Browsing Mastergradsoppgaver i pedagogikk by Issue Date
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
- Mastergradsoppgaver i pedagogikk
- Browsing Mastergradsoppgaver i pedagogikk by Issue Date
Browsing Mastergradsoppgaver i pedagogikk by Issue Date
Now showing items 1-20 of 35
Next Page-
Olsen, Gerd Salen (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jul-1999)[+][-]
Description: Dette er en hovedfagsoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/3327 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (14.34Mb) -
Hannås, Bjørg Mari (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2001)[+][-]
Description: Dette er en hovedfagsoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/3322 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (9.996Mb) -
Åsali, Jorunn Bye (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2004)[+][-]
Abstract: Mitt prosjekt kan sies å være delt i to, hvorav den første er den forskningsmessige (empiriske) delen av oppgaven og den andre er den teoretiske delen. Det første er at jeg ønsker å se og forstå anoreksi gjennom den anorektiske levde kroppens erfaring ved å studere et visst antall anorektikeres erfaring. Dette gjøres ved 2 egne intervju og 4 skriftlige kilder. Det andre er å se og forstå anoreksi gjennom begrepet levd kropp og den teorien Merleau-Ponty knytter til dette begrepet. Viktige problemstillinger er hvordan anorektikeren selv har erfart sin livssituasjon og sykdom, forholdet mellom ordene og kroppslig tilstand og kommunikasjon med nære mennesker i sitt miljø, sin livsverden. Jeg vil også undersøke om anorektikeres egne metaforer kan være en vei inn for å forstå deres levde erfaringer og om Bruchs metafor ”spurv i gullbur” fortsatt er gjenkjennelig. URI: http://hdl.handle.net/10037/3633 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (3.550Mb) -
Pesch, Anja Maria (Master thesis; Mastergradsoppgave, Oct-2005)[+][-]
Abstract: Oppgaven drøfter hvilke kontekstuelle og relasjonelle aspekter som påvirker tospråklige barns språkutvikling og hvordan språkutviklingen innvirker på barns opplevelse av sin identitet, med spesielt vekt på hvordan en flerkulturell identitet kan utvikles. Teoretisk baserer oppgaven seg på teorier om tospråklig utvikling, som blant annet framstilt i Skuttnabb-Kangas (1981), Øzerk (1992, 2000), Romaine (1995), Hamers/Blanc (2000) og Oksaar (2003). Videre tas det utgangspunkt i teorier om sosialisering og identitetsutvikling – G.H. Mead (1934), Frønes (1994) og Hurrelmann (2002) – samt i teorier om kulturoverføring, som beskrevet av Mollenhauer (2003) M. Mead (1971) og Assmann (2002). Disse blir knyttet sammen i analysen av de empiriske funn. Den empiriske delen av oppgaven baserer seg på intervju med fem norsk-tyske familier i Norge. Oppgaven undersøker barnas språkkontakt i og utenfor familien og drøfter innflytelsen av kontakt med voksne og jevnaldrende. Den tar videre opp spørsmålet om hvilken rolle kvalitet og kvantitet av språkkontakt spiller for flerspråklig utvikling. Oppgaven stiller spørsmål om hvordan språkkontakten påvirker barns identifisering med språk, med kultur og landet språkene tilhører, og diskuterer til slutt hvordan dette kan påvirke tospråklige barns identitetsutvikling. Description: Dette er en hovedfagsoppgave. URI: http://hdl.handle.net/10037/3009 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (12.74Mb) -
Dahlslett, Elise (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Jun-2006)[+][-]
Abstract: I avhandlingen blir momenter som sosialisering, tilknytning og identitetsutvikling sett i lys av barnets bakgrunn fra barnehjemsoppholdet. Empiribidraget til avhandlingen baserer seg på et observasjonsstudie ved et barnehjem i Brasil. Teorien for avhandlingen baserer seg på klassikere som G.H. Mead (1934, 1956) og hans teori om sosialiseringsprosesser og selvet, I. Frønes teori om jevnaldersosialisering (1998) samt E.H. Eriksons (1968) psykoanalytiske teori om kriser og tillit. Avhandlingen gir også en presentasjon om hva som ligger til grunn for regresjon (Ziehe og Stubenrauch (1984)). Når det gjelder teorier som omhandler identitetsutvikling, gis det også en presentasjon av Brottveits (1999) identitetsteori. URI: http://hdl.handle.net/10037/120 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (634.3Kb) -
Antonsen, Stein P. (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2007)[+][-]
Abstract: Hovedfagsoppgavens mål handler om å finne ut hvilke grunner et utvalg leger har hatt for å velge videre spesialisering etter grunnutdanning som lege. Mer spesifikt hvilke grunner de har for sine valg generelt og hvilke grunner de som har valgt geriatri har hatt spesielt. Videre også hvilke grunner de oppgir for å fullføre spesialiseringen. Det er også et mål å kunne gi noen råd om hva man bør gjøre for å øke rekrutteringen til faget geriatri og til Geriatrisk avdeling. Metode: Det er brukt to ulike tilnærminger i innsamlingen av informasjon. A) Et halvstrukturert intervju av 20 informanter med bruk av intervjuguide med gitte påstander å ta stilling til. Der skulle det også angis hvor viktig. Av 20 informanter var 8 fra to geriatriske avdelinger. De resterende 12 kom fra utvalgte avdelinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Halvparten var ferdig utdannet spesialist, og halvparten under spesialisering. Det var ikke tatt hensyn i utvelgelsen med tanke på statistisk analyse. B) Et feltarbeid ved Geriatrisk avdeling UNN med ustrukturerte intervju og deltagende observasjon. Informantene var spesialister og spesialistkandidater ved avdelingen, totalt 21. Annet helsepersonell ved avdelingen var også viktige bi informanter. Resultat: De viktigste grunnene for å velge var faglig interesse, trekk ved personligheten (jeg liker), erfaringer fra fagområdet som student, intellektuelt innhold/utfordring, det å kunne jobbe i sykehus, ”stilen” på den aktuelle avdelingen og erfaringer med spesialister fra fagområdet under utdanning. De som hadde valgt geriatri hadde de samme grunnene med et annet innhold. De la vekt på det å jobbe i tverrfaglig team, verdier og holdninger overfor eldre og den medisinsk faglige profilen faget geriatri. Det kom også frem at de som velger geriatri gjør dette på et senere stadium i sin karriere. Stikkord: modningsfag. Av de som ikke hadde valgt geriatri ble det nevnt at faget er for generelt og vanskelig å få oversikt over og dermed å beherske. For alle var opplevelse av å bli satt pris på og sett i avdelingen pekt på som viktig. For å fullføre spesialiseringen var det viktig at det legges til rette for deltagelse på kurs. At internundervisningen er relevant. Det finnes gode utdanningsplaner som følges. Og at de opplever seg verdsatt i avdelingen. Verdiaspektet samt at geriatrien ser ut til å tiltrekke seg leger som allerede er spesialister og da oftest fra allmennmedisin drøftes spesielt. Konklusjon: Fokus på verdier, fag og forskning er viktig fremover. Videre å ta vare på gode rollemodeller, videreutvikle en forpliktende undervisnings og veiledningsplan samt at det settes av tid til fordypning for kandidatene er sentrale tema i konklusjonen. URI: http://hdl.handle.net/10037/1062 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (625.6Kb) -
Mäki, Eva (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2008)[+][-]
Abstract: Tema för masteruppsatsen är betydningen av att ha kunskaper i grundläggande omvårdnad som student med hjelpepleierbakgrund i sjuksköterskeutbildningen. Fokus i uppsatsen är tre undersökningsförhållanden. Den första tar för sig vilka kunskapsformer som studenter med hjelpepleierbakgrund har med sig in i sjuksköterskeutbildningen. Den andra synliggöra hur studenter med hjelpepleierbakgrund uppfattar att sjuksköterskeutbildningen värdesätter deras kunskaper. Den sista visar på hur studenter med hjelpepleierbakgrund skall kunna använda sin redan tillägnade kunskap och lära sig mer grundläggande omvårdnad. Intresset har varit att få fram studenternas röst om att vara hjelpepleierutbildad student i en sjuksköterskeutbildning, genom att använda det Kvale (1997) kallar för en halvstrukturerad livsvärldsintervju. Analysen och förståelsen är baserad på en hermeneutisk-fenomenologisk tillnärmning. För att få en djupare förståelse av kunskapsformerna har Aristoteles kunskapsindelning, episteme, techne och phronesis varit grunden, något som andra efterföljare också inspirerats av, vilket uppsatsen visar på (Johannessen 1999, Martinsen 2003, Molander 1996, Dreyfus & Dreyfus 1985). Studenter med hjelpepleierbakgrund sin livsvärld och att bli värdesatt för de kunskaper man har i sjuksköterskeutbildningen, har blivit fördjupat med hjälp av kroppsfenomenologen Maurice Merleau-Pontys tankar. För att studenter med hjelpepleierbakgrund skall kunna lära mer grundläggande omvårdnad har reflektion en stor betydning, där det teoretiska fäste är hämtat ifrån den kraftfulla reflektion som Kari Søndenå (2003) förespråkar. Diskussion visar på att studenter med hjelpepleierbakgrund har praktisk kunskap med sig in i en sjuksköterskeutbildning, som är mer vetenskapligt inriktad än vad hjelpepleierutbildningen var. Studenterna menar att deras hjelpepleierbakgrund är till nytta i lärandet av grundläggande omvårdnad, om den bara värdesätts och används på rätt sätt, t.ex. genom användning av en reflektion som går från det kända till det okända. URI: http://hdl.handle.net/10037/1454 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (540.0Kb) -
Skommesvik, Siri (Master thesis; Mastergradsoppgave, 05-Sep-2008)[+][-]
Abstract: På grunn av samfunnsendringene, som seksualiseringen kan tenkes å innebære, er det ikke lenger like selvsagt at ungdom følger i tidligere generasjoners fotspor og de kan sies å orienterer seg i et kulturelt landskap med nye og flere valgmuligheter. I denne sammenheng har jeg undersøkt i hvor stor grad tradisjonene kan se ut til å være svekket når det gjelder spørsmål knyttet til seksuelle normer og verdier. Er det kanskje slik at mange av valgene til dagens ungdom fremdeles er knyttet til tradisjon og tidligere generasjoners holdninger og verdier på dette området? I følge min egen og andres empiri ser det ut som at jentene blant annet ikke vil ”spille for mye på sex” . Årsaken til dette ser i hovedsak ut til å være risikoen, eller frykten, for å bli stemplet som ”laus”. Kan dette kanskje tyde på at tradisjonelle normer, - og kjønnsrollemønster, er godt forplantet i deres habitus ? Til tross for blant annet seksualiserte bilder av jenter i media, ”glamourmodellenes” høye status, samt at seksualiserte iscenesettelser på nettet kan sies å ha blitt vanlig, så ser jentene fremdeles ut til å være varsomme med seksuelle preferanser i sine uttrykk. Dette bildet kan virke motstridende i seg selv; det er vanlig at jentene ”spiller på sex” samtidig som det kan sies å være vanlig for jentene å ikke ville gjøre det. Slik kan bildet også tolkes ut fra mine informanters fortellinger Ungdommene står kanskje friere til å ta egne valg , men det trenger kanskje ikke nødvendigvis å bety at de ikke velger å gjøre som andre har gjort tidligere? URI: http://hdl.handle.net/10037/1651 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (429.6Kb) -
Galåen, Andreas (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Nov-2008)[+][-]
Abstract: Den fenomenologiske kropp, er den kroppen som bærer våre erfaringer og forventinger. Det er den vi først møter verden med, og som vi kjenner verden på. Hvordan vi tar verden for å være, avhenger av vår kropps tidligere og forventede møter med den. Det første året på videregående skole kan utarte seg som et 11. skoleår for enkelte elever, men i negativ forstand for yrkesfageleven. For de som ikke trives på pulten, og som søkte seg bort fra en slik tilværelse, vil gjensynet med den bli negativt ladet. Det er dette møtet vi har sett kan skape problemer for eleven. Problemene kan oppstå når eleven som søker mening i en utøvende praksis møter pulten, som heller representerer en skole fattig på slik tilværelse. Det å søke mening, men ikke finne den, er da en mulig forklaring på frafallet fra de yrkesfaglige studieretningene. URI: http://hdl.handle.net/10037/1718 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (835.3Kb) -
Sletten, Berit Oddrunn (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2009)[+][-]
Abstract: Oppgaven omhandler barns trivsel i en døgnåpen barnehage. Faktorer som er lagt til grunn er tilknytning, medbestemmelse og selvbestemmelse, samvær med andre barn, kvalifisert personale. URI: http://hdl.handle.net/10037/1943 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (579.6Kb) -
Dahl, Hege (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2009)[+][-]
Abstract: ”En analyse av cannabis subkulturs forestillingsverden og rituelle praksis med fokus på omfang og omkostninger ved intensiv bruk”. Det er forsket lite på intensiv (daglig) cannabisbruk og denne brukens omkostninger. Vi vet ikke hvor mange det er som bruker cannabis intensivt. Er det en marginal del av befolkningen eller en større gruppe? Vi vet heller ikke hvem de daglige brukerne er. Er det personer med sårbarhet som blir avhengige, eller er det hvem som helst? Blir man i det hele tatt avhengig av cannabis? Dette er spørsmål som denne avhandlingen har tatt sikte på å belyse. Storbritannia er et foregangsland for rusmiddeltrender. Her ser vi at svært mange personer, rundt 20 000 i 2007, har blitt innlagt ved psykiatriske institusjoner på bakgrunn av psykoseproblematikk. Halvparten av disse personene er mindreårige. Det er altså grunn til å være på vakt. Denne utviklingen er knyttet til bruk av ”skunk”, en relativt ny form for marijuana med høyere andel av psykoaktive virkestoffer enn i tidligere marijuanatyper og i den mest vanlige formen for hasjisj. Det er allikevel ikke omkostninger som psykose som er i fokus her, men hverdagsomkostninger, negative hverdagseffekter som antas å være aktualitet for daglige brukere i større grad enn psykose. Et subkulturelt perspektiv ligger til grunn for avhandlingen. Med utgangspunkt i beskrivelse av en nordnorsk cannabis subkultur analyseres bestemte rituelle aspekter ved bruk og en forestillingsverden tilknyttet dette. Hypotese er at tro på en subkulturell forestillingsverden sammen med en rituell praksis motiverer, legitimerer, trivialiserer og selvfølgeliggjør intensiv bruk. Sju intervjupersoner forteller om sine erfaringer med intensiv bruk. Av disse har fem sluttet, de siste to er i ferd med det samme. Beretningene forteller at det er vanskelig å legge daglig bruk bak seg. Det er behov for en bredere og dypere cannabisdebatt i Norge enn den vi ser i dag. Denne må være fundert i forskning. URI: http://hdl.handle.net/10037/1883 File(s) in this item: 2
nsd1.pdf (1.974Mb)thesis.pdf (1.463Mb) -
Hansen, Hege Veronica (Master thesis; Mastergradsoppgave, 10-Jun-2009)[+][-]
Abstract: Tema i oppgaven er kjønnsoppfatninger om tradisjonelle mannsyrker. Oppgavens fokus har vært forestillinger som eksisterer om kvinner i mannsyrker i offentlige debattforumer på internett. Ifølge Norsk mediebarometer 2007 er det 3 av 5 nettbrukere som daglig leser nyheter på internett. Det er flest unge og yngre voksne nettbrukere med høy utdannelse som leser internettutgaver av papiravisene (http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/sa96/avis.pdf). Dermed er det kanskje mange som besøker debattforumene som er knyttet til avisinnleggene i nettavisene, hvilket også kan bety at uttrykte kjønnsoppfatninger kan nå fram til mange nettbrukere. Dette er interessant med tanke på nettdebattene som gir rom for anonymitet, hvilket kan bety at flere gir uttrykk for det de mener, men ikke kan eller vil si i andre arenaer. Nettdebattene kan derfor gjenspeile kjønnsoppfatninger som sjelden kommer til uttrykk i andre arenaer. Ved å anvende et sosiokulturelt perspektiv vil jeg undersøke hvordan disse forestillingene kan legitimere maskulin dominans. Ifølge Pierre Bourdieu (2000) kan maskulin dominans innebære et skjult maktforhold mellom kvinner og menn. Maskulin dominans kan ses som et resultat av kjønnenes implisitte samarbeid om å opprettholde, og reprodusere en tradisjonell sosial orden, der kvinnen er underordnet mannen. Dette innebærer at kjønnenes ulikheter er formet gjennom oppfattelser som naturliggjør den maskuline dominansen. Det er kjønnenes ulikheter som legger grunnlaget for strukturerte tankeskjemaer, som fungerer strukturerende i kjønnenes tolkning av en maskulin orden som naturlig og selvfølgelig. Kvinnen som den underordnede, er uvitnede og ukritisk idet hun tenker om seg selv i den dominerendes kategorier, og anerkjenner eller aksepterer sådan det maskuline dominansforholdet. Bourdieu mener dette kan resultere i bestemte handlinger, følelser og væremåter som bidrar til å reprodusere en maskulin sosial orden (Bourdieu 2000). Maskulin dominans kan derfor være vanskelig å oppdage, og kan blant annet påvirke kjønnenes valg av utdanning og yrke. Hva som oppfattes som mer eller mindre aksepterte yrkesvalg for menn eller kvinner, framkommer ofte gjennom symbolske og kulturelle fremstillinger, kanskje i form av stereotype forestillinger man tar for gitt? I tråd med tema for oppgaven har jeg valgt følgende forskningsspørsmål: ”Hvordan legitimeres maskulin dominans i tradisjonelle mannsyrker? En diskursanalyse av et utvalg nettdebatter om kvinner i mannsyrker.” For å besvare forskningsspørsmålet er det viktig å undersøke hvordan kjønn konstitueres i de kulturelle framstillingene, og jeg har derfor valgt å anvende Bourdieus disposisjonsteori samt annen relevant teori om kulturelle representasjoner, kjønn, språk og makt. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming med utgangspunkt i diskursanalyse som metode, men jeg vil også beskrive noe teori om diskursbegrepet. Diskurs som analysemetode egner seg godt dersom en ønsker å komme tett inn på hva teksten formidler gjennom ulike språklige fremstillinger. Fairclough (2001) mener metoden kan være fruktbar når en ønsker å undersøke hvordan språket kan gjenspeile maktforhold i samfunnet. Faircloughs analyseprosedyre vil ikke bli fulgt slavisk, men jeg vil bruke den i forhold til oppgavens formål og forskningsspørsmål. Jeg har latt meg inspirere av Faircloughs tredimensjonale modell, der tekst, diskursiv og sosial praksis er viktige faser. Tekst kan være språklige attributter i form av spesielle uttrykk. Språket beskriver, men kan samtidig gi mening til den diskursive praksis. Jeg har valgt å se på hvordan ”common sense” og diskurstype kan påvirke den diskursive praksis. Ved hjelp av språklige uttrykk som leder til implisitte premisser, vil jeg fortolke situasjonskontekst relatert til tekst. Her ses det også på hvilke diskurser som dominerer eller domineres, og om diskurs og kontekst kan sies å bunne i motstridende forståelser knyttet til kjønn. I den sosiale praksis skal deler av diskurs ses i relasjon til sosial praksis. Hensikten i denne fasen, er å bruke teori om makt og ideologi, som skal forklare hvordan diskursene kan være stabilisert av maktrelasjon. Ved hjelp av Bourdieus disposisjonsteori vil jeg forklare hvordan nettdebattenes forestillinger kan legitimere maskulin dominans. Analysen av kjønnsoppfatningene i debattforumene, viser hvordan disse kan legitimere maskulin dominans. Kjønnsoppfatningene som avdekkes i analysen, kan knyttes til en tradisjonell kjønnsforståelse, der kjønnene betraktes som sosialiserte og handlingsorienterte i forhold til forventninger om en maskulin dominansrelasjon. Dette innebærer også at kjønnsoppfatningene er naturaliserte. De er ikke ”synlige”, men ligger innbakt i kjønnenes implisitte uttrykk som kan virke nøytrale og naturlige. Disse kjønnsoppfatningene reflekterer ikke moderne og politiske tanker om kjønnenes likestilling og likeverd. Forestillingene som fremheves i debattforumene kan således karakteriseres som gamle forestillinger, som paradoksalt nok i et moderne kulturelt fora som internett, kan representere en kulturell reproduksjon av forestillinger om den maskuline dominans. URI: http://hdl.handle.net/10037/1940 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (449.2Kb) -
Opplæring innenfor kriminalomsorgen : innsattes opplevelse av skolens rolle bak norske fengselsmurerHågensen, Marit Strand (Master thesis; Mastergradsoppgave, Nov-2009)[+][-]
Abstract: Oppgaven tar for seg skolens rolle bak norske fengselsmurer, og ser på fengselsundervisningen som sosialt fenomen. Jeg ser på hvilken rehabiliterende effekt skolens opplæringstilbud i norske fengsel tillegges, og retter hovedfokuset mot hvordan innsatte selv opplever fengselsundervisningen og dens tiltenkte rehabilitering. Problemstillingen tar for seg hvordan innsattes erfaringer kan belyse eventuelle barrierer ved skolen og kriminalomsorgens utforming av fengselsundervisningen i praksis. Oppgaven bygger empirisk på intervjusamtaler med 5 innsatte som deltar i fengselsundervisningen ved et av landets fengsel. URI: http://hdl.handle.net/10037/3562 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (735.0Kb) -
Wara, Tatiana (Master thesis; Mastergradsoppgave, 13-Nov-2009)[+][-]
Abstract: Avhandlingen tar for seg transformasjonsprosesser knyttet til identitetsforvaltning mellom 2 hjemlige kulturer. Mer presis tar den for seg kontinuitet og brudd i identitetsforvaltningen i dette spenningsfeltet. Teksten drøfter-, hvordan historien sitter fast i oss og hvordan vi forvalter den både når vi opptrer på våre kulturelle hjemme- og bortebaner. Et sentralt tema i masteravhandlinga er opplevelsen av kulturell tilhørighet som vokser frem av fraværet av den hjemlige kulturen. Lengselen etter en personlig kulturell opprinnelse og fremmedhet for den når annen kulturell erfaring kommer i den identitetsmessige forgrunnen. Avhandlinga er refleksjoner rundt personlig erfaring med spenning mellom den personlige nærhet og fremmedhet som oppleves både i forhold til en opprinnelig kulturell tilhørighet og en nyvunnet. Kulturtilhørighet blir i slike tilfeller en personlig dobbelthermenuetikk som gir opplevelsen av nærhet og fremmedhet for begge. Det analytiske grepet på denne erfaringa støtter seg i avhandlingsteksten særlig på noen sentrale trekk fenomenologi og analytisk psykologi. URI: http://hdl.handle.net/10037/3210 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (748.5Kb) -
Olufsen, Bodil Ballovara (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2010)[+][-]
Abstract: Hovedfokus i denne oppgaven er ungdom. Disse ungdommene er en "verken - eller - generasjon". Disse ungdommene kan velge friere i sin kultur, i den forstand at de ikke er bundet opp av sedvaner og høyt konfliktnivå når de fatter sine valg i forhold til samisk kultur. Å forvalte en samisk identitet i det bestemte miljøet har sine omkostninger, men å forvalte en fornorsket identitet har en høyere pris. Det er en konflikt mellom læstadianisme og etnopolitikk, en konflikt mellom noe verdslig og politikk. Et skille mellom en fundamental tradisjon og modernisme. Jeg har gjort et forsøk på å forene og å tolke handlingene mellom menneskene i kåfjord, både barn, voksne og den eldre befolkningen. Dermed oppstår det generasjonskonflikt der alle har sitt perspektiv de definerer sine opplevelser ut fra. Opplevelser sett fra forhold, identitet, tegn og symbolbruk, kulturelle og religiøse uttrykk, et forhold mellom historikk og samtidig oppfatninger om samisk autensitet. Kofta vil idag stå som et symbol, der alle har et forhold til dette plagget. Når tradisjonen gjøres moderne. URI: http://hdl.handle.net/10037/2608 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (3.483Mb) -
Hansen, Odd-Magne (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2010)[+][-]
Abstract: Denne mastergradsoppgaven i pedagogikk handler om det å bli kokk. Her fokuseres det på hvordan en lærer å lage mat som restaurantkokkene. I kontrast til dagens utdanningsopplegg, hvor elevene begynner utdanningen med tradisjonell klasseromsundervisning, argumenteres det her for at kjøkkenet er stedet å starte undervisningen av de som skal bli kokker. Dette blir tydelig når en innser at en faktisk trenger en god del kjøkkenerfaring før en kan noe så tilsynelatende enkelt som å koke vann. Kunsten å koke vann handler også om noe mer enn at kokker må lære seg teknikker som reell vannkoking. Å mestre kunsten å koke vann handler også om å metaforisk sett få det indre vannet til å koke. I denne betydningen, som opprinnelig er et bilde på utviklingen i kampkunsten Taekwon-Do, gir kunsten å koke vann et bilde på realiseringen av kroppens potensiale, fra en starter med kaldt vann, til en har fått vannet til å koke. Greier en å holde vannet ved kokepunktet vil en også kunne forbedre sine ferdigheter, og lære det en kan videre til de som kommer etter. URI: http://hdl.handle.net/10037/2607 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (849.7Kb) -
Persen, Monica Karina (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2010)[+][-]
Abstract: Læring har etablert seg som et av de mest sentrale utviklingsbegrep i arbeidslivet. Oppgaven tar for seg arbeidsplassens rom for læring gjennom å se på arbeidsplasslæringens situering og læringsrom. Oppgaven redegjør for noen barrierer eller vilkår som læring på arbeidsplassen er underlagt, og prøver å forstå Bankens læring ut fra skillet mellom singel- og double-loop orientert læring. Oppgaven er knyttet til NorAforsk prosjektet ”Læringsdrevne arbeidsplasser i nord”. URI: http://hdl.handle.net/10037/2609 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (953.6Kb) -
Solum, Benn (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2010)[+][-]
Abstract: Gjennom oppgaven har jeg forsøkt å kaste lys over hva som kjennetegner en kystfisker og hvordan han / hun lærer i sitt praksisfelt. Jeg har satt fokus på sentrale aspekt for å vise at disse læringsprosessene i stor utstrekning er situert. Læring ut fra et situert perspektiv handler for fiskerne om deltakelse i de ulike gjøremål i den daglige virksomhet i deres praksisfelt. Det betyr at yrkeskunnskapen som en fisker har ervervet seg i praksisfeltet ikke er noe en kan lese seg til. I tillegg kan en del av denne praksisrelaterte kunnskapen heller ikke artikuleres. Fiskernes yrkeskunnskap kommer dermed primært til uttrykk i selve utøvelsen av yrket. Jeg har også forsøkt å kaste lys over sentrale aspekt med den læresituasjonen som den enkelte fisker befinner seg i og hvordan denne kan påvirke læringsutbyttet. Spesielt har jeg på en valid måte forsøkt å få frem hvordan forhold som fartøyets utforming, antall besetningsmedlemmer, bruksart (som fartøyet benytter), tilhørighet til fiskefelt, medlemskap i kameratbåtlag med mer, kan påvirke læringsutbyttets dybde og bredde. Dette gjelder både yrkeskunnskap og mer tilfeldig medlæring. Jeg viser også til at bevisst egeninteresse hos den som skal lære har stor innvirkning i forhold til læringsutbyttet. Samtidig har jeg forsøk å komme med en tilnærmelse til forståelse av hvordan fiskernes økende yrkeskompetanse medfører statusopprykk, uten å ha verifisert å ha oppnådd formelle kompetansemål, men som en ren funksjon av fartstid. Jeg viser også til at fiskerne er ydmyke og ikke vil vedkjenne seg noe ekspertnivå, selv om de har vært kystfiskere i hele sitt liv. Fiskernes hverdag vil i stor utstrekning være påvirket av naturgitte forhold og sjeldent vil den ene dagen være lik den andre. Dette medfører at fiskerne er innenforstått med at en ny dag ofte vil by på nye utfordringer som vil bringe inn ny erfaring i forhold til både kjente og ukjente fenomen. Eller for å si det på en annen måte: Fiskerne oppfatter læring i sitt praksisfelt som en never ending story. Jeg viser også til en tendens til at det ofte skilles mellom mannskap på kystfiskebåter og skippere / fiskebåteiere som fiskere, selv om begge kategorier pr definisjon er fiskere. Fiskeskippere blir ofte i større grad enn øvrig mannskap fremhevet som fiskere. Årsaken ser ut til å ligge i at det er fiskeskipperne som oftest er bedriftens beslutningsorgan i forhold til blant annet fiskeprosessen og dermed direkte innvirker på fangstresultatet. Det er også fiskeskipperne som i hovedsak har størst kommunikasjon med omverden. Etablert yrkeskunnskap blant fiskerne er i hovedsak tuftet på erfaring og har gått i arv i generasjoner. Dette gjelder både kunnskap som fiskerne fritt deler med hverandre og kunnskap som er av mer lokal art og som bare et fåtall besitter. Ny kunnskap oppstår imidlertid kontinuerlig, ved at noen gjør seg en ny erfaring med et fenomen. Når denne så blir delt med – og godtatt av andre – har det oppstått ny kunnskap. Ny kunnskap om fenomener blir ikke samlet i noen form for database. Dette medfører at fiskerne kontinuerlig er i kontakt med hverandre for å dra veksler på den andres erfaringer, og dermed få tilgang til etablerte erfaringer. Dette som utgangspunktet til ny og utvidet kunnskap om både kjente og ukjente fenomen. URI: http://hdl.handle.net/10037/2810 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (836.5Kb) -
Gamst, Vegard (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Aug-2010)[+][-]
Abstract: Oppgaven handler om hovedtreneren i norsk toppfotball. Hovedtreneren er leder for a-lagets spillergruppe, trenerteam og øvrige støttefunksjoner i klubben han er ansatt i. Gruppen han leder blir i oppgaven kalt ”laget”. Problemstillingen er basert på egne erfaringer som spiller i lavere divisjoner og medias fremstilling av toppfotballen, og handler om hvordan leder hovedtreneren laget slik at det oppnår gode resultater? For å svare på denne problemstillingen, presenterer jeg flere teorier, og definerer fotballklubben som en organisasjon. Den gruppen som utgjør laget blir også definert som en organisasjon, fordi det er denne delen av en fotballklubb som gjør den praktiske jobben med å skaffe resultatene. Jeg presenterer teorier som omhandler organisasjon, lederrollen og planlegging. Lederens syn på organisasjonen avgjør hvordan han leder organisasjonen og planlegger. Datainnsamlingen til denne oppgaven ble gjort ved at jeg gjorde 5 kvalitative intervjuer med personer som har jobbet som hovedtrener. I intervjuet var temaet hvilken filosofi og praksis de hadde. Alle hovedtrenerne er anonymisert i oppgaven. De 5 hovedtrenerne fokuserte på forskjellige ting i lederstilen deres, men det er en fellesnevner. Fellesnevneren er at de prøver å skape gode resultater, ved at de gir spillerne en opplevelse av at de er med på å påvirke hverdagen i laget. De formidler og legitimerer sitt budskap ved å forankre arbeidet med å oppnå gode resultat i spillerne og de andre medlemmene av laget. URI: http://hdl.handle.net/10037/2808 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (732.9Kb) -
Pedersen, Jon (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2011)[+][-]
Abstract: Denne masteroppgaven handler om hvordan ambulansepersonell uformelt lærer yrket i ambulansefellesskapet. Med denne oppgaven ønsker jeg å peke på og belyse den uformelle læringa i ambulansetjenesten i Troms og hvordan man kan bruke ulike teorier til å for et sterkere fokus på denne læringa som skjer i praksis. URI: http://hdl.handle.net/10037/3611 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (963.7Kb)
Now showing items 1-20 of 35
Next PageSearch Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no