Denne oppgaven er et forsøk på å beskrive utvikling og struktur innen jordbruket i et fjorddistrikt i Finnmark på 1800-tallet. Oppgaven er et forsøk på å konkretisere hva jordbruket (åkerdrift, fedrift) betydde for menneskene som levde her på 1800-tallet. Konklusjonen er at jordbruket i Alta og Talvik dekket opp til 1/3 del av det daglige kaloribehovet i Alta og Talvik på 1860-tallet
Oppgaven bygger på målinger av plasmadrift i den øvre atmosfære over Ny-Ålesund, Svalbard. Som målemetode er brukt "spaced receivers" metoden.
I kap. 2 er satt opp modeller for solvind, magnetosfære og ionosfære og en ser på fenomen som forplanter seg fra solvinden til ionosfæren. Ved hjelp av disse modeller beregnes så drift av plasma i ionosfæren.
I kap. 3 beskrives målemetoden. Diffraksjonsmekanismen diskuteres og eksempler på observasjonsdata presenteres. Dessuten blir metoder for datareduksjon beskrevet.
I kap. 4 beskrives det tekniske måleutstyret.
I kap. 5 blir måleresultatene presentert og så diskutert i relasjon til andre geofysiske parametre.
I kap. 6 konkluderes det med at det er store variasjoner i drifthastighet og at det var naturlig å dele observasjonsmaterialet i E-og F-lagsmålinger. Det er bare F-lagsmålingene som viser klare døgnlige variasjoner. Det er vanskelig å finne relasjoner mellom drifthastigheter i ionosfæren og variasjoner i det geomagnetiske felt. Det synes klart at bevegelsen i E-laget ikke utelukkende kan være bestemt av det momentane, lokale E-felt.
Analyser av okkultasjonskurvene frå fotoelektriske observasjonar viser at ein stor del av dei observerte stjernene er dobbelstjerner. Okkultasjonsteknikken kan lett åtskilje stjerner som har ein vinkelavstand større enn 0",01 og under gunstige tilhøve kan oppløysinga vere 0",001. I tillegg kan analysen av observasjonen gje vinkeldiameteren til stjerna dersom han er større enn 0",001. Utfrå vinkeldiameteren kan vi bestemme den effektive temperaturen som er ein fundamental storleik for ei stjerne. Ved observasjonar av okkultasjonar kan vi såleis få verdifull informasjon om stjernene som vert okkultert.
Eg har valt å konsentrere meg om den okkulterte stjerna og kva informasjon ein analyse av okkultasjonskurva kan gje om ho. Ein vesentleg del av arbeidet har vore å prøve ut observasjonsutstyret i Skibotn på slike observasjonar og eventuelt kome med forslag om forbetringar av dette. Eit viktig siktemål med dette arbeidet var å tilretteleggje ei enkel observasjonsprosedyre slik at ein seinare kan observere okkultasjonar utan stor arbeidsinnsats, nærmast som ein rutineobservasjon.
I kapittel 2, 3 og 4 viser eg korleis vi kan bruke generell diffraksjonsteori i tolkinga av ei okkultasjonskurve. Eg diskuterer også mogelege feilkjelder i denne tolkinga. Kapittel 5 viser instrumentasjonen som vart brukt til observasjonane og gjev ei prosedyre for slike observasjonar. Kapittel 6 forklarar kort analyseprogrammet, og eg diskuterer mogelege forbetringar av det. Kapittel 7 presenterer dei einskilde observasjonane og analyseresultata av dei. Eg gjev ei vurdering av kor gyldige desse resultata er. Kapittel 8 er så ein diskusjon av observasjonskvaliteten og kva innverknad ulike faktorar har på denne. Særleg ser eg på kva innverknad scintillasjonen kan ha. Til slutt gjev eg så i kapittel 9 ei oppsummering av dei viktigaste resultata samt ei vurdering av kva rolle okkultasjonsobservasjonar kan/bør ha ved observatoriet i Skibotn i framtida.
Prosjektet er basert på erfaringspedagogikk med målsetting om at elevene skal utvikle
sosiologisk fantasi. Prosjektet gjennomføres i to 9.klasser på en stor byskole i Tromsø tre uker i 1981 og tar utgangspunkt i 2. verdenskrig. Etter hvert blir det klart at nåtida må med for å skape en subjektiv forankring hos elevene. Det siste skal motvirke instrumentalisme i læringsprosessen. Utgangspunktet er elevenes egne tanker om krig, litterære tekster om primært 2. verdenskrig, intervju med slektninger som har opplevd krigen, kopi av avisartikler fra 2. verdenskrig, og tegneserier om krig. I tillegg får elevene se film og høre musikk. I en slik kontekst vil det være en fare for at litterære tekster blir redusert til illustrasjoner av historiske hendelser. I dette tilfellet er det påfallende at de fleste tekstene har et konnotasjonsfelt med forbindelse til elevenes egensituasjon og til deres egne erfaringer.
Analysen av prosjektet viser at det er vanskelig å innføre en ny type pedagogikk i bare deler av skolehverdagen for elevene. En mer aktiv elevrolle krever at elevene får bestemme mer, men lærerne vil ikke uten videre gi fra seg deler av styringa. Konklusjonen er at endringer innen undervisningssystemet går sakte. Det er svært vanskelig å lage en type grønne øyer, til det er man for avhengig av helheten.
Hensikten med oppgaven var å isolere og klassifisere bakterier som eventuelt forekommer i laks med ”Hitrasjuke” og som kan settes i sammenheng med sjukdommen.
Tjue isolater fra sjuk laks fra forskjellige geografiske lokaliteter langs norskekysten ble analysert og gitt en inngående fenotypisk beskrivelse gjennom mikrobiologiske, biokjemiske og immunologiske (serologiske) karakteristika. Det ble også foretatt genetiske analyser (DNA-fingerprint).
Oppgaven påviste at døende Atlanterhavslaks med kjente symptomer inneholder en ensartet kuldeelskende bakterietype.
Komparative analyser viste at bakterien var en ny Vibrio-art. Det foreslås for første gang i denne oppgaven at bakterien gis navnet Vibrio salmonicida siden den kunne koples til sykdom hos laks.
Eng/Abstract: The aim of the study was to isolate and classify bacteria, possibly connected to a disease in Atlantic salmon, widely distributed and heavily affecting the Norwegian fishfarming industry during 1980-ies (“Hitra-disease”).
Twenty isolates from diseased salmon, collected from different locations along the Norwegian coastline (1500 km) were classified based on microbiological, biochemical and immunological (serological) methods, and also supported by DNA-fingerprints.
The taxonomic results lead to a homogenous group of psycrophilic Vibrio-bacteria, previously not known.
The study establish for the first time a connection between the disease and a bacterial agent. The name Vibrio salmonicida was suggested because of the uniform distribution in diseased salmon.
Nordsjømakrellbestanden har en utpreget sesongvekst, og fisket foregår sesongvist. I oppgaven sammenlignes alternative fangststrategier for å se om bestanden kan forvaltes på en bedre måte enn den etablerte. Oppgaven begrenser seg til å omfatte ringnotflåtens nordsjømakrellfiske.
Oppgavens metode er en bioøkonomisk simuleringsmodell. Sammenligningskriteriet er samfunnsøkonomisk utbytte av fremtidig fiske, redusert til nåverdi.
Oppgaven har som mål å belyse arbeiderkvinners hverdag på det ensidige industristedet Sulitjelma (Sulis), og endringer i perioden 1900 til 1930. Fire kvinnegrupper er valgt ut: kokkene, skeiderskene, hushjelpene og husmødrene. Skeiderskenes arbeidsoppgave var å skille malmklumpene ut fra gråsteinen som kom ut av gruva.
Arbeiderkvinnenes arbeid og livsvilkår blir sett i relieff til endringene i samfunnet generelt og det lokale samfunnet spesielt. De største endringene skjedde for skeiderskene, som hadde sitt arbeid i selve produksjonen. Kvinnene med oppgaver innen omsorg og renhold, hadde mer stabile forhold rundt seg. Bedre boligstandard var viktige endringer her.
Kvinnenes hverdag blir også sammenlignet med hverdagen i småsamfunn i regionen ellers, fiskerbondesamfunn. Forholdene på det moderne industristedet ble etter hvert på mange områder betydelig bedre enn på ”landet”.
Et tredje og siste perspektiv på kvinnenes hverdagsliv, er deres situasjon i klassesamfunnet. Kvinnene opplevde ulikheter, men ikke i den grad at de tok til motoffensiv. ”Alle hadde det jo på samme måte”, så da ble det ikke så opprørende. Men det var store klasseforskjeller i samfunnet.
Det er i stor grad brukt muntlige kilder for å kommer nær arbeiderkvinnene. Stilen i oppgaven er da også slik at enkeltindividene slipper fram. Temaene er fra hverdagslivet, både når det for eksempel gjelder politisk deltakelse og mer intime forhold i forbindelse med sykdom.
Programmet Biblio ble utviklet med Dbase II. Det var i bruk i noen fådelte skoler i 3-4 år, men ble fort "gammeldags" da den programvare det bygget på gikk ut av bruk. En fullstendig beskrivelse av Biblio med struktur og kode er tilgjengelig.
Boka er en institusjonssosiologisk studie av en anstalt i Stavanger kommune. Undersøkelsen bygger på protokoller og journaler fra anstalten, offentlige dokumenter, avisartikler og intervjuer med sentrale aktører.
Undersøkelsens formål er å vise hvordan ulike prinsipper for behandling av sosial nød nedfeller seg i en konkret organisasjon. Det er særlig lagt vekt på å vise hvorledes "omsorg" og "kontroll" søkes kombinert i ett program for behandling av sosiale avvik.
Et annet formål med studien er å gi en analyse av ulike betingelser for endringer i et sosialpolitisk tiltak. En av hovedkonklusjonene i det foreliggende arbeid er at de ideologiske grunntrekkene har vært de samme gjennom hele anstaltens eksistens, til tross for at det samtidig har skjedd store endringer på det sosialpolitiske området nasjonalt og internasjonalt.
Gruppen av innsatte har samtidig endret seg betydelig over tid. Dette tyder på at anstalten har hatt stor evne til å ta fatt på nye kontrolloppgaver etter som definisjonen av problempanoramaet i samfunnet endret seg. Det samme program er benyttet til å behandle en rekke ulike samfunnsmessige avvik og nødstilstander. Slik framstår anstalten som både uforanderlig og fleksibel.
Undersøkelsen avsluttes med å reise spørsmål om de funksjoner som ble ivaretatt av den anstalten som her er beskrevet, nå er overlatt andre og mer moderne sosial-politiske ordninger.
Beskrivelse:
Den elektroniske versjonen kan i detaljer avvike fra den originale, trykte boken.