Now showing items 21-26 of 26
| Abstract: | Attføring er et tiltak for yrkedhemmede, og i denne oppgaven har jeg forsket på kvinner i 40-årene, som ikke klarer å fortsette i den jobben de hadde, men er for frisk til å bli uføretrygdet.Hensikten med attføring er å gi dem en vei tilbake til jobb slik at de ikke blir permanent uføretrygdet. Som attføringsklient og arbeidssøker kan kvinnene være være usikker på hva de ønsker og hva de kan klare når det det skal velges yrke eller utdanning med de begrensninger de har fått i forhold til sin helsetilstand. På bakgrunn av tema innledningsvis, og manglende forskning på brukermedvirkning av hvordan attføringsklientene selv oppfatter sin situasjon, er målet med denne oppgaven å finne ut om kvinner har behov for selvstyring i en attføringsprosess og om selvstyring kan føre til rett valg av utdanning/omskolering. Funn i oppgaven kan tyde på at kvinnene har behov for selvstyring, og at de vil være med på å planlegge eget utdanningsløp. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1973 |
| Abstract: | Denne oppgaven handler om utfordringer voksne minoritetsspråklige elever møter i tilpasset videregående opplæring. Mitt fokus har vært utfordringer i forhold til studieverkstedsmodellen. Modellen kan ses på som en fysisk møteplass for voksne under utdanning og en arena hvor opplæringen er tilpasset voksne. Min analyse og konklusjon er basert på historiene til 5 elever som på det tidspunktet intervjuene ble foretatt, befant seg i ulike stadier av sin utdanning. Voksnes læring, språklige og flerkulturelle utfordringer belyses utifra teoretikere som Malcolm Knowles, Bo Jacobsen som sentrale for å belyse voksen læring. Språklige utfordringer belyses utifra Tor-Ola Engen / Lars-Anders Kulbrandstad. Flerkulturelle utfordringer belyses utifra Asle Høgmo og Øyvind Fuglerud. I tillegg har jeg valgt ulik relevant teori som vedrører de ulike temaene. Minoritetsspråklige elevers største utfordringer i forhold til det faglige var av språklige art, både muntlig og skriftlig. Selve metoden, å benytte studieverkstedsmodellen viste seg å være vanskelig siden ingen hadde tidligere erfaring i å arbeide problembasert. De språklige vanskene gjorde at to-veis lyd-bilde forelesningene opplevdes som særlig vanskelig de første månedene. Elevene i undersøkelsen er fra sitt hjemland vant til en sterkt lærerstyrt undervisning og det å ta ansvar for egen læring var uvant. Gruppeprosessen fungerte både positivt og negativt. Det oppsto for eksempel positivt og inkluderende læringsmiljø i grupper der majoriteten bidro med faghjelp og forsøkte å fremme et godt sosialt klima. I enkelte grupper oppsto samhandlingsproblemer som førte til at enkelte ikke følte seg inkludert i prosessen, noe som var med på å skape frustrasjoner |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1482 |
| Abstract: | Etter ti års erfaring som høgskolelærer i grunn- og videreutdanning for sykepleiere har jeg erfart at studenter synes det er vanskelig å reflektere over situasjoner fra praksis både muntlig og skriftlig. Med utgangspunk i dette ble jeg nysgjerrig og ønsket å se nærmere på hvordan sykepleierstudentene opplever at refleksjon muntlig og skriftlig kan bidra til læring. Jeg tok utgangspunkt i et av de skriftlige verktøyene som brukes for å fremme refleksjon ved sykepleierutdanningen – nemlig situasjonsrapport. Situasjonsrapporten er ment som et hjelpemiddel for studentenes læring, hvor de reflekterer skriftlig og muntlig over situasjoner fra egen praksis. I studien har jeg brukt en kvalitativ tilnærming for å kunne gå i dybden på et mindre utvalg informanter. Jeg har intervjuet 6 sykepleierstudenter som var i 3.studieår. De var i alderen 25-30 år. Et av hovedmomentene som kommer frem i mitt materiale, er at flere av informantene synes det er vanskelig og utfordrende å integrere teori og praksis. Flere så ikke læringsverdien i det å skrive en situasjonsbeskrivelse fra praksis, som de kunne underbygge med relevant teori. De syntes at skrivingen tok alt for mye tid, og at fokuset ble fjernet fra praksis. Ut fra mitt materiale kan det se ut som at det er både positive og negative erfaringer i forhold til muntlig og skriftlig refleksjon. Flere av informantene syntes det er verdifullt å diskutere og reflektere fag. Dette ga de muligheten til å ”lufte” ting som opptok dem der og da. Andre synes det var bedre å formulere en skriftlig tekst individuelt. Flere av mine informanter innrømmet etter endt intervjusekvens, at de hadde kommet inn til intervjuet med en negativ holdning til det å skrive situasjonsrapport. Underveis hadde de endret oppfatning og kunne bedre se læringsutbytte av muntlig og skriftlig refleksjon. Bevisstgjøringen som har skjedd med studentene, viser nytten i det å reflektere skriftlig og muntlig, er noe som tar tid og må læres. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1487 |
| Abstract: | Denne masteroppgaven i voksenpedagogikk omhandler en endrings og utviklingsprosess der hensikten var å styrke lærerens pedagogiske kompetanse innefor nettbasert undervisning og samtidig forbedre studentens læringsmuligheter ved å utvikle et bedre opplegg for denne type undervisning. Prosjektet som danner grunnlaget for oppgaven ble gjennomført ved jordmorutdanningen, Høgskolen i Tromsø. Aksjonsforskning ble valgt som metodisk tilnærming. Ved å arbeide aksjonsrettet fikk lærerne mulighet til å arbeide systematisk med utviklingen av undervisningsopplegget og dele erfaringer med hverandre. Gjennom dialog, refleksjon og aktiv handling utviklet de kunnskap om nettbasert dialog sammen med studentene. Datamaterialet er tekst hentet fra egne- og lærernes loggnotater, fra fokusgruppeintervju med studentene og fra kommunikasjon mellom studenter og lærere lagret i Fronter. I analysen av datamaterialet har mitt hovedfokus vært rettet mot hvordan samspillet mellom aktørene har utviklet seg, og hvordan teknologien har påvirket læringsprosessen. I drøftingsdelen diskuteres to hovedtema der første tema omhandler lærernes lærings- og utviklingsprosess gjennom samtalene i dialogmøtene, og hvordan erfaringens følelsesmessige dimensjon kan ha betydning for voksnes læring. Det andre temaet var rettet mot studentenes læringsprosess og hvilken betydning samspillet med lærerne hadde for studentene og deres læring. I jordmorutdanningen der studentene er geografisk spredt store deler av studietiden kan nettbasert undervisning representere et betydelig supplement til det fysiske møtet, og være et bindeledd mellom studentene og lærerne i praksisperiodene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1820 |
| Abstract: | Denne oppgåve omhandlar bruk av erfaring og refleksjon som virkemiddel i arbeidsplasslæring. Desse faktorane har vore ein raud tråd gjennom heile etterutdanningsperioden for rådgivarane i Tine. Eg har sett søkelys på kva måte desse faktorane har påverka både læring og implementering av ny kompetanse i vår organisasjon. Via observasjon og intervju har eg søkt å kartlegge korleis rådgivarane har opplevd eige læringsutbytte og kva dei ser på som viktig for å ta i bruk sin nye kompetanse ute hos bonde. Hovudfunna viser at rådgivarane legg vekt på erfaringsutveksling med kollegaer som grunnleggande for deira læring. Det å kunne sette ord på eigne erfaringar og få vurdert og diskutert desse med kollegaer opplever rådgivarane som nyttig. Rådgivarane meiner respekt for deira erfaring er viktig i samband med ny læring. Utprøving av ny teoretisk kunnskap i praksis har gitt godt læringsutbytte, auka motivasjon og eigarskap til ny kompetanse. Rådgivarane har opplevd eiga læring som ein prosess der tilrettelagt tid til refleksjon har ført til modning og betre forståing av det dei har lært. Rådgivarane legg vekt på det positive ved formalisert kollektiv refleksjon. Bonden sjølv trer også tydeleg fram som ein viktig brikke – ofte ein utfordrande brikke – på vegen mot full implementering av ny kompetanse. Empirien viser at det i stor grad er individuelle utfordringar og årsaker til læring og implementering av ny kompetanse. Samtidig understrekar alle respondentane at samarbeid og kollektiv refleksjon har vore særs lærerikt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1970 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar sikte på å si noe om et studieforbunds engasjement på ett av de mange områder som dekkes av begrepet voksenopplæring, nemlig universitetssirklene, eller studieringer på høgre nivå som etter hvert ble betegnelsen. Det ville føre for langt å beskrive alle sider ved denne virksomheten. Derfor er oppgaven begrenset til å si noe om ”livsvilkårene”. Hovedfunnene er at livsvilkårene har vært svingende. En liten post på statsbudsjettet har til tider fått stor politisk oppmerksomhet. Folkeuniversitetets medarbeidere rundt omkring i landet har stort sett opplevd oppturer og nedturer på samme måte. Utdanningsinstitusjonene har over tid endret seg fra å stå sammen med Folkeuniversitetet om å spre høgre utdanning, til å tenke mer på seg selv. Samarbeid har utviklet seg til konkurranse. Bare i løpet av et par tiår har den kommersielle språkbruken mer og mer tatt over. Produksjon, marked og kunder er blitt sentrale begreper; begreper som også former hverdagen. Ved å gå dypere inn i Folkeuniversitetets virksomhet innenfor høgre utdanning, har jeg fått prøvd ut om mine erfaringer og tanker på dette feltet samsvarer med det en kan beskrive som allmenn oppfatning. I stor grad har det vært tilfelle. Når det gjelder framtidsutsiktene, er min konklusjon at Folkeuniversitetet ikke kommer tilbake til den store aktivitet som Folkeuniversitetet hadde på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. På den annen side vil ikke denne virksomheten forsvinne helt, men omfanget vil være atskillig mindre enn det har vært. Nye undervisningsmetoder kan bidra til å nå nye deltakergrupper. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3459 |
Now showing items 21-26 of 26
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no