Doktorgradsavhandlinger (HSL-fak)

Fra reformasjonen til mellomkrigstiden. Framveksten av det norske utdanningssystemet

Thu, 06 Jun 2013 00:00:00 GMT

Skinningsrud, Tone
Avhandlingen er en studie i historisk utdanningssosiologi og komparativ pedagogikk som handler om skolens utvikling fra reformasjonen (i Danmark og Norge) til midten av 1930-tallet (i Norge). Sentrale problemstillinger dreier seg om når det norske utdanningssystemet oppstod, om det var et sentralisert eller desentralisert system og hvilke prosesser som førte til systemets framvekst. Arbeidet anvender og videreutvikler Margaret Archers morfogenetiske teori om den historiske framveksten av europeiske statlige utdanningssystemer. Det inneholder en kritisk vurdering av Archers analyse av dansk-norsk skoleutvikling fra reformasjonen og fram til 1814 og presenterer momenter til en alternativ analyse basert på oppfatningen om at skolen i Danmark-Norge etter reformasjonen var dualt integrert med kirken og staten. Skoleutviklingen i Danmark-Norge på 1600-, 1700- og 1800-tallet analyseres i lys av tesen om dual integrasjon. I en videreføring av analysen til å omfatte skoleutviklingen i Norge etter 1814 konkluderes det med at det norske utdanningssystemet oppstod etter lovvedtaket av 1896 om høyere almendannende skoler og at systemet utviklet seg til et sentralisert system i perioden fra 1896 til midten av 1930-årene. Det empiriske grunnlaget for arbeidet omfatter foreliggende kirkehistoriske, politisk historiske og utdanningshistoriske studier. Avhandlingens bidrag til kunnskapsutviklingen er en videreutvikling av Archers teori på to nivå: i) en teori om en ny og ikke tidligere teoretisert morfogenetisk syklus som startet med skolens duale integrasjon med kirken og staten og ii) en modifikasjon av Archers overordnede teori om framveksten av utdanningssystemene, slik at utviklingen fra skolens integrasjon med kirken i europeisk middelalder til framveksten av utdanningssystemene kan omfatte mer enn én morfogenetisk syklus.; This thesis can be categorized both as a study on the historical sociology of education and as a study in comparative education. It applies, repairs and extends Margaret Archer’s morphogenetic theory of the emergence of state educational systems to enable it to account for the emergence of the Norwegian educational system. The questions generated by Archer’s theory are: When did the Norwegian educational system emerge? Was the system centralized or decentralized? And, what kind of processes led to the emergence of the system? Starting at the time of the Lutheran reformation in Denmark-Norway, Archer’s account of educational development in Denmark until 1814, based on the assumption of mono-integration between education and the church, is evaluated against an alternative assumption of education being integrated with both the church and the state. Further analysis of educational development in Norway from 1814 till the mid 1930ies concludes with the finding that the Norwegian educational system emerged after the passing of the law on higher education in 1896 and that the system evolved into a centralized system during the period from 1896 to 1936.The study is based on previous research on Danish and Norwegian church history, educational history and political history. The theoretical contribution of the study is an extenstion and modification of Margaret Archer's theory of the emergence of educational systems, which include theoretical elaborations at two theoretical levels: i) the development of a theory of a morphogenetic cycle that started with the dual integration of education with the state and the church and 2) the development of the general theory of the emergence of educational system to potentially include more than one morphogenetic cycle.

Å GI OG Å TA IMOT : Donald Meltzers psykoanalytiske tenkning i tradisjonen fra Melanie Klein og Wilfred Bion

Mon, 17 Jun 2013 00:00:00 GMT

Stokkeland, Jon Morgan
Avhandlingen presenterer tre sentrale forfatterskap etter Freud. Den undersøker hvordan sinnet trenger å være i en intim, tillitsfull relasjon for å utvikle evnen til å føle, tenke og danne mening, og med det legge grunnlaget for psykisk helse. Meltzers estetiske perspektiv fortolkes som at det utgår en tiltale fra vår omverden – en appell av ontologisk, etisk og estetisk art – som vi i vårt psykiske liv gir vårt personlige tilsvar til. Gjennom drøm, musikk, språk og andre symbolske former skaper vi mening, slik at vi kan tenke om livet og lære av våre erfaringer. Samtidig oppstår det misforståelser i sinnet som gir opphav til livsvansker og lidelse. Dette spesifikt psykoanalytiske perspektivet stilles i forhold til et allment nivå gjennom analyser av fellesmenneskelige vilkår som avhengighet, seksualitet og dødelighet – samlet under overskriften livslover. Eksempelvis: ”Du kan ikke ta et kyss!” Selv om disse fenomenene er universelle, kan de ikke beskrives fristilt fra en engasjert subjektivitet. Det knyttes an til den filosofiske fenomenologi og tenkere som Løgstrup, Arendt, Buber og Vetlesen. Analysene illustreres med eksempler fra film, skjønnlitteratur og klinisk praksis.

Encountering Complexity. Hybrid Discourse and Individual Management of Multilingualism and Social Meaning

Thu, 11 Apr 2013 00:00:00 GMT

Hiss, Florian
The thesis encompasses six sociolinguistic and discourse analytic case studies on multilingualism and individual agency. Against the complexity of the current sociolinguistic situation of Sámi in Northern Norway, the studies shed light on the active agencies of various individual actors in different communicative settings. The case studies are concerned with three different sites: the global discourse of language endangerment in its encounter with the interests of local actors in the Sámi media; local informants’ individual management of responsibilities and identities in the face of uncertainty and the risk of language loss; and the attitudinal positioning of various actors during the debate on the introduction of the administrative area for the Sámi language in Tromsø. All studies analyse individual strategies of meaning-making, positioning, and metalinguistic contextualization in discourse, with focus on identity, storytelling, stance-taking, and responsibility. In all cases, individual actors, in the roles of, e.g., journalists, experts, local informants, the researcher, and local community members participating in media debates, face a large contextual complexity. Presenting different linguistic strategies of individual self-organization vis-à-vis this sociolinguistic and contextual complexity, I argue that especially hybrid properties of discourse enable individual actors to manage for themselves the challenges and complexities they encounter in social contexts and with respect to their to their (Sámi, Norwegian, and other) language(s).
Papers 1,3,4 and 5 of this thesis are not available in Munin:
1. Hiss, Florian: 'The Metaphors and Metafunctions of Endangerment Discourse' (manuscript).
3. Hiss, Florian: 'Managing Sociolinguistic Challenges: Storytelling about Language Loss and Continuity in the Case of Sámi', in Karin Jóhanna L. Knudsen, Hjalmar P. Petersen and Kári á Rógvi (eds). "4 or more languages for all: Language policy challenges for the future", p 36-54 Novus. (2012).
4. Hiss, Florian: 'Engagement in Sámi language revitalization: Responsibility management in a research interview' (manuscript).
5. Hiss, Florian: 'Tromsø as a “Sámi Town”? – Language ideologies, attitudes, and debates surrounding bilingual language policies', Language Policy (2012), October. Available at http://dx.doi.org/10.1007/s10993-012-9254-7

Context and (Co)reference in the syntax and its interfaces

Thu, 07 Mar 2013 00:00:00 GMT

Sundaresan, Sandhya
It is well known that referentially defective nominals fall into two broad categories: pro-forms whose reference seems structurally constrained (local anaphors, OC pro) and those which are discourse-pragmatically conditioned (logophors, deictic pronouns, indexicals). Nevertheless, a strict binary distinction cannot be maintained because most actually straddle the syntax-discourse divide: e.g. deictic pronouns can be variable-bound, indexicals may be “shifted” under certain intensional operators, and logophors and long-distance anaphors often look and behave alike. The central thesis of this dissertation is that a proper subset of pro-forms can receive a unified analysis under an enriched grammatical model that posits the syntactic representation of mental and/or spatio-temporal perspective. To this end, I present novel evidence from verbal agreement triggered under anaphora to show that even so-called “logophoric” reference involves an indelible syntactic core. I propose that perspective is featurally represented on a silent pronominal operator in the specifier of a Perspectival Phrase (PerspP) at the phasal-edge of certain CPs, PPs, DPs, and AspPs and may be exploited to yield a unified account of anaphora and agreement patterns triggered under it. Anaphora involves two distinct dependencies: an Agree relationship between the anaphor and the operator in the [Spec, PerspP] of its minimal phase, which is the equivalent of syntactic binding, and a conceptual relationship between the antecedent and this operator, which is the equivalent of non-obligatory control. Thus, all binding is local and syntactic; all antecedence is non-local and (primarily) non-syntactic. I also illustrate that perspective must be kept conceptually and structurally distinct from the Kaplanian utterance context and the intensional “context” responsible for indexical shift. The main language of investigation is the Dravidian language Tamil but crosslinguistic comparisons are made with: Abe, Aghem, Amharic, Czech, Donna SO, Dutch, English, French, German, Greek, Icelandic, Italian, Japanese, Kannada, Korean, Malayalam, Mupun, Navajo, North Sami, Norwegian, Romanian, Russian, Slave, Swahili, Telugu, Uyghur, and Zazaki. The Tamil judgments are bolstered by the results of an online survey conducted among 38 native speakers around the world.

Representation and variation in substance-free phonology: a case study in Celtic

Mon, 18 Feb 2013 00:00:00 GMT

Iosad, Pavel
This thesis presents a comprehensive analysis of the phonological patterns of two varieties of Brythonic Celtic in the framework of substance-free phonology. I argue that cross-linguistic variation in sound patterns does not derive solely from differences in grammars (implemented as Optimality Theoretic constraint rankings). Instead, I adopt the substance-free framework, based on the principle of modularity and autonomy of the phonological component, to account for cross-linguistic phonological and phonetic variation. Phonological representations in substance-free phonology are built up without regard to the physical implementation of phonological units, on the basis of the system of contrasts and patterns of alternation. Although this insight is not new when couched in terms of a language-specific assignment of a set of universal phonological features, I argue that the mapping between phonology and phonetics is also not universal and deterministic, and reject the universality of the feature set. Instead, I argue for a rich interface between phonology and phonetics. Based on this understanding of the nature of variation, I provide a holistic analysis of the sound systems of two closely related languages: Pembrokeshire Welsh and Bothoa Breton. I propose an account in terms of a rich representational theory. Among other proposals, I defend the need for surface ternary contrasts, which I propose to implement using feature geometry. I also show that the substance-free approach, which decouples phonological representation from phonetic realization, strikes the correct balance between innatist and emergentist approaches to phonological markedness; I demonstrate this by way of an extensive case study of laryngeal phonology, which leads to a reinterpetation of the approach known as 'laryngeal realism'. I also argue that the phonological component of grammar should allow constraints with prima facie undesirable factorial consequences, if such constraints are needed to account for functionally unmotivated sound patterns, and discuss the consequences of this approach for the substance-free nature of phonological computation.

Det kommunikative grunnlaget i skoleutvikling. Et metaprosjekt

Fri, 08 Feb 2013 00:00:00 GMT

Nyhus, Lene
Det eksisterer mye kunnskap om skoleutvikling og endringsprosesser. Likevel mangler det teorier og strategier som adresserer det komplekse, kaotiske og motsetningsfylte i pedagogers hverdag, inkludert i utviklingsarbeid. Skoler må i dag kunne gjøre rede for kvalitet og forbedre praksis ved behov. Samtidig savnes tradisjoner, strukturer og felles språk for dette. Denne studien retter oppmerksomhet mot det komplekse og motsetningsfylte ved å søke mer klarhet i skoleutviklingsprosessers ontologi, hva slike prosesser ”virkelig” består i og av. Det er gjennomført konseptuelle og teoretiske drøftinger av begrep, teorier og modeller. Studien presenterer et teoretisk resonnement om at alt utviklingsarbeid har til felles at endring skapes i og gjennom kommunikasjon, i vid betydning. Ettersom kommunikasjonsteori er et fragmentert felt er det ”kommunikative grunnlaget” ikke et omforent teoriperspektiv i dagens akademia. I lys av kritisk realistisk metateori rettes blikket videre mot strukturer, krefter og mekanismer i dette grunnlaget, det som får ting til å skje. Disse bestanddelene, og begrepene som anvendes for dem, kan være bidrag til kompleksitetshåndtering og felles språk i skoleutvikling og pedagogisk praksis. Utfordringen er å delta best mulig i pågående kommunikasjon. Innsikt i underliggende mekanismer kan bidra til både kontinuitet, og til endring, innovasjon og transformasjon.
The papers of this thesis are not available in Munin:
1. Nyhus, L.: 'Kvalitet i skolen – og det betyr …? Noen refleksjoner om kvalitetsbegrepet', I Monsen, L., Bjørnsrud, H., Nyhus, L. og Aasland, B. (red.) (2009): Kvalitet i skolen. Forskning, erfaringer og utvikling. Cappelen Akademiske forlag. Oslo.
2. Lene Nyhus and Lars Monsen: 'School Development as Communication Processes', Policy Futures in Education (2012), vol. 10(4):461-474. Available at http://dx.doi.org/10.2304/pfie.2012.10.4.461
3. Nyhus, L.: 'Refleksjon, læring og endring på ulike nivå - et metaperspektiv', I Haugsbakk, G., Haaland, Ø. og S. Dobson (red) (2011) Pedagogikk for en ny tid (s. 73-101). Hamar: Oplandske Bokforlag.

Religion og fiendbilder : læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940.

Fri, 08 Feb 2013 00:00:00 GMT

Larsen, Rolf Inge
Tema for avhandlingen er forholdet mellom læstadianismen og statskirken i Norge sett i lys av norske myndigheters fiendebilde av kvenene og læstadianismen. Undersøkelsen er avgrenset til tidsrommet 1870–1940 og geografisk til prestegjeldene Lyngen og Vadsø som lå i sikkerhetspolitiske pressområder, og som hadde betydelig kvensk bosetting samtidig som læstadianismen stod sterkt begge steder. Problemstillingen blir drøftet i lys av fire teoretikere, Norbert Elias inndeling av samfunn i kategoriene etablert og outsider, Reinhart Kosellecks begrepspar erfaringsrom og forventningshorisont, Anders Jarlert teori om lutherskrifters påvirkning av samfunnet og Einar Niemis minoritetspolitiske posisjoner. Avhandlingen viser at norske myndigheters fiendebilde av kvener og læstadianere gjennom undersøkelsesperioden var tredelt. Først og fremst ble fiendebildet knyttet til den sikkerhetspolitiske trussel omtalt som “den finske fare”, videre til en religiøs trussel av anderledes troende og til sist til en etnisk trussel mot den kulturnasjonen myndighetene ville bygge. I avhandlingen er det særlig den religiøse dimensjonen som er drøftet. Undersøkelsen har vist at både statskirken og læstadianerne møtte fiendebildet av kvenene med ulike strategier. Den statskirkelige reaksjonen var ikke enhetlig fordi den var personavhengig. Læstadianernes motstrategier bestod blant annet i en ulik tolkning enn statskirkens av sentrale dogmer i den lutherske teologien, presentert av sentrale predikanter.

Norway on a High in the North : a discourse analysis of policy framing

Thu, 24 Jan 2013 00:00:00 GMT

Jensen, Leif Christian
The objective of this thesis is essentially to understand better how the High North initiative has been framed and construed in official and public discourse in Norway. To this end, the dissertation consists of five articles which deal with different aspects of this initiative from thematically different angles, and different sources of data depending on whether public or official discourses are under scrutiny, but from the same theoretical and methodological perspective.An important concern in this thesis has been to explore and reveal the limits that determine which opinions, accounts of reality and future prospects are deemed ‘legitimate’ and possible to entertain. What is ‘selected’ to be included, and what excluded, given prevailing Norwegian conceptions of the High North? What is assumed as given and what is indexed as problematic? The point here is not necessarily what causes divisions and dissension. It might be more relevant to identify what is allowed to stand uncontested, unquestioned and taken as an indisputable premise for the ensuing discussion – and for political decision-making. A key point of departure for this project in particular and discourse analysis more generally is that discourses are involved in determining actual behaviour by narrowing the definition of what counts as acceptable actions and utterances in society at a given point in time. Against this background, discourses can shed light on political practice by defining the scope for action and which options are taken as politically feasible.
Papers 1, 4 and 5 of this thesis are not available in Munin:
1. Leif Christian Jensen & Geir Hønneland: 'Framing the High North : Public Discourses in Norway after 2000', Acta Borealia (2011), vol.28, no.1:37-54. Available at http://dx.doi.org/10.1080/08003831.2011.575659
4. Leif Christian Jensen: 'Seduced and surrounded by security : a post-structuralist take on Norwegian High North securitizing discourses', Cooperation and Conflict (2012), Online before print. Available at http://dx.doi.org/10.1177/0010836712461482
5. Leif Christian Jensen: 'Norwegian petroleum extraction in Arctic waters to save the environment: introducing ‘discourse co-optation’ as a new analytical term', Critical Discourse Studies (2012), vol.9, no.1:29–38. Available at http://dx.doi.org/10.1080/17405904.2011.632138

Prosjektorganisering i kommunal sektor : om forholdet mellom kontekstuelle variasjoner og prosjektutfall.

Fri, 14 Dec 2012 00:00:00 GMT

Hagebakken, Grete
Prosjektorganisering er en arbeidsform som representerer et alternativ til den tradisjonelle linjeorganisasjonen. Ved å avgrense oppgaver som skal utføres innenfor en spesiell tidsramme, er hensikten å øke organisasjoners evne til fornyelse. De siste tiårene har denne organisasjonsformen hatt en rask og omfattende spredning til ulike typer organisasjoner uavhengig av størrelse eller sektor. Avhandlingen dreier seg om kommunale utviklingsprosjekter, og er en kvalitativ og komparativ studie av tre prosjekter som er fulgt over en periode på tre år. Data er innhentet gjennom observasjoner, intervjuer, skriftlige kilder og lydopptak. Studien bidrar til innsikt i hva som skjer i praksis når aktører deltar i, og styrer, komplekse prosjektforløp i samhandling med omgivelsene. Dernest viser analysen hvilke forhold ved de tre prosjekteksemplene som kan bidra til å forstå variasjoner i prosjektforløp og -utfall. I studien anvendes ulike organisasjonsteoretiske perspektiver for å få frem sentrale kontekstuelle trekk ved de tre prosjektene. Studien viser at det var til dels store forskjeller mellom prosjektene med hensyn til forløp og opplevd resultat. I den komparative analysen ble det avdekket en rekke kritiske faktorer som påvirket utfall. Mulighetene for å lykkes ble langt på vei avgjort av prosjektenes grad av interne forankring og eksterne støtte i en tidlig fase av prosjektforløpet. Stikkord: Prosjektledelse, prosjektorganisering, kommunale utviklingsprosjekter, komparativ analyse

Whose stories? Whose place? : place politics and the politics of place stories in Tromsø's Olympic debate

Fri, 11 Jan 2013 00:00:00 GMT

Kielland, Ingrid Marie
Abstract The dissertation explores the relevance and potential of approaching place politics through personal and collective stories about place. It is based on a case study of a local debate over a controversial project to bid for the 2018 Winter Olympic Games in Tromsø, Northern Norway. The dissertation contributes to developing Doreen Massey´s work on the politics of a relational sense of place by looking at how interests and identities, propinquities and connectivities are negotiated and co-constructed through discursive practices. Four arguments are drawn from the case study: Place stories are mobile, and enable knowledge and experiences to travel across space and time. Place stories are also versatile, and can be used in different ways to do different kinds of discursive work. The political relevance of place stories is based on their function as discursive resources for political action. Approaching place politics through place stories is particularly useful because place stories combine interests, identities, propinquities and connectivities. The dissertation states that ambivalent stories about exclusion and inclusion, relevance and irrelevance, the near and the far away, contribute to producing power and to producing place. It emphasises the important role of personal stories about identities and belonging in negotiating place politics, and concludes that politics of identities should to a greater extent be included in academic and political discussions of interests, development and economics.; Sammendrag Avhandlingen drøfter relevansen av og potensialet i stedsfortellinger som en empirisk og analytisk tilnærming til stedspolitikk. Utgangspunktet for avhandlingen er en casestudie av den lokale debatten i Tromsø knyttet til søknaden om å arrangere vinter-OL i 2018. Avhandlingen bidrar til å videreutvikle Doreen Masseys relasjonelle og politiske stedsperspektiver ved å utforske hvordan interesser og identiter, nærhet og forbindelser forhandles og konstrueres gjensidig gjennom diskursive praksiser. På grunnlag av casestudien fremsettes følgende fire hovedargumenter: Stedsfortellinger er mobile, og bidrar til at kunnskaper og erfaringer beveger seg i tid og rom. Stedsfortellinger er fleksible, og kan brukes på ulike måter til å utføre ulike typer diskursivt arbeid. Den politiske relevansen av stedsfortellinger bygger på den funksjon fortellingene har som diskursive ressurser for politisk praksis. Og stedsfortellinger er en nyttig tilnærming til stedspolitikk ettersom stedsfortellinger kombinerer interesser, identiteter, nærhet og forbindelser. Avhandlingen slår fast at flertydige fortellinger om eksklusjon og inkludering, relevans og irrelevans, det nære og det fjerne, bidrar til å produsere makt og til å produsere steder. Videre understrekes den viktige rollen som personlige fortellinger om identitet og tilhørighet spiller i politisk meningsforhandling om sted. Avhandlingen konkluderer med at identitetspolitikk i større grad bør inkluderes i akademiske og politiske drøftinger som omhandler interesser, utvikling og økonomi.