| Abstract: | Denne oppgaven behandler norske børsnoterte oppdrettsselskapers tilpasning til International Financial Reporting Standards (IFRS) med hovedfokus på IAS 41 Agriculture. I første del av oppgaven gjennomgås regnskapsregulering for børsnoterte selskaper etter innføring av IFRS, herunder viktige forhold i norsk regnskapslovgivning, IFRS og IAS 41. I henhold til IAS 41 skal all levende biomasse verdsettes til virkelig verdi, i motsetning til tidligere hvor historisk kost var gjeldende praksis gjennom regnskapsloven. I andre del flyttes fokus fra teori til praksis og bransjeselskapenes egen tolkning av IAS 41. Bransjens argumentasjon mot bruk av virkelig verdi og kredittilsynets innevendinger mot denne tolkningen, som de mener strider mot lovgivningen, blir gjenomgått. Tvistesaken mellom bransjen og kredittilsynet ender i siste instans hos finansdepartementet (FIN), som tar et endelig vedtak i saken hvor bransjen blir pålagt å verdsette all levende biomasse til virkelig verdi ved å beregne en hypotetisk markedspris for all levende fisk. Vedtaket gjelder f.o.m. 4.kvartal (Q4) 2006 og kan ikke påklages. Cermaq ASA blir videre brukt som case i en regnskapsanalyse hvor målet er å få et bilde av hvilke effekter de ulike verdsettelsesmetodene; historisk kost, bransjens tolkning og FINs vedtak, har på egenkapitalandel og driftsresultat. Kvartalsregnskapet Q4 2006 gjennomgås med hensikt kartlegge i hvilken grad selskapet har fulgt opplysningskravene i IAS 41. Spesielt viktig er en bestemmelse som sier selskapene skal gi detaljopplysninger om verdsettelsesmetoden. Til slutt behandles regnskapskvalitet, brukerrelevans og earnings management Spesielt viktig her er regnskapsbrukernes oppfatnings av informasjonsverdien i virkelig verdi beregningene, slik bransjen er pålagt av FIN å gjennomføre dem. En undersøkelse gjort blant finansanalytikere, som har børsnoterte sjømatselskaper som ansvarsområde, danner fundamentet i denne analysen. Mulighetene for earnings management under IAS 41 diskuteres også. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1049 |
| Abstract: | Oppgaven handler om Ibestad kirke og kirkestedet Hamnvik i Ibestad kommune, og forandringen som dette kirkestedet har gjennomgått. I arbeidet reiser jeg en problemstilling knyttet til hvorfor den gamle kirken fra middelalderen forsvant rundt 1880, og hvilke kriterier man hadde ved valg av utforming for den nye kirken. I drøfting av dette har jeg sett på Ibestad kirkes bygningshistorie. Jeg har også undersøkt kulturlandskapet, som er viktig for forståelse av kirkestedet, dets tilblivelse og opprettholdelse. Ikke minst ser jeg på saken om rivingen for å drøfte kontinuitet og forandringen som Ibestad kirkestedet har gjennomgått. Ibestad kirkestedet viste seg å ha en sterk kontinuitet og har beholdt sin identitet gjennom flere hundre år. Den første kirkebygningen var en enkel enskipet kirke med små vinduer og et bratt saltak som muligens hadde takrytter. Det er fremdeles usikkerhet rundt tidfestingen. Ulike forskere foreslår at den første kirken på Ibestad har vært etablert allerede tidlig på 1200-tallet eller sent på 1300-tallet. På slutten av 1700-tallet fikk kirken påbygningen med kor og sakristi, og denne utformingen har den hatt frem til slutten av 1800-tallet. I 1881 ble den gamle og påbygde kirken revet, og stedet fikk en ny langkirke med tårn i nygotisk stil som erstatning. Oppgaven gjør rede for de to kirkebygningene som har eksistert på dette stedet, for stil, funksjon, gjenbruk – i tillegg til de konstante og foranderlige elementene som selve kirkestedet er preget av (historiske, landskapsmessige, funksjonelle). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4028 |
| Abstract: | I Nord-Norge har ICD-behandling vært et behandlingsalternativ siden 1997. Vi har gått gjennom journaldata for alle 167 pasientene som har fått denne behandlingen ved UNN. ICD står for Implantable Cardioverter Defibrillator. En ICD er en implanterbar enhet som fungerer både som hjertedefibrillator og pacemaker. Denne behandlingen ble, for ti år siden, gitt sekundærprofylaktisk til pasienter som var blitt vellykket gjenopplivet etter en episode med ventrikkelflimmer. De siste ti årene har imidlertid flere store randomiserte studier konkludert med økt overlevelse ved flere kardiologiske lidelser. Dette har endret behandlingskriteriene, slik at denne behandlingen i dag tilbys pasienter med blant annet ventrikkeltachykardier og redusert hjertefunksjon. ICD behandling er svært kostbart, noe som trolig er hovedårsak til at det fremdeles er en langt mer restriktiv bruk i Norge sammenliknet med for eksempel USA. Gjennomgangen av tallene for Nord-Norge viser at stadig økende antall pasienter årlig får innlagt ICD, og at Nord-Norge her holder godt følge med resten av landet. De som får ICDbehandling er hovedsakelig menn med tidligere kjent alvorlig hjertesykdom, og som har hatt episoder med ventrikkelarytmier. De siste årene er det imidlertid en tendens til at behandlingen i stadig økende grad gis primærprofylaktisk. I takt med varighet av oppfølgingen, øker også andel av pasienter som har hatt adekvate arytmiterminerende behandling fra sin ICD. Kun en liten andel har uhensiktsmessige innslag, og det er få alvorlige komplikasjoner av behandlingen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1304 |
| Abstract: | I argue in this paper for a novel analysis of case in Icelandic, with implications for case theory in general. I argue that structural case is the manifestation on the noun phrase of features which are semantically interpretable on verbal projections. Thus, Icelandic case does not encode features of noun phrase interpretation, but it is not uninterpretable either; case is properly seen as reflecting (interpretable) tense, aspect, or Aktionsart features. Accusative case in Icelandic is available when the two subevents introduced in a transitive verb phrase are temporally identified with each other, and dative case is available when the two parts are distinct. This analysis bears directly on the theory of feature checking in the Minimalist Program. Specifically, it is consistent with a restrictive theory of feature checking in which no features are strictly uninterpretable: all formal features come in interpretable-uninterpretable pairs, and feature checking is the matching of such pairs, driven by legibility conditions at Spell-Out. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4277 |
| Abstract: | This thesis investigates the interaction of the Antarctic ice shelves along the coast of Dronning Maud Land with the ocean circulation in the Eastern Weddell Sea. A set of direct oceanic observations below the Fimbul Ice Shelf, which were acquired during three Antarctic field seasons in the austral summers 2009/10, 2010/11 and 2011/12, is a central element of the presented work. This new oceanographic dataset is complemented by a high-resolution state-of-the-art ice shelf - ocean circulation model. The results provide an estimate of the amount of basal melting at the Fimbul Ice Shelf, and revise the physical processes that determine the ocean heat fluxes over the East Antarctic continental slope. A major finding is that deep-ocean heat fluxes towards the ice are much more constrained than predicted by previous ocean models, causing substantially lower rates of basal melting than earlier suggested. The predicted basal melting is consistent with mass balance estimates from satellite data and implicates that the Fimbul Ice Shelf is currently not subject to rapid basal mass loss. Furthermore, the complex interplay of the processes within the coastal, frontal system, and their respective role in transporting heat for melting towards the ice is examined. The results emphasize the importance of oceanic eddies within the coastal circulation for controlling the inflow of Warm Deep Water into the ice shelf cavities. A realistic representation of the effect of the mesoscale eddy overturning is thus a crucial requirement in order to simulate basal melting along the Weddell Sea coast in the present and future climate. The results also imply that fresh, and solar-heated Antarctic Surface Water plays a central role for the ice shelf cavity exchange. Being produced by sea ice melting at the ocean surface, this water mass directly enters the cavity and increases the melting of shallow ice. Due to its buoyancy, the presence of Antarctic Surface Water also alters the coastal dynamics and regulates the inflow of warm water at depth, thus showing that a more detailed understanding of the role of this water mass for basal melting around Antarctica will need further attention. Finally, the results suggest a direct relationship between the simulated basal melting and only a few deterministic parameters of the coastal circulation, which is used to derive a simple parameterization of for basal melting at the Fimbul Ice Shelf. |
| Description: | Papers 3 and 4 are not available in Munin: 3. T. Hattermann, L. H. Smedsrud, O. A. Nøst, J. M. Lilly, and B. Galton-Fenzi: 'Modeling basal melting below the Fimbul Ice Shelf, Antarctica' (manuscript) 4. Q. Zhou, T. Hattermann and O. A. Nøst: 'Wind-driven spreading of fresh Antarctica Surface Water below ice shelves in the Eastern Weddell Sea' (manuscript) |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5147 |
| Abstract: | ”Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse” (ICF) kan forstås og brukes på ulike måter i rehabilitering. Dette er en kvalitativ studie med både en teoretisk og en empirisk tilnærming. Den har et bredt fokus på ICF der mange og ulike problemstillinger løftes fram. I oppgavens første del diskuteres begrepene rehabilitering, funksjonshemming og klassifisering. Så følger en gjennomgang av ICF; oppbygning, begreper og uklarheter, ulike bruksmåter, implementeringsplaner og forskning. Denne delen er basert på litteraturstudier. I oppgavens andre del står ulike bruksformer i fokus. ICF markedsføres for mange og ulike formål. WHO vektlegger måling av helse og funksjonshemming på individ- og samfunnsnivå. Med utgangspunkt i sentrale temaer fra empirien, vises eksempler på hvordan ICF kan brukes som klassifikasjon/kodeverk. Det empiriske materialet består av én pasients rehabiliteringsprosess, slik den beskrives av det tverrfaglige teamet i et fokusgruppeintervju og i pasientens journal. ICF-klassifisering innebærer i tillegg til kategorisering av kroppsfunksjoner, aktivitet/deltakelse og miljøfaktorer, også skåring av avvik på en gradert skala. Her drøftes ulike problemstillinger knyttet til klassifisering. I denne delen redegjøres det også for bruk av ICF som koordinerende verktøy i klinisk rehabiliteringspraksis, og for hvordan denne bruksformen skiller seg fra klassifisering. Studien konkluderer med at forventningene om at klassifikasjonssystemet skal gi entydige og målbare data om funksjonshemming er for høye. ICF-klassifisering innebærer utstrakt bruk av skjønn. Å sammenligne eller aggregere skåringstall som er bygd på så stor usikkerhet, gir liten mening. ICF-begreper brukes i mange rehabiliteringsmiljøer som overskrifter eller søkeord i tverrfaglige vurderinger, mål- og tiltaksplaner og pasientdokumentasjon. Dette kalles ofte å bruke ICF-modellen. Denne bruksmåten kjennetegnes av at fagmiljøene i begrenset grad forholder seg til definisjonene i ICF-manualen, og at det utvikles lokale forståelser av ICF-begrepene. I denne oppgaven omtales en slik bruksform som pragmatisk bruk av ICF for å tydeliggjøre at forutsetningene knyttet til denne bruksmåten skiller seg fra de som gjelder ved kategorisering og skåring for måling og statistikk. Diagrammet som illustrerer begrepsmodellen i ICF, viser helse og funksjonshemming som resultat av dynamiske relasjoner mellom individuelle forhold og faktorer i omgivelsene. Når individuell funksjon kategoriseres og skåres for bruk i sammenligninger og statistikk, innebærer det at den dynamiske forståelsen forlates. Det synes derfor ikke å være grunnlag for utsagnet om at klassifikasjonen bygger på begrepsmodellen. I tillegg stilles det spørsmål ved om ICF kan kalles én sammenhengende modell som integrerer medisinsk og sosial forståelse av funksjonshemming, slik den presenteres av WHO. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1381 |
| Abstract: | Background: The Atlantic cod (Gadus morhua) is a groundfish of great economic value in fisheries and an emerging species in aquaculture. Genetic markers are needed to identify wild stocks in order to ensure sustainable management, and for marker-assisted selection and pedigree determination in aquaculture. Here, we report on the development and evaluation of a large number of Single Nucleotide Polymorphism (SNP) markers from the alignment of Expressed Sequence Tag (EST) sequences in Atlantic cod. We also present basic population parameters of the SNPs in samples of North-East Arctic cod and Norwegian coastal cod obtained from three different localities, and test for SNPs that may have been targeted by natural selection. Results: A total of 17,056 EST sequences were used to find 724 putative SNPs, from which 318 segregating SNPs were isolated. The SNPs were tested on Atlantic cod from four different sites, comprising both North-East Arctic cod (NEAC) and Norwegian coastal cod (NCC). The average heterozygosity of the SNPs was 0.25 and the average minor allele frequency was 0.18. FST values were highly variable, with the majority of SNPs displaying very little differentiation while others had FST values as high as 0.83. The FST values of 29 SNPs were found to be larger than expected under a strictly neutral model, suggesting that these loci are, or have been, influenced by natural selection. For the majority of these outlier SNPs, allele frequencies in a northern sample of NCC were intermediate between allele frequencies in a southern sample of NCC and a sample of NEAC, indicating a cline in allele frequencies similar to that found at the Pantophysin I locus. Conclusion: The SNP markers presented here are powerful tools for future genetics work related to management and aquaculture. In particular, some SNPs exhibiting high levels of population divergence have potential to significantly enhance studies on the population structure of Atlantic cod. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1421 |
| Description: | The papers of the thesis are not available in Munin: 1. Karah, N., B. Haldorsen, K. Hegstad, G. S. Simonsen, A. Sundsfjord, Ø. Samuelsen and the Norwegian Study Group on Acinetobacter: 'Species identification and molecular characterization of Acinetobacter spp. blood culture isolates from Norway', Journal of Antimicrobial Chemotheraphy (2011) 66:738-744. Available at http://dx.doi.org/10.1093/jac/dkq521 2. Karah, N., B. Haldorsen, N. O. Hermansen, Y. Tveten, E. Ragnhildstveit, D. H. Skutlaberg, S. Tofteland, A. Sundsfjord and Ø. Samuelsen: 'Emergence of OXA carbapenemase- and 16S rRNA methylase-producing international clones of Acinetobacter baumannii in Norway', Journal of medical microbiology (2011), 60:515-521. Available at http://dx.doi.org/10.1099/jmm.0.028340-0 3. Karah, N., C. G. Giske, A. Sundsfjord, and Ø. Samuelsen: 'A diversity of OXA-carbapenemases and class 1 integrons among carbapenem-resistant Acinetobacter baumannii clinical isolates from Sweden belonging to different international clonal lineages' (submitted paper to Microbial Drug Resistance). 4. Karah, N., R. Smyth, B. Haldorsen, G. S. Simonsen, A. Sundsfjord, and Ø. Samuelsen: 'Performance of VITEK 2, BD Phoenix, and MALDI-TOF MS systems for species identification of Acinetobacter blood culture isolates' (manuscript) |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3548 |
| Abstract: | Som del av blodplatenes cellemembran inngår et antall glykoproteiner som medierer blodplatenes celle-celle-interaksjoner. Blodplatespesifikke alloantigen (Human platelet antigen, HPA) kan føre til immunisering og dannelse av alloantistoffer når mennesker som selv ikke utrykker disse molekylene på overflaten av sine blodplater, blir eksponert for dem. Neonatal alloimmune trombocytopeni (NAIT) er en tilstand som rammer foster og nyfødte. Tilstanden skyldes føtomaternell inkompatibilitet knyttet til føtale blodplateantigener som barnet har arvet fra far, og som mor mangler. En immunisering kan oppstå enten via invaderende trofoblaster eller ved føto-maternell blødning. Mor vil danne blodplatespesifikke antistoffer (anti-HPA) rettet mot alloantigener på blodplatenes overflate. Antistoffer av IgG klasse passerer placenta og over i fosterets sirkulasjon allerede fra svangerskapsuke 14. Fosterets blodplater med bundne antistoffer vil fjernes fra sirkulasjon via Fcγ reseptorer på makrofager i det retikuloendoteliale system, hovedsakelig i milten. Dersom blodplatetallet som følge av dette synker under 150 x10 9/L, defineres tilstanden som trombocytopeni. og kan gi symptomer i form av petekkier, purpura og i verste fall intrakraniell blødning. Hensikten med prosjektet var ved hjelp av MAIPA-metoden å detektere anti-HPA-1, -2, -3 eller -15-antistoffer i plasmaprøver fra en tilfeldig cohort av 196 kvinner fra Egypt, og sammenlikne resultatet med PCR-basert genotyping. I tillegg ble 12 prøver undersøkt for antistoff mot antigener i HPA 5 systemet. Det ble ikke funnet sikre holdepunkter for blodplatespesifikke antistoff verken innen HPA 1, 2, 3, 5 eller 15 systemet. Dette kan bety at antistoff er sjelden forekommende og at antall prøver undersøkt er for lite til å finne antistoffene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1295 |
| Abstract: | Det har vært stadig mer forskning på rollen av glykosylering i utvikling av sykdommer i de siste tiårene. Glykosylering av proteiner er en prosess hvor karbohydrat grupper overføres til et protein ved hjelp av glykosyltransferaser. Denne prosessen er nødvendig for riktig folding av proteiner som gir riktig funksjon til ulike proteiner. Endringer i glykosylering av proteiner har vist å ha sammenheng med utvikling av en rekke sykdommer og kreft. Disse endringer i glykosylering kan oppstå som følge av endringer i uttrykksnivåer av glycosyltransferasene. Denne masteroppgaven har til hensikt å verifisere om en gruppe glykosyltransferaser (Fut8, Mgat3, Ugt1a7c, St3gal6, St6gal1, Gcnt1 og Gcnt2) er mulige målgener for transkripsjonsfaktoren Pax6. Metodene RT-PCR og qPCR ble brukt for å se på uttrykket og eventuelle nedreguleringer av de sju testede glykosyltransferaser i FlpIn-3T3-Pax6 og FlpIn-3T3-Pax6(5a) på RNA-nivå. Det ble også brukt metoder som isolering av glykoproteiner ved hjelp av concavalin A (Con A) og Wheat Germ Agglutinin (WGA), immunopresipitering (IP), Western blot (WB) og immunohistokjemi (IHC) for å prøve og detektere endringer i glykosylering på protein-nivå. Resultat av denne masteroppgaven viste at de sju testede glykosyltransferasene blir nedregulert i nærvær av Pax6 og isoformen Pax6(5a) på RNA-nivå. Når det gjelder metodene glykoprotein isolering vha ConA og WGA og IP ble det ingen klare resultater, mens Western blot resultatet viste at nucleolin blir nedregulert både i Pax6 og Pax6(5a) på protein nivå. Konklusjonen for denne masteroppgaven er at vi har identifisert glykosyltransferasene Fut8, Mgat3, Ugt1a7c, St3gal6, St6gal1, Gcnt1 og Gcnt2 som nye målgener for Pax6. Disse glykosyltransferasene blir nedregulert i nærvær av Pax6 og Pax6(5a) og basert på tidligere funn har det vist at nedregulering av disse glykosyltransferasene fører til en rekke sykdommer. Resultatet vi ser i denne masteroppgaven har gitt en ytterligere innsikt i mulige rollen av Pax6 i regulering av de sju testede glykosyltransferasene i utvikling av sykdommer og kreft. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4399 |
| Abstract: | Invasjon og metastasering er den vanligste årsaken til død hos kreftpasienter og dermed et alvorlig klinisk problem. Det er derfor viktig å forske på dette området for å finne mekanismene bak disse prosessene. Matriks metalloproteinaser (MMPer) er overuttrykt i flere kreftformer. PAX6 er en transkripsjonsfaktor som er vist å regulere matriks metalloproteinase 2 og 9 (MMP-2 og MMP-9) i henholdsvis glioblastomaceller og ved sårheling i hornhinnen hos mus. PAX6 uttrykket og påvirkningen av eventuelt MMPer og andre gener som er assosiert med metastase i andre kreftcellelinjer ble studert i denne oppgaven. PAX6 uttrykket ble identifisert i de tre prostatakreft cellelinjene ved hjelp av RT-PCR. Uttrykket av eventuelt andre gen som er assosiert med PAX6 eller metastasering ble kartlagt ved hjelp av RT-PCR, og genene som viste samme uttrykksmønster som PAX6 ble undersøkt videre. Transfeksjon med siRNA eller plasmidvektor ble utført for henholdsvis å slå ut eller innføre uttrykk av PAX6. Forandring av genuttrykk ble undersøkt ved hjelp av Q-PCR og Western blott. Invasjonsevnen til PC3 cellene ble undersøk med celleinvasjonsassay. Resultatene viser at PAX6 uttrykkes i PC3 og DU145 cellelinjene, mens LNCaP cellene mangler PAX6 uttrykk. Vi ser også at en nedregulering av PAX6 i PC3 cellene fører til redusert uttrykk av MMP-9, MMP-14, TIMP-3, S100A4 og uPA. Invasjonsassayet viser en mulig sammenheng mellom økt PAX6 uttrykk og migrasjon av celler. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4398 |
| Abstract: | NKT-cellene utgjør en liten gruppe av det totale T-celleantall og uttrykker overflatemolekyler karakteristisk for både T- og NK-celler. De er aktive i en rekke ulike immunologiske funksjo-ner. Blant annet kan disse cellene produsere store mengder cytokiner, både pro- og antiin-flammatoriske, og de kan indusere celledød ved direkte cytolytisk aktivitet på andre celler som tumorceller og infiserte celler. De kan også aktivere andre celler i immunforsvaret som T-celler, NK-celler makrofager og B-celler, og kan dermed ses på som en kobling mellom det medfødte og ervervede immunforsvaret. En subgruppe NKT-celler uttrykker invariante T-cellereseptorer (TcR) bestående av TcR-Vα24,Jα18 og betegnes som invariante (i)NKT-celler. Det er nylig utviklet et monoklo-nalt antistoff, 6B11, som er rettet mot den invariante CDR3-regionen på T-cellereseptoren til iNKT-cellene, og en kan dermed isolere disse selektivt, noe som tidligere har vært vanskelig. Vi isolerte mononukleære hvite blodceller fra friske donorer, og lot disse reagere med anti-stoffer konjugert med fluorokromer for deretter å kjøre cellene gjennom flowcytometri. Vi brukte i våre forsøk 6B11 for å identifisere iNKT-cellene. Videre brukte vi anti-CD3 for å identifisere T-cellepopulasjonen, samt anti-CD4 og anti-CD8 for å se på fordeling av CD4 og CD8 på iNKT-cellene. I tillegg brukte vi anti-CD19, anti-CD154 og anti-CTLA4 for å se om iNKT-cellene uttrykte noen av disse overflatemolekylene som kan ses på andre celler i im-munforsvaret. I tillegg brukte vi anti-TcRVα24 sammen med 6B11 for å se om dette gav en bedre se-leksjon av iNKT-cellene. Vi identifiserte populasjoner av iNKT-celler hos alle 10 donorer ved bruk av 6B11. Ved bruk av TcRVα24 sammen med 6B11 fikk vi ikke samme resultater. Vi fant også at iNKT-cellene hadde et signifikant økt uttrykk av CD19 på overflaten sammenlignet med T-cellene, hvilket er overraskende da CD19 er en B-cellemarkør. Det var i tillegg to donorer som hadde tydelige populasjoner med CD19pos iNKT-celler. Vi har funnet at det monoklonale antistoffet 6B11 er godt egnet til identifisering av iNKT-celler. Det finnes ingen tidligere rapporter om uttrykk av CD19 på NKT-celler og våre funn er derfor uventet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2242 |
| Abstract: | Marcias identitetsstatusparadigme har vært en dominerende tilnærming i identitetsforskningen. Rundt 1100 studier har brukt modellen for å undersøke ulike dimensjoner av identitetsutviklingen, men ingen systematisk meta-analyse har vært utført. Hensikten med denne studien var å utføre to meta-analyser på identitetsstatus i forhold til angst (studie 1), og kontrollplassering (locus of control) (studie 2). Resultatene for studie 1 viste en signifikant forskjell i angstskåre mellom forclosure og moratorium og diffusion. Forclosure skårte lavere på angst enn både moratorium og diffusion. Ingen signifikante forskjeller ble funnet mellom achievement og hver av de andre statusene. Det ble ikke funnet noen kjønnsforskjeller. Resultatene for studie 2 viste signifikante korrelasjoner av svak til middels styrke, mellom identitetsstatus og kontrollplassering. Achievement korrelerte positivt med intern og negativt med ekstern kontrollplassering. Moratorium, forclosure og diffusion korrelerte negativt med intern og positivt med ekstern kontrollplassering. Resultatene fra de to studiene støtter delvis validiteten til de fire identitetsstatusene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1399 |
| Abstract: | Målet med denne oppgaven var å undersøke sammenhengen mellom Marcias (1966) identitetsstatusparadigme og variablene selvfølelse (Studie 1) og autoritarianisme (Studie 2), ved hjelp av meta-analytisk metode. Følgende databaser ble benyttet for å identifisere relevante studier mellom 1966 og 2005: PsycINFO, ERIC, Sociological Abstracts, og Dissertation Abstracts International. Utvalget til Studie 1 besto av 18 studier, mens 9 studier utgjorde utvalget til Studie 2. Resultatene fra studie 1 viste en signifikant forskjell i skårer på selvfølelse mellom achievement og diffusion, og foreclosure og diffusion. Resultatene viste videre at achievement og foreclosure hadde like skårer på selvfølelse, og ga dermed tentativ støtte til en forklaringsmodell med vekt på interpersonlig forpliktelse. Resultatene fra Studie 2 viste at foreclosure skåret signifikant høyere enn de andre statusene på autoritarianisme, målt ved California F scale. Samlet bidrar funnene fra undersøkelsene av sammenhengen mellom Marcias identitetsstatusparadigme og variablene selvfølelse (studie 1) og autoritarianisme (studie 2), til at man kan stille spørsmålstegn ved antakelsen om et underliggende kontinuum ved identitetsstatusene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1396 |
| Abstract: | Organisasjonsidentitet er et tema som har fått stor oppmerksomhet de senere år, både innen forskning, praksisfelt og dagligtale. Organisasjonsidentitet handler om hvem vi er som organisasjon og hvordan vi ønsker å bli oppfattet i omgivelsene generelt og overfor bestemte interessenter spesielt. I Norge blir det trolig brukt flere millioner hvert år på å utvikle og formidle organisasjonsidentitet. Røvik har identifisert det han kaller, organisatorisk omdømmehåndtering for en av tidens tunge organisasjonstrender. Organisatorisk omdømmehåndtering kommer til uttrykk gjennom en utstrakt bruk av verbale virkemidler, hvor blant annet verdier, visjoner, slagord og visuelle uttrykk inngår. Med utgangspunkt i denne trenden har jeg studert Skatteetatens verdigrunnlag opp mot organisasjonens samfunnsoppdrag og drøftet hva som kjennetegner oversettelsen av verdigrunnlaget i Skatt Nord. Studien er gjennomført ved hjelp av kvalitativ forskningsdesign og analyseres ved hjelp av oversettelsesteori. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4568 |
| Abstract: | Iver Jåks (1932-2007) har blitt betegnet som ”den største samiske kunstneren”, ”en brobygger”, ”veiviser” og ”den som innførte modernismen i samisk kunst”. Separatutstillingen Iver Jåks retrospektiv i Museet for samtidskunst (1998-99), tildelingen av Ridder av Sankt Olavs Orden og festskriftet Ofelaš – Iver Jåks – Veiviseren (Universitetet i Tromsø 2002) er bare noen eksempler på en usedvanlig posisjonering av en norsk minoritetskunstner. Samisk eldre og nyere kultur synes å ha stått helt sentralt for Iver Jåks. Likeså hans egen identitet som same. Men det er en viktig forskjell mellom å ha en identitet, og å bli identifisert. Dette aktualiseres i andres oppfatninger av verkene og kunstneren. Med Jåks' sentrale posisjon, og med den kulturelle revitaliseringsprosessen som bakgrunn, er det lett å se hans kunst som sannhetsvitner om samisk kunst og kultur. Et kunstverk kan forstås som et tidsvitne, men ikke som å representere virkeligheten, verken til kunstneren, kulturen eller konteksten. I oppgaven anlegges det et postkolonialistisk perspektiv. Målet er å undersøke hvilken betydning spørsmål om identitet og kultur kan ha fått for Iver Jåks' kunst, samt hvilken betydning hans etniske tilhørighet kan ha fått for resepsjonen og formidlingen av den. De fleste verkene som undersøkes kan knyttes til 1990-tallet, og slik også postmodernistisk teori og kunstpraksis. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1698 |
| Abstract: | The thesis focuses on the identity of an unrecognized, small-numbered people in the northwestern part of Russia– the Pomor people (or Pomory). The thesis will examine the history of this group and how they came to be ‘fragmented’ from the main identity-forming process of the central Russian nation from the ninth to the 21st centuries. Using fieldwork materials, the thesis will present which identity markers are presented by Pomor activists today to support their claim for recognition. It will also analyze the main aspects of Russian national policies towards minority and indigenous groups. The thesis will examine why people in post-Soviet Russia are searching for a different type of identity structure that goes beyond citizenship. And how and why a fragmentation of identity occurs. The thesis further reflects on the difficulties and advantages of analyzing one’s own culture. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3688 |
| Abstract: | Fra og med 1. januar 2005 måtte alle børsnoterte foretak som følge av EØS-avtalen avlegge konsernregnskapet etter IFRS. Dette er et regnskapsregime som skiller seg fra det norske på flere områder, men den utstrakte bruken av virkelig verdi som måleattributt i IFRS er kanskje den største forskjellen mellom de to regimene. Studien ser på de vesentligste forskjellene mellom NGAAP og IFRS og hvilke utfordringer man står ovenfor. I tillegg vil studien se på argumentasjonen for og mot bruken av virkelig verdi. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2111 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no