Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging

Å komme i havn. En studie av interessekonflikten og maktkampen rundt ny havneterminal i Tromsø

Fri, 30 Nov 2012 00:00:00 GMT

Nylund, Ingvild
Masteroppgaven tar for seg interessekonflikten og maktkampen som oppsto i forbindelse med planene om en havneterminal på Prostneset i Tromsø, med hovedvekt på perioden 2009-2011. Det er generelt stor enighet om behovet for en terminal, uenigheten dreier seg om hvor stor og omfattende utbyggingen av terminalområdet skal være. Konflikten startet som en debatt på lokalt nivå, det ble blant annet opprettet en folkeaksjon mot byggeplanene, Aksjon Prostneset. Saken kom opp på et nasjonalt nivå da Riksantikvaren la inn innsigelse mot utbyggingsplanene. I følge Riksantikvaren vil den planlagte utbyggingen komme i konflikt med nasjonale kulturminner knyttet til et kirkested som kan spores tilbake til middelalderen. Bygningene på det nye terminalområdet det knytter seg størst konflikt om er bygg som skal leies ut til kommersielle formål. Utleieinntektene skal finansiere driften av selve havneterminalen. Kritikerne hevder i stor grad at disse byggene er unødvendige. Gjennom en diskursanalytisk tilnærming ser oppgaven på hvilke argumenter som tas i bruk av de ulike aktørene for og imot den planlagte utbyggingen. Videre tar den for seg maktrelasjoner og hvilke medvirkningsmuligheter aktørene har i prosessen.

Agencies and transparency in Norwegian local government

Sun, 01 Jan 2012 00:00:00 GMT

Torsteinsen, Harald; Bjørnå, Hilde
The NPM portfolio offers several solutions to improve organisational performance and . One of the most crucial of them is to split up integrated organisations into more autonomous operational units. The idea of arm’s length government is gaining ground in Norwegian local government and has materialised itself through the proliferation of agencies, especially in the shape of different forms of local government bodies and enterprises. Agencies are regarded as useful organisational designs for promoting transparency and, in consequence, better fiscal and political control. They are supposed to provide a more output oriented type of democracy. But does this form of government actually improve transparency and are Norwegian municipalities attuned to and prepared for this type of democracy? This article builds on case studies of local government enterprises in two municipalities. Here we ask: how transparent are the activities and outputs of these agencies; do they have specified contracts; do they have easy-to-follow structures and are the owners in control? Our findings make us question local governments’ ability to accommodate the form of transparency associated with agencies and output oriented democracy. In our cases, arm’s length government has not led to the intended increase in transparency and political control, mainly because of weak contractualisation between local government and agencies, complex ownership structures, lack of interest among average local politicians, side-lined municipal administrations and even mayors striving to get the information and the influence they deem necessary and legitimate.

Norsk-russisk miljø- og ressursforvaltning i nordområdene.

Sun, 01 Jan 2012 00:00:00 GMT

Hønneland, Geir
Since the end of the Cold War, a flourishing network of collaboration has grown up between Russia and neighbouring Nordic countries in the European North, especially Norway. The Barents Euro-Arctic Region (BEAR) was established in 1993 by several North European states and regional administrative entities in Norway, Sweden, Finland and Russia. Its aim is to promote relations across the old East-Westdivide in the European North, and enable joint projects in a number of areas, including trade and industry, student exchange and indigenous issues. In addition,Russia and Norway are pursuing various bilateral schemes focused on a particular problem or challenge in the North. One of them is the Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission, which manages the valuable fish resources in the Barents Sea.In various bilateral and multilateral partnerships, Norway is working to address the environmental problems on the Kola Peninsula. This article gives a brief overview of these cooperative arrangements.

Forskningsledelse : en studie i hva som kjennetegner fenomenet forskningsledelse ved sentre for fremragende forskning (Centre of Excellence)

Thu, 15 Nov 2012 00:00:00 GMT

Tobiassen, Ann Karin
Hensikten med denne oppgaven har vært å studere hva som kjennetegner fenomenet forskningsledelse. Oppgaven belyser sentrale kjennetegn ved forskningsledelse slik det forstås og utøves ved norske sentre for fremragende forskning. Det er valgt et kvalitativt forskningsdesign til studiet, og intervjuer er gjennomført med 18 av 21 senterledere. Bakgrunnen for studiet er min antakelse om at vi vet for lite om hvordan forskningsledelse kan forstås, samtidig som evalueringer av SFF-ordningen viser til sterk vitenskapelig ledelse. Forskningsledelse synes å være en ledelsesform som utøves i nær relasjon til forskerne, og der aksept for forskningsledelse følger av lederens faglige ambisjoner og legitimitet. Funnene viser flere tegn på at det kan være til nytte inn i sektorens øvrige arbeid med å etablere og videreutvikle forskningsledelse som funksjon.

Hva er vinnernes hemmeligheter og hva har de felles?

Mon, 19 Nov 2012 00:00:00 GMT

Bendiksen, Bernhard Z.
I jakten på å finne hva som er ”vinnernes hemmeligheter” og hva de har felles, er fem profilerte suksessfulle internasjonale lederes biografier studert og analysert. Det ble valgt to fra USA, en fra Sverige og to fra Norge. Metodisk er det tatt utgangspunkt i Chris Harts metoder for litteraturreview og ”spørreskjema” til litteraturen ble utformet for å få vite mer om lederne. Dette ble utformet i to kategorier; ledertype og lederstrategi. Ledertype var viktig for å få vite mer om personlige egenskaper innflytelse på lederrollen og lederstrategi ble valgt for å få vite om og hvordan lederrollen praktiseres ut fra en bevisst strategi. Det ble utformet til sammen 18 spørsmål som ble analysert i lys av etablert ledelsesteori. Spesifikt var ønsket bl.a. å få vite mer om visse menneskelige egenskaper viktigere enn andre, om det finnes viktige fellesnevnere for disse lederne, om lederhverdagen er mer brutal enn hva ledelsesteorien legger opp til, finnes det andre variabler som kan forklare ledernes suksess, om ledelse er kontekstavhengig og sist; hvor gyldig er ledelsesteoriene; hvor matcher de og hvor matcher de ikke? Viktige fellestrekk var at alle lederne var endringsorienterte, alle så betydningen i å ha en langsiktig strategi, alle verdsatte disiplin og alle så betydningen i å lytte til sine ansatte. Fire av fem ledere er karismatiske, samarbeidsorienterte og sosiale og involverende. Tre av fem ledere hadde delegerende atferd. Alle lederne hadde endringsorientert atferd. I forhold til Tim Collins’ teorier om ledelse scoret de skandinaviske lederne høyt. Det ble også poengtert fra en av lederne viktigheten av god selvtillit. Til slutt ble det sett på om ledelse i forhold til kontekst og konklusjonen ble at lederstil ikke alltid er uavhengig av dette.

Samarbeid i videregående skoler - kvistmøte eller plankekjøring? En studie av samarbeidsforhold i videregående skoler i Troms

Thu, 15 Nov 2012 00:00:00 GMT

Grønaas, Hilde E.
Skoleledelse har de senere år blitt et viktig tema i takt med at skolen som organisasjon har endret seg. Begrepet lærende organisasjoner er blitt idealet. Til tross for økt satsing på ledelse og organisasjonsutvikling, opplever ansatte i skolene en del utfordringer. Resultatene fra en arbeidsmiljøkartlegging Troms fylkeskommune har gjort blant sine ansatte bekrefter dette. Med bakgrunn i dette har oppgaven undersøkt: Hvorfor oppstår det samarbeidsproblem blant ledere og ansatte i videregående skoler i Troms, og hva skal til for å løse disse? Og hvorfor har noen skoler mer samarbeidsproblemer enn andre? Kvalitativ metode er benyttet med case studier i kombinasjon med eksisterende empiri. Problemstillingen er deskriptiv og intensivt design med komparative n studier i to skoler er valgt. Samarbeidsforholdene er undersøkt i lys av fire variabler: konflikter, kommunikasjon, organisasjonskultur og ledelse. Konfliktnivået ansees ikke som problematisk, men er et uttrykk for engasjerte medarbeidere. Man har stor åpenhet rundt faglige diskusjoner, og en utbredt delingskultur. Kommunikasjon fungerer bra, men stor informasjonsflyt og høyt dokumentasjonskrav oppleves som en utfordring. Fragmentert organisasjonskultur, dårlig konfliktløsning, fraværende ledere og manglende dialog fører til samarbeidsproblemer. Aktiv ledelse og dialog motvirker dette og er ønsket av lærerne. Skoler som gjennomgår større organisasjonsendringer har mer samarbeidsproblemer enn andre skoler.

Kompetansearbeid i kommunal sektor - en strategisk satsing eller tilfeldig ressursbruk?

Thu, 15 Nov 2012 00:00:00 GMT

Skaar, Siw Merete Sørvaag; Pedersen, Ann Helen
Kommunal sektor skal levere mange ulike tjenester til befolkningen, og kvaliteten på de tjenestene som leveres vil avhenge av den kompetansen de ansatte har. Disse blir i så måte kommunenes viktigste ressurs, som det bør investeres i både for å få best mulig kvalitet på tjenestene og for å få fornøyde ansatte som mestrer sine arbeidsoppgaver. Å sørge for dette vil derfor være en viktig oppgave for arbeidsgiver. Vi har på bakgrunn av dette valgt kompetansearbeid i kommunal sektor som tema for denne avhandlingen. Her har vi sett på hvilken praksis kommunene har for dette arbeidet, og hvorvidt det er avledet av overordnede strategier og planer. Vi har også undersøkt hvordan ansvarsforholdet blant de ulike ledernivåene i kommunene er fordelt. Studien baserer seg både på intervjuer av sentrale aktører og analyser av planverk med kompetansearbeidet i fokus. Vi har benyttet Linda Lai sin modell for strategisk kompetansestyring som mal for hvordan dette arbeidet optimalt sett burde foregå. Dette danner bakgrunnen for en diskusjon rundt de funnene vi har gjort. Vi har også drøftet funnene i forhold til det instrumentelle og nyinstitusjonelle perspektivet. Våre funn viser at kommunene produserer planer for kompetansearbeidet, men at disse ikke beskriver praksis konkret, eller definerer ansvaret tydelig. Funnene tyder på at kommunene har en vei å gå før man kan si at de er i forkant av å kartlegge og identifisere sine kompetansebehov, og dermed arbeider strategisk med kompetanseutvikling.

Verdibasert ledelse på førstelinjenivå

Tue, 06 Nov 2012 00:00:00 GMT

Håkaby, Gunn-Evy Olafsdatter
Seksjonssykepleieren er førstelinjeleder til medarbeidere i kjernevirksomheten i Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). UNN får og gir overordnede føringer om verdibasert ledelse på alle nivå i organisasjonen. Føringene anses å ha betydning for seksjonssykepleierens handlingsrom. Førstelinjelederens relasjon til medarbeidere er vesentlig for ledelse av kjernevirksomheten. Med bakgrunn i dette stilles følgende problemstilling: Hvordan påvirker overordnede føringer om verdibasert ledelse seksjonssykepleierens handlingsrom, med vekt på relasjonen mellom seksjonssykepleier og medarbeidere? Problemstillingen besvares gjennom kvalitativ metode med dokumentstudier i UNN og intervjuer med seksjonssykepleiere. Teoretisk tas utgangspunkt i lederteorier som omhandler lederprosesser. Erik Johnsens teori om ledelse som målformulerende, problemløsende og språkskapende samspill mellom mennesker gjennom lederprosesser, er sentral. Verdibasert ledelse defineres som ledelse forankret i organisasjonsverdier. Relasjonsledelse fremhever lederens emosjonelle evne til å ivareta medarbeidere. Studiet viser tydelige føringer om verdibasert ledelse på alle nivå i organisasjonen, men det er opp til klinikkledelsen å innføre det. Seksjonssykepleiere i klinikker med verdibasert ledelse virker å ha et mer bevisst forhold til UNN-verdiene, medarbeidernes ressurser og relasjonen til medarbeiderne. Seksjonssykepleiere i klinikker uten verdibasert ledelse, erfarer at de ikke medvirker og påvirker i beslutninger. De har trangt handlingsrom og muligens et ubevisst forhold til UNN-verdiene. Alle seksjonssykepleiere er opptatt av å ha en god relasjon til medarbeidere.

"Om noen spør meg, kan jeg gå i sekken og hente de ut av konvolutten". Mellomleders begrep, begripelse og grep om organisasjonskultur

Fri, 16 Nov 2012 00:00:00 GMT

Edvardsen, Eirin
En studie av åtte mellomlederes begrep (språk og teoretisk forståelse), begripelse (kunnskap) og planmessige grep mot organisasjonskultur i egen organisasjon.

Hvordan gikk det da Samhandlingsreformen møtte kommunene i Vesterålen? En studie av planlagt endring i fem kommuner

Sun, 18 Nov 2012 00:00:00 GMT

Fagereng, Venche Anita
Tema for oppgaven er planlagte organisatoriske endringer. Med de fem kommunene i Vesterålen som case har jeg sett på hvordan kommunene møtte Samhandlingsreformen. Hvordan de forberedte seg, hvilke grep de tok og hva som skjedde i de første månedene etter innfasingen 01.01.12. Jeg har sett på hvilke endringer de hadde planlagt og implementert som følge av reformen - og om eventuelle variasjoner kunne forklares. Det teoretiske rammeverket er tre organisasjonsteoretiske perspektiv: det rasjonelle, det naturlige og det åpne - nyinstitusjonelle organisasjonsperspektiv.