| Abstract: | Den fenomenologiske kropp, er den kroppen som bærer våre erfaringer og forventinger. Det er den vi først møter verden med, og som vi kjenner verden på. Hvordan vi tar verden for å være, avhenger av vår kropps tidligere og forventede møter med den. Det første året på videregående skole kan utarte seg som et 11. skoleår for enkelte elever, men i negativ forstand for yrkesfageleven. For de som ikke trives på pulten, og som søkte seg bort fra en slik tilværelse, vil gjensynet med den bli negativt ladet. Det er dette møtet vi har sett kan skape problemer for eleven. Problemene kan oppstå når eleven som søker mening i en utøvende praksis møter pulten, som heller representerer en skole fattig på slik tilværelse. Det å søke mening, men ikke finne den, er da en mulig forklaring på frafallet fra de yrkesfaglige studieretningene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1718 |
| Abstract: | Oppgaven handler om hovedtreneren i norsk toppfotball. Hovedtreneren er leder for a-lagets spillergruppe, trenerteam og øvrige støttefunksjoner i klubben han er ansatt i. Gruppen han leder blir i oppgaven kalt ”laget”. Problemstillingen er basert på egne erfaringer som spiller i lavere divisjoner og medias fremstilling av toppfotballen, og handler om hvordan leder hovedtreneren laget slik at det oppnår gode resultater? For å svare på denne problemstillingen, presenterer jeg flere teorier, og definerer fotballklubben som en organisasjon. Den gruppen som utgjør laget blir også definert som en organisasjon, fordi det er denne delen av en fotballklubb som gjør den praktiske jobben med å skaffe resultatene. Jeg presenterer teorier som omhandler organisasjon, lederrollen og planlegging. Lederens syn på organisasjonen avgjør hvordan han leder organisasjonen og planlegger. Datainnsamlingen til denne oppgaven ble gjort ved at jeg gjorde 5 kvalitative intervjuer med personer som har jobbet som hovedtrener. I intervjuet var temaet hvilken filosofi og praksis de hadde. Alle hovedtrenerne er anonymisert i oppgaven. De 5 hovedtrenerne fokuserte på forskjellige ting i lederstilen deres, men det er en fellesnevner. Fellesnevneren er at de prøver å skape gode resultater, ved at de gir spillerne en opplevelse av at de er med på å påvirke hverdagen i laget. De formidler og legitimerer sitt budskap ved å forankre arbeidet med å oppnå gode resultat i spillerne og de andre medlemmene av laget. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2808 |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3322 |
| Abstract: | Tema i oppgaven er kjønnsoppfatninger om tradisjonelle mannsyrker. Oppgavens fokus har vært forestillinger som eksisterer om kvinner i mannsyrker i offentlige debattforumer på internett. Ifølge Norsk mediebarometer 2007 er det 3 av 5 nettbrukere som daglig leser nyheter på internett. Det er flest unge og yngre voksne nettbrukere med høy utdannelse som leser internettutgaver av papiravisene (http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/sa96/avis.pdf). Dermed er det kanskje mange som besøker debattforumene som er knyttet til avisinnleggene i nettavisene, hvilket også kan bety at uttrykte kjønnsoppfatninger kan nå fram til mange nettbrukere. Dette er interessant med tanke på nettdebattene som gir rom for anonymitet, hvilket kan bety at flere gir uttrykk for det de mener, men ikke kan eller vil si i andre arenaer. Nettdebattene kan derfor gjenspeile kjønnsoppfatninger som sjelden kommer til uttrykk i andre arenaer. Ved å anvende et sosiokulturelt perspektiv vil jeg undersøke hvordan disse forestillingene kan legitimere maskulin dominans. Ifølge Pierre Bourdieu (2000) kan maskulin dominans innebære et skjult maktforhold mellom kvinner og menn. Maskulin dominans kan ses som et resultat av kjønnenes implisitte samarbeid om å opprettholde, og reprodusere en tradisjonell sosial orden, der kvinnen er underordnet mannen. Dette innebærer at kjønnenes ulikheter er formet gjennom oppfattelser som naturliggjør den maskuline dominansen. Det er kjønnenes ulikheter som legger grunnlaget for strukturerte tankeskjemaer, som fungerer strukturerende i kjønnenes tolkning av en maskulin orden som naturlig og selvfølgelig. Kvinnen som den underordnede, er uvitnede og ukritisk idet hun tenker om seg selv i den dominerendes kategorier, og anerkjenner eller aksepterer sådan det maskuline dominansforholdet. Bourdieu mener dette kan resultere i bestemte handlinger, følelser og væremåter som bidrar til å reprodusere en maskulin sosial orden (Bourdieu 2000). Maskulin dominans kan derfor være vanskelig å oppdage, og kan blant annet påvirke kjønnenes valg av utdanning og yrke. Hva som oppfattes som mer eller mindre aksepterte yrkesvalg for menn eller kvinner, framkommer ofte gjennom symbolske og kulturelle fremstillinger, kanskje i form av stereotype forestillinger man tar for gitt? I tråd med tema for oppgaven har jeg valgt følgende forskningsspørsmål: ”Hvordan legitimeres maskulin dominans i tradisjonelle mannsyrker? En diskursanalyse av et utvalg nettdebatter om kvinner i mannsyrker.” For å besvare forskningsspørsmålet er det viktig å undersøke hvordan kjønn konstitueres i de kulturelle framstillingene, og jeg har derfor valgt å anvende Bourdieus disposisjonsteori samt annen relevant teori om kulturelle representasjoner, kjønn, språk og makt. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming med utgangspunkt i diskursanalyse som metode, men jeg vil også beskrive noe teori om diskursbegrepet. Diskurs som analysemetode egner seg godt dersom en ønsker å komme tett inn på hva teksten formidler gjennom ulike språklige fremstillinger. Fairclough (2001) mener metoden kan være fruktbar når en ønsker å undersøke hvordan språket kan gjenspeile maktforhold i samfunnet. Faircloughs analyseprosedyre vil ikke bli fulgt slavisk, men jeg vil bruke den i forhold til oppgavens formål og forskningsspørsmål. Jeg har latt meg inspirere av Faircloughs tredimensjonale modell, der tekst, diskursiv og sosial praksis er viktige faser. Tekst kan være språklige attributter i form av spesielle uttrykk. Språket beskriver, men kan samtidig gi mening til den diskursive praksis. Jeg har valgt å se på hvordan ”common sense” og diskurstype kan påvirke den diskursive praksis. Ved hjelp av språklige uttrykk som leder til implisitte premisser, vil jeg fortolke situasjonskontekst relatert til tekst. Her ses det også på hvilke diskurser som dominerer eller domineres, og om diskurs og kontekst kan sies å bunne i motstridende forståelser knyttet til kjønn. I den sosiale praksis skal deler av diskurs ses i relasjon til sosial praksis. Hensikten i denne fasen, er å bruke teori om makt og ideologi, som skal forklare hvordan diskursene kan være stabilisert av maktrelasjon. Ved hjelp av Bourdieus disposisjonsteori vil jeg forklare hvordan nettdebattenes forestillinger kan legitimere maskulin dominans. Analysen av kjønnsoppfatningene i debattforumene, viser hvordan disse kan legitimere maskulin dominans. Kjønnsoppfatningene som avdekkes i analysen, kan knyttes til en tradisjonell kjønnsforståelse, der kjønnene betraktes som sosialiserte og handlingsorienterte i forhold til forventninger om en maskulin dominansrelasjon. Dette innebærer også at kjønnsoppfatningene er naturaliserte. De er ikke ”synlige”, men ligger innbakt i kjønnenes implisitte uttrykk som kan virke nøytrale og naturlige. Disse kjønnsoppfatningene reflekterer ikke moderne og politiske tanker om kjønnenes likestilling og likeverd. Forestillingene som fremheves i debattforumene kan således karakteriseres som gamle forestillinger, som paradoksalt nok i et moderne kulturelt fora som internett, kan representere en kulturell reproduksjon av forestillinger om den maskuline dominans. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1940 |
| Abstract: | Denne mastergradsoppgaven i pedagogikk handler om det å bli kokk. Her fokuseres det på hvordan en lærer å lage mat som restaurantkokkene. I kontrast til dagens utdanningsopplegg, hvor elevene begynner utdanningen med tradisjonell klasseromsundervisning, argumenteres det her for at kjøkkenet er stedet å starte undervisningen av de som skal bli kokker. Dette blir tydelig når en innser at en faktisk trenger en god del kjøkkenerfaring før en kan noe så tilsynelatende enkelt som å koke vann. Kunsten å koke vann handler også om noe mer enn at kokker må lære seg teknikker som reell vannkoking. Å mestre kunsten å koke vann handler også om å metaforisk sett få det indre vannet til å koke. I denne betydningen, som opprinnelig er et bilde på utviklingen i kampkunsten Taekwon-Do, gir kunsten å koke vann et bilde på realiseringen av kroppens potensiale, fra en starter med kaldt vann, til en har fått vannet til å koke. Greier en å holde vannet ved kokepunktet vil en også kunne forbedre sine ferdigheter, og lære det en kan videre til de som kommer etter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2607 |
| Abstract: | Hovedproblemet i oppgaven er hvorfor uroen i skolen i forhold til uønsket atferds synes å øke samtidig med at stadig nye profesjoner gjør sitt inntog i skolen. Vi kan derfor spørre om det er en sammenheng mellom uønsket atferd og det økende antall ”eksperter” som foreldre, barn og lærere må forholde seg til i skolen. Har det noe å gjøre med at ekspertkunnskap, bygd på vitenskapelige modeller, ikke passer som redskap eller forklaringsmodell, for menneskelig samkvem? Er vi i ferd med å miste noe av den praktiske kunnskapen? For en stor del bygger oppgaven på erfaringer jeg har gjort som spesialpedagog gjennom mange år. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3612 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg skolens rolle bak norske fengselsmurer, og ser på fengselsundervisningen som sosialt fenomen. Jeg ser på hvilken rehabiliterende effekt skolens opplæringstilbud i norske fengsel tillegges, og retter hovedfokuset mot hvordan innsatte selv opplever fengselsundervisningen og dens tiltenkte rehabilitering. Problemstillingen tar for seg hvordan innsattes erfaringer kan belyse eventuelle barrierer ved skolen og kriminalomsorgens utforming av fengselsundervisningen i praksis. Oppgaven bygger empirisk på intervjusamtaler med 5 innsatte som deltar i fengselsundervisningen ved et av landets fengsel. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3562 |
| Abstract: | Denne undersøkelsen er et forsøk på å se om ungdoms bruk av sosiale medier er en ny sosial arena der nye normer for kommunikasjon og samhandling gjelder. Undersøkelsen er basert på kvalitative forskningsintervju utført med syv ungdommer som er valgt ut strategisk. Informantene er blitt bedt om å si litt om deres bruk av ulike sosiale medier for deretter å vurdere sin egen og andres bruk av slike medier. For å utforske hvilke normer som gjelder for fremstilling på nett er informantene bedt om å si hva de synes er greit og hva de ikke synes er greit å dele på «nettet». Det som var oppsiktsvekkende var ikke at de var aktive på sosiale medier, men at de brukte så mye av sin tid på å være på Internett. Flertallet av informantene sa at de var pålogget «nettet» hele dagen, uavhengig om de var på skolen eller i fritiden. Som svar på problemstillingen kan jeg si at «nettet» i følge den empirien mine informanter har gitt meg si at «nettet» kan sees på som en ny sosial arena, der andre regler for kommunikasjon og samhandling gjelder enn i andre sosiale sammenhenger som foregår ansikt til ansikt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4286 |
| Abstract: | I studien blir fire foreldre intervjuet etter å ha deltatt på De utrolige årenes foreldrekurs. I analysen rettes fokus mot læringsutbytte sett i lys av Batesons begreper: protolæring og deuterolæring.I tillegg presenteres noen av de erfaringer foreldrene har som følge av å være mor eller far til et barn med atferdsproblemer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4333 |
| Abstract: | I et stadig mer teoretisk og utdanningsfiksert miljø forsøker jeg her å vise til viktigheten av praktisk tilnærming som læringsform i enkelte yrker, spesielt i et maritimt miljø, men eksempelvis er det like viktig på operasjonssalen eller hos tannlegen. Deltakelse, sosialisering, samhandling og fortelling som opplæringsmetode er langt mer viktig en det fremstilles i mange yrker. Bourdieus habitusbegrep blir diskutert i lag med Wittgensteins språkspillteori, Meløes tre stadier av blikk og Edvardsens sam-stendighet er alle viktige bidrag til å vise hvordan sosialisering er vesentlig i mange yrker hvor kunnskap er i fokus som fysisk kapital, altså å faktisk kunne noe særegent med kroppsliggjort kunnskap. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4292 |
| Abstract: | Oppgaven handler om voksne innvandrere som er analfabeter og deres læringssituasjon på norskkurs. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap på norskkurs er en del av introduksjonsprogrammet som bosatte flyktninger er deltakere i. Det er kommunene i landet som har ansvar for introduksjonsprogrammet. Undersøkelsen i mastergradsprosjektet omfatter hvordan lærere og deltakere i tre forskjellige kommuner opplever læringssituasjonen. Dette med sikte på å undersøke hva som fremmer språklæringsprosessen hos elever som ikke har lært å lese og skrive før de kom til Norge. Språklæring foregår ikke i et vakum, og foruten å redegjøre for grunnleggende språklæringsteori blir rammefaktorteori behandlet. Analfabeten sees i relasjon til både språklæringsarbeidet og rammene som dette arbeidet foregår innenfor. De empiriske funnene blir analysert i lys av lærings-/ språklæringsteori og rammefaktorteori. Undersøkelsen viser at det er store variasjoner mellom kommunene og det opplæringstilbudet den analfabete deltakeren får. For en voksen person er det en lang vei å gå fra å være illiterat til å bli literat. Det er viktig at opplæringssystemet har kunnskap om hva det innebærer å være illaterat og hvordan opplæringen kan sikres god kvalitet. Dette gjelder både lærernes kompetanse i læringssituasjonen og kunnskap hos aktørene som omrammer læringssituasjonen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4282 |
| Abstract: | Tema för masteruppsatsen är betydningen av att ha kunskaper i grundläggande omvårdnad som student med hjelpepleierbakgrund i sjuksköterskeutbildningen. Fokus i uppsatsen är tre undersökningsförhållanden. Den första tar för sig vilka kunskapsformer som studenter med hjelpepleierbakgrund har med sig in i sjuksköterskeutbildningen. Den andra synliggöra hur studenter med hjelpepleierbakgrund uppfattar att sjuksköterskeutbildningen värdesätter deras kunskaper. Den sista visar på hur studenter med hjelpepleierbakgrund skall kunna använda sin redan tillägnade kunskap och lära sig mer grundläggande omvårdnad. Intresset har varit att få fram studenternas röst om att vara hjelpepleierutbildad student i en sjuksköterskeutbildning, genom att använda det Kvale (1997) kallar för en halvstrukturerad livsvärldsintervju. Analysen och förståelsen är baserad på en hermeneutisk-fenomenologisk tillnärmning. För att få en djupare förståelse av kunskapsformerna har Aristoteles kunskapsindelning, episteme, techne och phronesis varit grunden, något som andra efterföljare också inspirerats av, vilket uppsatsen visar på (Johannessen 1999, Martinsen 2003, Molander 1996, Dreyfus & Dreyfus 1985). Studenter med hjelpepleierbakgrund sin livsvärld och att bli värdesatt för de kunskaper man har i sjuksköterskeutbildningen, har blivit fördjupat med hjälp av kroppsfenomenologen Maurice Merleau-Pontys tankar. För att studenter med hjelpepleierbakgrund skall kunna lära mer grundläggande omvårdnad har reflektion en stor betydning, där det teoretiska fäste är hämtat ifrån den kraftfulla reflektion som Kari Søndenå (2003) förespråkar. Diskussion visar på att studenter med hjelpepleierbakgrund har praktisk kunskap med sig in i en sjuksköterskeutbildning, som är mer vetenskapligt inriktad än vad hjelpepleierutbildningen var. Studenterna menar att deras hjelpepleierbakgrund är till nytta i lärandet av grundläggande omvårdnad, om den bara värdesätts och används på rätt sätt, t.ex. genom användning av en reflektion som går från det kända till det okända. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1454 |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3327 |
| Abstract: | Hovedfokus i denne oppgaven er ungdom. Disse ungdommene er en "verken - eller - generasjon". Disse ungdommene kan velge friere i sin kultur, i den forstand at de ikke er bundet opp av sedvaner og høyt konfliktnivå når de fatter sine valg i forhold til samisk kultur. Å forvalte en samisk identitet i det bestemte miljøet har sine omkostninger, men å forvalte en fornorsket identitet har en høyere pris. Det er en konflikt mellom læstadianisme og etnopolitikk, en konflikt mellom noe verdslig og politikk. Et skille mellom en fundamental tradisjon og modernisme. Jeg har gjort et forsøk på å forene og å tolke handlingene mellom menneskene i kåfjord, både barn, voksne og den eldre befolkningen. Dermed oppstår det generasjonskonflikt der alle har sitt perspektiv de definerer sine opplevelser ut fra. Opplevelser sett fra forhold, identitet, tegn og symbolbruk, kulturelle og religiøse uttrykk, et forhold mellom historikk og samtidig oppfatninger om samisk autensitet. Kofta vil idag stå som et symbol, der alle har et forhold til dette plagget. Når tradisjonen gjøres moderne. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2608 |
| Abstract: | Denne masteroppgaven handler om hvordan ambulansepersonell uformelt lærer yrket i ambulansefellesskapet. Med denne oppgaven ønsker jeg å peke på og belyse den uformelle læringa i ambulansetjenesten i Troms og hvordan man kan bruke ulike teorier til å for et sterkere fokus på denne læringa som skjer i praksis. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3611 |
| Abstract: | Læring har etablert seg som et av de mest sentrale utviklingsbegrep i arbeidslivet. Oppgaven tar for seg arbeidsplassens rom for læring gjennom å se på arbeidsplasslæringens situering og læringsrom. Oppgaven redegjør for noen barrierer eller vilkår som læring på arbeidsplassen er underlagt, og prøver å forstå Bankens læring ut fra skillet mellom singel- og double-loop orientert læring. Oppgaven er knyttet til NorAforsk prosjektet ”Læringsdrevne arbeidsplasser i nord”. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2609 |
| Abstract: | Oppgaven drøfter hvilke kontekstuelle og relasjonelle aspekter som påvirker tospråklige barns språkutvikling og hvordan språkutviklingen innvirker på barns opplevelse av sin identitet, med spesielt vekt på hvordan en flerkulturell identitet kan utvikles. Teoretisk baserer oppgaven seg på teorier om tospråklig utvikling, som blant annet framstilt i Skuttnabb-Kangas (1981), Øzerk (1992, 2000), Romaine (1995), Hamers/Blanc (2000) og Oksaar (2003). Videre tas det utgangspunkt i teorier om sosialisering og identitetsutvikling – G.H. Mead (1934), Frønes (1994) og Hurrelmann (2002) – samt i teorier om kulturoverføring, som beskrevet av Mollenhauer (2003) M. Mead (1971) og Assmann (2002). Disse blir knyttet sammen i analysen av de empiriske funn. Den empiriske delen av oppgaven baserer seg på intervju med fem norsk-tyske familier i Norge. Oppgaven undersøker barnas språkkontakt i og utenfor familien og drøfter innflytelsen av kontakt med voksne og jevnaldrende. Den tar videre opp spørsmålet om hvilken rolle kvalitet og kvantitet av språkkontakt spiller for flerspråklig utvikling. Oppgaven stiller spørsmål om hvordan språkkontakten påvirker barns identifisering med språk, med kultur og landet språkene tilhører, og diskuterer til slutt hvordan dette kan påvirke tospråklige barns identitetsutvikling. |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3009 |
| Abstract: | Studien undersøker den kommunale barnevernsarbeideren i sin todelte rolle som kontrollør og hjelper. Undersøkelsen er basert på studier av saksbehandleren i en etablert tradisjonell praksis, og en praksis basert på deltakelse og innflytelse fra klienten. Studien er basert på barnevernsarbeidere i en videreutdanning der egen yrkesutøvelse står i fokus. Den moderne barnevernsarbeideren har krav på seg til å balansere begge rollene i en konfliktfylt og motsetningsfylt hverdag. Min undersøkelse tyder på at bevissthet rundt egen rolle som hjelper kan bidra til å bygge ned maktforholdet, og styrke klientens deltakelse og innflytelse i saksbehandlingen. Samtidig vil barnevernsarbeideren med sin faglige autoritet kunne forvalte barnets beste. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3613 |
| Abstract: | En kvalitativ studie av hva skolerådgivere i videregående skole opplever som vellykkede samtaler. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4336 |
| Abstract: | Temaet for denne oppgaven er de livskarrierene deltakerne i prosjektet Musikk i fengsel og frihet har generert, og hvilken habiliterende effekt den musikalske kompetansen de tilegner seg gjennom deltakelsen har. Gjennom informantenes livshistorier får vi et innblikk i hvordan livet deres har utviklet seg og noen av de utfordringene de har møtt underveis. Hvem er de? Hvordan blir de møtt i samfunnet? Og ikke minst, hvordan kan de finne sin en plass i samfunnet? Oppgaven tar for seg hvordan informantenes livskarriere genereres, hvordan deres livskarrierer kan sees som en funksjonsnedsettelse eller -vanske, og hvordan musikk som kapital kan ha en habiliterende effekt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4294 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no