| Abstract: | Some countries have a demography that makes it necessary to maintain relatively small pacemaker centres. We wanted to assess the quality of pacemaker surgery in two such hospitals. Through patient records we gathered information on ∼535 consecutive primary pacemaker implantations in two small pacemaker centres with 30 and 80 annual operations, respectively. All patients were followed for 3 years. All complications documented in the patient records were registered. Furthermore, we performed a non-systematic literature search comparing our data with reports from major centres published over the last 10 years.We found 72 complications in 64 (12.0%) of the patients, the most common being bleeding, lead failure, and pneumothorax. If minor bleedings without any consequences for the patients are excluded, the number of complications was 46 in 40 patients (7.5%). We had to reoperate on 5.2% of the patients. There was no statistically significant difference in complication rates between the two hospitals. Education candidates generated statistically significant more complications than experienced doctors (13.7 vs. 7.1%, P < 0.05). There are no generally accepted norms of complication rates in pacemaker surgery. However, we found no indications that our centres have a rate of complications that is unacceptably high. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4110 |
| Abstract: | Introduction: The importance of good oral health in children is well documented. Extensive caries in young children has an impact on both oral and general health, including quality of life. It is important to offer DGA for patients where other options are not sufficient. Preventive measures can in many cases be done to reduce the number of DGA needed, and behaviour shaping techniques for all children will in the long run be cost effective. In Tromsø DGA is performed by two paedodontists. Objective: Investigate patient experiences with dental treatment under GA in Tromsø, with emphasis on preventive measures previous to DGA, information received and patient follow-up. If necessary promote suggestions for improvement. Method and materials: Telephone interviews with the parents of ten children that had received DGA at UNN Tromsø. Conclusion: Most parents were content with overall DGA experience and found the waiting time from referral to treatment acceptble. In most cases, other measures had been tried before DGA. Some improvements could be done regarding parent information. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4249 |
| Abstract: | In this paper, we study how sea surface temperature variations in the North Atlantic and the Norwegian Sea are correlated with the climate in the Northern Hemisphere in late Holocene. The analysis is performed by testing statistical hypotheses through novel scale space methodologies. In late Holocene, the proposed techniques reveal that the climate development in the subpolar North Atlantic has been incoherent with the development in the Norwegian Sea and the Northern Hemisphere. A prominent discrepancy between the three analyzed series is identified for the periods associated with the Medieval Warm Period and the Little Ice Age. A divergence between the oceanic series and the global Northern Hemisphere temperature estimate detected in the twentieth century is in line with the inferred imprint of recent climate change which suggests accentuated warming, in particular over continental regions. Overall, the results obtained by scale space analysis underscore the significance of the northern North Atlantic in shaping the climate globally, mainly through changes in the strength and structure of the Atlantic meridional overturning circulation. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4569 |
| Abstract: | Enhanced bleeding remains a serious problem after cardiac surgery, and fibrinolysis is often involved. We speculate that lower plasma concentrations of plasminogen activator inhibitor – 1 (PAI-1) preoperatively and tissue plasminogen activator/PAI-1 (t-PA/PAI-1) complex postoperatively might predispose for enhanced fibrinolysis and increased postoperative bleeding. Totally 88 adult patients (mean age 66 ± 10 years) scheduled for cardiac surgery, were enrolled into a prospective study. Blood samples were collected pre-operatively, on admission to the recovery and at 6 and 24 hours postoperatively. Patients with a surgical bleeding that was diagnosed during reoperation were discarded from the study. The patients were allocated to two groups depending on the 24-hour postoperative chest tube drainage (CTD): Group I > 500ml, Group II ≤ 500ml. Associations between CTD, PAI-1, t-PA/PAI-1 complex and D-dimer were analyzed with SPSS. Nine patients were excluded because of surgical bleeding. Of the 79 remaining patients, 38 were allocated to Group I and 41 to Group II. The CTD volumes correlated with the preoperative plasma levels of PAI-1 (r = − 0.3, P = 0.009). Plasma concentrations of preoperative PAI-1 and postoperative t-PA/PAI-1 complex differed significantly between the groups (P < 0.001 and P = 0.012, respectively). Group I displayed significantly lower plasma concentrations of fibrinogen and higher levels of D-dimer from immediately after the operation and throughout the first 24 hours postoperatively. Lower plasma concentrations of PAI-1 preoperatively and t-PA/PAI-1 complex postoperatively leads to higher plasma levels of D-dimer in association with more postoperative bleeding after cardiac surgery. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4887 |
| Abstract: | The scope of this PhD thesis is twofold: Firstly, processes, patterns and timing of the last deglaciation in the Barents Sea are reconstructed and secondly, depositional conditions on the Barents shelf during Holocene are elucidated. This cumulative PhD thesis encompasses an introductory part and five papers - three as first-author and two as co-author. Three papers are focused on the most prominent geomorphological freature of the western Barents shelf, 850 km long cross-shelf trough Bjørnøyrenna (The Bear Island Trough). One detailed study examines processes and timing of the first step of glacial retreat in outer Bjørnøyrenna and establishes a minimum age of 17 cal ka for initial deglaciation. A second study focuses on a grounding line system in uppermost Bjørnøyrenna, witnessing a surge-type readvance towards the final collapse of the marine-based Barents Sea Ice Sheet. A third study focuses on contrasting ice stream flow regimes and processes observed from glacial maximum over initial deglaciation towards final deglaciation. Two additional studies are located in the relatively small formerly glaciated trough Kveithola, north-west of Bjørnøya (Bear Island). The first focuses on the most recent deglaciation history and establishes an indirect deglaciation age for Spitsbergenbanken 14.2-13.9 cal ka ago. The other reconstructs the complex glacial retreat through Kveithola and associated processes based on geophysical data. As a whole, this PhD thesis improves existing chronology during deglaciation and Holocene for the Barents Sea, advances existing depositional models of ice-marginal and deglacial processes as well as it adds to established conceptional models of glacial retreat. While presented Holocene data is less conclusive, it might create the awareness that the large Storegga tsunami at 8.2 cal ka may have had an erosional impact on shelf sediments and thereby motivate further research. |
| Description: | The papers of this thesis are not available in Munin: 1. Rüther, D. C., Mattingsdal, R., Andreassen, K., Forwick, M. and Husum, K.: 'Seismic architecture and sedimentology of a major grounding zone system deposited by the Bjørnøyrenna Ice Stream during Late Weichselian deglaciation', Quaternary Science Reviews (2011) vol.30:2776-2792. Available at http://dx.doi.org/10.1016/j.quascirev.2011.06.011 2. Rüther, D. C., Bjarnadóttir, L. R. Junttila, J., Husum, K., Rasmussen, T., Lucchi, R. G. and Andreassen, K.: 'Pattern and timing of the north-western Barents Sea Ice Sheet deglaciation and indications of episodic Holocene deposition' (accepted paper in Boreas). 3. Bjarnadóttir, L. R., Rüther, D. C., Winsborrow, M. C. M. and Andreassen, K.: 'Grounding line dynamics during the last deglaciation of Kveithola, W Barents Sea, as revealed by seabed geomorphology and shallow seismic stratigraphy' (submitted manuscript to Boreas). 4. Andreassen, K., Winsborrow, M. C. M., Bjarnadóttir, L. R. and Rüther, D. C.: 'Landform assemblage from the collapse of a marine-based ice stream' (submitted manuscript to Geology). 5. Rüther, D. C., Andreassen, K. and Winsborrow, M. C. M.: 'Changing ice stream flow regimes during the last deglaciation of Bjørnøyrenna, western Barents Sea' (manuscript) |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3876 |
| Abstract: | Avhandlingen belyser avtalepant i næringseiendom i Russland. Pantsettelse av fast eiendom tas i bruk i stadig økende grad i Russland. Til tross for at pantsettelse lenge har vært mulig i følge russisk lovgivning, har det av flere årsaker ikke vært vanlig med lån med lang nedbetalingstid. Systemet utvikler seg stadig, men har likevel stabilisert seg noe de siste par årene. Dette gir seg utslag i at pantsettelse øker i omfang. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2590 |
| Abstract: | I denne oppgaven har jeg forsøkt å se nærmere på den forskjellen som eksisterer mellom en velutviklet, sofistikert arkeologisk ontologi og en mindre utviklet, til dels ureflektert arkeologisk metodologi. Arkeologer har gjennom flere år systematisk foretatt en nedprioritering av metodiske spørsmål til fordel for utvikling av ny og spennende teori. Denne utviklingen har selvsagt vært prisverdig, men til liten nytte så lenge teorier og begrep ikke gjøres tilgjengelig for forskning, det vil si, så lenge de befinner seg utenfor vitenskapens nedslagsfelt. Hovedpåstanden i denne oppgaven er at arkeologenes skepsis mot metode har sitt opphav i paradigmeteorien til Thomas Kuhn. Gjennom denne teorien har arkeologer fått en ide om at vitenskapen består av klart adskilte tradisjoner (paradigmer) med liten grad av kontinuitet og overlapp. Paradigmeteorien gjør det legitimt å praktisere en slags utestengende tenkning hvor vitenskapen enten er vitenskapelig, positivistisk og metodefiksert eller humanistisk, subjekti-vistisk og metodefiendtlig. Paradigmeteorien bygger på en tradisjonell antakelse om at vitenskapen representerer noe enhetlig og universelt. Jeg har forsøkt å vise at alle slike forsøk på å definere vitenskapen enhetlig hittil har slått feil. Vitenskapen er ikke enten/eller, den er både/og. Den består av både politiske, sosiale og rasjonelle aspekter. Beskrivelser av vitenskapen må derfor lages på en så åpen og inkluderende måte som mulig. Det vil si, de må ta høyde for det nyanserte, mangesidige og fragmenterte i vitenskap og forskning. En slik åpen og pluralistisk vitenskap lar seg ikke entydig beskrive som et klart definert, inkommensurabelt paradigme, men beveger seg i skjæringspunktet mellom flere forskjellige paradigmer og forskningstradisjoner. Det er grunnen til at jeg har argumentert for en ny definisjon av paradigmer som delvis kommensurable posisjoner, ettersom en slik definisjon ikke bare tar hensyn til divergerende, men også overlappende trekk og tendenser i forholdet mellom paradigmer i arkeologi. Ved å anvende et åpent paradigmebegrep, kan arkeologer bevare sin egen «humanistiske» ontologi samtidig som de tar til seg en mer «vitenskapelig» metodologi. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/106 |
| Abstract: | The introduction of new hosts into new habitats can bring along hitchhiking parasites, i.e. parasites being introduced with the host. This in particular can be an important dispersal mechanism for autogenic parasites that are otherwise restricted by the natural movement of their fish hosts. In this study, the effect of a local host introduction on the parasite communities of three-spined sticklebacks in two subarctic lakes, was examined by comparing the parasite communities of the “introduced” (Takvatn), versus that of the “founder” (Sagelvvatn) population. Seasonal variation and inter-lake differences in abundance was also integrated in the study. The study revealed great similarity between the parasite communities du to similar ecosystems, close geographical proximity, and the facts that the only two autogenic stickleback specialists present in the systems had been introduced with its host. The subtle differences in parasite species richness were explained by accidental infections of parasites of sympatric fish species. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3812 |
| Abstract: | I dette studiet ble forekomsten av parasitter hos oppdrettstorsk fra lokaliteter med ulike miljøforhold sammenlignet. Totalt 80 torsk ble undersøkt fordelt på tre lokaliteter i henholdsvis Storfjorden, Balsfjorden og Ørnfjorden i Troms fylke i Nord-Norge i perioden juli/august 2004. På grunn av varierende abiotiske og biotiske forhold ble det forventet å finne ulike forekomster av parasitter hos oppdrettstorsken mellom lokalitetene. Videre var det forventet å finne forholdsvis høy forekomst av direkte transmitterte parasitter som følge av de høye tettheter av torsk som holdes i en oppdrettsituasjon. Til slutt var det forventet lave infeksjoner av parasitter som overføres via naturlige byttedyr som følge av at torsk i oppdrett hovedsakelig spiser kunstig tørrfôr. I det totale materialet ble det funnet tretten parasittarter, hvor av sju har en direkte- og seks en indirekte livssyklus. Da de direkte transmitterte artene jevnt over hadde både høyest prevalens og intensiteter svarte resultatene til forventningene om at parasitter med direkte livssyklus dominerer parasittbildet hos oppdrettstorsk. Som forventet var det klare forskjeller i parasittsamfunnene hos oppdrettstorsken mellom lokalitetene. Den laveste diversiteten ble funnet i parasittsamfunnene hos torsken i Storfjorden og Balsfjorden, hvor henholdsvis 70 % og 65 % av torsken var infisert med kun en eller to arter. Til sammenligning var 75 % av torsken i Ørnfjorden infisert med mellom fire og sju parasittarter. Det var kun i Balsfjorden at det forekom torsk uten parasittinfeksjoner. Videre var overlappet mellom de respektive parasittsamfunnene generelt lav noe som skyldes at ulike parasittarter dominerte på ulike lokaliteter. Den høyeste likheten var imidlertid mellom Storfjorden og Ørnfjorden noe som skyldes at parasittarten som dominerte i Storfjorden, ikten Cryptocotyle lingua, også hadde høye forekomster i Ørnfjorden. Oppdrettstorsken på alle lokalitetene hadde en viss forekomst av næringstransmitterte parasitter. Dette viser at også merdgående torsk i noen grad beiter på naturlige byttedyr, men infeksjonene var likevel ubetydelige og langt mindre enn det som er dokumentert hos villtorsk i våre farvann. Torsken i de tre undersøkte oppdrettsanleggene hadde generelt såpass lave parasittinfeksjoner at de ikke så ut til å skape noen problemer verken for torskens helse eller oppdretter. Likevel har lokalisering av anlegg betydning for infeksjonsbildet hos oppdrettstorsken som i stor grad influeres av miljøforholdene ved lokalitetene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1052 |
| Abstract: | Allopatrisk ørret og røye i innsjøer er økologisk svært like med hensyn på nærings- og habitatpreferanser. I allopatri foretrekker begge artene å beite bunndyr i de littorale delene av innsjøen. I sympatri observeres ofte en segregering i nærings- og habitatvalg mellom ørret og røye, der røya skifter fra det prefererte habitatet, og går over til å beite mer zooplankton i de pelagiale delene av innsjøen. Denne typen nisjesegregering mellom fiskeartene blir omtalt som interaktiv segregering, og er tidligere beskrevet fra en rekke innsjøer i Skandinavia. Individuell næringsspesialisering kan opptre i tette røyepopulasjoner. En slik spesialisering innebærer at røyepopulasjonen som helhet kan ha bred næringsnisje, mens enkeltindivider over tid spesialiserer seg på en et mindre utvalg av det totale næringstilbudet. Parasitter kan benyttes som biologiske indikatorer på vertens beitevaner og habitatbruk. Det er tidligere funnet en klar sammenheng mellom parasittinfeksjoner og næringsvalg hos flere arter ferskvannsfisk. I nordlige områder er næringsvalg hevdet å være den viktigste faktoren for strukturering av parasittsamfunn hos ferskvannsfisk. Analyser av parasittsamfunnet hos stasjonær sympatrisk ørret og røye fra Buttelvatn i Troms ble brukt til å beskrive næringsvalget hos fiskeartene bakover i tid. Det ble forventet at eventuelle forskjeller i sammensetningen av de respektive parasittsamfunn kunne indikere hvorvidt interaktiv segregering mellom ørret og røye, samt individuell næringsspesialisering hos røya forekommer i Buttelvatn. Det ble funnet klare forskjeller i parasittsamfunnene mellom ørret og røye fra Buttelvatn. Infeksjonene tyder på at bunndyr og fisk har vært dominerende næringsdyr for ørreten, mens copepoder har vært de viktigste byttedyrene for røye bakover i tid. Det ble også funnet forskjeller i parasittsamfunnet mellom røyer fanget pelagialt og littoralt. Disse forskjellene var mindre tydelige, men indikerer til en viss grad at enkelte røyer spesialiserer seg på byttedyr i de littorale områdene av innsjøen. Analyser av de respektive parasittsamfunnene har derfor bidratt til å indikere interaktiv segregering i habitat- og næringsvalg mellom ørret og røye, samt en liten grad av individuell næringsspesialisering hos røye i Buttelvatn. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/783 |
| Abstract: | Background: The prevalence of vitamin D insufficiency and secondary hyperparathyroidism is high among morbidly obese
subjects. Further, low serum levels of 25-hydroxyvitamin D (25 [OH]D) and magnesium have been associated with increased
risk of the metabolic syndrome (MS), and recently, a possible link between PTH and MS has been reported. Although it is well
known that the synthesis and secretion of PTH is regulated by serum levels of calcium, phosphate, magnesium and 25(OH)D,
less is known about the possible clustered affiliation of these parameters with MS. We aimed to explore whether MS is
associated with abnormal serum levels of PTH, 25(OH)D and magnesium in a population of morbidly obese patients.
Methods: Fasting serum levels of 25(OH)D, PTH and magnesium were assessed in a cross-sectional cohort study of 1,017 consecutive morbidly obese patients (68% women). Multiple logistic regression analyses were used to assess the independent effect of PTH, 25(OH)D and magnesium on the odds for MS (National Cholesterol Education Program [NCEP]) after adjustment for confounding factors. Results: Sixty-eight percent of the patients had MS. Patients with MS had lower mean serum magnesium (P < 0.001) and higher mean PTH (P = 0.067) than patients without MS, whereas mean 25(OH)D did not differ significantly. Patients with PTH levels in the second to fourth quartiles had higher odds of prevalent MS (odds ratio 1.47 [95% CI 0.92–2.35], 2.33 [95% CI 1.40–3.87] and 2.09 [95% CI 1.23–3.56], respectively), after adjustment for 25(OH)D, magnesium, calcium, phosphate, creatinine, age, gender, season of serum sampling, BMI, current smoking, albuminuria, CRP, insulin resistance and type 2 diabetes. Further, PTH was significantly correlated with systolic and diastolic pressure (both P < 0.001), but not with the other components of MS. The levels of 25(OH)D and magnesium were not associated with MS in the multivariate model. Conclusion: The PTH level, but not the vitamin D level, is an independent predictor of MS in treatment seeking morbidly obese Caucasian women and men. Randomized controlled clinical trials, including different therapeutic strategies to lower PTH, e.g. calcium/vitamin D supplementation and weight reduction, are necessary to explore any cause-and-effect relationship. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2185 |
| Abstract: | In a prospective study with information about life style and reproductive factors, we assessed the relationship between parity and total, ischemic heart disease, and stroke mortality. The large majority of the 19,688 California Seventh-day Adventist women included did not smoke or drink alcohol, 31 percent never ate meat and physical activity was relatively high. Cox proportional hazard analysis was conducted with parity as the main independent variable and with adjustment for a number of other possible confounders. During follow-up from 1976 through 1988, there were 3,122 deaths; 782 deaths from ischemic heart disease and 367 deaths due to stroke. There were no relationships between parity and total mortality (P-value for overall effect of parity = 0.32). Grand multiparous women ([4 children) had somewhat increased ischemic heart disease mortality (MRR = 1.45, 95% CI: 1.15, 1.84) before adjustment for educational level. After adjustment for educational level and marital status, there were no relationship with mortality from ischemic heart disease (P = 0.29) or stroke (P = 0.72). In parous women, there were, after adjustment for age at first delivery, some suggestions of an increased total mortality in women with one child. For ischemic heart disease and stroke mortality, no associations were found. Stratified and adjusted analyses confirmed these results. Thus, we found no consistent relationships between parity and total, ischemic heart disease or stroke mortality. However, a longer follow-up would have been helpful and the conclusions may be somewhat influenced by the lifestyle of the women included. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3904 |
| Abstract: | ABCC5 is a member of the superfamily of ABC-transporters, and it has been identified as an efflux transporter of cGMP. This transporter is also involved in export of antibiotic and cytostatic drugs from target cells, and as such represents a challenge in treatment of cancer and infectious diseases. In order to find inhibitors to ABCC5 mediated drug efflux, compounds predicted as potent inhibitors by virtual ligand screening (VLS) were chosen for in-vitro studies by the use of human erythrocyte inside-out vesicles (IOV). The procedure for IOV preparation was improved, and transport assays were performed where the inhibiting effects of the various compounds on transport of cGMP into inside-out vesicles were measured. Several of these compounds showed a potent inhibiting effect on cGMP transport, and the few that were chosen for further characterization showed more potent inhibition of ABCC5 than the known ABCC5 and PDE5 inhibitor sildenafil. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5137 |
| Abstract: | In this paper we present Naturally Enhanced Ion Acoustic Lines (NEIALs) observed with the EISCAT Svalbard Radar (ESR). For the first time, long sequences of NEIALs are recorded, with more than 50 events within an hour, ranging from 6.4 to 140 s in duration. The events took place from ~08:45 to 10:00 UT, 22 January 2004. We combine ESR data with observations of optical aurora by a meridian scanning photometer at wavelengths 557.7, 630.0, 427.8, and 844.6 nm, as well as records from a magnetometer and an imaging riometer. The large numbers of observed NEIALs together with these additional observations, enable us to characterise the particle precipitation during the NEIAL events. We find that the intensities in all optical lines studied must be above a certain level for the NEIALs to appear. We also find that the soft particle precipitation is associated with the down-shifted shoulder in the incoherent scatter spectrum, and that harder precipitation may play a role in the enhancement of the up-shifted shoulder. The minimum energy flux during NEIAL events found in this study was ~3.5 mW/m2 and minimum characteristic energy around 50 eV. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3126 |
| Abstract: | The motivation behind this thesis has been to study particle precipitation from the Sun into the Earth’s upper atmosphere and its effects on selected ionospheric phenomena. Particles from the solar wind can enter the Earth's magnetosphere through magnetic merging, either at the sub-solar point, or at higher latitudes, depending on the configuration of the interplanetary magnetic field. This interaction can be studied from the ground at Svalbard, due to its fortuitous location beneath the magnetospheric cusp region on the dayside, and its location inside the polar cap during night-time. It has been studied how these precipitating particles act on the aurora and ion-acoustic waves in the ionized part of the atmosphere. The studies have been conducted using various methods, including extracting data from databases, running different experiments and building new instrumentation. The latter was a radiation detector for measuring Bremsstrahlung X-rays. The main instrument used for this study has been the EISCAT (European Incoherent SCATtering) radar located at Svalbard, together with an assortment of other ground based instruments such as photometers, riometers and magnetometers. In addition, particle instruments onboard satellites have been used as well as an X-ray instrument mounted on a balloon launched from Longyearbyen. Primarily, it is the effect of particle precipitation on large ion-acoustic waves that has been studied. These waves can be observed by advanced radar facilities, both from Svalbard and Tromsø (EISCAT) in the form of spectra known as natural enhanced ion acoustic lines (NEIALs). It has been found that the most energetic particle precipitation causes ion-acoustic waves which mainly propagate downward, while the less energetic part of the particle precipitation is related to ion-acoustic waves which propagate upward. In this project, large ion-acoustic waves have been discovered during night-time at very high latitudes where they were not expected to occur. Previously, these phenomena have only been observed during daytime at Svalbard. Furthermore, in this work, the infrared atomic oxygen emission line (844.6 nm) has been introduced as a new possible method to detect NEIALs in optical data. Particle precipitation sometimes cause flickering aurora, hence intensity variation and the apparent motion of flickering spots in the aurora have been studied. Finally, precipitating particles typically consists of electrons and ions, and in this study, an example is given on of how the merging of the Earth’s and Sun’s magnetic fields guide the precipitation. |
| Description: | Papers 2 and 4 are not available in Munin: 2. T. Grydeland, B. Gustavsson, L. Baddeley, J. Lunde, and E. M. Blixt: 'Conditional integration of Incoherent Scattering in relation to flickering aurora', Journal of Geophysical Research (2008), vol.113, A08305, 8pp. Available at http://dx.doi.org/doi:10.1029/2008JA013039 4. B. Gustavsson, J. Lunde, and E. M. Blixt: 'Optical observations of flickering aurora and its spatio-temporal characteristics', Journal of Geophysical Research (2008), vol.113, A12317, 8pp. Available at http://dx.doi.org/10.1029/2008JA013515 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4221 |
| Abstract: | Denne masteroppgaven handler om hjerneslagpasienters erfaringer med behandlingsmetoden Constraint Induced Movement therapy (CI-terapi). CI-terapi er en intensiv treningsmetode for å trene opp hånd- og armfunksjon etter hjerneslag. Formålet med studien er å undersøke hvordan behandlingsmetoden påvirker pasientenes funksjon og hverdag. Opplever pasientene å ha fått en bedre funksjon og hverdag som følge av CI-terapi? Oppgaven er en kvalitativ intervjustudie bygget på dybdeintervjuer med tre hjerneslagpasienter. Informantene i studien fikk CI-terapi tre timer daglig i to uker i subakutt fase, noe som er en modifisert versjon av CI-terapi. Oppgaven har et fenomenologisk overordnet perspektiv. Empiriske funn analyseres og drøftes ut fra teori om kroppsfenomenologi, motorisk læring og kommunikasjon. Informantene erfarer at behandlingsmetoden påvirker kropp og hverdag på flere måter.Pasientene forteller at hverdagen under behandlingsperioden for det meste besto av trening. Hånd- og armfunksjonen har blitt bedre etter behandlingen, men bevegelsesmønsteret og funksjonsnivået er ikke som før de ble syke. Informantene var slitne under og etter trening og viste tegn på sekundære muskel-skjelett plager som smerter, muskelspenninger og kompensatorisk muskelaktivitet. En av pasientene pådro seg tendinitt i affisert skulder. Det er trolig sammenheng mellom de sekundære plagene og metodens høye treningsintensitet, tidtaking og få pauser.Tidspunktet for behandlingen spiller muligens også en rolle for de sekundære plagene da risikoen for slike problemer er større i tidlig fase etter hjerneslag enn i kronisk fase. Det var liten grad av samhandling og meningsutveksling mellom terapeut og pasient i behandlingssekvensene, en konsekvens er at pasientene holdt tilbake viktig informasjon. Informantene fikk også annen behandling, fysio- og/eller ergoterapi i løpet av behandlingsperioden. Samordningen av de forskjellige behandlingene var liten og det ble ikke formulert felles rehabiliteringsmål, dette påvirket den samlede behandlingen. Nøkkelord: Hjerneslag, Constraint Induced Movement Therapy (CI-terapi), motorisk bedring, kommunikasjon. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3434 |
| Abstract: | Innledning. Den revmatiske pasienten får ofte livslang legemiddelbehandling for sin kroniske sykdom. Behovet for legemiddelinformasjon er stort. Hensikt. Hensikten med studien var å undersøke pasientenes erfaringer med legemiddelinformasjon ved revmatologiske avdelinger på utvalgte sykehus i Norge. Studien søkte å finne ut hvem som ga informasjon, hvor tilfredse pasientene var med den, hvordan den best kunne organiseres, og om det gjorde noen forskjell om det var farmasøyt eller annet helsepersonell som ga informasjon. Metoder. En kombinasjon av kvalitative intervju med helsepersonell og en kvantitativ spørreskjemaundersøkelse for utskrevne pasienter, fra revmatologiske avdelinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Nordlandssykehuset, St. Olavs Hospital og Diakonhjemmet Sykehus, ble utført. Intervjuene ga bakgrunnsopplysninger for analysering av svarene i spørreskjemaundersøkelsen. Resultater. Studien hadde en svarprosent på 51% og antallet respondenter var 250. Legene ga informasjon i størst grad, etterfulgt av sykepleierne og så i minst grad farmasøytene. Et mindretall (37%) av respondentene fikk legemiddelinformasjon fra team med farmasøyt. 58% av respondentene som begynte med nye legemidler, fikk både muntlig og skriftlig informasjon, mens det var 81% av dem som foretrakk det. Respondentene var mest tilfredse med informasjon fra team med farmasøyt (p < 0,001), og med informasjon som var både muntlig og skriftlig (p < 0,001). Konklusjoner. Revmatiske pasienter er mest tilfredse med legemiddelinformasjon når de får den fra team med farmasøyt, og når den er både muntlig og skriftlig. Det er potensial for å gjøre legemiddelinformasjonen bedre for pasientene ved revmatologiske avdelinger på sykehus i Norge, og farmasøyter kan bidra til det. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/25 |
| Abstract: | Masteroppgaven er en del av prosjektet ” Legemiddelgjennomgang ved utskriving fra St. Olavs hospital til sykehjem i Trondheim kommune”. Som har som mål å vinne praktisk kunnskap om og erfaring med en integrert intervensjon for legemiddelgjennomgang, overføring av legemiddelinformasjon og opplæring i legemiddelbruk for eldre pasienter som skrives ut fra St. Olavs hospital til sykehjem i Trondheim kommune. Formålet med masteroppgaven var å utarbeide en mal for pasientsamtalen, gjennomføre pasientsamtaler i rehabiliteringsinstitusjon og i hjemmet, og evaluere effekten av gitt legemiddelinformasjon på pasientens kunnskap om egen legemiddelbruk. Hensikten med pasientsamtalen er å oppnå at pasientene bruker legemidlene sine riktig når han/hun kommer tilbake i hjemmebasert omsorg. Resultatene fra denne studien tyder på at samtlige av pasientene kunne hatt behov for mer informasjon, og at flere av pasientene ønsket mer informasjon. Intervju med pasienter, pasientsamtaler og hjemmebesøk ser ut til å være nyttige tiltak, for å nå målet om riktig legemiddelbruk. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1647 |
| Abstract: | Balint presenterte begrepet pasientsentrert legepraksis for snart 40 år siden. Senere er det kommet en rekke artikler omkring temaet, og meningene er ikke like sammenfallende. Man strides om en pasientsentrert eller legesentrert innfallsvinkel er den beste. De siste teoriene som er kommet fremmer muligheten for at en kombinasjon av disse to kan være veien å gå. Vi utviklet et spørreskjema med målsetning å måle holdninger til kommunikasjon mellom leger og pasienter i allmennpraksis. Spørreskjemaet ble brukt til å utføre en tverrsnittsundersøkelse blant allmennleger i Nordland og deres pasienter. Det vi finner er at datamaterialet blant pasienter inneholder fire tydelig faktorer som hører sammen to og to, og måler legesentrerthet og pasientsentrerthet hver for seg. Faktorene korrelerer mer eller mindre positivt sammen to og to. Vi finner ingen negativ korrelasjon, som forteller oss at pasienter tenderer å være både legesentrerte og pasientsentrerte på samme tid. I våre data finner vi ingenting som tyder på at det er en sammenheng mellom kjønn, alder og tendens til å være enten legesentrert eller pasientsentrert. En observasjon vi gjør oss under arbeidet med datainnsamling er at det å få inn data fra leger er svært vanskelig |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2240 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no