| Abstract: | The present paper investigates the contexts in which the so-called n-words - the items which are taken to be Negative Polarity Items in Slavic languages - unexpectedly occur without a licensing negation marker on the verb. This particular usage of n-words seems to point towards an ambiguous behaviour of the items in question: in an antimorphic contexts they are NPIs; otherwise they are negative quantifiers with negation having narrow scope w.r.t. the event variable. The paper tries to answer the question why the latter use is restricted to certain adverbials. I argue that the availability of 'logophoric' n-words turns on the issue of what the adverbial PP is predicated of. This intuition is formalized using Higginbothamistic view on l-(exical) syntax, where the nature of $Theta$-identification of the adverbial with the verb is of fundamental importance. The semantic requirement, however, turns out to be insufficient. Hence the syntactic position of the PP on the hierarchy of thematic roles also has to be taken into consideration. The data analysed include adverbials of manner, reason, time, place, direction, resultatives and depictives. |
| Description: | In special issue: Proceedings of SCL 19 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/269 |
| Abstract: | The thesis is an attempt to arrive at the cartography of the low thematic domain of the clause using data from various argument structure constructions in Polish. It assumes the existence of a universal functional sequence (cf. Cinque (1999)) and the theory of morphology where morphemes are lexically specified to spell out chunks of the universal sequence. Furthermore, functional vocabulary items are flexible in the sense that they can be inserted for different subsets of their lexical specification. Part I deals with Polish conjugation class markers (so-called Themes), where a typology of the latter is proposed: high Themes spell out a superset of the featural hierarchy spelled out by low Themes. Two domains sensitive to the type of Theme are discussed: (i) verbs displaying the reflexive clitic (i.e. reflexive, anticausative, prefix-induced, and Reflexiva Tantum) and (ii) the Impersonal construction in -NO/TO. The conclusion is that bare stem inchoatives (i.e. Polish low Theme stems or inchoatives in causativizing languages) should not be equated with anticausatives. More generally, the notion ’split intransitivity’ should be deconstructed, given a very fine-grained universal sequence. Part II focuses on another type of functional vocabulary items, so-called Event Separators (ES) - morphology occurring in various participial constructions, as well as nominalizations. The main tenet is that the constant negotiation of spell out options between two items with overlapping lexical specification (i.e. Theme and ES) results in a typology of participial or nominalizing constructions. Furthermore, an analysis of Impersonal -NO/TO is advanced, where an analogy to Germanic/Romance Perfect Tense is drawn. The specific algorithm of mapping assumed to hold between the verbal and nominal functional sequence derives semantic restrictions on external arguments (i.e. features on Silverstein’s Hierarchy, e.g. animate, human, pronoun, etc.), as well as different degrees of ’subjecthood’. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/991 |
| Abstract: | The Tromsø Study was initiated in 1974 in an attempt to help combat the high mortality of cardiovascular diseases in Norway, that was particularly pronounced among middle-aged men. In the mid-1970s, Norwegian men had a 20% risk of dying of myocardial infarction (MI) before the age of 75 years. The situation in Northern Norway was even worse.1 The primary aim of the Tromsø Study was to determine causes of the high cardiovascular mortality, and also to develop ways of preventing heart attacks and strokes. This was reflected through the first name of the study: The Tromsø Heart Study. However, during the 37 years since the first examination of the Tromsø Study took place, increasing emphasis has been put on other chronic diseases and conditions, in particular atrial fibrillation, venous thromboembolism, diabetes mellitus, osteoporosis and fractures. It has been a deliberate policy to invite a wide range of faculty research groups to join in with subprojects in the surveys, and there are currently some 100 different ongoing research projects based on the data from the consecutive six surveys. The study was initially funded by the University of Tromsø, and has been so for the entire period since 1974, but there have also been substantial contributions, directly and indirectly from, for example, the National Screening Services, the Research Council of Norway, Northern Norway Regional Health Authority, Norwegian Council on Cardiovascular Diseases and Norwegian Foundation for Health and Rehabilitation. Teams of investigators approach public research programmes for funding of the different examinations conducted. Tromsø is the largest city in Northern Norway. It is situated ∼400 km north of the Arctic Circle, and has approximately 67 000 inhabitants. The physical living conditions are dominated by dramatic changes in the light with 2 months of midnight sun and 2 months of the polar night. However, due to the Gulf Stream, the climate is relatively mild, the latitude (69°N) taken into account. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5048 |
| Abstract: | In a group of 46,000 North-American Adventist women aged 40 and above, we investigated the relationships between body mass index (BMI, kg/m2) at age 20 and the proportion of women who reported at least one miscarriage, periods with irregular menstruation or failing to become pregnant even if trying for more than one straight year. Approximately 31, 14 and 17 %, respectively, reported the three different problems related to reproduction. Positive age- and marital status adjusted relationships were found between BMI at age 20 and periods with irregular menstruation or failing to become pregnant even if trying for more than 1 year, but not with the risk of miscarriages. Women with BMI C 32.5 kg/m2 when aged 20 had approximately 2.0 (95 % CI: 1.6, 2.4) and 1.5 (95 % CI: 1.3, 1.9) higher odds for irregular periods or failing to get pregnant, respectively, than women with BMI in the 20–24.9 kg/m2 bracket.These relationships were consistently found in a number of strata of the population, including the large proportion of the women who never had smoked or never used alcohol.Underweight (BMI\18.5 kg/m2) when aged 20 marginally (approximately 15 %) increased the risk of failing to get pregnant within a year. Thus, obesity at age 20 increases the risk of reporting some specific reproductive problems, but not the risk of miscarriages. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4859 |
| Abstract: | In a prospective study with information about life style and reproductive factors, we assessed the relationship between parity and total, ischemic heart disease, and stroke mortality. The large majority of the 19,688 California Seventh-day Adventist women included did not smoke or drink alcohol, 31 percent never ate meat and physical activity was relatively high. Cox proportional hazard analysis was conducted with parity as the main independent variable and with adjustment for a number of other possible confounders. During follow-up from 1976 through 1988, there were 3,122 deaths; 782 deaths from ischemic heart disease and 367 deaths due to stroke. There were no relationships between parity and total mortality (P-value for overall effect of parity = 0.32). Grand multiparous women ([4 children) had somewhat increased ischemic heart disease mortality (MRR = 1.45, 95% CI: 1.15, 1.84) before adjustment for educational level. After adjustment for educational level and marital status, there were no relationship with mortality from ischemic heart disease (P = 0.29) or stroke (P = 0.72). In parous women, there were, after adjustment for age at first delivery, some suggestions of an increased total mortality in women with one child. For ischemic heart disease and stroke mortality, no associations were found. Stratified and adjusted analyses confirmed these results. Thus, we found no consistent relationships between parity and total, ischemic heart disease or stroke mortality. However, a longer follow-up would have been helpful and the conclusions may be somewhat influenced by the lifestyle of the women included. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3904 |
| Abstract: | At det offentlige byråkratiet har stor makt, er det få som stiller spørsmålstegn ved i dag. Men hvordan bruker byråkratiet – eller administrasjonen - sin makt? Brukes makten til å hjelpe politikere til å utforme og iverksette sin politikk? Eller brukes makten til å motarbeide politikere for å fremme sin egen agenda? Dette er spørsmål som Dag Ingvar Jacobsen tar opp i sin avhandling – ”Politikk og administrasjon på lokalt nivå – den lokale administrasjonens politiske makt” - for dr. philos. graden ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Avhandlingen forsvares i Kristiansand den 25. mai. For å belyse de spørsmålene som ble stilt innledningsvis, har Jacobsen studert kommunepolitikere og fast ansatte kommunebyråkrater (ledere) i samtlige kommuner i de to fylkene Aust- og Vest-Agder i perioden 2000 til 2003. Avhandlingen tilnærmer seg hovedproblemstillingen – kommunebyråkratiets politiske makt – fra flere ulike vinkler. For å kartlegge hvor mektig kommunebyråkratiet er i forhold til andre aktører i lokalsamfunnet ble både politikere og byråkrater bedt om å rangere dem de mente var mektigst. I denne rangeringen kom lokalpolitikere, lokale byråkrater og statlig nivå ut som omtrent like mektige. Betydningen til media og til internasjonale organer ble bedømt som liten, men det er store forskjeller mellom små og store kommuner. Jo større kommune, desto mer makt får media og internasjonale organer. Men hva som kjennetegner relasjonen mellom politikere og byråkrater? Konflikt eller samarbeid? I all hovedsak er forholdet mellom de to gruppene preget av harmoni og samarbeid, og ikke minst har politikerne generelt sett svært stor tillit til at byråkratiet opptrer å tråd med de signaler og ønsker som politikerne sender ut. Byråkratene oppfattes som lojale, og det er svært lite variasjon i denne tilliten mellom medlemmer av ulike politiske partier. Dette betyr ikke at byråkratene opptrer som ”politiske nikkedokker”. I diskusjonen fram til politiske vedtak fattes fremstår byråkratene som en gruppe som holder den faglige friheten høyt. De sier hva de mener er faglig best, uansett hvor lite populært dette er blant politikerne, men de er svært forsiktige med å gå ut i media med slike uenigheter. Når politiske vedtak er fattet, virker det som om byråkratene forsøker å iverksette så lojalt som mulig, selv om de personlig ikke er enige i det politiske vedtaket. Går vi enda lenger inn i problemstillingen, og stiller spørsmål ved hvor uenige politikere og byråkrater egentlig er, får vi et litt overraskende resultat, nemlig at det er vanskelig å finne noen systematisk uenighet mellom de to gruppene. Heller enn å finne interesseforskjeller mellom politikere og byråkrater, så finner vi ganske store interessevariasjoner internt i politiker- og byråkratgruppene. Spesielt stor er forskjellen mellom medlemmer av ulike politiske partier, noe som er en indikasjon på at partipolitikken også er høyst relevant på lokalt nivå i norsk politikk. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/951 |
| Abstract: | I norsk videregående skole, allmennfaglig studieretning for voksne deltakere med voksenrett, har det vært tradisjon å fokusere på den kognitive siden ved læring. Dette fordi kurset er formell læring, det er forholdsvis få undervisningstimer, men stort pensum, særlig i matematikk og norsk. Derfor har man vært nødt til å gå ganske fort fram ettersom deltakerne skal ha studiekompetanse ved skoleårets slutt, evaluert med standpunkt- og eksamenskarakterer. Resultatet har ofte blitt at mange voksendeltakere med sosio/emosjonelle vansker ikke har blitt godt nok ivaretatt. Formålet med denne oppgaven har vært å sette fokus på det affektive og sosiale aspektet ved læring gjennom en kvalitativ studie av to voksne rusmisbrukere. Den viser læringens paradoks i den forstand at vi lærer individuelt, men at dette samtidig skjer i et dialektisk forhold til samfunnet vi vokser opp i. Det gjelder både på mikro- og makronivå, ved institusjonell så vel som ved hverdagslæring. Oppgaven viser videre til nyere hjerneforskning som bekrefter tidligere antakelser om at også erfaringer i følelseshjernen (det limbiske system) setter kroppslige spor. Vi har sett at disse body brain maps (emosjonelle schemata) har stor innvirkning på en persons selvoppfatning og selvtillit, noe som er av avgjørende betydning for læring. Det affektive aspektet er særdeles viktig i møte med for eksempel rusmisbrukere på attføring i en teoretisk utdanningssituasjon. Disse deltakere har ofte en traumatisk oppvekst som har satt sine spor, de er også svært sårbare, og ensidig fokusering på det kognitive er følgelig lite hensiktsmessig og i verste fall et ”overgrep” mot denne kategorien deltakere. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1379 |
| Abstract: | Det ble i denne oppgaven gjennomført en undersøkelse for antibakteriell aktivitet i ulike vev og organer i vanlig uer (Sebastes marinus). Totalt ble 11 forskjellige organer undersøkt for antibakteriell aktivitet mot Escherichia coli, Pesudomonas aeruginosa, Cornyebacterium glutamicum og Staphylococcus aureus. Frysetørkede prøver ble ekstrahert med 60% (v/v) acetonitril tilsatt 0,1% trifluoreddiksyre. På grunn av høyt saltinnhold dannet løsningen to faser; en acetonitrilrik organisk fase og en vannfase rik på salt. Vannfasen ble videre separert vha. fast fase ekstraksjon (SPE). Eluater fra SPE og organisk fase ble deretter screenet mot de fire nevnte bakteriene for antibakteriell aktivitet i Bioscreen C. Aktivitet ble registrert i alle organer/vev. Særlig stor grad av aktivitet ble målt i enkelte vannfaseeluater fra blant annet; galleblære, hjerte, mage, milt, skinn og øye. C. glutamicum var generelt den mest følsomme bakterien av de testede bakteriestammene, men også den andre Gram positive bakterien S. aureus viste høy følsomhet overfor noen eluater. De Gram negative bakteriene E.coli og P.aeruginosa viste høyere toleranse for de testede prøvene. Det ble for noen få eluater funnet antibakteriell aktivitet mot disse. For alle ekstrakter fra organisk fase ble det registret liten eller ingen hemming. På bakgrunn av resultatene etter den innledende screeningen og gjenværende materiale ble ekstrakter valgt ut til videre fraksjonering vha. høytrykk væskekromatografi (HPLC). Påfølgende antibakterielle aktivitetsmålinger av fraksjoner fra HPLC viste at for flere organer fant man igjen stor grad av antibakteriell aktivitet funnet i disse ved den innledende screeningen. Det ble i 80% SPE eluat fra skinn funnet fraksjoner med høy antibakteriell aktivitet med en retensjonstid på mellom 48-61 minutter fraksjonering. Disse ble testet vha. masse spektrometri (MS) og struktur ble identifisert ved flere av fraksjonene til å være lysofosfatidylkolin, nærmere bestemt palmitoyl-lysofosfatidylkolin (16:0). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3565 |
| Abstract: | Oppgaven er todelt. Kapittel 2, 3 og 4 tar for seg vegforskningshistorie og metodiske problemer innen vegforskningen. Kapittel 5, 6, 7 og 8 tar for seg case study området som er Andøya i Nordland. Kapittel 2 omhandler vegforskningshistorien i Norden. Kapittel 3 tar for seg forskjellige vegtyper og forskjellige vegspor som finnes Europa, med vekt på de nordiske land. Dette kapitlet omhandler dessuten skriftlige kilder og lovtekster fra slutten av jernalderen til 1600-tallet som omhandler vegbygging og vedlikehold av veger. Kapittel 4 omhandler de metodiske problemer angående prospektering og datering av veger. I dette kapitlet blir deler av hovedproblemstillingen tatt opp. Er det mulig å danne seg et bilde av ferdselen på Andøya i fortiden ved hjelp av visuell registrering av ikke- daterte vegspor, i eller uten tilknytning til fornminner? Kapittel 5 tar for seg de landskapelige premissene for ferdsel på Andøya. Topografien og vegetasjonen blir gjort rede for. I tillegg presenterer jeg de typiske kulturminnene som er registrert på øya, hovedsakelig fra jern- og middelalderen. I kapittel 6 blir empirien presentert. Den består av 21 vegfar. Det blir også forklart hvordan og hvorfor de forskjellige vegfarene har blitt registrert og hvorfor akkurat disse blir valgt ut til å være med i oppgaven. I appendiks I er registreringsskjemaene fra vegfarene med plan- og profiltegninger. I kapittel 6 blir utgravningen som er foretatt i forbindelse med tunanlegget på Åse presentert. I appendiks II blir plan- og profiltegninger fra denne utgravningen vist. I kapittel 7 blir empirien fra Andøya tolket. Her oppsummeres hva slags vegspor som ble funnet og hvordan vegbeliggenheten på øya i fortiden kan ha vært. Kapittel 6 tar også for seg en retrospektiv metode, basert på 1800-talls kilder, som er brukt på å forklare hvorfor det var så få spor etter veger og vegkonstruksjoner på Andøya. I kapittel 8 er konklusjonen og oppsummeringen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/101 |
| Abstract: | The amount of computational resources available on the Internet is increasing. Effectively using these resources for distributed computations is challenging. An infrastructure called computational grids provides tools for structuring and deploying large-scale distributed computations on the Internet. One of the key problems in computational grids is managing the available computational resources; tools based on mobile agents are being advocated to solve this problem. However, to be widely adopted, such tools must be robust towards failures in the grid environment, and thus require effective mechanisms for mobile agent fault-tolerance. To gain insight on how grid applications perform on the Internet, this dissertation investigates two master-worker algorithms, one based on group communication and one based on message flooding. Both algorithms are executed in simulations using Internet communication traces. The results from running and evaluating the algorithms are used to infer requirements for our mobile agent fault-tolerance approach. This dissertation then derives a fault-tolerant mobile agent protocol. The protocol is rooted in the primary-backup approach, where a set of backups monitor the progress of the mobile agent during the computation. The protocol allows the set of backups to be changed during the computation to adapt to the current network topology. The dissertation then describes an implementation of our protocol on top of a mobile agent platform, and evaluates the performance of the protocol. The results show that explicit management of backups can be beneficial to performance, and that our protocol is applicable outside the scope of mobile agent computations. |
| Description: | The papers of this thesis are not available in Munin due to publishers' restrictions: 1. Kjetil Jacobsen and Dag Johansen: 'Ubiquitous devices united : enabling distributed computing through mobile code', In Proceedings of the 1999 ACM Symposium on Applied Computing (ACM SAC 1999), pages 399–404. Available at http://dx.doi.org/10.1145/298151.298395 2. Dag Johansen, Keith Marzullo, Fred B. Schneider, Kjetil Jacobsen and Dmitrii Zagorodnov: 'NAP : Practical Fault-Tolerance for Itinerant Computations', In Proceedings of the 19th IEEE International Conference on Distributed Computing Systems (ICDCS,1999), pages 180–189. Available at http://dx.doi.org/10.1109/ICDCS.1999.776519 3. Kjetil Jacobsen, Xianan Zhang and Keith Marzullo: 'Group membership and wide-area master-worker computations', In Proceedings of the 23rd IEEE International Conference on Distributed Computing Systems (ICDCS 2003), pages 570–579. Available at http://dx.doi.org/10.1109/ICDCS.2003.1203508 |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3661 |
| Abstract: | In this paper, we present experiences from adding software mobility to mobile, hand-held computers. In particular, we have built TACOMA Lite, a mobile code system, for this environment. With TACOMA Lite installed, hand-held computers can host and execute mobile code. TACOMA Lite has been used as platform for several mobile code applications. Through experience with these applications, we have derived a 3-layer software architecture suitable for this type of mobile computing. We conclude that, given certain constraints, mobile software can be a useful artifact in this environment. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/365 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg toppledelse og verdivalg. Tidligere forskning har forklart det at kvinner ikke velger toppledelse med glasstakseffekten, altså at kvinner ikke kommer opp til de høyeste posisjonene fordi det finnes usynlige mekanismer som gjør at de blir forhindret. Denne oppgaven vil gå dypere inn på om kvinner og menn har, og tar, forskjellig verdivalg når de velger topplederjobb. Oppgaven beskriver valg av toppledelse ut fra tre kategorier, personlige verdivalg, karriereverdivalg og egenskaper med topplederjobben. Oppgaven er en kvalitativt studie der ti kvinner og ti menn som har vårt eller er i toppledelse blir intervjuet om personlige verdivalg, karriereverdivalg og drøfter om det er noen egenskaper med topplederjobben som påvirker deres verdivalg. Funnene i oppgaven viser at menn og kvinner tar forskjellige verdivalg. Mennene velger de ytre verdivalg som makt og lønn, mens kvinnene er opptatt av samarbeid i team, det å kunne hjelpe andre, og gjøre andre gode, altså generelle, verdivalg. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2112 |
| Abstract: | Arbeidet tar i sitt utgangspunkt forholdet mellom to distinkte og separate kategorier: risiko og usikkerhet, som John Maynard Keynes og Frank Knight analyserte i sine pioner - arbeider om dette forholdet. Deretter blir moderne finansteori gjennomgått for å se hvordan usikkerheten behandles. For deretter å se på to prominente kritikkers syn på finansteorien sin empiriske gyldighet og hvorfor finansmarkedene til tider oppviser så store og til dels uventede svinginger. Kritikken får klart frem at finansteorien ikke kaprer usikkerheten som råder i finansmarkedene periodevis, og peker på noen av hovedårsakene til dette. Et helt sentralt element som både finansteorien og kritikerne ikke synes å legge særlig vekt på er de institusjonelle forhold i disse markedene som nærmest er totalt dominert av institusjonelle investorer. Dette arbeidet peker på at nettopp disse institusjonelle forhold i alle høyeste grad er med på å skape usikkerhet i markedene når disse har blitt utsatt for markedssvingninger som institusjonelle regler er lite egnet til å håndtere på grunn av den omfattende regelstyring som råder. En regelstyring som utvilsomt er bra i rolige tider, men som kan virke kontra – produktiv i urolige tider. Det siste kapittelet før diskusjon er om kunst, og hva kunsten har å bidra med til behandling av usikkerhet. Kapittelet er noe eksperimentelt i sin natur og det konsentrerer det meste av fokuset på forfatteren Robert Musil, hans hovedverk ”Mann uten egenskaper”, og da særlig verkets hovedperson som søker en livsform for usikkerhet og som fornekter mye av det rollespill som han observerer rundt seg. Et spill synes å gli over i en emosjonell binding til rollen sin trygghet. Han vurderer i denne forbindelse forholdet mellom vitenskap, som enten er riktig eller gal, og ideologi, som trenger og skaper emosjonelle bindinger. Ut fra disse refleksjonene ser han farene som ligger i vitenskapen dersom den av emosjonelle grunner overvurderer den sikkerhet og kontroll som skapes for da vil den gli over i ideologi. Relevansen av dette kapittelet for finansteoriene ligger i to forhold. Det første er den trygghet roller og teori gir til den enkelte som har sitt virke i finansinstitusjoner hvor ansvar forsvinner med fravær av reelt autonomi. Det andre er om finansektorens binding til sine teorier etter hvert er av en slik natur at det grenser til ideologi. Arbeidet konkluderer med at finansteorien har undertrykket usikkerheten som kategori og at finansteoriene til tross for sin betydelig indre validitet bare periodevis har høy ekstern validitet, nemlig perioder med ”mild randomnes.” Når det gjelder usikkerheten som en separat kategori, så har finansteorien lite å si. Dessverre, selv om kunsten sier mye, så kan denne bare skape en større varhet for usikkerheten og gi en dypere resonnements bakgrunn for vurderinger. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/857 |
| Abstract: | Bakgrunn: I forbindelse med hjertekirurgi er blødning et problem og det er ønskelig å kunne måle blodplatefunksjonen hos disse pasientene for å redusere komplikasjoner for pasienten og/eller redusere bruk av blodprodukter. Kan tromboelastografen (TEG) bidra til dette? Material og metode: Gjennomgått TEG-litteratur fra PubMed for å kunne vurdere eventuell nytteverdi av TEG-målinger i forbindelse med hjertekirurgi. Resultater: Valgte 13 artikler som var relevante for problemstilling. Disse artiklene ble vurdert og inndelt i to grupper, en med de som viste en økonomisk nytte ved bruk av TEG og en med de som vurderte den klinisk nytten. Ingen artikler viste en klar klinisk nytteverdi for pasienten, mens 11 av de 13 artiklene mente det var en økonomisk gevinst i forbindelse med redusert bruk av blodprodukter ved å benytte TEG sammen med standard blodprøver i forbindelse med hjertekirurgi. Fortolkning: TEG sammen med standard blodprøver synes å kunne gi en økonomisk gevinst i forbindelse med redusert bruk av blodprodukter, mens den kliniske nytteverdien er mer tvilsom. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2264 |
| Abstract: | Målet med avhandlingen har vært å bidra til ny kunnskap om nyutdannede læreres læring i kollegial samhandling og organisert veiledning tidlig i karrieren i videregående skole. Det har også vært et mål og utforske hva som må til for at kollegasamhandling og veiledning kan bidra til bedre vilkår for den nyutdannedes profesjonslæring og utvikling av læreridentitet. I skolen pågår minst to parallelle læringsprosesser, elevenes læring og lærernes læring. I avhandlingen er fokuset lærernes egen læring. Lærerutdanningen er ikke et endepunkt, men et utgangspunkt for videre læring og utvikling i yrket. Avhandlingen bygger på en empirisk undersøkelse av veiledningsarbeid med 12 nyutdannede lærere på to videregående skoler hvor alle deltok i veiledningsgrupper med andre nyutdannede, en intern og en ekstern veileder. Den består av to deler: en sammenstilling og tre artikler som representerer arbeidets empiriske grunnlag. Lærerarbeidet er et relasjonsarbeid og emosjoner har en viktig plass i lærerens samhandling med elever og kolleger. Hvilke emosjoner som kommer opp i møtet med yrket og hva dette betyr for de nyutdannedes læring står sentralt i de to første artiklene. I den tredje artikkelen jeg ser på vilkår, muligheter og begrensninger relatert til gruppeveiledning. Manglende dialoger og asymmetri mellom ny og erfaren lærer utfordrer utviklingen av en stabil og trygg, men samtidig fleksibel, læreridentitet. Avhandlingen viser betydningen av å ivareta læringspotensialet som ligger i emosjonene, ikke bare som drivkraft i læringsprosesser, men for å kunne sortere i hva som har betydning i yrkesutøvelsen. Med økt systematikk og omtanke i mottaket av nye lærere, og vektlegging av dialoger som bidrar til både den nye og kollegiets læring, vil lærernes felles kunnskapsbase kunne utvikles og relasjonskvaliteten styrkes. Avhandlingen viser også at veiledning ikke er tilstrekkelig om målet er å sikre nye læreres læring og utvikling. Den uformelle læringen på arbeidsplassen må gis større oppmerksomhet. |
| Description: | Papers 2 and 3 of the thesis are not available in Munin: 2. Jakhelln, R.: 'Early career teachers' emotional experiences and development – a Norwegian case study', Professional Development in Education (2011) 37(2), 275-290. Available at http://dx.doi.org/10.1080/19415257.2010.517399 3. Jakhelln, R.: 'Å prøve ut sin stemme – gruppeveiledning med nyutdannede lærere i videregående skole' (accepted paper in FoU praksis) |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3690 |
| Abstract: | Oppgaven omhandler emnet preventiv nødverge, hvor fokuset er på den tidsmessige avgrensningen av nødvergesituasjonen. Problemstillingen er hvor lang tid i forkant av et angrep man har lovlig rett til å forsvare seg etter straffeloven § 48. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1915 |
| Abstract: | Transactional middleware platforms must accommodate an increasingly diverse range of requirements from both applications and the underlying systems. It is clear that applications have characteristics and requirements that vary a lot, and that transactional middleware must be able to support the potential variety in transaction execution requirements. In this paper we describe ReflecTS, a reflective platform for transaction services that will meet the diverse needs of applications. The platform, which is composed of components and component frameworks, supports concurrently running transaction services and exposes the ability to configure and reconfigure the services by adopting the principles of reflection. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/378 |
| Abstract: | Utgangspunktet for undersøkelsen er å se på om lærere som underviser i kroppsøving trives dårlig, og om de opplever sin arbeidssituasjon så belastende at de vurderer å slutte å undervise i faget?
• Hvilke faktorer opplever kroppsøvingslærere som vanskelige, i forhold til å undervise i faget, og i hvilken grad påvirker disse lærernes trivsel og ønsket om fortsatt å undervise i faget? • Hvilke oppfattninger har kroppsøvingslærerne av sitt eget fag, og i hvilken grad påvirker disse lærernes trivsel og ønsket om fortsatt å undervise i faget? • Identifisere faktorer som kan være med på å bedre trivselen blant kroppsøvingslærerne. I tillegg til disse problemstillingene vil oppgaven også se på i hvilken grad en rekke bakgrunnsvariabler, påvirker kroppsøvingslærernes trivsel og ønsket om fortsatt å undervise i faget. Metoden som er benyttet for å belyse problemstillingene er regresjonsanalyse. Analysene vil se om disse bakgrunnsvariablene påvirker trivselen og sannsynligheten for å fortsette både direkte, og indirekte via opplevde problemer og oppfattninger av faget. Oppsummert er det slik at de lærerne som trives best og regner det som mest sannsynlig at de underviser i faget om fem år, har lengre utdanning (minst 60 studiepoeng), de trener oftere (mer enn 3 ganger i uka) og underviser i kroppsøving flere timer i uka (fra 4 til 6 timer) enn de lærerne som trives dårligst og ikke regner med å fortsette. De som trives dårligst og regner det som lite sannsynlig at de fortsatt underviser om fem år, opplever i tillegg at faget kan være slitsomt å undervise i, de opplever at egen kompetanse ikke strekker til og de opplever oftere problemer i forhold til elevene. Samtlige av disse problemene kan relateres til mangel på utdanning og kompetanse. Alle lærerne opplever at mangel på ressurser og utstyr er et problem. I tillegg synes de at det er problematisk at anleggene er nedslitt, at det er stort sprik mellom elvene og det er få timer i faget. Disse opplevde problemene er sammenfallende med det de lærerne som har sluttet å undervise i faget, opplevde som problematisk. Årsaken til at kroppsøvingslærerne i ungdomsskolen i mindre grad enn lærere i andre fag ikke ser for seg å fortsette å undervise i faget er helt klart sammensatt Trivsel som faktor kan ikke forklare denne tendensen. Lærerne i denne undersøkelsen trives godt med å undervise i faget. Det er også vanskelig å forklare denne tendensen med utgangspunkt i lærerlivssyklusteori. Vi har sett at danske gymnasielærere underviser minst ti år lengre i faget enn sine norske kollegaer i ungdomsskolen. En av de mest opplagte forklaringene er mangel på utdanning som både påvirker opplevd trivsel og muligheten for å fortsette. Lærere med lav utdanning trives dårligere og vurderer i større grad å gi seg. Videre er det også en helt klar sammenheng mellom hvor mange grupper og timer man underviser i løpet av ei uke og opplevd trivsel. De som underviser flere grupper og timer, trives bedre enn de som underviser færre grupper, og ser i større grad for seg at de vil fortsette å undervise i faget. I tillegg er det slik at de lærerne som er fysisk aktive minst tre dager i uka og har idrettslig bakgrunn, trives best og regner det som mest sannsynlig at de fortsatt underviser i faget om fem år. Mangel på utdanning fører i tillegg til mangel på profesjonalitet. I tillegg er rammene i ungdomskolen svake og profesjonskodene er i beste fall mangelfulle. De mest opplagte problemene som påvirker trivsel er, mangel på ressurser til transport og mangel på utstyr. I tillegg kommer delvis mangel på anlegg, og at anlegg og utstyr er utslitt. Andre opplevde problem er stort sprik mellom elevene, få timer i faget og mangel på kurs og utdanning i faget. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2900 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no