Browsing by Title
-
Egeberg, Erik H (Journal article; Tidsskriftartikkel, 2007)[+][-]
Abstract: Om O. Mandel'stam og Andrej Belyj URI: http://hdl.handle.net/10037/3219 File(s) in this item: 1
article.pdf (133.1Kb) -
Sokolova, Svetlana (Journal article; Tidsskriftartikkel, 2009)[+][-]
-
Fábregas, Antonio (Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2012)[+][-]
Abstract: One of the main topics on the study of the relationship between syntax and morphology is (deverbal) nominalizations. In this area, several generalizations that tie the morphological make-up with the syntactic structure have been made. Most relevantly, it has been argued that only overt nominalizations (those that include a nominalizer like -ation or -ment) are allowed to have internal arguments introduced in their structural representation. In this paper, we address some previously unexplained apparent counterexamples to this generalization, and we argue that they can be captured if particular restrictions on the spell out of the syntactic structure are taken into consideration. URI: http://hdl.handle.net/10037/4149 File(s) in this item: 1
article.pdf (297.1Kb) -
Evjen, Liv Ragnhild (Master thesis; Mastergradsoppgave, 18-May-2011)[+][-]
Abstract: Denne studien tar for seg bruk av dialekt i skriftspråket i debattar på tre norske nettstader. Nettstadene heiter nordlending.no, Fjordaglimt og mittglomdal.no og er knytt til nettavisene an.no (Avisa Nordland), firda.no og glomdalen.no gjennom nettsamfunnet Origo. Materialet som ligg til grunn for analysen, er sett saman av debattinnlegg som er publisert i diskusjonsfelta under saker som dei tre nettavisene har lagt ut. Eg analyserer materialet ut frå to språkeksterne faktorar: samtaleemne og den geografiske heimfestinga til nettstaden. Analysen har både ein kvantitativ og ein kvalitativ del. I den kvantitative delen undersøker eg først dialektførekomsten på kvar av dei tre nettstadene for å finne ut om det fins geografiske skilnader i materialet. Vidare deler eg materialet inn i sju kategoriar etter emnet for debatten, for så å samanlikne dialektførekomsten i kategoriane med kvarandre. I den kvalitative delen går eg nærare inn på enkelte emnekategoriar, diskusjonstrådar og debattinnlegg. I tillegg til å analysere materialet ut frå dei to språkeksterne faktorane, forsøker eg å tolke nokre av funna i lys av sosiolingvistisk teori om kodeveksling og språklig tilpassing. Resultata av studien viser mellom anna at dialektbruk er langt vanligare på nordlending.no enn på dei to andre nettstadene. Om vi ser alle tre nettstadene som ein heilskap, viser undersøkinga at dialektførekomsten er høgare ved samtaleemne som kriminalitet og bil og trafikk enn ved emne som næringsliv og politikk. URI: http://hdl.handle.net/10037/4067 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.954Mb) -
Bakke-Kiøsterud, Christine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 18-Jun-2010)[+][-]
Abstract: Mens Danmark og Sverige tilsynelatende florerer med økolandsbyer, har vi i Norge hittil hatt svært få eller ingen litt avhengig av definisjon. I denne studien har jeg sett på Hurdalsjøen Økologiske Landsby som er i ferd med å etableres og på Bergan Økolandsby i Sauherad som er under planlegging. Jeg tar for meg samhandling mellom initiativtakere til økolandsbyen og kommunens administrasjon og politikere og finner et konstruktivt og tett samarbeid til tross for at kommunen og økolandsbyen har ulike utgangspunkt. Det teoretiske grunnlaget for studien er stedsteori, planleggingsteori og kommunal og frivillighetsbasert tilnærming til bærekraftig utvikling. Studien er basert på studier av dokumenter og intervjuer med nøkkelspersoner og konkluderer med at økolandsby på norsk er mulig. URI: http://hdl.handle.net/10037/2877 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (405.6Kb) -
Kemi, Karen Inga (Master thesis; Mastergradsoppgave, Nov-2008)[+][-]
Abstract: Reindrifta i Vest-Finnmark er for tiden inne i en prosess der økologiske kriterier for en bærekraftig forvaltning skal identifiseres. Formålet med denne oppgaven var å undersøke hvilke kriterier som kan egne seg som effektive, rettferdige og legitime standarder for fastsettelse av høyeste reintall. Jeg baserer meg på kvalitative intervjuer av reineiere og dokumentanalyse av reindriftsforvaltningens metoder for fastsettelse av høyeste reintall. Oppgaven drøfter også årsaker for reindriftsutøveres misnøye over eksisterende kriterier og hvilken medforvaltningsprosess som bør ligge til grunn dersom beslutninger skal tilpasses variasjon i beitegrunnlaget. Resultatene viser at reineiere og Reindriftsforvaltningen opererer med forholdsvis like kriterier for hva som kan fungere som effektive indikatorer. Det mest effektive og målbare økologiske kriteriet for bærekraftig drift, er fysiske mål hos reinsdyret. Reineiernes misnøye med selve prosessen bak fastsettelsen av det høyeste reintallet for distriktene i Vest-Finnmark kan skyldes ulik kunnskapsbakgrunn, bruk av ulike metoder og definisjoner, ulik maktforhold og språkbarrierer mellom partene. En medforvaltningsprosess som involverer brukere på et tidligere stadium, med vekt på gjensidig forståelse, kan gi bedre forutsetninger for fremtidig forvaltning av reinbeiteområder. URI: http://hdl.handle.net/10037/1733 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (472.9Kb) -
Olsen, Truls (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2008)[+][-]
Abstract: Denne undersøkelsen tar for seg forskjellene mellom økologisk og konvensjonell oppdrett av torsk, med fokus på produksjonskostnader. Grunnlaget for at en ønsker å undersøke dette er at produksjonskostnadene for oppdrett av torsk er mye høyere enn hva det koster å villfange torsk. Det må derfor betales høyere pris for oppdrettet torsk og analysen vil gjøres for å se på økologisk oppdrett av torsk som en mulig differensieringsstrategi. Undersøkelsen viser hvilken merkostnad som kan forventes ved å drive torskeoppdrett etter økologisk standard. Oppdrett har vært saumfart i media og har måttet tåle mye kritikk av ulike årsaker. I tillegg til det rent økonomiske insentiv om mulighet for merpris, kan økologisk oppdrett dermed også være en måte å få mer positiv omtale rundt oppdrett på generell basis. Undersøkelsen viste at det er relativt små forskjeller mellom økologisk og konvensjonell torskeoppdrett. De viktigste forskjellene som vil ha en konsekvens av betydning for produksjonskostnaden, er de restriksjoner på tetthet som en har på økologisk oppdrett, og prisen på det økologiske fôret. Analysen viser at produksjonskostnadene for økologisk oppdrett av torsk er 15 % høyere enn for ordinær oppdrettet torsk. Med indikasjoner på at kan få 30 % merpris for økologisk fisk, burde dette være interessant for aktører som ønsker å etablere seg innenfor økologisk torskeoppdrett. URI: http://hdl.handle.net/10037/1472 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (632.5Kb) -
Armstrong, Claire W.; Kahui, Viktoria; Aanesen, Margrethe (Working paper; Arbeidsnotat, Oct-2008)[+][-]
Abstract: I sommer har konflikten om havområdene utenfor Lofoten-Vesterålen toppet seg, med sterke utspill fra fiskerhold om seismikkskyting på fiskefelt. Økende bruk av havet til ulike aktiviteter, det være seg fiske eller petroleumsvirksomhet, oppdrett, transport eller turisme, gjør at en bredere forståelse av hvilke verdier havet tilbyr er et viktig innspill i politiske avgjørelser. I dette arbeidet presenteres og kvantifiseres økonomiske verdier generert i territorialfarvannet utenfor Nordland fylke ved bruk av Total Economic Value (TEV) oppsettet. Studien viser at verdier vi vanligvis forbinder med havet, slik som fiske og turisme, kun utgjør en begrenset andel av de totale verdiene som havmiljøet tilbyr. Description: Dette er en omarbeidet versjon av utredningen Økonomisk verdsetting av havmiljø – Anvendelse på havområdene i Lofoten-Vesterålen gjort på oppdrag for Miljøverndepartementet i 2007-2008. URI: http://hdl.handle.net/10037/1810 File(s) in this item: 1
article.pdf (158.6Kb) -
Figenschau, Ingar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2012)[+][-]
Abstract: Oppgaven ønsker å belyse økse- og bilematerialet fra Troms og Finnmark, og gi materialet en kontekstuell og funksjonell identitet. Gjennom dokumentering og gjenstandsanalyse settes øksene og bilene inn i en konkret sammenheng. Det er valgt å anvende håndverksterminologi på materialet, da dette bidrar til å sette øksene og bilene i en bredere fortolkningsramme. For å kunne belyse materialet har jeg valgt å se nærmere på hvilke prosesser som spiller inn mellom håndverker, materiale og redskap. Fokuset vil være på de formgivende elementene og prosessene som spiller inn på tingenes bestemte form. Basert på egne tolkninger og forslag gjennom å kombinere arkeologi og handverkstradisjon, fremlegger jeg tre hovedtyper, herunder skogsøks, bile og spesialredskaper. Oppgaven ser nærmere på materialets geografiske spredning og kontekst, noe som muliggjør en analyse på et mer lokalt plan, men også i en større historisk kontekst. Avslutningsvis diskuteres blant annet materialets formvariasjon, stil, endring, utvikling og om eventuelle symbolske og etnisk kommunikative aspekter spiller inn på øksenes utforming. Innenfor disse rammene har den produserende og brukende håndverkeren en viktig rolle, og jeg ser nærmere på samspillet mellom håndverkeren og materiale. URI: http://hdl.handle.net/10037/4305 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (9.748Mb) -
Aspaas, Per Pippin (Journal article; Tidsskriftartikkel, 2012)[+][-]
Abstract: Året 1877 ble Macks bryggeri stiftet av en andre generasjons innvandrer, bakersønnen Ludwig Mack. Bryggeriet vokste snart til å bli en av Tromsøs viktigste industribedrifter. URI: http://hdl.handle.net/10037/4548 File(s) in this item: 2
article.pdf (1.065Mb)vedlegg.pdf (213.4Kb) -
Karlsen, Lise; Ølness, Ingrid Opheim (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-2011)[+][-]
Abstract: Vi har skrevet en oppgave hvor vi har gjort et litteraturstudie av hormonbehandling i overgangsalderen. Vi tok utgangspunkt i en problemstilling hvor vi ønsket å se på eventuelle fordeler ved bruk av hormontilskudd og risikoen for uheldige effekter i etterkant av behandlingen. I tillegg til å lese artikler fra PubMed har vi også tatt i bruk relevant faglitteratur. Spørsmålet om hormonbehandling er på ingen måte svarthvit. Hormonbehandling er ansett som et effektivt medikament som forhindrer vasomotoriske symptomer, osteoporose og urogenitale plager. På den andre siden er HRT (hormon replacement therapy) vist å kunne assosieres med en rekke sykdommer og tilstander som enkelte typer kreft, slag, tromboembolisme og galleblæresykdom. Retningslinjene i dag varierer med nasjonalitet og geografi. HRT er anbefalt hos kvinner med moderat til alvorlige menopausale symptomer. Men retningslinjene understreker viktigheten av et nært legepasientsamarbeid som forutsetter en nøye gjennomgang av kvinnens helse samt risikomomenter i forkant av behandlingen. Det er også viktig å ta i betraktning kvinnens alder ved oppstart av hormonbehandling da forskningen kan tyde på at å starte med HRT mer enn 10 år etter menopause er lite gunstig Det er i dag global enighet om at HRT ikke skal benyttes som forebygging mot hjertekarsykdom eller slag. I USA benyttes HRT i mange tilfeller som osteoporoseprofylakse mens vi i Europa virker vi å ha et litt mer kritisk syn på hormonbehandling. Statens legemiddelverk, NoMA, anbefaler ikke HRT som førstehåndspreparat for forebygging av osteoporose. HRT er og vil fortsette å være viktig i behandlingen av menopausale symptomer da overgangsplagene spiller en betydelig rolle i forhold til den enkelte kvinnes livskvalitet. HRT anbefales ikke som forebygging av kronisk sykdom. Men selv om det finnes en økt risiko for enkelte cancertyper og kardiovaskulære hendelser, så er den absolutte risikoen for disse utfallene lave, særlig i den alderen der de aller fleste har behov for symptomlindring. Kvinner med økt risiko for hjertekarsykdom og brystcancer, eller kvinner som har hatt gallesykdom, skal ikke benytte HRT. Det skal alltid gjøres en helhetsvurdering i samarbeid med lege før oppstart av HRT noe som optimaliserer den enkelte kvinnes utbytte av hormonbehandling samt minimerer risiko for uheldige bivirkninger. URI: http://hdl.handle.net/10037/3742 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (295.8Kb) -
Jonasson, Nils Jonas David (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2011)[+][-]
Abstract: I den här uppsatsen undersöks den icke-ackusativa gruppen av sydsamiska verb, där verb som tsoepkenidh ’gå av’, gaahpanidh ’gå upp/öppnas’ och bæjjanidh ’höjas’ återfinns. Den icke-ackusativa gruppen är en undergrupp till de intransitiva verben, och kännetecknas av en oförmåga att uttrycka den semantiska rollen Agens. I många språk är den kausativa alternationen använd som en icke-ackusativ diagnostik. Därför är fokus i den här uppsatsen främst på att undersöka den den kausativa alternationen i sydsamiska, som i sydsamisk grammtikbeskrivningar endast givits marginellt utrymme. Den andra intransitiva undergruppen, de icke-ergativa verben, har en agent, men deltar in i den kausativa alternationen. De verb som finns i den kausativa alternationen grupperas beroende på typ av händelse de beskriver. Sex grupper bildas. Nästan alla av dem uttrycker en tillståndsförändring. Sydsamiska beter sig som många andra språk (t.ex. engelska, ryska och finska) i detta avseende. Morfologin undersöks också i förhållande till den lexikaliska semantiken, vilket ger en uppfattning om de olika sätt verb deltar i den kausativa alternationen är markerade med olika avledninssuffix. Med hjälp av lexikalisk fonologi beskrivs hur intransitiva och transitiva ytformer av verb deriveras under olika cykler där grammatiskt och lexikaliskt innehåll läggs till. Syntaktiska bevis för existensen av icke-ackusativitet såsom icke-ergativa verbs för- måga att bilda en syntaktisk kausativ i kontrast till icke-ackusativ verb, som saknar denna förmåga, diskuteras i korthet. En förståelse för den icke-ackusativ gruppen verb är nödvändig för att förstå rikedomen av sydsamiskans morfologi. Uppsatsen förklarar ett fenomen inom avledningsmorfologi i ljuset av både syntax och lexikalisk semantik och ger därmed denna förståelse. Det öppnar också nya möjligheter att förbättra arbetet inom området språkinlärning för både första- och andraspråksinlärare. URI: http://hdl.handle.net/10037/3648 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (772.9Kb) -
Drivenes, Einar-Arne (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1975)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven er et forsøk på å beskrive utvikling og struktur innen jordbruket i et fjorddistrikt i Finnmark på 1800-tallet. Oppgaven er et forsøk på å konkretisere hva jordbruket (åkerdrift, fedrift) betydde for menneskene som levde her på 1800-tallet. Konklusjonen er at jordbruket i Alta og Talvik dekket opp til 1/3 del av det daglige kaloribehovet i Alta og Talvik på 1860-tallet Description: Dette er en hovedfagsoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/3819 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (11.58Mb) -
Berg, Bård A. (Conference object; Konferansebidrag, Nov-2000)[+][-]
Description: Presentation at the 1st annual Forum for Development Cooperation with Indigenous Peoples, which commenced the 6th-7th of November 2000. The Centre for Sámi Studies hosted the conference at the University of Tromsø, Norway. Full conference report available in Munin at http://hdl.handle.net/10037/3004 URI: http://hdl.handle.net/10037/3108 File(s) in this item: 1
article.pdf (104.8Kb) -
Bashari, Hiba (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2010)[+][-]
Abstract: Migrene er en vanlig form for hodepine som rammer vel 10 % av befolkningen, og er 3 ganger vanligere blant kvinner. Til tross for økt kunnskap om sykdommen, er det fortsatt usikkerhet om hva som er årsaken til tilstanden, og hva som skal til for å utløse migreneanfall hos disponerte personer. Det er kjent at både indre biologiske forhold som menstruasjon samt ytre faktorer som visse matvarer, alkohol, søvnmønster og lyspåvirkning kan bidra til å utløse anfall. Tidligere undersøkelser i Nord-Norge har vist at en mindre gruppe migrenepasienter rapporterer at migrenesykdommen varierer med årstidene, og at sollys er en viktig utløsende mekanisme for migreneanfall. I denne studien ønsket vi å undersøke om det er årstidsvariasjon av migreneanfall hos en gruppe kvinner med migrene som bor i Nord-Norge, og om det er sammenheng mellom antall soltimer og migreneanfall. Siden migrene er en smertetilstand som krever god medvirkning fra pasientene for å få gode data, ønsket vi også å se på sammenhengen mellom egenrapportert lysindusert migrene og forekomst av migreneanfall. Vi så i tillegg på variasjon av migrene i ukedagene, dvs. om det var mer eller mindre migreneanfall i weekend’er. Hovedfunnet var at det ikke var noen årstidsvariasjon av migrene. Det ble heller ikke funnet noen ”migrenetopp” i noen av månedene, heller ikke i overgangen til ”midnattsol-perioden”. Et interessant funn var at det ikke ble sett noen variasjon i registrerte migreneanfall som korrelerte med egenrapporterte lysutløste migreneanfall. Hyppigheten av migreneanfall var nokså konstant gjennom hele året. Vi fant imidlertid at migrene er signifikant mindre hyppig i helgene, særlig på søndagene hvilket står i kontrast til andre studier som har lansert ”weekend-migrene” som et særskilt fenomen. URI: http://hdl.handle.net/10037/3574 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (672.8Kb) -
Greve, Anniken (Journal article, 2003)[+][-]
-
Kiil, Mona Anita (Master thesis; Mastergradsoppgave, 05-Jun-2009)[+][-]
Abstract: Med utgangspunkt i sosialt liv, hovedsaklig, i en urban kontekst, ønsker jeg gjennom denne oppgaven å utfordre forestillinger om polygyni som representativt for det tradisjonelle landsbylivet i Gambia- eller som en slags arkaisk sosial institusjon. Polygyni i Gambia er et omfattende felt, og formålet med prosjektet har derfor vært å identifisere og diskutere noen trekk ved det som pekte seg ut som det mest sentrale ved denne ekteskapspraksisen. På den ene siden hvordan polygyni ser ut for å være inkorporert i det gambiske samfunnet, og på den annen side hvordan aktørene i stadig større grad ser ut for å ha et bevisst og refleksivt forhold til praksisen; og videre - hvordan denne rekontekstualiseres, transformeres og rekodifiseres. Hva som karakteriserer de forhold som reproduserer polygyni som ekteskapsform, og hvilke faktorer som gjør polygyni til en ”moderne” ekteskapsform i Gambia diskuteres opp i mot ulike modernitetsteorier. Det er i hovedsak sondringen mellom det såkalte tradisjonelle- homogenitet og bevaring- og det moderne -mangfold og endring-, og hvordan folk i Gambia forholder seg til de kulturelle verdiene som springer ut fra brytningen mellom disse som er sentralt i denne oppgaven. URI: http://hdl.handle.net/10037/2338 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.082Mb) -
Nymo, Astrid Vekve (Master thesis; Mastergradsoppgave, 29-Jan-2008)[+][-]
Abstract: Å være student på en ergoterapeututdanning innebærer å tilegne seg og utvikle kompetanse i ergoterapi. Det handler om etter hvert å oppleve seg kompetent til å starte en yrkeskarriere som ergoterapeut. Det handler om å inneha en opplevd identitet i form av trygghet på egen kompetanse, innsikt i faget og opplevelse av tilhørighet til faggruppen ergoterapeuter. Forskning på opplevelse av faglig identitet hos ergoterapeutstudenter og ergoterapeuter har fokus på at ergoterapeuter/-studenter opplever seg kompetent i pasientsituasjoner, men at de har vansker med å formulere det fagspesifikke i egen kompetanse. Dette tas til inntekt for at ergoterapeuter har en utydelig identitet. Når faglig usikkerhet og svak faglig identitet ble definert som problemområder for ergoterapeutstudentene ved Høgskolen i Tromsø, ble dette mitt utgangspunkt for denne studien. Problemstillingen i denne oppgaven fokuserer på hvordan ergoterapeutstudenter opplever dannelsen av sin faglige identitet og hvilke faktorer i studietida som har hatt betydning i dannelsesprosessen. Retrospektivt kvalitativt intervju er gjort med fire nyutdannede ergoterapeuter. Fokus for intervjuene var deres opplevelser i studietida knyttet til opplevelser av kompetanse og faglig identitet. Deres studiehistorier presenteres og er videre analysert innen en hermeneutisk vitenskapstradisjon. Det empiriske materialet viser at studentene opplever forbilder som viktige for deres dannelsesprosess. Deres opplevelse av tilhørighet i faglige fellesskap gir trygghet og møter med studenter fra andre faggrupper er utfordrende. Erfaringslæring er grunnlag for kompetanseutvikling i ergoterapi og studentenes læreprosess knyttes til forståelsen av sammenhengen mellom teori og praksis. Dannelsesprosessen drøftes med Meads teori om identitet (self) og teori om handlingskunnskap som teoretiske perspektiv. Avslutningsvis reflekteres det rundt tema som ble opplevd som vanskelige i studietida; forvirringen ved studiestart, problemer med å definere ergoterapi, opplevelsen av devaluering og læreprosessen. Stikkord: Ergoterapi, faglig identitet, ergoterapeutstudent, utdanning, erfaringslæring. URI: http://hdl.handle.net/10037/1416 File(s) in this item: 2
sammendrag.pdf (11.43Kb)thesis.pdf (7.095Mb) -
Sivertsen, Marianne (Master thesis; Mastergradsoppgave, 12-May-2010)[+][-]
Abstract: Traumatisk hodeskade er den ledende årsaken til langvarig funksjonshemninger hos unge voksne i dag. Skadene er ofte spredt og av diffus art, noe som gjør pasienter med traumatisk hodeskade til en svært heterogen gruppe. I denne studien har jeg har belyst hvordan hverdagslivet oppleves minimum ett år etter en traumatisk hodeskade. Dette i den hensikt å skape en bedre forståelse for de utfordringer disse menneskene møter i sin hverdag. Studien har en overordnet fenomenologisk forståelsesramme. Tre personer som har vært igjennom alvorlige hodeskader ble intervjuet. Med kropp, selv og hverdagsliv som analytiske begreper viser studien hvordan en traumatisk hodeskade forårsaker kroppslige endringer som på et grunnleggende plan endrer forutsetningene for hverdagslivet, forståelsen av selvet og relasjonene med andre mennesker. Rehabiliteringsprosessen er individuell og tidkrevende. Deltakerne trenger tid, rom og støtte til å utforske sine muligheter, til å finne sine nye selv og bygge opp et hverdagsliv som kjennes akseptabelt. De legger stor vekt i å komme seg tilbake til skole eller arbeidsliv. Ved å grundig utforske målsetninger og interesser sammen med sine klienter kan man som helsearbeidere finne relevante tiltak som gir mening for klienten og som dermed kan bidra positivt inn mot identitetsarbeidet og re-integrering i samfunnet. URI: http://hdl.handle.net/10037/2622 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (967.5Kb) -
Vedal, Heidi (Master thesis; Mastergradsoppgave, 25-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Denne hovedoppgaven beskriver Norges Kystfiskarlags kamp for å få gjennomslag i fiskeriforvaltningen. I oppstarten, på slutten av 1980-tallet, hadde de svært begrenset innflytelse, mens de i dag framstår som en anerkjent organisasjon med de samme formelle rettigheter som de øvrige organisasjonene i fiskerinæringen. Sentralt i denne prosessen er Faglagssaken og at de har oppnådd representasjon på sentrale arenaer, som Reguleringsrådet, Den norsk-russiske fiskerikommisjon og i Norges Råfisklag. Dette regnes som de viktigste milepælene for Kystfiskarlaget, men de har også hatt gjennomslag i fiskerreguleringene, selv om Norges Fiskarlag har hatt betydelig større innflytese på dette området. Kystfiskarlagets framgangsmåte for å få gjennomslag i en fiskeriforvaltning som var preget av Fiskarlagets helt dominerende posisjon som interesseorganisasjon, sammenlignes med de teoretiske perspektivene på myndighetspåvirkning; korporativisme og lobbyisme. Description: Dette er en hovedoppgave. URI: http://hdl.handle.net/10037/1213 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (779.3Kb)
Search Munin
Browse
-
All of Munin
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no