Mastergradsoppgaver i arkeologi

De glemte strukturene på Borg I : et kritisk blikk på utgravning, materiale, tolkning og publikasjon

Tue, 15 May 2012 00:00:00 GMT

Joakimsen, Christina Solhaug
I årene mellom 1983 og 1989 ble det største langhuset fra jernalderen i Skandinavia avdekket. Resultatene fra denne utgravningen ble utgitt 14 år etter endt utgravning i en publikasjon på 309 sider. I denne oppgaven gjennomgås utgravningene, materialet og tolkningene fra Borg I som det presenteres i publikasjonen, med en sammenligning fra materialet i Topografisk Arkiv ved TMU. Gjennomgangen viser at det er en del uoverensstemmelser mellom disse kildene, og at kun 1/3 av det arkeologiske materialet fra Borg I er presentert og tolket i publikasjonen. Det største spørsmålet knyttet til dette er hvorfor størstedelen av materialet er utelatt, og videre hva dette materialet består av. Mine undersøkelser viser at det utolkede materialet kan gi ytterlige kunnskap om lokaliteten, og at det er flere historier ved Borg enn det som fremgår av publikasjonen.

Nordnorske spillsaker fra jernalder og middelalder

Wed, 30 May 2012 00:00:00 GMT

Skomsvoll, Joakim
Avhandlingen tar for seg spillebrikker og terninger fra nordnorsk jernalder og middelalder.

Mennesker og steder i et nordnorsk landskap : en studie av landskapsforståelse og landskapsbruk fra jernalderen til nyere tid

Mon, 21 May 2012 00:00:00 GMT

Blom, Jon Gunnar
I denne oppgaven benytter jeg et variert kildemateriale til å belyse landskapsbruk og landskapsforståelse i et fleretnisk perspektiv. Det området jeg har valgt ut for analyse er den sørlige delen av Troms fylke og den nordlige delen av Nordland fylke, i alt 24 kommuner. I dette området har vi belegg gjennom arkeologiske og historiske kilder for at det har vært bosatt og brukt av norrøne/norske og samiske mennesker fra og med jernalderen og opp til i dag. Ved siden av å se på arkeologisk materiale, stedsnavn, samiske hellige steder, historiske kilder, sagnmateriale og landskapet i seg selv, vil jeg diskutere teoretiske problemstillinger knyttet til begreper som etnisitet og landskapsforståelse. Det sentrale i oppgaven er å se på forholdet mellom mennesket og landskapet, og forholdet mellom mennesker i landskapet.

Hvalbeinsplater fra yngre jernalder : en analyse av hvalbeinsplatenes kontekst og funksjon

Mon, 14 May 2012 00:00:00 GMT

Isaksen, Eva
Hvalbeinsplater er flate, tilnærmet rektangulære plater av hvalbein. De fleste plater har dyrehodeutskjæringer på den ene kortsida og ornamentikk i form av punktsirkler, kantborder og kantlinjer. Platene har en norrøn kontekst og er datert til sen merovingertid – tidlig vikingtid. De fleste platene er funnet langs kysten fra Trøndelag til Troms. Det er også funnet hvalbeinsplater i Sør-Skandinavia og på de britiske øyene. Det har vært ulike teorier om hva hvalbeinsplatene kan ha vært brukt til. Dagens rådende teori er at hvalbeinsplatene var fortidens strykeunderlag. Det empiriske grunnlaget for å hevde at hvalbeinsplater er blitt brukt til strykebrett er heller svakt og det er behov for en revurdering av hvalbeinsplatenes praktiske funksjon. Denne oppgaven gir en beskrivelse av alle hvalbeinsplater. I oppgaven blir det sett nærmere på funnkonteksten til de norske hvalbeinsplatene. De fleste platene er funnet i rike kvinnegraver og på gårder med arkeologiske indikasjoner på høy status. Noen av platene har bruksspor i form av huggespor, skjærespor og glattere partier. Med utgangspunkt i bruksspor og funnkontekst blir det foreslått at hvalbeinsplatene kan ha vært benyttet som matfat eller serveringsunderlag, gjerne i forbindelse med gilder og større sammenkomster. I tillegg til en praktisk funksjon kan platene ha hatt en symbolsk mening. Vevsverd og hvalbeinsplater er flere ganger blitt funnet sammen og begge gjenstandene kan ses i sammenheng med den norrøne husfruefunksjonen. Dyreornamentikken på hvalbeinsplatene kan også ha vært et symbol på herskerelitens makt.

Etnisitet i jernaldergraver på Engeløya i Steigen

Mon, 14 May 2012 00:00:00 GMT

Bakke, Sidsel
I denne oppgaven gjøres et forsøk på å tolke Engeløyas kulturminner i en kontekst der den fleretniske jernalderen danner bakgrunnen. Fire gravfelt blir gjennomgått, og morfologi og gravgods blir beskrevet. Tidsspennet er på 1200 år. Det blir satt spørsmål ved de tidligere tolkningene, der den norrøne tolkningen har vært nesten enerådende. Materialet blir drøftet i lys av det moderne etnisitetsbegrepet, og i lys av koloniale teorier om kulturmøter. Sentralt er forsøk på å se tegn på endringer i etniske relasjoner i gravene, på bakgrunn av endringer i samfunnsforhold, og peke på de overlappende gravskikkene.

From 2D to 3D : a photogrammetric revolution in archaeology?

Tue, 15 May 2012 00:00:00 GMT

Kjellman, Erik
In recent years there has been a rapid development of digital photogrammetric software solutions. Archaeologists started to take note of this through the first decade in the new millennium and have started to explore the possibilities of digital photogrammetry as a tool for recording spatial data. This thesis investigates the possibilities of modern digital photogrammetry as a methodology for topographical field documentation in archaeology. The methodology is compared to what has become the main tool for topographical documentation in Norwegian rescue archaeology, the total station. Using self-developed methods for evaluating the data I have been able to determine the quality of each methodology in terms of resolution and time spent recording. This evaluation shows that digital photogrammetry is by far the better choice for recording topographical data at an archaeological excavation. I have also shown some possible applications for this kind of data in both visualizing and analyzing the data.

Øksemateriale fra Troms og Finnmark, ca 1050-1900 evt : en handverksbasert gjenstandsanalyse

Tue, 15 May 2012 00:00:00 GMT

Figenschau, Ingar
Oppgaven ønsker å belyse økse- og bilematerialet fra Troms og Finnmark, og gi materialet en kontekstuell og funksjonell identitet. Gjennom dokumentering og gjenstandsanalyse settes øksene og bilene inn i en konkret sammenheng. Det er valgt å anvende håndverksterminologi på materialet, da dette bidrar til å sette øksene og bilene i en bredere fortolkningsramme. For å kunne belyse materialet har jeg valgt å se nærmere på hvilke prosesser som spiller inn mellom håndverker, materiale og redskap. Fokuset vil være på de formgivende elementene og prosessene som spiller inn på tingenes bestemte form. Basert på egne tolkninger og forslag gjennom å kombinere arkeologi og handverkstradisjon, fremlegger jeg tre hovedtyper, herunder skogsøks, bile og spesialredskaper. Oppgaven ser nærmere på materialets geografiske spredning og kontekst, noe som muliggjør en analyse på et mer lokalt plan, men også i en større historisk kontekst. Avslutningsvis diskuteres blant annet materialets formvariasjon, stil, endring, utvikling og om eventuelle symbolske og etnisk kommunikative aspekter spiller inn på øksenes utforming. Innenfor disse rammene har den produserende og brukende håndverkeren en viktig rolle, og jeg ser nærmere på samspillet mellom håndverkeren og materiale.

Overgangen ESA II - ESA III på Nordkalotten : naturforutsetninger og kulturell endring

Fri, 11 Nov 2011 00:00:00 GMT

Hagen, Ole Eirik
Oppgaven tar utgangspunkt i det påfallende kronologiske sammenfallet mellom naturbegivenheter som kuldeepisoden for 8200 år siden og Storeggatsunamien på den ene siden og den arkeologiske overgangen mellom eldre steinalder fase II og III på Nordkalotten på den andre siden. Faseovergangen blir utredet og kontekstualisert ut fra teori om forholdet mellom kultur og natur, ut fra naturbegivenhetene og ut fra endringer i det arkeologiske materialet, og sammenhengene blir drøftet. Det blir konkludert med at naturbegivenhetene kan ha hatt betydning for kulturelle endringer, at overgangstidspunktet bør settes til 8100 kBP og at livet på Nordkalotten i eldre steinalder antas å ha vært preget av varierende naturvilkår, demografiske fluktuasjoner, kulturelle endringer og av mindre kontinuitet enn tidligere antatt.

Hvordan kan skalldyr gi kunnskap om fortida? En kvantitativ og sammenlignende analyse av skalldyrmaterialet fra en yngre steinalders skjellmødding i indre Varangerfjord

Tue, 31 May 2011 00:00:00 GMT

Melsæther, Stine Grøvdal
Gjennom å studere den forskningshistoriske konteksten til Øst-Finnmarks skjellmøddinger, kommer det fram hvordan skalldyrmaterialet ikke har blitt tillagt en vesentlig grad av betydning i yngre steinalders samfunn. For å finne ut av hvilket informasjonspotensial som ligger i det arkeologiske skjellmaterialet, utføres en kvantitativ analyse av skalldyrmaterialet fra en yngre steinalders skjellmødding ved Hus 23, Gressbakken Nedre Øst. Dette materialet kontekstualiseres gjennom utgravings- og innsamlingsmetoder, og sammenlignes deretter med tidligere kvantifisert materiale fra Karlebotn og Nyelv Nedre Vest. Sammenligningen av materialet viser hvordan variasjoner i skalldyrartene fra lokalitetene reflekterer både økologiske og sosiale forhold ved livet i yngre steinalder. Funn av perforerte skjell som dekorative gjenstander viser også hvordan skalldyr ikke bare har vært en del av den økonomiske hverdagen. Skalldyrmateriale fra gravkontekster i Øst-Finnmark peker også i retning av at skalldyr kan ha hatt en rituell verdi. Dette tilsier at skalldyr har utgjort en større del av yngre steinalders samfunn enn tidligere tolkninger har tillagt dem. Derfor vil det også diskuteres rundt mulighetene for utvidede tilnærmingsmetoder til skalldyrmaterialet. Dette impliserer både kvantitative og kvalitative analyser, og at metodene i større grad burde inkludere etnografiske analogier fra andre skjellbrukende samfunn.

Bårsetbåten : en revurdering av rekonstruksjonen fra 1937

Fri, 01 Nov 2002 00:00:00 GMT

Pedersen, Walter Meyer
Dette er en hovedfagsoppgave