Now showing items 1-20 of 35
Next Page| Abstract: | Denne undeersøkelsen har sett på hvordan enslige forsørgere og deres barn opplever og håndterer sine liv med varierende betingelser. Utgangspunktet for studien var å se på betydningen av faktorer som økonomi og sosialt nettverk for aleneforeldre, og hvordan disse aspektene influerer på barns deltakelse på viktige sosiale arenaer. Undersøkelsen har en kvalitativ tilnærming, med intervju av voksen og barn som metodisk verktøy. Seks eneforelderfamilier ble intervjuet om sine opplevelser og erfaringer i hverdagen. Familiene har sin geografiske spredning fra ulike steder i nord-Norge. Resultatene viste at også andre faktorer foruten økonomi og sosiale relasjoner har betydning for hvordan disse familiene mestrer sin hverdag og sine liv. Store belastninger og utfordringer i livet hos mange av familiene håndteres og mestres på ulikt vis. Tilpasning av resiliens og evne til mestring er et viktig aspekt i denne studien. Psykiske problemer hos noen av foreldrene kombinert med manglende arbeidstilknytning og mangelfullt sosialt nettverk viste seg å være sårbarhetsfaktorer i enkelte av familiene, der barna står i fare for å være i en utsatt posisjon. Marginaliserende prosesser over tid, kan for enkelte av barna i denne studien føre til sosial eksklusjon. Svak økonomi gjør at flere av de voksne må ty til ulike strategier for å skjerme barna. I undersøkelsen kom det også fram funn på at også barn skjermer foreldrene, ved egne mestringsstrategier av både direkte og passiv art. Funnene indikerer på at det å være en del av en eneforsørgerfamilie ikke er ensbetydende med problemer økonomisk eller sosialt. Bildet er mer sammensatt. Når flere uheldige prosesser får virke sammen over tid - som manglende yrkesaktivitet, helseproblematikk og mangelfullt sosialt nettverk, kan dette få større konsekvenser i en familie der det bare er en voksen, og det har betydning for barns oppvekstvilkår. Kunnskap om variasjoner innen eneforsørgerfamilier kan ha relevans for alle som jobber med barn og familier. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3999 |
| Abstract: | This study presents the concepts in practice regarding museum as a learning arena for kindergarten children. Information was obtained by kindergarten teachers both in Norway and in Greece, through questionnaires. The findings indicated that kindergarten teachers in Norway and in Greece have a positive attitude towards museum use in relation to their National Curriculum for the kindergarten. Consequently, almost all the fields of the Norwegian and the Greek Curriculum for kindergarten can be connected with the museum uses, according to the research findings. The findings supported the literature, suggesting that kindergarten teachers’ acquired knowledge related to museum education affects their museum uses. Additionally, it was indicated that there is a connection between the awareness of kindergarten teachers regarding learning in a museum context and museum uses through designing and carrying out of their own programs for their kindergarten children inside the museum setting. Furthermore, the impacts on preschool children of their participation in museum educational programs are positive and related to the learning theories, according to both Norwegian and Greek kindergarten teachers. In order to investigate these concepts, the researcher used questionnaires distributed to kindergarden teachers in Greece (Athens) and Norway (Tromsø and Oslo) and which were analyzed quantitatively. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3403 |
| Abstract: | Oppgaven omhandler barns trivsel i en døgnåpen barnehage. Faktorer som er lagt til grunn er tilknytning, medbestemmelse og selvbestemmelse, samvær med andre barn, kvalifisert personale. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1943 |
| Abstract: | Studien undersøker den kommunale barnevernsarbeideren i sin todelte rolle som kontrollør og hjelper. Undersøkelsen er basert på studier av saksbehandleren i en etablert tradisjonell praksis, og en praksis basert på deltakelse og innflytelse fra klienten. Studien er basert på barnevernsarbeidere i en videreutdanning der egen yrkesutøvelse står i fokus. Den moderne barnevernsarbeideren har krav på seg til å balansere begge rollene i en konfliktfylt og motsetningsfylt hverdag. Min undersøkelse tyder på at bevissthet rundt egen rolle som hjelper kan bidra til å bygge ned maktforholdet, og styrke klientens deltakelse og innflytelse i saksbehandlingen. Samtidig vil barnevernsarbeideren med sin faglige autoritet kunne forvalte barnets beste. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3613 |
| Abstract: | Hovedproblemet i oppgaven er hvorfor uroen i skolen i forhold til uønsket atferds synes å øke samtidig med at stadig nye profesjoner gjør sitt inntog i skolen. Vi kan derfor spørre om det er en sammenheng mellom uønsket atferd og det økende antall ”eksperter” som foreldre, barn og lærere må forholde seg til i skolen. Har det noe å gjøre med at ekspertkunnskap, bygd på vitenskapelige modeller, ikke passer som redskap eller forklaringsmodell, for menneskelig samkvem? Er vi i ferd med å miste noe av den praktiske kunnskapen? For en stor del bygger oppgaven på erfaringer jeg har gjort som spesialpedagog gjennom mange år. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3612 |
| Abstract: | ”En analyse av cannabis subkulturs forestillingsverden og rituelle praksis med fokus på omfang og omkostninger ved intensiv bruk”. Det er forsket lite på intensiv (daglig) cannabisbruk og denne brukens omkostninger. Vi vet ikke hvor mange det er som bruker cannabis intensivt. Er det en marginal del av befolkningen eller en større gruppe? Vi vet heller ikke hvem de daglige brukerne er. Er det personer med sårbarhet som blir avhengige, eller er det hvem som helst? Blir man i det hele tatt avhengig av cannabis? Dette er spørsmål som denne avhandlingen har tatt sikte på å belyse. Storbritannia er et foregangsland for rusmiddeltrender. Her ser vi at svært mange personer, rundt 20 000 i 2007, har blitt innlagt ved psykiatriske institusjoner på bakgrunn av psykoseproblematikk. Halvparten av disse personene er mindreårige. Det er altså grunn til å være på vakt. Denne utviklingen er knyttet til bruk av ”skunk”, en relativt ny form for marijuana med høyere andel av psykoaktive virkestoffer enn i tidligere marijuanatyper og i den mest vanlige formen for hasjisj. Det er allikevel ikke omkostninger som psykose som er i fokus her, men hverdagsomkostninger, negative hverdagseffekter som antas å være aktualitet for daglige brukere i større grad enn psykose. Et subkulturelt perspektiv ligger til grunn for avhandlingen. Med utgangspunkt i beskrivelse av en nordnorsk cannabis subkultur analyseres bestemte rituelle aspekter ved bruk og en forestillingsverden tilknyttet dette. Hypotese er at tro på en subkulturell forestillingsverden sammen med en rituell praksis motiverer, legitimerer, trivialiserer og selvfølgeliggjør intensiv bruk. Sju intervjupersoner forteller om sine erfaringer med intensiv bruk. Av disse har fem sluttet, de siste to er i ferd med det samme. Beretningene forteller at det er vanskelig å legge daglig bruk bak seg. Det er behov for en bredere og dypere cannabisdebatt i Norge enn den vi ser i dag. Denne må være fundert i forskning. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1883 |
| Abstract: | I studien blir fire foreldre intervjuet etter å ha deltatt på De utrolige årenes foreldrekurs. I analysen rettes fokus mot læringsutbytte sett i lys av Batesons begreper: protolæring og deuterolæring.I tillegg presenteres noen av de erfaringer foreldrene har som følge av å være mor eller far til et barn med atferdsproblemer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4333 |
| Abstract: | I denne oppgaven undersøkes forholdet mellom tidligere skolegang og frafall i videregående skole, med tanke på frafall som en prosess. Jeg har sett på om negative opplevelser og situasjoner i grunnskolen kan være med på å skape en negativ holdning til skolegang, og ha en betydning for frafallsbeslutningen. Gjennom kvalitative dybdeintervju med tre jenter som har sluttet på videregående har jeg fått kunnskap om hvordan skolehistorie, skoleopplevelser og opplevelser av å mislykkes i den videregående skolen, har betydning for valget om å slutte på skolen. Analysen viser at overgangene i skoleløpet til disse jentene har vært vanskelige, og noen har ikke klart dem. Skolehistorien deres preges også av mye fravær. Jentene har mange negative assosiasjoner med skolen, som i hovedsak har utviklet seg på ungdomsskolen. De har slitt noe faglig, men utfordringene har i hovedsak dreid seg om de sosiale relasjonene. Det har vært vanskelig for flere av jentene og trives sosialt på skolen. Det virker som om skolen er et sted de ikke vil være, men som de skjønner at de er nødt til å være for å kunne komme seg ut i arbeidslivet. De har alle lyst til å ta en utdannelse, men de har ikke lyst til å oppholde seg på skolen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4443 |
| Abstract: | Den fenomenologiske kropp, er den kroppen som bærer våre erfaringer og forventinger. Det er den vi først møter verden med, og som vi kjenner verden på. Hvordan vi tar verden for å være, avhenger av vår kropps tidligere og forventede møter med den. Det første året på videregående skole kan utarte seg som et 11. skoleår for enkelte elever, men i negativ forstand for yrkesfageleven. For de som ikke trives på pulten, og som søkte seg bort fra en slik tilværelse, vil gjensynet med den bli negativt ladet. Det er dette møtet vi har sett kan skape problemer for eleven. Problemene kan oppstå når eleven som søker mening i en utøvende praksis møter pulten, som heller representerer en skole fattig på slik tilværelse. Det å søke mening, men ikke finne den, er da en mulig forklaring på frafallet fra de yrkesfaglige studieretningene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1718 |
| Abstract: | I avhandlingen blir momenter som sosialisering, tilknytning og identitetsutvikling sett i lys av barnets bakgrunn fra barnehjemsoppholdet. Empiribidraget til avhandlingen baserer seg på et observasjonsstudie ved et barnehjem i Brasil. Teorien for avhandlingen baserer seg på klassikere som G.H. Mead (1934, 1956) og hans teori om sosialiseringsprosesser og selvet, I. Frønes teori om jevnaldersosialisering (1998) samt E.H. Eriksons (1968) psykoanalytiske teori om kriser og tillit. Avhandlingen gir også en presentasjon om hva som ligger til grunn for regresjon (Ziehe og Stubenrauch (1984)). Når det gjelder teorier som omhandler identitetsutvikling, gis det også en presentasjon av Brottveits (1999) identitetsteori. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/120 |
| Abstract: | Oppgaven handler om hovedtreneren i norsk toppfotball. Hovedtreneren er leder for a-lagets spillergruppe, trenerteam og øvrige støttefunksjoner i klubben han er ansatt i. Gruppen han leder blir i oppgaven kalt ”laget”. Problemstillingen er basert på egne erfaringer som spiller i lavere divisjoner og medias fremstilling av toppfotballen, og handler om hvordan leder hovedtreneren laget slik at det oppnår gode resultater? For å svare på denne problemstillingen, presenterer jeg flere teorier, og definerer fotballklubben som en organisasjon. Den gruppen som utgjør laget blir også definert som en organisasjon, fordi det er denne delen av en fotballklubb som gjør den praktiske jobben med å skaffe resultatene. Jeg presenterer teorier som omhandler organisasjon, lederrollen og planlegging. Lederens syn på organisasjonen avgjør hvordan han leder organisasjonen og planlegger. Datainnsamlingen til denne oppgaven ble gjort ved at jeg gjorde 5 kvalitative intervjuer med personer som har jobbet som hovedtrener. I intervjuet var temaet hvilken filosofi og praksis de hadde. Alle hovedtrenerne er anonymisert i oppgaven. De 5 hovedtrenerne fokuserte på forskjellige ting i lederstilen deres, men det er en fellesnevner. Fellesnevneren er at de prøver å skape gode resultater, ved at de gir spillerne en opplevelse av at de er med på å påvirke hverdagen i laget. De formidler og legitimerer sitt budskap ved å forankre arbeidet med å oppnå gode resultat i spillerne og de andre medlemmene av laget. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2808 |
| Abstract: | I et stadig mer teoretisk og utdanningsfiksert miljø forsøker jeg her å vise til viktigheten av praktisk tilnærming som læringsform i enkelte yrker, spesielt i et maritimt miljø, men eksempelvis er det like viktig på operasjonssalen eller hos tannlegen. Deltakelse, sosialisering, samhandling og fortelling som opplæringsmetode er langt mer viktig en det fremstilles i mange yrker. Bourdieus habitusbegrep blir diskutert i lag med Wittgensteins språkspillteori, Meløes tre stadier av blikk og Edvardsens sam-stendighet er alle viktige bidrag til å vise hvordan sosialisering er vesentlig i mange yrker hvor kunnskap er i fokus som fysisk kapital, altså å faktisk kunne noe særegent med kroppsliggjort kunnskap. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4292 |
| Abstract: | Hovedfagsoppgavens mål handler om å finne ut hvilke grunner et utvalg leger har hatt for å velge videre spesialisering etter grunnutdanning som lege. Mer spesifikt hvilke grunner de har for sine valg generelt og hvilke grunner de som har valgt geriatri har hatt spesielt. Videre også hvilke grunner de oppgir for å fullføre spesialiseringen. Det er også et mål å kunne gi noen råd om hva man bør gjøre for å øke rekrutteringen til faget geriatri og til Geriatrisk avdeling. Metode: Det er brukt to ulike tilnærminger i innsamlingen av informasjon. A) Et halvstrukturert intervju av 20 informanter med bruk av intervjuguide med gitte påstander å ta stilling til. Der skulle det også angis hvor viktig. Av 20 informanter var 8 fra to geriatriske avdelinger. De resterende 12 kom fra utvalgte avdelinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Halvparten var ferdig utdannet spesialist, og halvparten under spesialisering. Det var ikke tatt hensyn i utvelgelsen med tanke på statistisk analyse. B) Et feltarbeid ved Geriatrisk avdeling UNN med ustrukturerte intervju og deltagende observasjon. Informantene var spesialister og spesialistkandidater ved avdelingen, totalt 21. Annet helsepersonell ved avdelingen var også viktige bi informanter. Resultat: De viktigste grunnene for å velge var faglig interesse, trekk ved personligheten (jeg liker), erfaringer fra fagområdet som student, intellektuelt innhold/utfordring, det å kunne jobbe i sykehus, ”stilen” på den aktuelle avdelingen og erfaringer med spesialister fra fagområdet under utdanning. De som hadde valgt geriatri hadde de samme grunnene med et annet innhold. De la vekt på det å jobbe i tverrfaglig team, verdier og holdninger overfor eldre og den medisinsk faglige profilen faget geriatri. Det kom også frem at de som velger geriatri gjør dette på et senere stadium i sin karriere. Stikkord: modningsfag. Av de som ikke hadde valgt geriatri ble det nevnt at faget er for generelt og vanskelig å få oversikt over og dermed å beherske. For alle var opplevelse av å bli satt pris på og sett i avdelingen pekt på som viktig. For å fullføre spesialiseringen var det viktig at det legges til rette for deltagelse på kurs. At internundervisningen er relevant. Det finnes gode utdanningsplaner som følges. Og at de opplever seg verdsatt i avdelingen. Verdiaspektet samt at geriatrien ser ut til å tiltrekke seg leger som allerede er spesialister og da oftest fra allmennmedisin drøftes spesielt. Konklusjon: Fokus på verdier, fag og forskning er viktig fremover. Videre å ta vare på gode rollemodeller, videreutvikle en forpliktende undervisnings og veiledningsplan samt at det settes av tid til fordypning for kandidatene er sentrale tema i konklusjonen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1062 |
| Abstract: | Gjennom oppgaven har jeg forsøkt å kaste lys over hva som kjennetegner en kystfisker og hvordan han / hun lærer i sitt praksisfelt. Jeg har satt fokus på sentrale aspekt for å vise at disse læringsprosessene i stor utstrekning er situert. Læring ut fra et situert perspektiv handler for fiskerne om deltakelse i de ulike gjøremål i den daglige virksomhet i deres praksisfelt. Det betyr at yrkeskunnskapen som en fisker har ervervet seg i praksisfeltet ikke er noe en kan lese seg til. I tillegg kan en del av denne praksisrelaterte kunnskapen heller ikke artikuleres. Fiskernes yrkeskunnskap kommer dermed primært til uttrykk i selve utøvelsen av yrket. Jeg har også forsøkt å kaste lys over sentrale aspekt med den læresituasjonen som den enkelte fisker befinner seg i og hvordan denne kan påvirke læringsutbyttet. Spesielt har jeg på en valid måte forsøkt å få frem hvordan forhold som fartøyets utforming, antall besetningsmedlemmer, bruksart (som fartøyet benytter), tilhørighet til fiskefelt, medlemskap i kameratbåtlag med mer, kan påvirke læringsutbyttets dybde og bredde. Dette gjelder både yrkeskunnskap og mer tilfeldig medlæring. Jeg viser også til at bevisst egeninteresse hos den som skal lære har stor innvirkning i forhold til læringsutbyttet. Samtidig har jeg forsøk å komme med en tilnærmelse til forståelse av hvordan fiskernes økende yrkeskompetanse medfører statusopprykk, uten å ha verifisert å ha oppnådd formelle kompetansemål, men som en ren funksjon av fartstid. Jeg viser også til at fiskerne er ydmyke og ikke vil vedkjenne seg noe ekspertnivå, selv om de har vært kystfiskere i hele sitt liv. Fiskernes hverdag vil i stor utstrekning være påvirket av naturgitte forhold og sjeldent vil den ene dagen være lik den andre. Dette medfører at fiskerne er innenforstått med at en ny dag ofte vil by på nye utfordringer som vil bringe inn ny erfaring i forhold til både kjente og ukjente fenomen. Eller for å si det på en annen måte: Fiskerne oppfatter læring i sitt praksisfelt som en never ending story. Jeg viser også til en tendens til at det ofte skilles mellom mannskap på kystfiskebåter og skippere / fiskebåteiere som fiskere, selv om begge kategorier pr definisjon er fiskere. Fiskeskippere blir ofte i større grad enn øvrig mannskap fremhevet som fiskere. Årsaken ser ut til å ligge i at det er fiskeskipperne som oftest er bedriftens beslutningsorgan i forhold til blant annet fiskeprosessen og dermed direkte innvirker på fangstresultatet. Det er også fiskeskipperne som i hovedsak har størst kommunikasjon med omverden. Etablert yrkeskunnskap blant fiskerne er i hovedsak tuftet på erfaring og har gått i arv i generasjoner. Dette gjelder både kunnskap som fiskerne fritt deler med hverandre og kunnskap som er av mer lokal art og som bare et fåtall besitter. Ny kunnskap oppstår imidlertid kontinuerlig, ved at noen gjør seg en ny erfaring med et fenomen. Når denne så blir delt med – og godtatt av andre – har det oppstått ny kunnskap. Ny kunnskap om fenomener blir ikke samlet i noen form for database. Dette medfører at fiskerne kontinuerlig er i kontakt med hverandre for å dra veksler på den andres erfaringer, og dermed få tilgang til etablerte erfaringer. Dette som utgangspunktet til ny og utvidet kunnskap om både kjente og ukjente fenomen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2810 |
| Abstract: | Denne masteroppgaven handler om hvordan ambulansepersonell uformelt lærer yrket i ambulansefellesskapet. Med denne oppgaven ønsker jeg å peke på og belyse den uformelle læringa i ambulansetjenesten i Troms og hvordan man kan bruke ulike teorier til å for et sterkere fokus på denne læringa som skjer i praksis. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3611 |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3327 |
| Abstract: | By incorporating self-regulated learning study (SRL) classes into its timetable, Breivang Senior High School has created a specific arena for the school to potentially realise its obligations and responsibilities to key aims in the Upper Secondary Education Act. However, the teaching staff is frustrated that the students do not take responsibility for their learning in the study classes. This case study investigates the motivation for student behaviour within the context of self-regulated learning study classes at Breivang Senior High School. It explains: the utility value(s) (nytteverdi) of the classes from an identity perspective; how the utility value(s) is supported within the school; and what effect, if any the utility value(s) has on self-regulated learning processes. This research includes the collection and analysis of empirical data from study class observations, student focus group interviews, and individual student questionnaires. It also includes a review of the literature on self-regulated learning, adolescence, and identity. The findings from this study show that current approaches by teaching staff within the study class arena are serving to support a ‘relaxed’ utility value of the classes; and that central to helping learners become ‘responsible for their own learning’ is the role teachers play. Teachers and school management at Breivang need to become aware of their own role in setting the norms of behaviour in the SRL study classes, and this dissertation supports teachers and management becoming more active in the SRL arena. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4285 |
| Abstract: | På grunn av samfunnsendringene, som seksualiseringen kan tenkes å innebære, er det ikke lenger like selvsagt at ungdom følger i tidligere generasjoners fotspor og de kan sies å orienterer seg i et kulturelt landskap med nye og flere valgmuligheter. I denne sammenheng har jeg undersøkt i hvor stor grad tradisjonene kan se ut til å være svekket når det gjelder spørsmål knyttet til seksuelle normer og verdier. Er det kanskje slik at mange av valgene til dagens ungdom fremdeles er knyttet til tradisjon og tidligere generasjoners holdninger og verdier på dette området? I følge min egen og andres empiri ser det ut som at jentene blant annet ikke vil ”spille for mye på sex” . Årsaken til dette ser i hovedsak ut til å være risikoen, eller frykten, for å bli stemplet som ”laus”. Kan dette kanskje tyde på at tradisjonelle normer, - og kjønnsrollemønster, er godt forplantet i deres habitus ? Til tross for blant annet seksualiserte bilder av jenter i media, ”glamourmodellenes” høye status, samt at seksualiserte iscenesettelser på nettet kan sies å ha blitt vanlig, så ser jentene fremdeles ut til å være varsomme med seksuelle preferanser i sine uttrykk. Dette bildet kan virke motstridende i seg selv; det er vanlig at jentene ”spiller på sex” samtidig som det kan sies å være vanlig for jentene å ikke ville gjøre det. Slik kan bildet også tolkes ut fra mine informanters fortellinger Ungdommene står kanskje friere til å ta egne valg , men det trenger kanskje ikke nødvendigvis å bety at de ikke velger å gjøre som andre har gjort tidligere? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1651 |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3322 |
| Abstract: | Denne mastergradsoppgaven i pedagogikk handler om det å bli kokk. Her fokuseres det på hvordan en lærer å lage mat som restaurantkokkene. I kontrast til dagens utdanningsopplegg, hvor elevene begynner utdanningen med tradisjonell klasseromsundervisning, argumenteres det her for at kjøkkenet er stedet å starte undervisningen av de som skal bli kokker. Dette blir tydelig når en innser at en faktisk trenger en god del kjøkkenerfaring før en kan noe så tilsynelatende enkelt som å koke vann. Kunsten å koke vann handler også om noe mer enn at kokker må lære seg teknikker som reell vannkoking. Å mestre kunsten å koke vann handler også om å metaforisk sett få det indre vannet til å koke. I denne betydningen, som opprinnelig er et bilde på utviklingen i kampkunsten Taekwon-Do, gir kunsten å koke vann et bilde på realiseringen av kroppens potensiale, fra en starter med kaldt vann, til en har fått vannet til å koke. Greier en å holde vannet ved kokepunktet vil en også kunne forbedre sine ferdigheter, og lære det en kan videre til de som kommer etter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2607 |
Now showing items 1-20 of 35
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no