5. års oppgave (profesjonsstudiet medisin)

Amming og HIV-infeksjon i eit historisk perspektiv – korleis førebyggje vertikal overføring av HIV-smitte samstundes som ein tek vare på mor og barn si helse. Ei litteraturstudie med fokus på Botswana.

Fri, 28 Oct 2011 00:00:00 GMT

Skutle, Kristin
Førebygging HIV-smitte frå mor til barn er eit fagfelt i utvikling. Utan intervensjon er risikoen for overføring av viruset 15-30 % i folkesetnader som ikkje ammar. Dersom ei HIV-positiv mor ammar aukar risikoen med 5-20 %, noko som gjev ein overordna risiko på 20-45 %. I tillegg til å omhandle basalfag kring HIV-viruset, fokuserer oppgåva særskilt på amming og korleis oppfatninga av kva som er best for mor og barn har endra seg gjennom historia. Oppgåva er knytt til Botswana, men den omhandler også andre afrikanske land.

Blodlipider og ferritin blant ungdomsskoleelever i Finnmark

Fri, 14 Sep 2012 00:00:00 GMT

Pedersen, Torunn
Jeg undersøker lipid- og ferritinnivåene blant ungdomsskoleelever, 13-14 år, i Kirkenes, Øst-Finnmark, og sammenlikner med tidligere funn i samme fylke, som har høy mortalitet av hjerte- og karsykdommer, samt høyt kolesterolnivå. Oppgaven tar sikte på å undersøke om nivået av disse variablene har endret seg over en periode på 15-20 år, i tråd med kolesterolnivået blant voksne i Finnmark. Det gjøres en enkel kostholds- og livsstilsundersøkelse for å prøve å relatere disse til funn i blod. Man fant at totalkolesterolet var minket, i tråd med nivået for voksne i Finnmark. Vedr ferritinnivået var det færre med lave/nesten tomme jernlagre enn tidligere. Videre fant man at det fortsatt er tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, spesielt når det gjelder lavt inntak av fisk og lite fysisk aktivitet. Det var tidligere 12 % med BMI > 28, som indikerer overvekt/fedme, mens det ikke var noen deltakere i denne undersøkelsen med en så høy BMI. Antall med totalkolesterol>5,2 mmol/L, som anses som høyt i denne årsklassen, har minket, fra 25 % på begynnelsen av 1990- tallet til 6,9 % i denne undersøkelsen.

African sleeping sickness in The Democratic Republic of Congo : on the edge of an outbreak?

Fri, 01 Jun 2012 00:00:00 GMT

Haug, Pål Juliussen; Brochmann, Dag Jørgen Dybwad
Background: African sleeping sickness is one of the World Health Organizations (WHO) defined neglected tropical diseases. It is endemic in 36 sub-Saharan Africa countries. Even though the incidence has decreased in all these countries the last decade, the incidence of infected travelers is increasing due to increased tourism. The disease is challenging to diagnose, and is regarded as fatal if left untreated. Material and methods: This is a literature review based on systematic search in PubMed. In addition cross-section surveys were carried out in Zanzibar (Tanzania), a former HAT-endemic island (n=50) and in Kasongo (the Democratic Republic of Congo, DRC), a current HAT-infected area (n=50). Clinical experience was obtained in different health care centers and hospitals in Kinshasa (DRC) and Kasongo (DRC). We interviewed people on all levels working with HAT. E.g the health minister of Maniema, the leader of the Belgium partner (BTC-CTB) and mobile team workers in Kinshasa, and remote Kasongo. Results and principal findings: Human African trypanosomiasis (HAT) still poses a major problem in the remote and poorest parts of Africa. The lack of vaccine and prophylaxis against HAT makes it even more important with sufficient prevention and control programs. The disease is caused by the parasite of the species Trypanosoma brucei. Its vector is the tsetse fly. The disease is divided into two stages, separated by whether trypanosomes are present in the central nervous system or not. The first stage presents a fever illness. The second stage presents several of neurological symptoms, such as sleeping disorder. The clinical feature alone is insufficient to set the diagnosis, and the diagnostic tools presented today do not show enough accuracy. The treatment of late stage HAT has severe side effects. The last 60 years has only seen one new drug for HAT. We found the awareness of HAT in Zanzibar to be limited to 30%. In Kasongo 78% of the population were found to have knowledge of HAT. Among those who had knowledge, only 32% knew that the tsetse fly was the transmitter. Conclusion: As the incidence of HAT is decreasing, so is the attention. HAT may well go from being a neglected disease to an ignored disease. Thus we cannot rule out the possibility of a new outbreak. To prevent an increase of HAT, or even a new epidemic, it is of great importance to maintain the prevention and control programs. The development of more specific diagnosis and staging tools is urgent. The Holy Grail will be the development of a vaccine, though there is still a long way to go.

Systemisk lupus erytematosus : økte serumnivå av cytokinene APRIL, TRAIL og BAFF hos SLE-pasienter i Nord-Norge.

Fri, 01 Jun 2012 00:00:00 GMT

Gundersen, Ingunn Margareetta; Helland, Iren Eide
Bakgrunn: Systemisk lupus erytematosus (SLE) er en autoimmun multiorgansykdom med komplisert og ikke fullstendig kartlagt patogenese. Pasientene har mange ulike symptomer, som gjør sykdommen vanskelig å diagnostisere både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Cytokiner har en avgjørende rolle i dysregulering av celler og en viktig faktor ved lokal organskade. Tidligere studier har vist høye serumnivåer av ulike inflammatoriske cytokiner ved SLE, og det forskers på medikamenter som hemmer cytokiner. Vi ville derfor se om det var forskjell i serumkonsentrasjonene av cytokinene BAFF, APRIL og TRAIL hos lupuspasienter i Nord-Norge og friske kontroller. Vi ville også undersøke om det var korrelasjon mellom disse cytokinene og se etter assosiasjon mellom cytokinene og andre sykdomsfaktorer hos lupuspasienter. For å få en helhetlig forståelse av SLE, har vi også fordypet oss i de kliniske aspekter ved sykdommen. Metode: Oppgaven er en kasuskontroll studie. Vi har analysert serumprøver fra 100 lupuspasienter og 30 friske kontroller. Cytokinene APRIL, TRAIL og BAFF ble kvantifisert i serum ved hjelp av ELISA. Dataprogrammet SPSS staticstics v19 ble brukt til statistiske beregninger. Resultat: Alle de tre cytokinene APRIL, TRAIL og BAFF hadde en signifikant høyere konsentrasjon hos SLE pasientene sammenlignet med de friske kontrollene. APRIL konsentrasjonen hos SLE pasienter var 477,9 pg/ml mot 0,00 pg/ml hos kontroller, (p=0,015). TRAIL konsentrasjonen hos SLE pasienter var 87,83 pg/ml mot 34,18 pg/ml hos kontroller, (p=0,044). BAFF konsentrasjonen hos SLE pasienter var 1,73 ng/ml mot 0,98 ng/ml hos kontroller, (p<0,001). Vi fant inverse korrelasjoner mellom APRIL og TRAIL(R=-0,55, p<0,01), og TRAIL og BAFF (R=-0,20, p<0,05). Konklusjon: Våre funn bekrefter at cytokinene har en viktig rolle ved SLE. Det var ingen klare korrelasjoner mellom cytokinene, noe som tyder på at de sannsynligvis har ulike roller. Cytokinenes spesifikke rolle i SLE patogenesen er fortsatt ikke fullstendig kjent.

Validation of two different methods to determine cardiac ventricular dimensions in rats during experimental hypothermia

Fri, 03 Aug 2012 00:00:00 GMT

Tveita, Ingrid Aune
Bakgrunn Prosjektet kom i gang som en forstudie til en større studie der vi ønsker å undersøke varighet og nivå av terapeutisk hypotermi som hjerneprotektiv behandling av asfyktiske, nyfødte små forsøksdyr.I slike forsøksprotokoller er det ønskelig å ha en ikke-invasiv metode for måling av hjertefunksjon, spesielt under nedkjøling, for å vurdere sirkulatorisk toleranse/overlevelse i små forsøksdyr. Målet med denne studien var å teste ut om ekkokardiografisk metode er en pålitelig og anvendbar undersøkelsesteknikk ved å sammenligne venstre ventrikkels dynamiske volumendringer (endring i slagvolum, SV) under forskjellige korpstemperatur målt ved hjelp av ekkokardiografi (ikke-invasiv metode) og Millar konduktanskateter (invasiv gullstandard metode). Material og metode Forsøkene ble utført på avdeling for komparativ medisin, UIT, august 2011. Totalt 8 rotter ble brukt som forsøksdyr. En rotte døde under instrumentering. Tre ble brukt som normoterme kontroller og 4 dyr ble gradvis kjølt til 150C (angis som hypoterme). Tidssynkrone målinger av venstre ventrikkels dynamiske volumendringer i systole og diastole ble gjort med de to ovennevnte metoder. Fra de målte dimensjoner beregnet man slagvolum (SV) fra ligningen: SV = endediastolisk volum (EDV) – endesystolisk volum (ESV). Totalt 55 parvise SV- målinger ble gjort, og disse data har blitt brukt i den statistiske analysen. Resultater Vi fant at SV-målingene utført med ekkokardiografi var signifikant høyere enn de målt med Millar konduktanskateter (Related-Samples Wilcoxon Signed Rank Test p < 0.0001), men det var en signifikant (Spearman`s rho = 0.43; p = 0.001) sammenheng mellom SV-målinger utført med disse to metoder. Bland-Altmann analyse viste at gjennomsnittsdifferansen mellom SV målt med invasiv og non-invasiv metode var 103 uL (95% konfidensintervall, 26.75 – 179.27 uL). Vi gjorde også den observasjon at SV under hypotermi øker gradvis ved kjøling ned til 250C, for så å avta noe ved 200C and 150C. Under måling med ekkokardiografi observerte vi i noen hypoterme rotter en dramatisk reduksjon i endesystoliske dimensjoner, med en tilnærmet fullstendig tømning av venstre ventrikkel (VV). Fortolkning VV SV målt med ekkokardiografi er signifikant høyere, men korrelerer godt med SV målt med gull-standard invasiv metode (Millar konduktanskateter) hos rotte. Vi har verifisert at ekkokardiografisk metode er en pålitelig og anvendbar metode for måling av dynamiske endringer i hjertevolum ved induksjon av hypotermi i små dyr, hele veien fra 370C til 150C.

Medikamentell behandling av barn- og unge med hyperkinetiske forstyrrelser i Bodø kommune

Fri, 17 Aug 2012 00:00:00 GMT

Rydningen, Jan Erik Vestmo
Målsetting: Denne oppgaven søker å deskriptivt sammenfatte og belyse deler av dagens praksis for medikamentell behandling av barn- og unge med ADHD ved Nordlandssykehuset HF, avd BUPA. Optimalisering av dosen ved medikamentell behandling av ADHD er nødvendig for å sikre best mulig symptomlindring for den enkelte pasienten. Materiale og metode: Undersøkelsen som er foretatt i denne oppgaven baserer seg på data innhentet ved journalgjennomgang av pasienter tilknyttet NLSH-HF, avdeling BUPA med diagnosen «F90 Hyperkinetiske forstyrrelser» i tidsrommet 01.05.2012 – 31.05.2012. Variablene som ble undersøkt hos hver enkelt pasient var; Medisinering med sentralstimulerende midler og atomoksetin, med hensyn til multimedisinering og dosestørrelse i forhold til kjønn og alder. Definerte døgndoser (DDD) ble valgt brukt for å gi en felles forståelse av benyttet dose, på tvers av de aktuelle virkestoffene. Medikamentene ble gruppert som «langtidsvirkende sentralstimulerende medikamenter», «kortidsvirkende sentralstimulerende medikamenter» og «atomoksetin». Det ble inkludert 57 pasienter i denne undersøkelsen. Disse ble selektert ut ifra en liste med 148 pasienter tilknyttet NLSH, avdeling BUPA den 05.10.11. I første omgang ble listestørrelsen halvert ved at man tildelte pasientene ved listen par- og oddetall ut ifra saksnummeret i BUPdata, for så å foreta et myntkast hvor par- eller oddetallspasientene på denne listen ble ekskludert tilfeldig. Deretter ble det foretatt en journalgjennomgang. Her ble fødselsnummeret til pasientene forsøkt matchet opp mot pasienter med F90 diagnosen i DIPS-systemet. Maksdose i DDD ble innhentet fra DIPS for hvert enkelt forskrevne medikament hos den aktuelle pasienten i 2012. Pasienter som ikke var bosatt i Bodø kommune ble ekskludert. All statistisk analyse er foretatt ved bruk av Microsoft Excel. Resultater og fortolkning: Det er ingen signifikante forskjeller mellom kjønns- og aldersgruppene vedrørende preparatvalg og multimedisinering. Dosestørrelsene av både for langtids- og kortidsvirkende sentralstimulerende midler var signifikant større hos gruppen 13 – 19 år, versus gruppen 0 – 12 år. Dosen langstidsvirkende sentralstimulerende midler hos samtlige grupper var signifikant større enn kortidsvirkende sentralstimulerende midler og atomoksetin. Kun for gruppen 13 – 19 år var dosen kortidsvirkende sentralstimulerende signifikant større enn atomoksetin. Dosen kortidsvirkende sentralstimulerende var for alle andre grupper ikke signifikant større enn dosen atomoksetin. Dosen langstidsvirkende midler (2,12±0,29 DDD, 95% KI) er for aldersgruppen 13 – 19 år foreskrevet i en dose som er større en den anbefalte maksimale anbefalte daglige dosen på 54 mg (1,8 DDD) metylphenidat/dag. Jentene i undersøkelsen får foreskrevet en dose metylfenidat (2,00±0,31 DDD, 95%KI) som tilsvarer den maksimale anbefalte dosen metylphenidat på 54 mg/dag. Atomoksetin forskrives innenfor den anbefalte dosen på 80mg/dag. Dose-respons avhengig av 2 mange individuelle faktorer, herunder nedbryting i lever, vekt, forskjeller på reseptornivå. En slik øvre begrensning av dose vil måtte sees i lys av dette, og vil for mange enkeltpasienter være provisorisk, og subjekt for den enkelte forskrivende leges kliniske vurdering. Avdelingen synes å overskride den anbefalte dosen for metylphenidat/dag for flere pasienter. Det synes å være behov for ytterlige internkontroll ved avdelingens egne rutiner, og undersøkelser av dosestørrelser av sentralstimulerende midler.

Å leve uten sternum : etterundersøkelse av hjerteopererte med postoperativ komplisert mediastinitt ved UNN

Fri, 01 Jun 2012 00:00:00 GMT

Revhaug, Sonja Marie; Moene, Lise Carine J.
Postoperativ komplikasjon i form av mediastinitt etter åpen hjertekirurgi er et fryktet utfall med høy mortalitet. En effektiv behandlingsform er bløtdelsplastikk, med bruk av omentum majus, musculus pecotralis eller både oment og muskulatur. Vi har ønsket å studere langtidseffektene av slik behandling hos alle gjenlevende Tromsøpasienter som gjennomgikk en slik behandling fra 1998-2010. Ved journalgjennomgang og utsendelse av spørreundersøkelse til pasientene. Oppfølgingen var i gjennomsnittlig 6,31 år etter operasjonen, og svarprosenten var 93 % på spørreundersøkelsen. Femti prosent av de som svarte opplevde å ha ustabil brystkasse. På numerisk skala for gradering av smerte rapporterte 11 pasienter at de ikke hadde smerter. Av de responderende med smerter og/eller ustabil brystkasse, fikk 75 % ingen form for behandling for plagene sine.

Et litteraturstudium om lidelsen schizofreni knyttet opp mot bruken av tvang i psykiatrien

Fri, 01 Jun 2012 00:00:00 GMT

Olaisen, Solvor; Østmo, Anne Marit
I denne oppgaven har vi gjort rede for hva diagnosen schizofreni innebærer. Schizofreni er en alvorlig sykdom som rammer mange unge mennesker. Det er blitt skrevet om de typiske symptomene ved sykdommen, hvilke hovedgrupper de schizofrene pasientene kan deles inn i, hvordan noen kan rammes av kognitiv svikt, diagnostikk av schizofreni, behandling av sykdommen og hva prodromalfasen innebærer. Vi har også satt oss inn i de juridiske rammene for bruk av tvang i psykiatrien i Norge, og fordypet oss i forskningsartikler som omhandler emnene schizofreni, bruk av tvang i psykiatrien og det etiske aspektet rundt tvangsbruk. Til slutt har vi foretatt en etisk diskusjon angående bruk av tvang på schizofrene pasienter. I et etisk synspunkt kan vi konkludere med at tvangsbehandling er nødvendig i enkelte tilfeller, fordi helsen til den schizofrene og menneskene rundt må prioriteres foran pasientens autonomi. Det er også slik at en i enkelte tilfeller må anta at sykdommen er årsaken til at pasienten motsetter seg livsnødvendig behandling.

Kontinuitet i behandlingen og rehabilitering av pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Fri, 01 Jun 2012 00:00:00 GMT

Nilsen, Helle Walseth
Mål: Målsetningen var å undersøke forekomst og pasientkarakteristika ved sykehusinnleggelser for alvorlig traumatisk hjerneskade i Nord-Norge. Videre ønsket man å kartlegge behandlingsforløpet i form av overføringer underveis og om pasientene fikk spesialisert rehabilitering i direkte linje fra akuttavdelingen eller senere i forløpet, samt oppholdssted og funksjon 3 måneder etter skaden. Metode: Studien er en understudie til den prospektive nasjonale multisenterstudien ”Rehabilitering ved alvorlig traumatisk hjerneskade” og inkluderer voksne pasienter (≥16 år) som innlegges ved Nevrokirurgisk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) med alvorlig traumatisk hjerneskade, dvs. Glasgow Coma Scale 3-8 innen 24 timer etter skadetidspunkt, i årene 2009 og 2010. Pasient- og skadekarakteristika ble registrert ved tidspunkt for skade, og opplysninger om forløp samt Glasgow Outcome Scale Extended innhentet 3 måneder etter skaden fra journal eller ved telefonintervju. Resultater: Forekomsten av sykehusinnleggelser for alvorlig traumatisk hjerneskade i Nord-Norge var 6,8/100 000 voksne innbygger. Det var 5 ganger flere menn enn kvinner. Hyppigst forekomst var i den eldste aldersgruppen og den hyppigste skadeårsaken var fall. Transportulykker var den nest vanligste skademekanismen med høyest frekvens blant unge menn. Tjueto av 24 pasienter (52 %) ble overflyttet til UNN via lokalsykehus. Tolv av de 28 overlevende pasientene (43 %) ble overført direkte fra akuttavdeling til spesialisert rehabilitering. Totalt fikk 24 av 28 pasienter (86 %) rehabilitering, 16 av disse fikk spesialisert rehabilitering ved UNN Tromsø. Tre måneder etter skaden bodde 61 % hjemme og 29% var under rehabilitering. Gjennomsnittlig GOSE-skår etter 3 måneder var 5,5. Konklusjon: Forekomsten av alvorlig traumatisk hjerneskade i Nord-Norge samsvarer med tidligere studier. Det synes å være behov for retningslinjer som standardiserer behandlingsforløpet etter utskriving fra akuttavdeling for at pasientene skal få et likt og mest mulig kontinuerlig behandlingstilbud.

Prevalens og risikofaktorer for postoperative infeksjoner ved keisersnitt

Fri, 01 Jun 2012 00:00:00 GMT

Skogstad, Ingvild
Bakgrunn: Formålet med oppgaven var å studere forekomsten og risikofaktorer for postoperative infeksjoner etter hastegrad (elektivt/akutt) av keisersnitt med data fra Gjennombruddsprosjektet. Materiale og metode: Gjennombruddsprosjektet for keisersnitt (1998-99) var en prospektiv populasjonsbasert tversnittstudie. Det resulterte i informasjon om 2536 kvinner innlagt ved 24 fødeavdelinger i Norge. Ulike maternelle og obstetriske variabler ble registrert. Infeksjoner ble registrert inntil utskrivelse. Det har i denne oppgaven blitt brukt univariate analyser av infeksjonsforekomster for elektive og akutte keisersnitt. Dataanalysene er utført ved bruk av SPSS. Det er benyttet kji-kvadrat tester for å se på forskjellen mellom de ulike variablene. De oppgitte p-verdiene er tosidige med en statstisk signifikans satt til p< 0.05. Resultater: Kvinner som gjennomgikk akutte keisersnitt var yngre, hadde færre barn, færre tidligere keisersnitt og fikk oftest narkose eller spinal anestesi ved inngrepet sammenlignet kvinner som gjennomgikk elektive keisersnitt. Postoperativ endometritt forekom hyppigere hos yngre kvinner, ved akutt keisersnitt og blant kvinner som utviklet hematom som komplikasjon til inngrepet. Postoperativ sårinfeksjon viste en hyppigere forekomst hos kvinner som hadde et høyt forbruk av sigaretter under svangerskapet og kvinner som utviklet hematom. Det var hyppig forekomst av både endometritt og sårinfeksjon hos kvinner med BMI over 30 kg/ m², men ikke signifikant. Prevalensen i dette studiet er sannsynligvis minimumsverdier av postoperativ infeksjonsprevalens på grunn av kort oppfølgingstid. Konklusjon: Det var høyere prevalens av endometritt, men ikke av sårinfeksjon, ved akutte i forhold til elektive keisersnitt. Hematom disponerte for både sårinfeksjon og endometritt. Yngre kvinner hadde hyppigere endometritter mens røykere hadde hyppigere sårinfeksjoner .