Browsing Mastergradsoppgaver i spesialpedagogikk by Author
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
- Mastergradsoppgaver i spesialpedagogikk
- Browsing Mastergradsoppgaver i spesialpedagogikk by Author
Browsing Mastergradsoppgaver i spesialpedagogikk by Author
Now showing items 1-20 of 28
Next Page-
Ashkari, Tariq (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-Dec-2005)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven handler om forståelse og forvaltning av etnisitet og identitet hos samisk ungdom i Finnmark. Det ble benyttet en metodetriangulering der både kvalitative og kvantitative metoder sørger for å sikre valid empiri. I den kvalitative delen av oppgaven forteller 12 ungdommer sine historier, opplevelser og tolkninger av disse. Gjennom disse narrativene forsøkes det å forstå blant annet prosesser knyttet til utvikling og forvaltning av identitet. I den kvantitative delen av avhandlingen har totalt 34 ungdommer deltatt. Det ble foretatt en metodepreferanse der hermeneutiske metoder, den hermeneutiske sirkelen, og narrativer bidrar til å bygge en forståelsesramme for empirien. Den teoretiske rammen i avhandlingen hviler på Chicagoskolen med George Herbert Mead (1863-1931) i spissen. Symbolsk interaksjonisme, diskurs, sosiale konstruksjoner og rekonstruksjoner av mening blir da viktige momenter i teori anvendelse. Både Meads og Barths [Fredrik Barths (født 1929)] teorier om identitet og etnisitet ble anvendt. Forståelse av etnisitet og identitet hos samisk ungdom er ofte en konstruksjon som er tilpasset til samhandlingens mål. En og samme person kan både undereksponere og overeksponere sitt etniske opphav alt etter den situasjonen han/hun befinner seg i og den posisjonen vedkommende har inntatt. En slik tilpassning kan forstås av andre både som opportunistisk eller som et postmodernistisk trekk ved individets handlingskompetanse. Ungdom med empowerment (legitim makt) i form av egen intellektuell kapital, og nettverksmessige ressurser vil være i stand til å utøve denne handlingskompetansen i sin egen favør. De sitter med definisjonsmakten over sine omgivelser og er med på å forme det. Andre som ikke har tilgang til slike ressurser ikke vil tilskrive seg selv mer samiskhet enn det de har sosiokulturell empowerment til å håndtere. Description: Dette er en hovedoppgave. URI: http://hdl.handle.net/10037/909 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.102Mb) -
Aukland, Marit Sollie (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2009)[+][-]
Abstract: Tema for denne masteroppgaven er aksjonslæring som redskap i pedagogisk utviklingsarbeid ved implementering av lese- og skriveopplæringsprogrammet Early Years Literacy Program (EYLP). Siktemålet er å undersøke om aksjonslæringa bidrar positivt i implementeringa, eventuelle forbedringer og i tilfelle endringer hvordan aksjonslæringa bidro i implementeringa og hvilke forbedringer den bidro til? Aksjonsforskninga ble organisert som en case studie av innholdet, endringsprosessen og endringsresultatet. Teoretisk grunnlag er: 1) lese- og skriveutvikling, tilpassa opplæring og forebygging, 2) pedagogisk utviklingsarbeid, 3) aksjonsforskning og aksjonslæring og 4) bestyrking (empowerment). Data framkommer ved triangulert kvalitativ metode. Analysen er basert på hermeneutisk metode. Undersøkelsen viser at aksjonslæringa bidrar til økt faglig bevissthet og kompetanse hos lærerne. Didaktisk kunnskap brukes, utvikles og bidrar til økt bevissthet og uttrykk for interne behov, økt bottom up engasjement og styrking. Aksjonslæringa bidrar positivt som drivende faktor i aksjonslæringsprosessen, til økt og svært godt samarbeid, til opplevelse av støtte i prosessen og i hverandre. Den bidrar til forbedringer, bedre tilpassa opplæring og økt kompetanse og bevissthet om behov for tilrettelegging for språklig utvikling, planer for å bruke språkleker som en del av EYLP, og for mulig aldersblanda undervisning. Aksjonslæringa bidrar også til forbedring og økt bevissthet for og behov for faglig utviklingsarbeid. Lærerne utvikler driv, energi, kontroll og ikke minst didaktisk kompetanse som skaper mer vellykket aksjonslæring. Lærerne gir uttrykk for økt mestring, økt kompetanse, økt fellesskap, økt faglig- og personlig trygghet. Dette er tegn på opplevelse av bestyrkning, på økt lærerkraft. URI: http://hdl.handle.net/10037/1939 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.024Mb) -
Bjørnstad, Jon (Master thesis; Mastergradsoppgave, 31-Oct-2012)[+][-]
Abstract: Forfatteren har i denne avhandlingen forsøkt å analysere et skolemeglingsprosjekt ved Breivang videregående skole i Tromsø-regionen i perioden 2009-2011. Erfaringer fra prosjektet forsøkes analysert gjennom intervjuer av ulike respondenter fra ulike nivåer på skolen og en uformell observasjon i en klasse. Dette relateres til Einar og Sidsel Skaalviks ideer om hva som kjennetegner et godt læringsmiljø innenfor prinsippene om faglig relevans, inkludering og elevenes grad av medbestemmelse. Studien er en ren kvalitativ studie der observasjon og intervjuer er brukt som metoder. Som teoretisk bakgrunnsmateriale for skolemegling er det hentet teorier fra Johan Galtung, Marshall Rosenberg, Nils Christie m.fl. Resultatet av studien viser en usikkerhet mht. faglig relevans og graden av inkludering. Graden av medbestemmelse for elevene synes derimot å være bedre ivaretatt. URI: http://hdl.handle.net/10037/4826 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (729.7Kb) -
Bruun, Kaja (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2008)[+][-]
Abstract: Formålet med masteroppgaven er å prøve å forstå ervervet dysleksi ut fra ulike teorier om lesing. Dette er gjort ved å studere forholdet mellom afasi og ervervet dysleksi gjennom et kasusstudie med et enkeltcase. Det er tatt utgangspunkt i to ulike modeller som beskriver avkoding. Toveismodellen er godt kjent i Norge og beskriver avkoding gjennom en fonologisk- og en ortografisk rute som gir leseren tilgang til ordene. Konneksjonistmodellen er mindre kjent i Norge. Den beskriver avkoding ut fra nevral nettverkstenking der ulike strukturer aktiveres for å kjenne igjen ordene. En afasirammet ble kartlagt med ulikt kartleggingsmateriell for å undersøke hvilke dyslektiske lesevansker han hadde fått etter å ha gjennomgått et slag. Kartleggingsresultatene ga mulighet til å prøve å forstå toveismodellen og konneksjonistmodellen med bakgrunn i ervervet dysleksi. Ved å drøfte resultatene av kartleggingen opp mot toveismodellen, konneksjonistmodellen og en modell som kombinerer disse to, var det mulig å forstå avkodingsvanskene til caset på ulike måter. Dette vil kunne gi ulik tilnærming til planleggingen av undervisningen i forhold til afasirammede med ervervet dysleksi. URI: http://hdl.handle.net/10037/1450 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.721Mb) -
Fosse, Rachel Nygård; Løberg, Ida Lillehagen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2008)[+][-]
Abstract: Oppgaven tar opp temaet barn som lever med vold i nære relasjoner. Den belyser og drøfter forskningsspørsmål knyttet til konsekvenser og tegn hos barnet. Oppgaven tar for seg utfordringer i forhold til helsesøsters arbeid, med å hjelpe og avdekke familievold, samt utfordringer i forhold til kulturforskjeller. Videre retter vi søkelyset mot helsesøsters kunnskap og kompetanse i arbeid med voldsutsatte barn, samt meldeplikt ved bekymring. Med vold i nære relasjoner menes i oppgaven psykisk og fysisk vold mellom nære omsorgspersoner, der barnet er vitne til, og/eller direkte utsatt for vold. Å oppleve vold kan føre til en rekke konsekvenser for barn, og vi har redegjort for følgende: tilknytningsvansker, traumereaksjoner, nevrobiologisk skjevutvikling, atferdsvansker, mangel på sosial kompetanse, kognitiv utviklingsforstyrrelser og plager med somatisk og fysisk helse. Vitenskapsteoretisk trekker oppgaven mot sosiokulturell tilnærming. Vi viser med dette at barnets oppvekst må ses i sammenheng med gjensidig påvirkning mellom barnet og miljømessige og kulturelle faktorer. Vi finner helsestasjon som en viktig del av barnets miljø, fordi den er en nærliggende instans som jobber tett på barnet over tid. Vi gjennomfører en spørreundersøkelse rettet til helsesøstre, vi velger spørreskjema med åpne spørsmål. Avslutningsvis drøfter vi tanker og refleksjoner omkring hvordan man kan hjelpe voldsutsatte barn på best mulig måte. URI: http://hdl.handle.net/10037/1602 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (3.713Mb) -
Frihetsli, Tone (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2011)[+][-]
Abstract: Barns opplevelse av nederlag i tidlig møte med skriftspråket kan få dramatiske følger for deres selvbilde, for mestring og tilpasning i videre skolegang. Vi vet at forebygging og tidlige hjelp gir størst utbytte med tanke på å unngå eller redusere senere problemer med lesing og skriving. Disse forholdene stiller særlige krav til pedagoger og rådgivere om tidlig å identifisere de barna som trenger ekstra hjelp. Vi vet også at språklige ferdigheter i førskolealder har betydning for barns seinere mestring av skriftspråklige ferdigheter. Som rådgiver i PPT har jeg sett behov for en mer spesifisert kunnskap om disse sammenhengene. Slik kunnskap er basis for at både PPT og pedagoger i barnehage og skole kan identifisere barns behov på et tidlig tidspunkt. Med dette som bakgrunn har jeg valgt å undersøke språklige ferdigheter hos barn før skolestart og deres skriftspråklige ferdigheter 6 måneder etter skolestart. Undersøkelsens problemstilling er formulert slik: Hvilken sammenheng er det mellom språklige ferdigheter hos 5-6 åringer og deres tidlige skriftspråklige ferdigheter? Denne problemstillingen blir belyst gjennom aktuell teori og forskning, og gjennom en empirisk undersøkelse. Utvalget i undersøkelsen består av 24 barn. Data er samlet inn ved hjelp av det utvalg av aktuelle tester og kartleggingsmateriell som anvendes ved lokal PP-tjeneste. Barnas forståelse av setninger, deres ordforråd, fonologisk bevissthet, fonologisk prosessering, bokstavkunnskap og uttaleferdigheter ble målt før skolestart. Deres skriftspråklige ferdigheter ble målt 6 måneder etter skolestart. Data er bearbeidet og analysert ved hjelp av dataprogrammet SPSS. Analyse av mulige sammenhenger mellom språklige variablene og tidlige skriftspråklige ferdigheter er gjort ved regresjonsanalyse. Regresjonsanalyse er anvendt for å skaffe informasjon om sammenhenger mellom de samlede språklige ferdigheter hos førskolebarna og deres tidlige skriftspråklige ferdigheter. I tillegg gir analysen mål for hvor mye av variasjonen i skriftspråklige ferdigheter som kan relateres til de enkelte språklige variablene. Resultatene viser signifikant sammenheng mellom førskolebarns språklige kompetanse (samlet) og deres mestring av tidlige skriftspråklige ferdigheter. Den indikerer stort behov for kjennskap til barns bokstavkunnskap, fonologiske ferdigheter, uttale og ordforråd før skolestart. Med andre ord en vesentlig faktor for å forutse deres behov for særlig tilrettelegging og hjelp i forbindelse med begynneropplæringen i skolen. Utvalgsstørrelsen er for liten til at de språklige variabler enkeltvis kan forklare variasjonen i skriftspråklige ferdigheter. URI: http://hdl.handle.net/10037/3615 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (7.306Mb) -
Hammerud, Mari (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)[+][-]
Abstract: Tema for masteroppgaven: Romforståelse er anerkjent som en kognitiv faktor som påvirker matematikkprestasjoner. All kunnskap om verden lagres som mentale representasjoner i begrepsstrukturene. Elever med matematikkvansker har ikke adekvate begrepsstrukturer i matematikk, de mangler dermed god matematikkforståelse. Forestillinger er én form for representasjon. Disse elevenes forestillinger er ofte tunge og rigide. Romforståelse er trolig den største bidragsyteren til å skape lette og hensiktsmessige forestillinger. I trinn én i utviklingen av romforståelse er det viktig med romlige erfaringer, og det innebærer blant annet fysisk aktivitet. Derfor er det interessant å finne ut om det er sammenheng mellom elevers fysisk aktivitet og deres matematikkprestasjoner. Samt se hvilke implikasjoner studier av sammenhenger mellom fysisk aktivitet og romforståelse kan ha for oppfatningen av elevers matematikkvansker. Undersøkelsen: For å avdekke sammenheng mellom fysisk aktivitet og matematikkprestasjoner ble det gjennomført en korrelasjonsanalyse. Utvalget består av 87 deltakere fra fjerde trinn fra tre skoler. Operasjonaliseringen av variablene fysisk aktivitet og matematikkprestasjoner er ikke tilfredsstillende, validiteten i studiet står overfor flere trusler. Derfor trekkes resultater fra annen forskning frem. Resultatene fra andre studier av sammenheng mellom fysisk aktivitet og matematikkprestasjoner samsvarer ikke. Med utgangspunkt i oppgaven diskuteres tre mulige forklaringer på de sprikende resultatene. Hovedresultater: Matematikkvansker er et multifaktorielt fenomen. Romforståelse er ikke studert inngående med hensyn til disse vanskene, derfor er det vanskelig å avgjøre noe. Det må vies mer forskning på dette for å kunne avklare hvilke representasjonsformer disse elevene strever med, og om stimulering av romforståelse kan bidra til at de utvikler gunstige romlige representasjoner. Romforståelse er plastisk, så det er verdt å undersøke om økt stimulering av romforståelse kan realisere læringspotensialet til elever med matematikkvansker. URI: http://hdl.handle.net/10037/4334 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.621Mb) -
Hansen, Tone (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2008)[+][-]
Abstract: Tema for masteroppgaven er skolefravær i samiske samfunn og bakgrunnen for at det i noen distrikter er større skolefravær for barn og unge i grunnskolen. Problemstillingen har som målsetning å søke svar på om den samiske kulturbakgrunnen har betydning for barns møte med skolen med hensyn til skolefravær. Undersøkelsen etterspør bare fravær, men jeg gjør også rede for ulikt fravær som skulk og vegring. I en flerkulturell skole er det spesielt viktig med et godt skole- hjem samarbeid for på denne måten å legge til rette for at skole og hjem har ei felles målsetning. Najonale føringer har fokus på at foreldre skal ta del i det som skjer på skolen, og at skolen skal tilpasse seg lokalt. Å kjenne en samisk kultur betyr ikke at man kjenner alle samiske kulturer. Det eksisterer ulike samiske grupperinger, der den samiske kulturen kommer til utrykk på ulikt vis. Samiske foreldre har sine egne erfaringer fra skolen som for mange ikke bare var utelukkende positiv, og dette er også med på deres holdning til skolen for deres barn i dag. Resultatene fra undrsøkelsen viser at en av de to skolene har elever som har stort fravær, og dette har også sammenfall med eksisterende teori på feltet. En gjennomgang av eksisterende teori og resultatene viser at skole i samiske distrikter er komplekst, og at både skolen og foreldrene står overfor flere dilemma som det ikke alltid er så lett å finne løsninger på. URI: http://hdl.handle.net/10037/1479 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (345.4Kb) -
Hanssen, Stig Harald; Gunnberg, Karina Pedersen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 20-Nov-2007)[+][-]
Abstract: Prosjektet "Fysisk aktivitet og måltider i skolen" ble i 2004 satt i gang av Utdannings- og forskningsdepartementet og Helsedepartementet. Hovedmålet med prosjektet har vært å utvikle modeller, der daglig fysisk aktivitet og gode rammer for sunne måltid er integrert i skolehverdagen. Modellene skal bidra til at helsemyndighetenes anbefalinger om 60 minutters daglig fysisk aktivitet og retningslinjene for skolemåltidet blir kjent (Utdanningsdirektoratet 2007). St.meld.nr.30 (2003-2004), Kultur for læring, påpeker at mat og drikke er forutsetninger for god læring og bidrar til å skape et godt læringsmiljø. Opplæringsloven § 9a om et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø, og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler bidrar til det samme. På bakgrunn av dette og den debatten som pågår nedsatte Kunnskapsdepartementet høsten 2005 en arbeidsgruppe for å utrede en ordning med skolemåltid i grunnskolen. Utrag fra arbeidsgruppas mandat er som følger; ”Det er nødvendig å få oppdatert kunnskap om situasjonen i norsk skole når det gjelder skolemåltider og elevenes spisevaner. ...- departementet ønsker også å få mer kunnskap om hvilken effekt skolemåltider har på læringsmiljø og læringsutbytte.” Måltider i skolen og kosthold i forhold til skoleprestasjoner er med dette satt på den politiske dagsorden. Det finnes lite forskning på dette området i Norge, og det er ikke vitenskapelig bevist at det er en sammenheng mellom måltider i skolen og bedre læringsutbytte og læringsmiljø (Kunnskapsdepartementet 2006). URI: http://hdl.handle.net/10037/1407 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.658Mb) -
Haugen, Sigurd (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Nov-2011)[+][-]
Abstract: Prestasjonsangst er et utbredt problem for barn og unge i skolen og kommer primært til uttrykk i akademiske settinger, der særlig andres vurdering er påfallende. De fleste mennesker har følt prestasjonsangst på kroppen i større eller mindre grad. Det kan være under en tale vi skal holde, lese høyt for noen enten det var på barneskolen eller universitetet, før og under eksamener og så videre. Dette er normale reaksjonsmåter og utgjør en del av det å være et menneske. Begrepet angst blir i oppgaven definert på forskjellig vis. De fleste definisjoner gir uttrykk for at angst en negativ følelsestilstand karakterisert ved visse kroppslige spenningstilstander og bekymring for fremtiden. Prestasjonsangst kan defineres som urealistiske, negative tanker og emosjonelle ubehagsfølelser, samt negative kroppslige spenningstilstander i situasjoner der vurderingskomponenten fra andre mennesker gjør seg gjeldende. Dersom angsten eller prestasjonsangsten blir for sterk kalles det en angstlidelse. Eller sagt med andre ord. Dersom angstemosjonen eller angstdisposisjonen ikke er for sterk, får angsten karakter av å være en ”lydig tjener” for oss. Blir imidlertid angsten for sterk (angstlidelse) så blir angsten dominerende og opptrer som en ”streng herre”. For barn og unge med sterk grad av prestasjonsangst betyr det at prestasjonsangsten innvirker på livet til den unge og påvirker akademiske og sosiale prestasjoner i negativ retning. Dette kan være å unnlate å gå opp til eksamen, skulke norsktimer der høytlesning er vanlig, gjøre det dårligere på prøver i forhold til evnenivå og en rekke andre negative effekter som går utover den enkelte. Dersom barn og unge med sterk grad av prestasjonsangst ikke får hjelp til og hanskes med lidelsen, kan det få ringvirkninger inn i voksenlivet som kan ødelegge for jobb og studiemuligheter. Prestasjonsangsten kan med andre ord være særdeles destruktiv. URI: http://hdl.handle.net/10037/4025 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (398.4Kb) -
Hultgren, Trond (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2011)[+][-]
Abstract: Formål og problemstilling: Formålet med undersøkelsen er å finne ut av hvilken faglig kompetanse lærerne har i matematikk. Jeg ønsker med denne undersøkelsen å bidra til økt innsikt i matematikklæreres kompetanse og forståelse av matematikkvansker. Med utgangspunkt i formålet er denne tematiske problemstillingen formulert: ”Matematikklæreres kompetanse i spesialpedagogikk, og forståelse av matematikkvansker.” Metode: Det anvendes en kvantitativ tilnærming med spørreskjema som instrument. Utvalget består av 95 matematikklærere med arbeidserfaring i skolen fordelt på 11 barne- eller ungdomsskoler i Tromsø kommune, og svarprosenten på spørreskjemaet er 50,5. Dataprogrammet SPSS er brukt for å få en oversikt over innsamlet tallmaterialet. De åpne spørsmålene med kommentarer fra lærerne blir behandlet manuelt. Anonymitet er sikret i undersøkelsen ved at prosjektet er meldt til Norsk samfunnsfaglig datatjeneste (NSD) og godkjent som ikke meldepliktig. Resultatene er vist med tabeller og stolpediagrammer. Hovedresultater: Matematikklærerne i kommunen har et generelt høyt utdanningsnivå, men samlet sett svak matematikkfaglig utdanning. Funn i denne undersøkelsen viser at flertallet av lærerne som har fordypning i matematikk jobber på ungdomstrinnet. Omtrent halvparten av lærerne i denne undersøkelsen har en eller annen form for formell kompetanse i spesialpedagogikk og matematikkvansker. Undersøkelsen viser at lærernes kunnskaper om matematikkvansker er mer et resultat av egne vurderinger og personlig erfaring enn teoretiske kunnskap. De fleste matematikklærere definerer matematikkvansker ved å omtale konsekvensene vanskene har for elevene. Med andre ord er lærerne fokus i hovedsak en praktisk forståelse av hva vanskene medfører for eleven i den daglige læringssituasjonen. På bakgrunn av svarene på problemstillingen som kommer frem i resultatene i undersøkelsen kan det pekes på at skolen har en utfordring med å spørre etter mer formell kompetanse og teoretiske kunnskaper om matematikkvansker for å oppfylle kunnskapsbehovet om lærevansker i skolen og styrke forebygging av matematikkvansker. URI: http://hdl.handle.net/10037/3402 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.782Mb) -
Iversen, Ingvild (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2008)[+][-]
Abstract: Studien baseres på litterære funn som belyses og drøftes. I undersøkelsen ser man på sosiale vansker og kjønnsforskjeller. Sosiale vansker graderes i denne oppgaven inn i lettere grader av vansker som atferdsproblemer og antisosial atferd og mer alvorlige grader av vansker som atferdsforstyrrelse (CD) og opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD). Undersøkelser viser at det er ca tre ganger så mange gutter som jenter, som kan betegnes med sosiale vansker. For å finne ut hvorfor gutter viser større tegn på sosiale vansker enn jenter, kan man finne forklaringer både i forhold til biologiske forskjeller mellom kjønnene og påvirkninger fra samfunnet. Psykologiske forklaringsperspektiver på sosiale vansker og kjønnsforskjeller kan i tillegg gi forklaringer på hvordan atferden og tankene kan bli påvirket av ulike risikofaktorer. De forskjellige risikofaktorene sammenholdes med utvikling av sosiale vansker. Jo, flere risikofaktorer som trer inn, desto større sjanse er det for at et barn utvikler sosiale vansker. Undersøkelser indikerer til at det er mange faktorer som virker inn på kjønnsforskjeller, når det gjelder sosiale vansker. Det kan se ut til at årsaken forekommer ut i fra et komplisert samspill mellom biologiske, samfunnsmessige og psykologiske forhold. Alle disse forholdene blir igjen påvirket av hverandre. URI: http://hdl.handle.net/10037/1457 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (320.3Kb) -
Jakobsen, Arnt (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2011)[+][-]
Abstract: Masteroppgaven handler om et intensivt lesetreningstiltak, bygget på Helhetslesingsmetoden for to elever med lærevansker. Det å kunne beherske skriftspråket regnes som grunnleggende for å kunne lykkes i dagens samfunn. Selv om elever har lærevansker, kan de med trening forbedre leseferdighetene. Dette fører til at de i større grad kan mestre informasjonssamfunnet som påvirker oss i dagliglivet. Elever med mangelfulle skriftspråkferdigheter har i tillegg til vansker med skolefag, store utfordringer i forhold til å innhente informasjon om hverdagslige aktiviteter, som bussruter, fritidsaktiviteter og sosiale medier på egen hånd. Effekten av det intensive lesetreningstiltaket ble undersøkt gjennom et kvasi-eksperimentelt pretest- posttest design, uten kontrollgruppe. Elevene i det intensive lesetreningstiltaket bestod av to elever i første klasse på videregående skole, hvor den ene hadde diagnosen lettere psykisk utviklingshemming og ADHD, mens den andre eleven hadde cerebral parese. Elevene ble undervist etter metoden Helhetslesing i en periode på 10 uker våren 2010. Tiltaket ble utformet som et tilpasset undervisningsopplegg, gitt fire til fem dager i uken. Hver leseøkt varte i underkant av en skoletime. For å måle effekten av tiltaket ble leseferdighetene til elevene undersøkt før og etter tiltaket. Resultatene fra undersøkelsen viser at elevene hadde effekt av lesetreningstiltaket, samt at tiltaket hadde vedvarende effekt. Teori om skriftspråkvansker indikerer at metoder som bygger på samme prinsipper som Helhetslesing gir gode resultater. Med utgangspunkt i teori om lese- og skrivevansker er det for elever med lærevansker, behov for å arbeide systematisk og målrettet med lesetrening fra tidlig skolealder for å oppnå gode skriftspråkferdigheter. URI: http://hdl.handle.net/10037/3617 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (802.5Kb) -
Johansen, Kristina; Ballovarre, Helene (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2012)[+][-]
Abstract: Dysleksi er et begrep som har hatt et visst troverdighetsproblem gjennom tidene. En av grunnene er at alt av lese- og skrivevansker til tider har blitt kalt dysleksi. The International Dyslexia Associations (IDAs) definerer dysleksi som en spesifikk lærevanske med nevrobiologisk base og manifesterer seg ved vansker med skriftspråkferdigheter. Vanskene skyldes en svikt på det fonologiske nivå. Å benevne dysleksi som en spesifikk lærevanske er problematisk, blant annet fordi det ligger implisitt en diskrepanstenkning i dette og fordi denne betegnelsen er lite informativ. Lesevansker er ikke en avgrenset vanske. Da lesing er en kontinuerlig prosess, kan verken lesing eller lesevansker betraktes som statiske kategorier. Dysleksi bør heller anses som en utviklingsforstyrrelse fordi det dreier seg om en forsinkelse i leseutviklingen og ikke en avvikende leseutvikling. Lese- og skrivevansker handler ikke om enten-eller, men grad av vansken. Dysleksi er ikke begrenset til skriftspråket, men er et syndrom som består av flere symptomer utover det skriftspråklige. Det er antatt at dyslektiske vansker er mindre alvorlige og omfattende i språk med regulær ortografi enn i språk med irregulær ortografi. Dette skyldes i hovedsak ortografiens samsvar mellom grafem-fonemforbindelsene. I et regulært skriftspråk fremtrer lesevanskene som lav lesehastighet, mens i et irregulært skriftspråk fremtrer lesevanskene som vansker med lesenøyaktigheten. Oppgavens drøfting sammenfatter årsaksforklaringer, symptombildet og miljøpåvirkninger med utgangspunkt i Uta Friths kausalmodell. Uta Frith mener at definisjon og forklaring av dysleksi lenge har vært problematisk. Som en løsning på de tilsynelatende uløselige problemene og forvirringene, har hun utarbeidet modellen ”The Three-Level Framework”. Denne kausale modellen involverer tre nivåer av forklaringer av dysleksi; atferdsmessig, kognitivt og biologisk. Hun mener at det vil føre til paradokser å definere dysleksi ut fra ett nivå. For å få en helhetlig forståelse av dysleksi og for å unngå paradokser ved definisjoner av dysleksi, er det viktig å ta hensyn til alle tre nivåene, men også påvirkninger fra miljømessige faktorer. Hun foreslår at termen dysleksi bare skal brukes når man referer til den nevrologiske utviklingsforstyrrelsen, og ikke når man kun refererer til lesevansker. Keywords: Dysleksi, spesifikk lese- og skrivevanske, utviklingsforstyrrelse, kausalmodellen ”The Three Level Framework”, URI: http://hdl.handle.net/10037/4284 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.284Mb) -
Kjøndahl, Trude (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Nov-2008)[+][-]
Abstract: Gjennom problemstillingen "hvilken betydning har teamorganisering av aldersblandete baser for spesialundervisning i matematikk" belyses følgende spørsmål i oppgaven: - Blir matematikklærere brukt til spesialundervisning i matematikk? - Blir spesialpedagoger brukt til spesialundervisning i matematikk? - Hva er avgjørende for hvilken kompetanse som ”benyttes”? - Samarbeides det mellom basene? - Hva anses som fordeler og ulemper ved basevis organisering? - Kunne elevene vært bedre tjent med en annen organisering av spesialundervisningen? I første del av oppgaven belyses det gjennom teori hva det vil si å kunne matematikk, samt ulike perspektiver på læring, som er relevant for å definere begrepet matematikkvansker. Studien er i hovedsak kvalitativ, men kvantitative data inngår også. Et spørreskjema besvart av lærere på ulike baser på en ungdomsskole står sentralt. Ved å drøfte resultatene fra analyser innad og på tvers av basene synliggjøres sammenhenger mellom kompetansen til lærerne på temaet og spesialundervisningen i matematikk for basens elever. Funnene viser stor variasjon i hvilke kompetanse som benyttes i spesialundervisningen i matematikk. Det finnes lite relevant litteratur fra tidligere forskning på spesialundervisning i ungdomsskoler organisert som aldersblandete baser. Siden stadig flere ungdomsskoler organiseres som baser, økes også behovet for forskning som sammenligner denne typen undervisning med tradisjonell organisering av undervisning. URI: http://hdl.handle.net/10037/1697 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (4.702Mb) -
Kristiansen, Kristin (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2011)[+][-]
Abstract: I oppgaven redegjøres for begrepet og tilstanden mindfulness. Både mindfulness med opphav i Østens kontemplative tradisjon, og Ellen Langers vestlige mer kognitive mindfulness, defineres og utdypes. Videre diskuteres mindfulness i en pedagogisk sammenheng. Siste del av oppgaven er en spørreundersøkelse, der lærerne i Tromsøskoler sine erfaringer, holdninger og interesser relatert til kontemplativ pedagogikk og mindfulness, er kartlagt. URI: http://hdl.handle.net/10037/3622 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (603.9Kb) -
Meijers, Saskia Helena Kjeldsen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2012)[+][-]
Abstract: De siste årene er det satt et økt fokus på barnehagen som læringsarena, og mye sentral forskning har vist at det er sterke sammenhenger mellom talespråklige ferdigheter i førskolealder og lese- og skriveutviklingen i skolen (Hagtvet, 2002; Aukrust, 2005). Regjering og Kunnskapsdepartementet har derfor gjennom en rekke stortingsmeldinger (St.mld.nr.41, 2008-2009; St.mld.nr.23, 2007-2008; St.mld.nr.16, 2006-2007) blant annet lagt vekt på språkstimulering, kvalitet i barnehagen og livslang læring. Utgangspunktet for denne oppgaven ligger derfor i forslaget som kom i St.mld.nr.41 Kvalitet i barnehager (2008-2009). Forslaget er at det skal bli obligatorisk å tilby alle 3 åringer som går i barnehage, kartlegging av språkutviklingen. Med utgangspunkt i dette ønsket jeg å undersøke hvilke konsekvenser det økte fokuset på kartlegging har hatt for barnehager. Jeg ønsket å undersøke pedagogiske lederes praksis på området, men også deres opplevelse av situasjonen. Mitt ønske er at dette kan være med på å belyse en omfattende sak som berører mange områder. Metoden for oppgaven er kvalitativ, med halvstrukturert intervjuform. Sentrale funn i undersøkelsen viser at alle barnehagene jeg var i kontakt med, kartlegger språkutviklingen hos barna. Det er likevel forskjeller i hvordan det praktiseres i forhold til systematikk og bruk av kartleggingsverktøy. Det uttrykkes likevel en usikkerhet vedrørende egen kompetanse i forhold til tiltak. URI: http://hdl.handle.net/10037/4283 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.444Mb) -
Melberg, Linda; Hødnebø, Paul Tellef (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2011)[+][-]
Abstract: Vi har i denne oppgaven sett på begrepet angst og hva som kjennetegner den sykelige angsten. Ut fra ulike teorer har vi belyst årsaker til at angstlidelser oppstår, og forsøkt å finne frem til hva som regnes som effektiv bahandling av disse. Vi har også gjort rede for forebyggende tiltak, da forebygging og behandling bør sees i en sammenheng. Det virker som om det er bred enighet om at de som har en angstlidelse må eksponeres/utsette seg for det som vedkommende har angst i forhold til. Kognitiv atferdsterapi er en metode som legger vekt på dette, og blir anbefalt i faglitteraturen som en effektiv metode i behandling av angstlidelser. Behandlers kompetanse er også viktig for et godt behandlingsresultat, samt om personen som har angstlidelsen er motivert og i stand til å dra nytte av en slik behandling. URI: http://hdl.handle.net/10037/3618 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (766.1Kb) -
Netland, Silje Gislefoss (Master thesis; Mastergradsoppgave, 27-Nov-2009)[+][-]
Abstract: Som vernepleier er jeg opptatt av at elever med psykisk utviklingshemming skal ha lik mulighet som sine funksjonsfriske medelever til å utvikle kunnskaper og ferdigheter. Opplevelse av mestring er viktig for selvfølelsen. Gjennom læreprosesser og krav får elevene muligheter til utvikling. For å hjelpe barn med psykisk utviklingshemming å tilegne seg ferdigheter kan det i enkelte tilfeller være nødvendig å bruke metoder som kan karakteriseres som tvang og makt. Dette representerer alvorlige dilemmaer. Denne oppgaven er et bidrag til å belyse noen aspekter ved disse dilemmaene. Jeg har observert at det blir brukt tvang og makt i forbindelse med opplæringen av elever med psykisk utviklingshemming på tross av at dette ikke kan hjemles i gjeldende lovverk. URI: http://hdl.handle.net/10037/2963 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (353.7Kb) -
Pedersen, Reidun Marie; Solvoll, Trine Lise (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2010)[+][-]
Abstract: Tema for denne masteroppgaven er tilpasset, inkluderende og likeverdig opplæring. Vi har tatt utgangspunk i elever med lærevansker, og som av den grunn mottar spesialundervisning i skolen. Problemstillingen vår har som målsetting å søke svar på om elever med lærevansker får en tilpasset opplæring, og hvordan opplæringen tilrettelegges for dem. Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i den norske skolen, der opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Forskning tyder på at den ordinære opplæringen i skolen har gjennomgående problemer med å møte variasjonen i evner og forutsetninger hos elever. Begrepene tilpasset opplæring, likeverd og inkludering synes å ha en bred oppslutning, men arbeidet med å realisere og iverksette tiltak viser til store variasjoner. Mange mener at skolen, slik den er strukturert i dag, passer best for gjennomsnittseleven, og at den i liten grad klarer å tilpasse seg de elever som av en eller annen grunn trenger tilpasning utover det ordinære opplæringstilbudet. Oppmerksomheten mot skolen er økende. Nasjonale og kommunale føringer er i stadig endringer mot et bedre mål. Det stilles krav om kompetanseutvikling hos lærere og ledelse, god læringsarena for alle, elevvurderinger, oppdragerrolle osv. Disse endringene vil prege skolen som organisasjon, men fokuset må fortsatt være på elevens helhetlige læringsmiljø, og en tilrettelagt opplæring som ivaretar den enkeltes evner og forutsetninger. URI: http://hdl.handle.net/10037/2612 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.054Mb)
Now showing items 1-20 of 28
Next PageSearch Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no