnehager og ungdomsskoler. Dette var en frivillig ordning som hadde til hensikt å fremme sjømat som en naturlig del i barns kosthold og tilby barna mer sjømat. Med utgangspunkt i forskning som viser at barn danner sine holdninger til mat ut fra både sensoriske egenskaper, sosiale faktorer og eksponering ble problemstillingen: ”Hvilken holdning har barn til sjømat, og hvordan innvirker eksponering og sosial påvirkning deres holdning?”. Formålet med studien var å finne kunnskap som kunne være retningsgivende for hvordan omsorgspersoner bør handle for at barn skal etablere sunne matvaner og inkludere mer sjømat i kostholdet. Med utgangspunkt i problemstillingen ble begrepene holdning, eksponering og sosial påvirkning nærmere beskrevet. I utredningen av holdninger ble holdningsstyrke og endring nærmere drøftet. Eksponering ble forklart som å innebære både tilgjengelighet og gjentatt eksponering av sjømat. For å forklare hva man her mente med sosial påvirkning ble normbegrepene subjektiv norm, deskriptiv norm og modellering benyttet. Siden jeg ønsket å måle hvilken effekt Fiskesprell hadde for barnas holdning til sjømat hadde jeg lyst til å utføre et eksperiment ved hjelp av en eksperimentgruppe som deltok på Fiskesprell og en kontrollgruppe. Respondentene ble valgt ut ved å bruke bekvemmelighetsutvalg og besto av 24 barn fra to ulike barnehager i Tromsø. Designet kan derfor beskrives som et kvalitativt kvasi- eksperiment. Som datainnsamlingsmetoder ble semistrukturerte intervju, holdningsskalaer i form av et smileyometer og observasjon av et fiskemåltid i barnehagene benyttet. Når man sammenligner resultatene fra denne undersøkelsen med studier av ungdom, viser barna mer positive holdninger til både mat og sjømat. Barna i barnehagen som fulgte et kosthold i tråd med Fiskesprell viste seg å ha både sterkere og positive holdninger til sjømat enn barnehagen som fulgte et ordinært kosthold. Matens smak var den mest brukte forklaringen til at barna likte enkelte matretter, men undersøkelsen avdekket også at lukt og utseende var viktige attributter for hvilke assosiasjoner barna hadde til sjømaten. Barna viste lite tegn på å assosiere fiskebein og fiskelukt til fisk, og var derfor ikke noe som ga barna lav motivasjon for å spise fisk. Barna i Fiskesprellbarnehagen viste bedre evne til å benytte kognitive assosiasjoner ved å beskrive fisk ikke bare som sunn mat, men også noe som de ble frisk og sterk av. Barna brukte også affektive assosiasjoner til maten i stor grad siden de i mange tilfeller ikke kunne gi en konkret forklaring til hvorfor de likte eller ikke likte enkelte mattyper. Resultatene i undersøkelsen viste at de fleste barna liker sjømat. Holdningsskalaene viste at de fleste barna foretrakk fiskeboller og fiskegrateng fremfor for eksempel laks og torsk. Barna i Fiskesprellbarnehagen ga tegn på at deres holdninger var både sterkere og mer positiv til sjømat enn den andre barnehagen. Laks og fiskekaker var de produktene barna hadde sterkest holdninger til, mens torsk og fiskeburger hadde bare svake holdninger. Siden barna i kontrollbarnehagen viste svakere holdning til sjømat antyder dette at de er lettere disponibel for å endre sine holdninger dersom man for eksempel innfører Fiskesprell. Denne forskjellen indikerer også at barna som deltok på Fiskesprell mest trolig hadde endret sine holdninger i løpet av prosjektet. Denne studien avdekket at de fleste barna hadde lav eksponeringsgrad av sjømat i hjemmet. I Fiskesprellbarnehagen var det noen barn som syntes det ble for mye sjømat i barnehagen, men til tross for dette ga det ikke utslag på barnas holdning i negativ retning. I kontrollbarnehagen mente barna at de ikke fikk fisk i barnehagen, og de ga uttrykk for at de gjerne kunne tenke seg mer fisk i barnehagen. Undersøkelsen avdekker også at familiens sosiale påvirkning er sterkere enn påvirkningen i barnehagen. Dette kommer av at de ansatte ikke spiser sjømat sammen med barna og barna får ikke mulighet til å modellere de ansatte. Konklusjonen ble at barn har gode holdninger til sjømat. Tilgjengelighet og gjentatt eksponering av sjømat gjennom Fiskesprell er et nyttig verktøy for å endre barns holding og gjøre barns holdning til sjømat både sterk og positiv. Fiskesprell kan dermed føre til at barn konsumerer mer sjømat. Imidlertid bør fremtidig utførelse av Fiskesprell innebære at de ansatte spiser sjømat sammen med barna. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1893 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no