| Abstract: | Young adults do not eat seafood frequently enough because they lack knowledge about the preparation of a quick and easy meal with seafood. One of the ways to improve this situation is to offer young adults a product which is based on their needs and helps them to eat seafood more frequently. The first survey study showed a positive association between health involvement, attitudes towards seafood consumption and total seafood consumption. In the second, young adults’ impressions of seafood were discussed in focus groups and resulted in nine values important for product development: successful preparation, healthiness, satiation, freedom of choice, convenience, visibility and trust, availability, image improvement and price. Finally, based on these nine values seafood product concepts were developed and evaluated in two web-based experiments. The result was a seafood concept consisting of cod and salmon portions with wild berries in a visible packaging which was ranked highly by young consumers. This concept is a starting point for further seafood product development which will increase seafood consumption by young adults. |
| Description: | |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2821 |
| Abstract: | The thesis focuses on the role of youth members in political opposition parties in the Arab Republic of Egypt. The parties, as well as the state, are authoritarian in structure. The thesis discusses possibilities for youth participation in the upper-levels of political parties, and their subjective opinions of being included or excluded in internal debates and decision-making processes. In particular, the thesis discusses the parties’ use of internet and whether the internet arena is a space in which young people can contribute in the development and working of the parties. The analysis is based on data from first-hand information obtained through interviews with members of several Egyptian parties. The discussion is situated within academic debates on the nature of agency within authoritarian party and state structures. The conclusion suggests that youth members in Egyptian opposition parties may influence the working of the parties. However, due to the domination of structural phenomena, such as authoritarian structures, patron-client relations and a patriarchal system, youth’s presence does not affect the parties in a substantial manner. Youth possess agency but do not produce organizational change, because the structural phenomena are used to control people and social entities. It is further concluded that the internet is an arena in which mainly youth members participate. The internet gives youth a larger room for involvement, but does not contribute at a general party level. This situation is not a result of structural phenomena, but is caused by the age gap between leadership and active youth members. The analysis suggests that Egypt experiences a situation of negative peace. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2064 |
| Abstract: | Helsesektoren er preget av organisatoriske endringer og knappe ressurser. Dette kan medvirke til redusert yrkesmotivasjon og arbeidsglede blant sykepleiere. Artikkelen bygger på en kvalitativ studie utført som del av et mastergradstudium i helsefag. Hensikten var å undersøke forhold som førte til trivsel, arbeidsglede og motivasjon i arbeidet. Fem sykepleiere som har vært ansatt på samme sykehusavdeling i mer enn 10 år ble intervjuet. Mens tidligere forskning har vist at varierte og inspirerende arbeidsoppgaver, autonomi og gjensidig respekt blant kolleger er viktig for trivsel, viste vår studie at trivsel er et resultat av hensiktsmessig organisering av pleie- og omsorgsarbeidet. Hensiktsmessig organisering av arbeidet er kompliserte forhold og i en tid med stadige endringer i arbeidskrav og organisatoriske omstillinger er trivsel, arbeidsglede og motivasjon skjøre fenomen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4952 |
| Abstract: | SAMMENDRAG Tema for studien er ” Yrkesmotivasjon og arbeidsglede i helsereformenes tid” Dagens helsevesen er preget av reformer og raske omstillinger som er inspirert av liberalistisk ideologi og markedsøkonomisk tenkning. Konsekvensene er nye organisasjons- og ledelsesformer med fokus på målstyring og effektivitet, samt endringer i lovgiving for å sikre kvalitet på tjenestene og rettigheter til brukere og pasienter. Begreper som vi vanligvis assosierer med markeder og handels- og profittorganisasjoner slik som ”service”, ”vare” og ”produksjon”, blir stadig oftere brukt i sammenheng med pleie- og omsorgstjenester. I følge helsefaglig forskning er liberalistisk ideologi og markedsøkonomisk tekning vanskelig å forene med grunnleggende omsorgsverdier i sykepleien. Studier av yrkesmotivasjon og jobbtilfredshet blant sykepleiere i Norge viser det samme. Sykepleierne i denne studien gir utrykk for at det er utfordrende å arbeide innenfor rammer som vanskeliggjør å formidle sykepleiefagets omsorgsverdier. Hvilke forhold er det som gjør at de klarer å stå i sykepleieryrket innenfor slike rammer, trives og er motivert? Når forskning og teori påpeker at sykepleiernes vilkår for utøvelse av sitt yrke er vanskelig, hvorfor blir noen innenfor de tilsynelatende pressede rammer? I denne studien ønsker jeg å undersøke hvorfor. Studiens forskningsspørsmål er: På hvilke måte gir sykepleierne uttrykk for yrkesmotivasjon og arbeidsglede, og på hvilke måte blir forhold knyttet til endringer i arbeidskrav og organisatoriske omstillinger gitt betydning? Denne kvalitative studien er basert på semistrukturerte intervju av fem sykepleiere som har jobbet mer enn 10 år på samme sengepost, på et av universitetssykehusene i Norge. Tidligere forskning viser at varierte, utfordrende og utviklende arbeidsoppgaver, medbestemmelse og gjensidig anerkjennelse er viktig for yrkesmotivasjon og arbeidsglede. Sykepleierne i min studie viser at slike forhold ikke kan isoleres fra måten det daglige arbeidet er organisert og ”tonen” i det kollegiale arbeidsfellesskapet for øvrig. Et godt samarbeid med sine kollegaer, opplevelse med å bli tatt med på råd får betydning i diskusjoner om faglige og praktiske utfordringer. Sykepleierne trives med at de kan trekke seg tilbake fra det daglige arbeidet i avdelingen for å fylle andre faglige funksjoner som å veilede studenter eller lede faggrupper. De har tillit til avdelingsledelsen som frem til nå har håndtert forhold knyttet til blant annet omstilling og omorganisering av avdelingen på en god måte. Dette gjør at sykepleierne i mindre grad trenger å engasjere seg i diskusjoner om budsjetter, omorganisering, nedbemaning og ventelister. Slike diskusjoner blir oppfattet som ”støy” og det forstyrrer dem i det daglige arbeidet. Disse arbeidsoppgavene og arbeidsforhold til sammen gir sykepleierne inspirasjon og motivasjon til å holde ut i hektiske perioder, og til å ta i et ekstra tak når det trengs slik som ved endringer i rutiner og organisatoriske omstillinger. Likevel, og tiltross for at sykepleierne uttrykker trivsel i sitt yrke har de i løpet av de siste årene merket endringer i forhold til mulighet til fagutvikling, pålegg om nye ansvarsoppgaver, ledelsens tilstedeværelse, mer hektiske arbeidsdager med sykere pasienter og mindre tid til dem. Dette gjør sykepleierne noe usikker på hva fremtiden vil bringe med tanke på muligheten til å utøve yrket på en god måte. Nøkkelord: Helsepolitiske reformer, omsorgsverdier, arbeidspress, sykepleiere, yrkesmotivasjon, kvalitativ studie, arbeidspress, ledelse. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2554 |
| Abstract: | Ytre-Tysse er ein liten tettstad i Samnanger kommune, like aust for Bergen. Staden er i endring frå å vere kommunesenter og viktig industristad, til å kanskje miste begge desse funksjonane. Fabrikken har flytta mykje av produksjonen til lågkostland og mange av funksjonane som naturleg høyrer heime i eit kommunesenter er flytta, eller det føreligg planar om å flytta, til Bjørkheim. I denne masteroppgåva ønskjer eg å sjå nærare på Samnanger kommune sine utfordringar rundt arbeidet med utvikling av kommunesenteret Tysse. Oppgåva legg hovudvekt på dei sosiokulturelle aspekta ved Tettstadprogrammet på Ytre-Tysse. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2888 |
| Abstract: | Om O. Mandel'stam og Andrej Belyj |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3219 |
| Abstract: | One of the main topics on the study of the relationship between syntax and morphology is (deverbal) nominalizations. In this area, several generalizations that tie the morphological make-up with the syntactic structure have been made. Most relevantly, it has been argued that only overt nominalizations (those that include a nominalizer like -ation or -ment) are allowed to have internal arguments introduced in their structural representation. In this paper, we address some previously unexplained apparent counterexamples to this generalization, and we argue that they can be captured if particular restrictions on the spell out of the syntactic structure are taken into consideration. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4149 |
| Abstract: | Denne studien tar for seg bruk av dialekt i skriftspråket i debattar på tre norske nettstader. Nettstadene heiter nordlending.no, Fjordaglimt og mittglomdal.no og er knytt til nettavisene an.no (Avisa Nordland), firda.no og glomdalen.no gjennom nettsamfunnet Origo. Materialet som ligg til grunn for analysen, er sett saman av debattinnlegg som er publisert i diskusjonsfelta under saker som dei tre nettavisene har lagt ut. Eg analyserer materialet ut frå to språkeksterne faktorar: samtaleemne og den geografiske heimfestinga til nettstaden. Analysen har både ein kvantitativ og ein kvalitativ del. I den kvantitative delen undersøker eg først dialektførekomsten på kvar av dei tre nettstadene for å finne ut om det fins geografiske skilnader i materialet. Vidare deler eg materialet inn i sju kategoriar etter emnet for debatten, for så å samanlikne dialektførekomsten i kategoriane med kvarandre. I den kvalitative delen går eg nærare inn på enkelte emnekategoriar, diskusjonstrådar og debattinnlegg. I tillegg til å analysere materialet ut frå dei to språkeksterne faktorane, forsøker eg å tolke nokre av funna i lys av sosiolingvistisk teori om kodeveksling og språklig tilpassing. Resultata av studien viser mellom anna at dialektbruk er langt vanligare på nordlending.no enn på dei to andre nettstadene. Om vi ser alle tre nettstadene som ein heilskap, viser undersøkinga at dialektførekomsten er høgare ved samtaleemne som kriminalitet og bil og trafikk enn ved emne som næringsliv og politikk. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4067 |
| Abstract: | Mens Danmark og Sverige tilsynelatende florerer med økolandsbyer, har vi i Norge hittil hatt svært få eller ingen litt avhengig av definisjon. I denne studien har jeg sett på Hurdalsjøen Økologiske Landsby som er i ferd med å etableres og på Bergan Økolandsby i Sauherad som er under planlegging. Jeg tar for meg samhandling mellom initiativtakere til økolandsbyen og kommunens administrasjon og politikere og finner et konstruktivt og tett samarbeid til tross for at kommunen og økolandsbyen har ulike utgangspunkt. Det teoretiske grunnlaget for studien er stedsteori, planleggingsteori og kommunal og frivillighetsbasert tilnærming til bærekraftig utvikling. Studien er basert på studier av dokumenter og intervjuer med nøkkelspersoner og konkluderer med at økolandsby på norsk er mulig. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2877 |
| Abstract: | Reindrifta i Vest-Finnmark er for tiden inne i en prosess der økologiske kriterier for en bærekraftig forvaltning skal identifiseres. Formålet med denne oppgaven var å undersøke hvilke kriterier som kan egne seg som effektive, rettferdige og legitime standarder for fastsettelse av høyeste reintall. Jeg baserer meg på kvalitative intervjuer av reineiere og dokumentanalyse av reindriftsforvaltningens metoder for fastsettelse av høyeste reintall. Oppgaven drøfter også årsaker for reindriftsutøveres misnøye over eksisterende kriterier og hvilken medforvaltningsprosess som bør ligge til grunn dersom beslutninger skal tilpasses variasjon i beitegrunnlaget. Resultatene viser at reineiere og Reindriftsforvaltningen opererer med forholdsvis like kriterier for hva som kan fungere som effektive indikatorer. Det mest effektive og målbare økologiske kriteriet for bærekraftig drift, er fysiske mål hos reinsdyret. Reineiernes misnøye med selve prosessen bak fastsettelsen av det høyeste reintallet for distriktene i Vest-Finnmark kan skyldes ulik kunnskapsbakgrunn, bruk av ulike metoder og definisjoner, ulik maktforhold og språkbarrierer mellom partene. En medforvaltningsprosess som involverer brukere på et tidligere stadium, med vekt på gjensidig forståelse, kan gi bedre forutsetninger for fremtidig forvaltning av reinbeiteområder. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1733 |
| Abstract: | Denne undersøkelsen tar for seg forskjellene mellom økologisk og konvensjonell oppdrett av torsk, med fokus på produksjonskostnader. Grunnlaget for at en ønsker å undersøke dette er at produksjonskostnadene for oppdrett av torsk er mye høyere enn hva det koster å villfange torsk. Det må derfor betales høyere pris for oppdrettet torsk og analysen vil gjøres for å se på økologisk oppdrett av torsk som en mulig differensieringsstrategi. Undersøkelsen viser hvilken merkostnad som kan forventes ved å drive torskeoppdrett etter økologisk standard. Oppdrett har vært saumfart i media og har måttet tåle mye kritikk av ulike årsaker. I tillegg til det rent økonomiske insentiv om mulighet for merpris, kan økologisk oppdrett dermed også være en måte å få mer positiv omtale rundt oppdrett på generell basis. Undersøkelsen viste at det er relativt små forskjeller mellom økologisk og konvensjonell torskeoppdrett. De viktigste forskjellene som vil ha en konsekvens av betydning for produksjonskostnaden, er de restriksjoner på tetthet som en har på økologisk oppdrett, og prisen på det økologiske fôret. Analysen viser at produksjonskostnadene for økologisk oppdrett av torsk er 15 % høyere enn for ordinær oppdrettet torsk. Med indikasjoner på at kan få 30 % merpris for økologisk fisk, burde dette være interessant for aktører som ønsker å etablere seg innenfor økologisk torskeoppdrett. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1472 |
| Abstract: | I sommer har konflikten om havområdene utenfor Lofoten-Vesterålen toppet seg, med sterke utspill fra fiskerhold om seismikkskyting på fiskefelt. Økende bruk av havet til ulike aktiviteter, det være seg fiske eller petroleumsvirksomhet, oppdrett, transport eller turisme, gjør at en bredere forståelse av hvilke verdier havet tilbyr er et viktig innspill i politiske avgjørelser. I dette arbeidet presenteres og kvantifiseres økonomiske verdier generert i territorialfarvannet utenfor Nordland fylke ved bruk av Total Economic Value (TEV) oppsettet. Studien viser at verdier vi vanligvis forbinder med havet, slik som fiske og turisme, kun utgjør en begrenset andel av de totale verdiene som havmiljøet tilbyr. |
| Description: | Dette er en omarbeidet versjon av utredningen Økonomisk verdsetting av havmiljø – Anvendelse på havområdene i Lofoten-Vesterålen gjort på oppdrag for Miljøverndepartementet i 2007-2008. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1810 |
| Abstract: | Oppgaven ønsker å belyse økse- og bilematerialet fra Troms og Finnmark, og gi materialet en kontekstuell og funksjonell identitet. Gjennom dokumentering og gjenstandsanalyse settes øksene og bilene inn i en konkret sammenheng. Det er valgt å anvende håndverksterminologi på materialet, da dette bidrar til å sette øksene og bilene i en bredere fortolkningsramme. For å kunne belyse materialet har jeg valgt å se nærmere på hvilke prosesser som spiller inn mellom håndverker, materiale og redskap. Fokuset vil være på de formgivende elementene og prosessene som spiller inn på tingenes bestemte form. Basert på egne tolkninger og forslag gjennom å kombinere arkeologi og handverkstradisjon, fremlegger jeg tre hovedtyper, herunder skogsøks, bile og spesialredskaper. Oppgaven ser nærmere på materialets geografiske spredning og kontekst, noe som muliggjør en analyse på et mer lokalt plan, men også i en større historisk kontekst. Avslutningsvis diskuteres blant annet materialets formvariasjon, stil, endring, utvikling og om eventuelle symbolske og etnisk kommunikative aspekter spiller inn på øksenes utforming. Innenfor disse rammene har den produserende og brukende håndverkeren en viktig rolle, og jeg ser nærmere på samspillet mellom håndverkeren og materiale. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4305 |
| Abstract: | Året 1877 ble Macks bryggeri stiftet av en andre generasjons innvandrer, bakersønnen Ludwig Mack. Bryggeriet vokste snart til å bli en av Tromsøs viktigste industribedrifter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4548 |
| Abstract: | Vi har skrevet en oppgave hvor vi har gjort et litteraturstudie av hormonbehandling i overgangsalderen. Vi tok utgangspunkt i en problemstilling hvor vi ønsket å se på eventuelle fordeler ved bruk av hormontilskudd og risikoen for uheldige effekter i etterkant av behandlingen. I tillegg til å lese artikler fra PubMed har vi også tatt i bruk relevant faglitteratur. Spørsmålet om hormonbehandling er på ingen måte svarthvit. Hormonbehandling er ansett som et effektivt medikament som forhindrer vasomotoriske symptomer, osteoporose og urogenitale plager. På den andre siden er HRT (hormon replacement therapy) vist å kunne assosieres med en rekke sykdommer og tilstander som enkelte typer kreft, slag, tromboembolisme og galleblæresykdom. Retningslinjene i dag varierer med nasjonalitet og geografi. HRT er anbefalt hos kvinner med moderat til alvorlige menopausale symptomer. Men retningslinjene understreker viktigheten av et nært legepasientsamarbeid som forutsetter en nøye gjennomgang av kvinnens helse samt risikomomenter i forkant av behandlingen. Det er også viktig å ta i betraktning kvinnens alder ved oppstart av hormonbehandling da forskningen kan tyde på at å starte med HRT mer enn 10 år etter menopause er lite gunstig Det er i dag global enighet om at HRT ikke skal benyttes som forebygging mot hjertekarsykdom eller slag. I USA benyttes HRT i mange tilfeller som osteoporoseprofylakse mens vi i Europa virker vi å ha et litt mer kritisk syn på hormonbehandling. Statens legemiddelverk, NoMA, anbefaler ikke HRT som førstehåndspreparat for forebygging av osteoporose. HRT er og vil fortsette å være viktig i behandlingen av menopausale symptomer da overgangsplagene spiller en betydelig rolle i forhold til den enkelte kvinnes livskvalitet. HRT anbefales ikke som forebygging av kronisk sykdom. Men selv om det finnes en økt risiko for enkelte cancertyper og kardiovaskulære hendelser, så er den absolutte risikoen for disse utfallene lave, særlig i den alderen der de aller fleste har behov for symptomlindring. Kvinner med økt risiko for hjertekarsykdom og brystcancer, eller kvinner som har hatt gallesykdom, skal ikke benytte HRT. Det skal alltid gjøres en helhetsvurdering i samarbeid med lege før oppstart av HRT noe som optimaliserer den enkelte kvinnes utbytte av hormonbehandling samt minimerer risiko for uheldige bivirkninger. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3742 |
| Abstract: | I den här uppsatsen undersöks den icke-ackusativa gruppen av sydsamiska verb, där verb som tsoepkenidh ’gå av’, gaahpanidh ’gå upp/öppnas’ och bæjjanidh ’höjas’ återfinns. Den icke-ackusativa gruppen är en undergrupp till de intransitiva verben, och kännetecknas av en oförmåga att uttrycka den semantiska rollen Agens. I många språk är den kausativa alternationen använd som en icke-ackusativ diagnostik. Därför är fokus i den här uppsatsen främst på att undersöka den den kausativa alternationen i sydsamiska, som i sydsamisk grammtikbeskrivningar endast givits marginellt utrymme. Den andra intransitiva undergruppen, de icke-ergativa verben, har en agent, men deltar in i den kausativa alternationen. De verb som finns i den kausativa alternationen grupperas beroende på typ av händelse de beskriver. Sex grupper bildas. Nästan alla av dem uttrycker en tillståndsförändring. Sydsamiska beter sig som många andra språk (t.ex. engelska, ryska och finska) i detta avseende. Morfologin undersöks också i förhållande till den lexikaliska semantiken, vilket ger en uppfattning om de olika sätt verb deltar i den kausativa alternationen är markerade med olika avledninssuffix. Med hjälp av lexikalisk fonologi beskrivs hur intransitiva och transitiva ytformer av verb deriveras under olika cykler där grammatiskt och lexikaliskt innehåll läggs till. Syntaktiska bevis för existensen av icke-ackusativitet såsom icke-ergativa verbs för- måga att bilda en syntaktisk kausativ i kontrast till icke-ackusativ verb, som saknar denna förmåga, diskuteras i korthet. En förståelse för den icke-ackusativ gruppen verb är nödvändig för att förstå rikedomen av sydsamiskans morfologi. Uppsatsen förklarar ett fenomen inom avledningsmorfologi i ljuset av både syntax och lexikalisk semantik och ger därmed denna förståelse. Det öppnar också nya möjligheter att förbättra arbetet inom området språkinlärning för både första- och andraspråksinlärare. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3648 |
| Abstract: | Denne oppgaven er et forsøk på å beskrive utvikling og struktur innen jordbruket i et fjorddistrikt i Finnmark på 1800-tallet. Oppgaven er et forsøk på å konkretisere hva jordbruket (åkerdrift, fedrift) betydde for menneskene som levde her på 1800-tallet. Konklusjonen er at jordbruket i Alta og Talvik dekket opp til 1/3 del av det daglige kaloribehovet i Alta og Talvik på 1860-tallet |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3819 |
| Description: | Presentation at the 1st annual Forum for Development Cooperation with Indigenous Peoples, which commenced the 6th-7th of November 2000. The Centre for Sámi Studies hosted the conference at the University of Tromsø, Norway. Full conference report available in Munin at http://hdl.handle.net/10037/3004 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3108 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no