En kvalitativ studie av vellykkede rådgivingssamtaler i videregående skole sett fra elevenes perspektiv.
Oppgaven er besvart ut fra følgende problemstilling: "Hva er betydningsfullt for at en samtale mellom en elev og en rådgiver i videregående skole kan oppleves som vellykket? Spørsmålet besvares med overordnet vekt på elevens perspektiv"
Oppgaven handler om voksne innvandrere som er analfabeter og deres læringssituasjon på norskkurs. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap på norskkurs er en del av introduksjonsprogrammet som bosatte flyktninger er deltakere i. Det er kommunene i landet som har ansvar for introduksjonsprogrammet. Undersøkelsen i mastergradsprosjektet omfatter hvordan lærere og deltakere i tre forskjellige kommuner opplever læringssituasjonen. Dette med sikte på å undersøke hva som fremmer språklæringsprosessen hos elever som ikke har lært å lese og skrive før de kom til Norge.
Språklæring foregår ikke i et vakum, og foruten å redegjøre for grunnleggende språklæringsteori blir rammefaktorteori behandlet. Analfabeten sees i relasjon til både språklæringsarbeidet og rammene som dette arbeidet foregår innenfor. De empiriske funnene blir analysert i lys av lærings-/ språklæringsteori og rammefaktorteori.
Undersøkelsen viser at det er store variasjoner mellom kommunene og det opplæringstilbudet den analfabete deltakeren får. For en voksen person er det en lang vei å gå fra å være illiterat til å bli literat. Det er viktig at opplæringssystemet har kunnskap om hva det innebærer å være illaterat og hvordan opplæringen kan sikres god kvalitet. Dette gjelder både lærernes kompetanse i læringssituasjonen og kunnskap hos aktørene som omrammer læringssituasjonen.
Mitt prosjekt kan sies å være delt i to, hvorav den første er den forskningsmessige (empiriske)
delen av oppgaven og den andre er den teoretiske delen. Det første er at jeg ønsker å se og
forstå anoreksi gjennom den anorektiske levde kroppens erfaring ved å studere et visst antall
anorektikeres erfaring. Dette gjøres ved 2 egne intervju og 4 skriftlige kilder. Det andre er å se
og forstå anoreksi gjennom begrepet levd kropp og den teorien Merleau-Ponty knytter til dette
begrepet. Viktige problemstillinger er hvordan anorektikeren selv har erfart sin livssituasjon
og sykdom, forholdet mellom ordene og kroppslig tilstand og kommunikasjon med nære
mennesker i sitt miljø, sin livsverden. Jeg vil også undersøke om anorektikeres egne
metaforer kan være en vei inn for å forstå deres levde erfaringer og om Bruchs metafor ”spurv
i gullbur” fortsatt er gjenkjennelig.
Oppgaven drøfter hvilke kontekstuelle og relasjonelle aspekter som påvirker tospråklige barns språkutvikling og hvordan språkutviklingen innvirker på barns opplevelse av sin identitet, med spesielt vekt på hvordan en flerkulturell identitet kan utvikles. Teoretisk baserer oppgaven seg på teorier om tospråklig utvikling, som blant annet framstilt i Skuttnabb-Kangas (1981), Øzerk (1992, 2000), Romaine (1995), Hamers/Blanc (2000) og Oksaar (2003). Videre tas det utgangspunkt i teorier om sosialisering og identitetsutvikling – G.H. Mead (1934), Frønes (1994) og Hurrelmann (2002) – samt i teorier om kulturoverføring, som beskrevet av Mollenhauer (2003) M. Mead (1971) og Assmann (2002). Disse blir knyttet sammen i analysen av de empiriske funn. Den empiriske delen av oppgaven baserer seg på intervju med fem norsk-tyske familier i Norge.
Oppgaven undersøker barnas språkkontakt i og utenfor familien og drøfter innflytelsen av kontakt med voksne og jevnaldrende. Den tar videre opp spørsmålet om hvilken rolle kvalitet og kvantitet av språkkontakt spiller for flerspråklig utvikling. Oppgaven stiller spørsmål om hvordan språkkontakten påvirker barns identifisering med språk, med kultur og landet språkene tilhører, og diskuterer til slutt hvordan dette kan påvirke tospråklige barns identitetsutvikling.
Tema för masteruppsatsen är betydningen av att ha kunskaper i grundläggande omvårdnad som student med hjelpepleierbakgrund i sjuksköterskeutbildningen. Fokus i uppsatsen är tre undersökningsförhållanden. Den första tar för sig vilka kunskapsformer som studenter med hjelpepleierbakgrund har med sig in i sjuksköterskeutbildningen. Den andra synliggöra hur studenter med hjelpepleierbakgrund uppfattar att sjuksköterskeutbildningen värdesätter deras kunskaper. Den sista visar på hur studenter med hjelpepleierbakgrund skall kunna använda sin redan tillägnade kunskap och lära sig mer grundläggande omvårdnad. Intresset har varit att få fram studenternas röst om att vara hjelpepleierutbildad student i en sjuksköterskeutbildning, genom att använda det Kvale (1997) kallar för en halvstrukturerad livsvärldsintervju. Analysen och förståelsen är baserad på en hermeneutisk-fenomenologisk tillnärmning. För att få en djupare förståelse av kunskapsformerna har Aristoteles kunskapsindelning, episteme, techne och phronesis varit grunden, något som andra efterföljare också inspirerats av, vilket uppsatsen visar på (Johannessen 1999, Martinsen 2003, Molander 1996, Dreyfus & Dreyfus 1985). Studenter med hjelpepleierbakgrund sin livsvärld och att bli värdesatt för de kunskaper man har i sjuksköterskeutbildningen, har blivit fördjupat med hjälp av kroppsfenomenologen Maurice Merleau-Pontys tankar. För att studenter med hjelpepleierbakgrund skall kunna lära mer grundläggande omvårdnad har reflektion en stor betydning, där det teoretiska fäste är hämtat ifrån den kraftfulla reflektion som Kari Søndenå (2003) förespråkar. Diskussion visar på att studenter med hjelpepleierbakgrund har praktisk kunskap med sig in i en sjuksköterskeutbildning, som är mer vetenskapligt inriktad än vad hjelpepleierutbildningen var. Studenterna menar att deras hjelpepleierbakgrund är till nytta i lärandet av grundläggande omvårdnad, om den bara värdesätts och används på rätt sätt, t.ex. genom användning av en reflektion som går från det kända till det okända.
Denne undersøkelsen er et forsøk på å se om ungdoms bruk av sosiale medier er en ny sosial arena der nye normer for kommunikasjon og samhandling gjelder. Undersøkelsen er basert på kvalitative forskningsintervju utført med syv ungdommer som er valgt ut strategisk. Informantene er blitt bedt om å si litt om deres bruk av ulike sosiale medier for deretter å vurdere sin egen og andres bruk av slike medier. For å utforske hvilke normer som gjelder for fremstilling på nett er informantene bedt om å si hva de synes er greit og hva de ikke synes er greit å dele på «nettet». Det som var oppsiktsvekkende var ikke at de var aktive på sosiale medier, men at de brukte så mye av sin tid på å være på Internett. Flertallet av informantene sa at de var pålogget «nettet» hele dagen, uavhengig om de var på skolen eller i fritiden. Som svar på problemstillingen kan jeg si at «nettet» i følge den empirien mine informanter har gitt meg si at «nettet» kan sees på som en ny sosial arena, der andre regler for kommunikasjon og samhandling gjelder enn i andre sosiale sammenhenger som foregår ansikt til ansikt.