Now showing items 1-1 of 1
| Abstract: | Hensikten med denne kvalitative studien var å få en større forståelse av hva barnefysioterapeuter verbaliserer kunnskap om etter en undersøkelse av et barn, og hvilke aspekter ved fysioterapeutens praksiskunnskap som kommer til uttrykk i skriftlig og muntlig formidling. Studiens datamateriale består av skrift og tale om praksis: Intervju med tre erfarne barnefysioterapeuter samt fysioterapirapport fra de samme tre fysioterapeutene. Studien er forankret i en hermeneutisk vitenskapstradisjon. Studiens datamateriale og teori forholder seg på ulike måter til fenomenologi, og til empirisk-analytisk vitenskapsteori. Studiens teorikapittel starter med en framstilling av noen teoretiske forhold knyttet spesielt til barnefysioterapi. Det gjøres deretter rede for ontologiske og epistemologiske forhold knyttet til fysioterapi og til fysioterapipraksis. Det gis en oversikt over teorier som kan beskrive og påvirke fysioterapeuters praksisforståelse og praksisutøvelse. Til slutt belyses teori knyttet til taus kunnskap og til språkliggjøring av kunnskap. Studien viser at viktige elementer ved barnefysioterapeuters praksiskunnskap kan verbaliseres og formidles i et intervju gjennom beskrivelser, tolkninger, vurderinger og begrunnelser. Denne kunnskapen kan knyttes både til en kroppsfenomenologisk og til en dualistisk kroppsforståelse. I fysioterapirapportene verbaliseres og formidles i hovedsak fysioterapeutens påstandskunnskap. Det ser ut til at det kan være vesentlige vitenskapsteoretiske og kunnskapsteoretiske forskjeller mellom det som formidles i muntlig intervju/samtale og det som formidles skriftlig. Denne forskjellen kan forstås ut fra teorier om vitenskapelige paradigmer og gyldiggjøring av kunnskap. Det kan se ut som om fysioterapeuter i sin skriftlige fagformidling i større grad tilpasser seg gyldighetskriterier fra det empirisk-analytiske paradigmet og fra evidensbasert praksis enn de gjør i muntlig fagformidling. Når gyldighetskriterier fra andre saksforhold brukes på fysioterapi står viktige fenomener i fysioterapifaget i fare for å dedifferensieres. Studien argumenterer for at fysioterapeuters krav om respekt for eget fag og egen profesjon bør bunne i en fagutøvelse og fagformidling som integrerer perspektiver og som forener handling og vurdering, og viser til at det ontologiske og epistemologiske grunnlaget for evidensbasert praksis ikke er tilstrekkelig for profesjonell fysioterapipraksis. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/957 |
Now showing items 1-1 of 1
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no