| Abstract: | LP (lærings- og pedagogisk analyse)-modellen er innført ved flere av skolene i vår kommune, også min. Den er utviklet av Dr. Pilot Thomas Nordahl og det er Lillegården kompetansesenter som er ansvarlig for opplæring og oppfølging. Det er et skoleutviklingsprosjekt der hovedmålet er å lære seg hvordan man skal prøve å hjelpe elever med adferdsproblemer og få et bedre læringsmiljø ved skolen. I løpet av en implementeringstid på to år får lærere og skolelederne kunnskap og opplæring i forskjellige tema. LP-modellen er en systemteoretisk analysemodell. Det blir arbeidet i lærergrupper og lærerne må følge en analysemodell nøye i arbeidet med problemer eller utfordringer. Hver lærergruppe har en leder. Rektor bør ikke være medlem av lærergruppene. Jeg er positiv til modellen, men ikke komfortabel med den rollen jeg har når det gjelder implementeringen av den. Hva er egentlig rektors rolle? Ved å intervjue fem andre rektorer som også hadde innført modellen ved sine skoler, ønsket jeg å finne ut hvilke erfaringer de har gjort seg. Jeg har også sett på om rektors rolle i LP-modellen er i henhold til det som i litteraturen blir beskrevet som en god skoleleder og jeg tar også opp lærergruppeledernes rolle og ansvar i forhold til personalet med mer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4018 |
| Abstract: | Avhandlingen tar for seg atferd i konfliktsituasjoner blant rektorer i grunnskolen. Avhandlingen baserer sin kvantitative strategi på et måleinstrument av Thomas, 1975. Måleinstrumentet er bygd opp av motsetningen mellom hensynet til en selv (selvhevdelse) og hensynet til andre (samvirke). Motsetningen håndteres da av fem atferdsformer, dvs konkurrerende atferd, unnvikende atferd, føyelig atferd, kompromissende atferd og samarbeidende atferd. De faktiske forhold i utvalget viser at rektorene har sterkt signifikante preferanser for føyelighet med innslag av unnvikelse eller kompromiss. Det argumenteres for at føyeligheten speiler individualistiske verdier i den autonome lærerkulturen. Det påvises også sterk signifikant sammenheng mellom føyelighet og kommunale myndighetsmodeller samt sterk signifikant sammenheng mellom føyelighet og skoleslag. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3391 |
| Abstract: | Min oppgavetittel er: Tilpasset opplæring - en hverdagslig sak? Med dette som utgangspunkt ble min problemstilling formulert til: Hvordan kan skolelederen, i samarbeid med aksjonsforskeren, øke kulturen for tilpasset opplæring i et lærerkollegium? Jeg har særlig fokusert på: Hvordan forståes begrepet tilpasset opplæring i lærerkollegiet? - Hvordan kan aksjonsforskning, gjennom tiltak som IGP og kulturanalyse, bidra til dette? og hvordan oppfatter rektor sin rolle i arbeidet med tilpasset opplæring og hvilke muligheter gir dette? Jeg har vektlagt å vise ulike tilnærmingsmåter til begrepet tilpasset opplæring, hhv.: en smal, vid og en tilnærming i relasjon til differensiert opplæring. Skolelederens rolle i fht. skoleutvikling er også sentralt i oppgaven. Mitt fokus er her: pedagogisk ledelse, ledelse av skoleutvikling og skolekultur. Jeg har brukt aksjonsforskning som en helhetlig forskningstilnærming og brevmetoden, IGP(individuell, gruppe og plenum) samt intervju som kvalitative metoder. Jeg har lagt til grunn innholdet i de individuelle brevene og foretatt en kulturanalyse med bakgrunn i fire dimensjoner. Dimensjonene er: egen rolle - samarbeid - planlegging og endring. Det spesifikke i brevene ble kategorisert i hht. tilpasset opplæring hhv. smal og vid tilnærming til begrepet, verdier, ressurser og ledelse. IGP har bidratt til individuelle refleksjoner, gruppe og plenumsdiskusjoner om temaet. Gjennom kulturanalysen har jeg funnet skolens kultur for tilpasset opplæring samt aktørberedskapen i lærerkollegiet ved skolen. Med bakgrunn i de funn jeg har gjort, har jeg intervjuet rektor for å få hans oppfatning av sin rolle og sitt arbeid med tilpasset opplæring ved skolen. Tilpasset opplæring er et komplisert og mangetydig begrep. Med bakgrunn i dette viser jeg at en tilnærming til begrepet må foretas av skolen selv gjennom en oversettelsesprosess. På denne måten utnytter også skolen sitt handlingsrom og søker å få en felles forståelse av begrepet i kollegiet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1719 |
| Abstract: | De siste tiårene har skolelederrollen endret seg til en mer sammensatt lederrolle der ansvaret for den pedagogiske virksomheten har kommet tydeligere frem. Selv om det er enighet om at skoleledere skal ha dette ansvaret, skjer det ikke uten videre i praksis. Dette handler blant annet om at de mer administrative oppgavene ser ut til å øke på tross av fokuset på pedagogisk ledelse. Denne oppgaven har følgende problemstilling: Hvilke muligheter gir ledelse av et skoleutviklingsprosjekt til styrket pedagogisk ledelse av et kollegium? Skoleutviklingsprosjektet som denne forskningen tar utgangspunkt i, er ett av Utdanningsdirektoratets FOTH-prosjekter (Kunnskapsløftet - fra ord til handling) som pågår i perioden august 2006 til desember 2008. Tilnærmingen som er brukt er aksjonsforskning, og oppgaven benytter metodetriangulering i innhentingen av empiri. De kvalitative innsamlingsmetodene, logg og brev, er en oppfølging av en kvantitativ undersøkelse, spørreundersøkelse, som ble gjennomført ved oppstart av prosjektet. Det er de kvalitativt innsamlede dataene, brevene, som har størst fokus i denne oppgaven. Funnene i empirien drøftes opp mot teori og forskning på administrativ ledelse, pedagogisk ledelse, demokratisk ledelse og skoleutvikling. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1694 |
| Abstract: | Oppgaven består av en kvalitativ studie som belyser muligheter samling av barnehager og skole i en organisasjon kan gi for å skape sammenheng i det 18-årige opplæringsløpet. Deltagende observasjon og kvalitative intervju er brukt til datainnsamlingen. Ved opprettelsen av Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF 1. januar 2007, ble de pedagogiske enhetene i Longyearbyen samlet i en organisasjon. Hensikten med oppvekstforetaket var å skape en helhetlig oppvekstsektor. Organisasjonen består av tre barnehager og en grunnskole med videregående avdeling. Oppvekstforetaket i Longyearbyen står i en særstilling som tilbyder av hele det 18-årige opplæringsløpet og kan tenke og handle helhetlig i forhold til å skape sammenheng i opplæringsløpet fra barnehagenivå og ut grunnopplæringen. Dette har dannet utgangspunkt for en studie som belyser følgende problemstilling: Hvordan kan samorganiseringen av de pedagogiske enhetene i et oppvekstforetak bidra til å skape et sammenhengende opplæringsløp? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1682 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no