Browsing Mastergradsoppgaver i voksenpedagogikk by Title
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
- Mastergradsoppgaver i voksenpedagogikk
- Browsing Mastergradsoppgaver i voksenpedagogikk by Title
Browsing Mastergradsoppgaver i voksenpedagogikk by Title
Now showing items 1-20 of 26
Next Page-
Huemer, Jeanette (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2009)[+][-]
Abstract: Utgangspunktet for denne studien er utfordringer knyttet til utvikling av endringskompetanse hos studentene i sykepleierutdanningen. Jeg ønsker å belyse om aksjonslæring som pedagogisk tilnærming i utdanningen kunne bidra til å utdanne endringsorienterte sykepleiere. For å få svar på problemstillingen ”Kan aksjonslæring i utdanningen bidra til å utdanne endringsorienterte sykepleiere?” har jeg undersøkt hvordan sykepleierne beskriver sin deltakelse i et aksjonslæringsprosjekt: ” Sykepleieprosedyrer for små mobile skjermer.” Forskningsstrategen er en casestudie og data er framkommet ved halvstrukturerte individuelle intervjuer av fire informanter. Informantene fullførte BA-utdanningen i sykepleie våren 2007. Alle informantene er kvinner i et aldersspenn fra 24 til 36 år og har sitt arbeid i to forskjellige kommuner. Gjennom analysen har jeg vist hva som kjennetegner studentenes erfaringer og hvordan dette kan knyttes til læringsteori i et sosiokulturelt perspektiv. Er sykepleierne endringsorienterte og kan dette knyttes til aksjonslæring som metode? Min analyse og tolkning gir følgende hovedfunn:
• praksisfellesskapet i de praktiske studiene kan påvirke studentens mulighet til å bli legitime perifere deltakere.
• deltakelse i prosjektet ga gjenkjennelse av sentrale elementer i en aksjonslærings prosess.
• praksisfellesskapets syn på IKT påvirker den nyutdannede, men de har klart å bevare sin positive holdning.
• sykepleierne er bevisst på sitt og kollegers ståsted i forhold til IKT og de tar ansvar for å definere sin yrkesrolle.
• erfaring fra deltakelse i aksjonslæring oppleves som relevant for forståelse av utfordringer i arbeidet fordi det er handlingsrettet og gir tid til refleksjon.
Funn i forhold til endringsorientering er konsistente. Informantene framstår som trygge på eget ståsted i forhold til teknologi og kan reflektere over problemstillinger knyttet til å stå i spenningsfeltet mellom idealer og realiteter. I hvor stor grad dette kan knyttes til aksjonslæring som metode kommer ikke tilstrekkelig fram i materialet til å kunne konkludere.URI: http://hdl.handle.net/10037/1986 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (356.3Kb) -
Mikkelsen, Tone (Master thesis; Mastergradsoppgave, Nov-2007)[+][-]
Abstract: Temaet for masteroppgaven er den voksne heltidsstudentens vilkår for læring. Hensikten med studien er å få innsikt i og kunnskap om heltidsstudentens studiesituasjon, dvs. hvordan heltidsstudenten erfarer og opplever en studietilværelse når en samtidig har familie og barn. Forståelse av den helheten som utgjør heltidsstudentens studiehverdag er altså i fokus. Bronfenbrenners økologiske systemteori (1979) danner bakgrunn for og gir begrunnelse for hvorfor det er nødvendig å se på heltidsstudentens studiesituasjon ut i fra et helhetsperspektiv. For å få innsikt i hvordan hverdagslivet med familie og studier kan fortone seg, har jeg i oppgaven presentert sentrale studier rundt temaet studier og hverdagsliv, alle knyttet til deltidsstudenten. I studien har jeg benyttet en kvalitativ tilnærming, nærmere bestemt det semi-strukturerte forskningsintervjuet. Jeg har intervjuet fire kvinner og to menn i alderen 30 år eller eldre ved profesjonsstudiene i juss, medisin og psykologi. Alle lever sammen med partner og barn og arbeider ved siden av studiene. Hva viser så studien? Heltidsstudentene i denne studien har en hverdag som på mange måter ligner deltidsstudentens hverdag. De må alle i ulik grad forholde seg til tre arenaer: studier, familie og arbeid. Familie og arbeid påvirker hvor og når de arbeider med studiene. Familiehensyn, studienes omfang, eksamenstider og tap av studietid på dagtid pga. arbeid er viktige grunner til at informantene benytter kvelder og helger til studier. Dette berører dermed fellestida med familien. Familien berøres også av studiene ved at familieøkonomien blir dårligere. Informantene vektlegger mental og praktisk støtte fra familien. Heltidsstudentens hverdag er håndterlig så lenge de kun har studier og familie å forholde seg til. En viktig forutsetning er imidlertid at det ikke skjer noe uforutsett i familien. Det er kombinasjonen av studier, familie og arbeid som i større grad skaper stress og press i hverdagen. Til sist viser studien at individets kapasitet eller evne til å støtte seg selv er en viktig forutsetning ved å være voksen heltidsstudent. Studien viser at heltidsstudenten må evne å regulere ikke bare studiekontekst, men også familie og arbeid. Det handler om å være selvstendig i studiesituasjonen, ha selvdisiplin og være bevisst på hvordan en utnytter tida. Samtidig må heltidsstudenten evne å tilpasse studiene slik at de på samme tid ivaretar forpliktelser i forhold til familie og arbeid. URI: http://hdl.handle.net/10037/1341 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (228.3Kb) -
Henriksen, Ragnhild Steien (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2011)[+][-]
Abstract: Undersøkelsen omfatter 10 deltakere i norskopplæring for voksne innvandrere på tre skoler, en stor byskole og to mindre distriktsskoler. Formålet med undersøkelsen var å få vite hvordan voksne innvandrere opplever kommunens norskopplæringstilbud, med særskilt fokus på hva som fungerer best for den voksne innvandreren som skal lære seg norsk, og hvilken organiseringsform som egner seg for voksnes andrespråkslæring. Informantene har fått spørsmål om norskopplæring generelt og voksenopplæringa spesielt, og de har uttalt seg om andragogiske prinsipper som selvstyring, voksnes erfaringsreservoar og indre motivasjon, og den gode voksenpedagogen. De empiriske funnene blir drøftet i lys av sentrale voksenpedagogiske teoretikere som Knowles, Illeris, m.fl. Undersøkelsen viser at det ikke nødvendigvis er de mest individuelt tilrettelagte opplæringsprogrammene som fungerer best for andrespråkslæring. Deltakerne har vel så stor nytte av kontakten, kommunikasjonen og den muntlige praktiseringen sammen med sine medelever. De store voksenopplæringene har derfor en fordel fordi de har et stort antall elever og kan dele inn i homogene grupper/klasser. For å lære norsk må man benytte seg av enhver anledning til språklæring, men det er læreren som er den viktigste hjelperen i læringsprosessen. Den gode voksenpedagogen er et godt menneske med sosiale evner som kan faget sitt, stiller krav og gir rom for humor og glede i undervisninga. URI: http://hdl.handle.net/10037/3453 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (632.9Kb) -
Dahl, Gunn Sofie (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2007)[+][-]
Abstract: Stortingsmelding nr. 6 (2002 – 2003) er regjeringens tiltaksplan mot fattigdom. Hovedstrategien for å bekjempe fattigdomsproblemet er her å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Ett av de tiltakene som tas opp, er målrettede arbeidsmarkedstiltak for langtids sosialhjelpsmottakere. Oppgaven presenterer historiene til 5 langtidsledige som ikke har fullført opplegget i arbeidsmarkedstiltaket Arbeid med bistand, og som dermed ikke har nådd tiltakets hovedmål om at deltakerne skal komme ut i ordinært arbeid. Teoretisk forankring er knyttet til litteratur om frafall av voksne i videregående utdanning, og til Arbeidsforskningsinstituttets evaluering av arbeidsmarkedstiltak overfor langtidsledige. Gooderham (1989) har sammenfattet teoretisk forskning om årsaker til frafall fra voksenopplæring, og har kommet til at disse springer ut fra tre hovedgrupper av teorier; psykososiale teorier, interaksjonistiske teorier og teorier med livssituasjonsperspektiv. Informantene vektla de psykososiale forhold sterkest. Hovedvekten legges derfor på psykososiale teorier med en vekt på motivasjon, årsaksforklaringer og attribusjonsmønster. De langtidsledige informantene hadde et ønske om å komme i arbeid, om enn i varierende styrke. Alle hadde en klar formening om hvorfor de var blitt henvist til tiltaket, men det kan synes som det var mer uklart for noen av dem at de var på et kvalifiseringstiltak. Det kan se ut som de har et selvbeskyttende mønster i sine årsaksforklaringer, noe som kan beskytte deres selvakseptering. Uttalelsene tyder på at de i hovedsak har hatt positive opplevelser i tiltaket, der en veileder har gitt bistand ut fra deres individuelle behov. De presenterer sine historier om hvorfor de var uten arbeid. Videre gir de sine vurderinger av opplegget i tiltaket, hvordan de og deres ønsker ble møtt og hvordan de opplevde at tiltaket fungerte ut fra deres behov. De forklarer også hva de mener er årsaken til at tiltaket ble avsluttet. På intervjutidspunktet hadde 2 av informantene kommet i arbeid. Når en ser på hva som skiller de som var i arbeid fra de som sto utenfor arbeidsmarkedet, kan det se ut til at tidligere sosialhjelpshistorie er en vesentlig faktor. De ga alle uttrykk for at de kjente til arbeidslivets kompetansekrav. De av informantene som sto utenfor arbeidslivet, vurderte i utgangspunktet ikke videre kvalifisering som en aktuell løsning. Samtidig vurderte de tiltaksbruk som den eneste mulighet for å komme i arbeid på sikt. Andre faktorer som vurderes, er tidligere tilknytning til arbeid, tidligere utdanning, oppfatning av utdanning, hvordan de årsaksforklarer og attribuerer hendelser knyttet til arbeid og tiltak. URI: http://hdl.handle.net/10037/1166 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (235.9Kb) -
Storø, Reidun (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2009)[+][-]
Abstract: Attføring er et tiltak for yrkedhemmede, og i denne oppgaven har jeg forsket på kvinner i 40-årene, som ikke klarer å fortsette i den jobben de hadde, men er for frisk til å bli uføretrygdet.Hensikten med attføring er å gi dem en vei tilbake til jobb slik at de ikke blir permanent uføretrygdet. Som attføringsklient og arbeidssøker kan kvinnene være være usikker på hva de ønsker og hva de kan klare når det det skal velges yrke eller utdanning med de begrensninger de har fått i forhold til sin helsetilstand. På bakgrunn av tema innledningsvis, og manglende forskning på brukermedvirkning av hvordan attføringsklientene selv oppfatter sin situasjon, er målet med denne oppgaven å finne ut om kvinner har behov for selvstyring i en attføringsprosess og om selvstyring kan føre til rett valg av utdanning/omskolering. Funn i oppgaven kan tyde på at kvinnene har behov for selvstyring, og at de vil være med på å planlegge eget utdanningsløp. URI: http://hdl.handle.net/10037/1973 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (156.9Kb) -
Munkvold, Kirsti Johanne (Master thesis; Mastergradsoppgave, 17-Nov-2008)[+][-]
Abstract: Denne masteroppgaven omhandler studenter med minoritetsbakgrunn ved en tannpleierutdanning. Innledningsvis tas det utgangspunkt i Kompetansetrekanten, som viser inndelingen av profesjonell kompetanse. For å kunne utøve tannpleieryrket på en kompetent måte er teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse en forutsetning. Hovedfokus i denne oppgaven var minoritetsstudentenes utfordringer knyttet til faglig læringsutbytte, tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter ved tannpleierutdanningen. Dette synes å være avhengig av god kommunikasjon med lærere, medstudenter og praksisveiledere på arenaer som tradisjonell klasseromsundervisning, i gruppearbeid og i praksis på studentklinikk og ekstern praksis på tannklinikker rundt om i landet. Dette er områder som belyses gjennom teori, gjennom empirisk undersøkelse og drøftinger. I studien har jeg benyttet en kvalitativ tilnærming, nærmere bestemt det semi-strukturerte forskningsintervju. Jeg har intervjuet 5 tannpleierstudenter som gikk 2.året på studiet. Et av momentene som kom frem var språklige utfordringer på de ulike læringsarenaene, som kan føre til dårligere læringsutbytte for studenter med minoritetsbakgrunn. Avslutningsvis diskuteres implikasjoner i forhold til de utfordringer som har kommet frem i oppgaven. URI: http://hdl.handle.net/10037/1724 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (187.9Kb) -
Kristensen, Viggo (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2009)[+][-]
Abstract: Selvstyring er blitt et begrep innen voksenpedagogikk. I grunnskolen og den videregående skole har "Ansvar for egen læring" blitt et slagord. Den aktive, selvstendige og medbestemmende elev skal settes i fokus. I høgere utdanning kom "Kvalitetsreformen" i 2001. Den følger opp reformene "Reform 94" og "Reform 97". også Kvalitetsreformen setter den aktive, selvstendige og medbestemmende student i fokus. Reformen etterspør et pedagogisk opplegg som er basert på selvstyring. Selvstyring er et pedagogisk opplegg som setter fokus på egenaktivitet. Studentene skal bidra til egen læring gjennom et pedagogisk opplegg som ivaretar både det faglige, det sosiale og det menneskelige. Professor i pedagogikk, Malcolm Knowles, er en av de som har utarbeidet et pedagogisk opplegg basert på selvstyring. Opplegget består av seks punkter: etablere miljø, diagnostisere læringsbehov, utarbeide læringsmål, fastslå menneskelige og materielle ressurser tilgjengelig for læringsprosjektet,utvelgelse og implementering av passende læringstrategi og evaluering av læringsutbytte. I ferdighetstreningen har vi idag mesterlære som pedagogisk opplegg. Vi ønsker å innføre et pedagogisk opplegg som er mer i tråd med det som etterspørres i Kvalitetsreformen. Vi ønsker å innføre selvstyring i ferdighetstreningen. URI: http://hdl.handle.net/10037/1975 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (186.2Kb) -
Schmidt, Gørild (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2008)[+][-]
-
Hatlevik, Frode Severin (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Nov-2007)[+][-]
Abstract: This Master's thesis addresses the need for further development of programs facilitating basic training in ICT for adults unfamiliar with the technology. Three different training options for self-intruction in ICT available to the Norwegian public are compared. One of theese, DataPower Learning eBorger, is studied in detail, and an empirical study following one participant's use of this program is carried out and summarized. eBorger is the Norwegian term for e-Citizen, a framework for basic training in ICT use developed by the European Computer Driving Licence Foundation (ECDL Foundation). Datakortet AS, the Norwegian representative of ECDL Foundation, markets eBorger as fit for facilitating self-instruction in ICT for complete beginners. The author questions the fitness of the eBorger program for this purpose based on empirical findings. ECDL Foundation has developed another program, called EqualSkills, to facilitate basic training in ICT for comlplete beginners. This program is intended for instructor led one-to-one training. Moreover, EqualSkills is not available in Norway. The author calls for alternatives to eBorger for facilitating self-instruction for adults who are complete beginners in ICT. One option would be to revise and expand "Dill@, din tur", one of the programs used as a reference in the thesis. The author also states that basic training in ICT should be independent of the operating system of the trainee's computer. While such independence might seem overwhelmingly difficult to achieve, it is very mych possible, as most graphical user interfaces share a sufficient amount of basic concepts that can be learned and used accross different operating systems. A second option would be to develop a computer game to provide a learning environment for adult beginners in ICT. This game could be a roleplaying game about an adult who has to learn how to use ICT in daily life. URI: http://hdl.handle.net/10037/1349 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.947Mb) -
Johansen, May-Brith (Master thesis; Mastergradsoppgave, 13-May-2008)[+][-]
Abstract: Tema for min masteroppgave er lærerrollen i høyere utdanning. Jeg tenker spesielt på de pedagogiske utfordringene som lærerne ved høgskolen møter når en stor del av de lærende er godt voksne med realkompetanse. Fordi jeg ønsket å få en dybdeforståelse av den enkeltes mening og opplevelse valgte jeg et kvalitativt forskningsintervju. Jeg har intervjuet fire lærere ved Fagerli høgskole. Utvalget er strategisk, informantene representerer egenskaper som er relevant for problemstillingen, og fremgangsmåten for å velge ut informantene er basert på den tilgjengelighet de har for forskeren (Thagaard 2006:54). Jeg benyttet et halvstrukturert intervju. Min teoretiske forankring er knyttet til voksnes læring. Studien viser at mine informanter mente de godt voksne studentene hadde mye kunnskap med seg, i form av livserfaring og arbeidserfaring. Det var flere ulike pedagogiske metoder som ble benyttet ved høgskolen, men dette kom bare indirekte fram når jeg snakket med mine informanter. De ulike pedagogiske metodene kom fram der de snakket om de ulike læringsarenaer, som demonstrasjonsrommet, klasserommet, veiledningsgrupper, samtalegrupper og kjernegrupper. Lærerne har ulike utfordringer avhengig av hvor, og i hvilken læringsarena de befinner seg. Tre av mine informanter poengterte stor forskjell på studentene fra 1. til 3.studieår. Når studenten blir mere komfortabel i studentrollen, så utjevner det seg. Utfordringene til lærerne gikk spesielt ut på det akademiske språket, og oppgaveskriving. Men de prøvde å legge seg på et nivå i undervisningen, som var tilpasset flest mulig. Utfordringen med stor spredning i alder og erfaring gjorde at mine informanter foretrakk å ha studentene i mindre grupper. Generelt visste altså ikke lærerne hvem som var realkompetansestudenter. Det er unge studenter med realkompetanse og unge studenter med formalkompetanse. Det er voksne studenter med realkompetanse og voksne studenter med formalkompetanse. Studien viser at det er vanskelig å generalisere, fordi det er så individuelt. Lærernes utfordring ligger i å få utvikling hos den enkelte student gjennom de ulike læringsarenaene, slik at de blir kompetente sykepleiere. URI: http://hdl.handle.net/10037/1485 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.518Mb) -
Fjellvoll, Ann-Sofi (Master thesis; Mastergradsoppgave, 04-May-2008)[+][-]
Abstract: Denne masterutgaven omhandler studenter med minoritetsbakgrunn på Politihøgskolen. Innledningsvis tas det utgangspunkt i en modell som viser vesentlige faktorer og sammenhenger for å forstå den lærendes møte med konteksten – Politihøgskolen. I voksenpedagogisk tenkning framheves livserfaring som en sentral faktor ved voksnes læring. Merriam og Caferalla (1999) viser f.eks til at det i et multikulturelt samfunn er vesentlig å kjenne til deltagernes bakgrunn og erfaring, fordi forhold som rase, kjønn, klasse og kulturelle forskjeller kan virke inn på læringsprosessen. Kan det å ha en annerledes bakgrunn enn majoriteten av studentmassen føre til at noen studenter møter utfordringer i løpet av studietiden? I oppgaven settes det fokus på forhold som synes spesielt sentrale; utfordringer knyttet til sosiale forventninger, usynliggjøring av kulturbakgrunn, læringsmiljø og språk. Disse fire hovedområdene belyses gjennom teori og gjennom empiriske undersøkelser og drøftinger. Intensjonen er å øke kunnskap og bevissthet om studenter med minoritetsbakgrunn, slik at dette kan føre til en bedre sosial og faglig tilrettelegging av studiesituasjonen. Målet er at studenter med minoritetsbakgrunn skal bli uteksaminert som gode polititjenestemenn – og kvinner, og spørsmålet er hvor vidt utdanningen setter studentene i stand til å nå dette målet. Avslutningsvis diskuteres pedagogiske implikasjoner ut fra de funnene som avdekkes. URI: http://hdl.handle.net/10037/1484 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (663.2Kb) -
Jeg lærer, altså er jeg! : en kvalitativ undersøkelse om voksnes læringserfaringer på arbeidsplassenAndersen, Lis Karin (Master thesis; Mastergradsoppgave, 13-May-2009)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven handler om hvordan høyt utdannete arbeidstakere reflekterer rundt egen læring på arbeidsplassen, og hvordan læringserfaringene kan forstås i lys av kognitive og sosiokulturelle læringsteorier. Det er fem personer fra en kunnskapsbedrift som er intervjuet, og alle har høyere utdanning i form av fordypning i et hovedfag. Det empiriske materialet viser at læring for dem er like mye en mental som en sosial aktivitet. Dette styrker tanken om at kognitivt og sosiokulturelt læringsperspektiv sammen kan bidra til å utvide og berike vår forståelse av læring, i stedet for å se dem som to atskilte retninger. URI: http://hdl.handle.net/10037/1964 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (213.4Kb) -
Juuhl, Jorun; Tronrud, Bente (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2009)[+][-]
Abstract: Bedrifter som lykkes vil være de som vet å verdsette medarbeidernes læring og utvikling og forstår hvilken betydning dette vil ha for bedriftens resultater. Knut Fossestøl (2004) hevder at det å være faglig god ikke lenger er nok, men at man må beherske sitt fag i et likeverdig samarbeide med overordnede, kollegaer, kunder og brukere. Derfor vil behovet for relasjonelle og kommunikative ferdigheter bli langt mer viktige, og kravene til kompetanse vil bli mer sammensatt. Vi mener at det å dele kunnskap er en viktig kilde til kunnskap og læring, for hvordan kan en organisasjon lære hvis man ikke deler? Ved å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse har vi ønsket å skape en større bevissthet og øke kunnskapen om temaet kunnskapsdeling på arbeidsplassen. Med andre ord; hva er det som bidrar til at medarbeidere deler eller ikke deler kunnskap med hverandre? Formålet med kunnskapsdeling er en bedre utnyttelse av den kunnskapen som allerede eksisterer, men det er en utfordring å sikre at medarbeidere og ledere ikke sitter på hver sin tue og løser oppgavene hver for seg. Ved å intervjue ti kollegaer fra våre arbeidsplasser har vi fått innblikk i hva det er som gjør det lett eller vanskelig å dele kunnskap med hverandre og hvordan dette foregår i praksis. I arbeidet med å finne svar på problemstillingen, har vi lagt til grunn et teoretisk rammeverk som inneholder teorier om lærende organisasjoner, sosiokulturell læringsteori og voksen-pedagogisk teori. Med utgangspunkt i Jørgensen og Warrings modell for læring på arbeidsplassen, har vi valgt å sette fokus på relasjonelle og organisatoriske forhold som har betydning for kunnskapsdeling. Resultatene viser at det teknisk-organisatoriske lærings-miljøet og det sosiale læringsmiljøet gjensidig vil påvirke hverandre. Med dette menes at strukturelle forhold som arbeidsdeling- og innhold vil ha konsekvenser for mulighetene til å etablere og vedlikeholde relasjoner mellom medarbeidere og at dette igjen vil ha innvirkning på det sosiale læringsmiljøet. Våre informanter ga oss inntrykk av at kunnskapsdeling i stor grad skjer tilfeldig og med liten grad av struktur, og at kunnskapsdeling oftest skjer gjennom felles oppgaver. I tillegg ser vi at etablering og vedlikehold av relasjoner mellom medarbeidere er av stor betydning for å lykkes med kunnskapsdeling. URI: http://hdl.handle.net/10037/1972 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (533.5Kb) -
Jacobsen, Ellen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 16-Jun-2006)[+][-]
Abstract: I norsk videregående skole, allmennfaglig studieretning for voksne deltakere med voksenrett, har det vært tradisjon å fokusere på den kognitive siden ved læring. Dette fordi kurset er formell læring, det er forholdsvis få undervisningstimer, men stort pensum, særlig i matematikk og norsk. Derfor har man vært nødt til å gå ganske fort fram ettersom deltakerne skal ha studiekompetanse ved skoleårets slutt, evaluert med standpunkt- og eksamenskarakterer. Resultatet har ofte blitt at mange voksendeltakere med sosio/emosjonelle vansker ikke har blitt godt nok ivaretatt.
Formålet med denne oppgaven har vært å sette fokus på det affektive og sosiale aspektet ved læring gjennom en kvalitativ studie av to voksne rusmisbrukere. Den viser læringens paradoks i den forstand at vi lærer individuelt, men at dette samtidig skjer i et dialektisk forhold til samfunnet vi vokser opp i. Det gjelder både på mikro- og makronivå, ved institusjonell så vel som ved hverdagslæring.
Oppgaven viser videre til nyere hjerneforskning som bekrefter tidligere antakelser om at også erfaringer i følelseshjernen (det limbiske system) setter kroppslige spor. Vi har sett at disse body brain maps (emosjonelle schemata) har stor innvirkning på en persons selvoppfatning og selvtillit, noe som er av avgjørende betydning for læring. Det affektive aspektet er særdeles viktig i møte med for eksempel rusmisbrukere på attføring i en teoretisk utdanningssituasjon. Disse deltakere har ofte en traumatisk oppvekst som har satt sine spor, de er også svært sårbare, og ensidig fokusering på det kognitive er følgelig lite hensiktsmessig og i verste fall et ”overgrep” mot denne kategorien deltakere.URI: http://hdl.handle.net/10037/1379 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (250.7Kb) -
Ivarson, Elin Bjørnsdatter (Master thesis; Mastergradsoppgave, 21-May-2009)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven tar for seg forholdet mellom moderne industriell arbeidsorganisasjon, representert ved Lean production og læring, med spesiell vekt på den uformelle læringen, det vil si læring som finner sted som biprodukt av andre aktiviteter. Gjennom en casestudie kartlegges læringsrommet, definert som operatørenes muligheter til å lære gjennom det daglige arbeid, ved to avdelinger en Lean-bedrift, Jotun Fabrikker i Sandefjord. Hovedvekten legges på de strukturelle forhold som konstituerer læringsrommet; arbeidsoppgavenes kompleksitet, grad av autonomi, mulighet for problemløsing og eksperimentering, deltakelse i målformulering, planlegging og virksomhetsutvikling og mulighet for erfaringsutveksling og refleksjon. Deretter analyseres læringsrommet ut fra hva slags type logikk som er rådende; en produksjonslogikk med tilpasningsrettet læring som konsekvens eller en utviklingslogikk, med utviklingsrettet/innovativ læring som resultat. Analysen av datamaterialet gav følgende funn: Selv om forholdene tilsynelatende er kan være ganske identiske, kan læringsrommene likevel bli svært ulike, med ulike læringsmuligheter som resultat. Ulikhetene i læringsmulighetene kan imidlertid i liten grad sees som uttrykk for noe som har med Lean production å gjøre, men snarere som noe knyttet til ”lokale” forhold; det å ikke ha flere skift å ”standardisere seg mot” samt lite tilfang av nye produkter, skaper dårligere læringsmuligheter i forhold til den avdelingen som har tre skifts-løsning, og som oftere må forholde seg til nye produkter. Lean production kan bidra til å skape lærende arbeidsplasser gjennom arbeid med kontinuerlige forbedringer og standardisering, dersom prosessene: Involverer alle berørte deltakere. Drives ”nedenfra”. Gis tilstrekkelig tid til refleksjon. Støttes opp med tiltak som kvalifiserer den erfaringsbaserte læringen, for eksempel problemløsning sammen med eksperter. URI: http://hdl.handle.net/10037/1985 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (292.1Kb) -
Tharaldsteen, Eva (Master thesis; Mastergradsoppgave, 25-Jun-2008)[+][-]
Abstract: Etter ti års erfaring som høgskolelærer i grunn- og videreutdanning for sykepleiere har jeg erfart at studenter synes det er vanskelig å reflektere over situasjoner fra praksis både muntlig og skriftlig. Med utgangspunk i dette ble jeg nysgjerrig og ønsket å se nærmere på hvordan sykepleierstudentene opplever at refleksjon muntlig og skriftlig kan bidra til læring. Jeg tok utgangspunkt i et av de skriftlige verktøyene som brukes for å fremme refleksjon ved sykepleierutdanningen – nemlig situasjonsrapport. Situasjonsrapporten er ment som et hjelpemiddel for studentenes læring, hvor de reflekterer skriftlig og muntlig over situasjoner fra egen praksis. I studien har jeg brukt en kvalitativ tilnærming for å kunne gå i dybden på et mindre utvalg informanter. Jeg har intervjuet 6 sykepleierstudenter som var i 3.studieår. De var i alderen 25-30 år. Et av hovedmomentene som kommer frem i mitt materiale, er at flere av informantene synes det er vanskelig og utfordrende å integrere teori og praksis. Flere så ikke læringsverdien i det å skrive en situasjonsbeskrivelse fra praksis, som de kunne underbygge med relevant teori. De syntes at skrivingen tok alt for mye tid, og at fokuset ble fjernet fra praksis. Ut fra mitt materiale kan det se ut som at det er både positive og negative erfaringer i forhold til muntlig og skriftlig refleksjon. Flere av informantene syntes det er verdifullt å diskutere og reflektere fag. Dette ga de muligheten til å ”lufte” ting som opptok dem der og da. Andre synes det var bedre å formulere en skriftlig tekst individuelt. Flere av mine informanter innrømmet etter endt intervjusekvens, at de hadde kommet inn til intervjuet med en negativ holdning til det å skrive situasjonsrapport. Underveis hadde de endret oppfatning og kunne bedre se læringsutbytte av muntlig og skriftlig refleksjon. Bevisstgjøringen som har skjedd med studentene, viser nytten i det å reflektere skriftlig og muntlig, er noe som tar tid og må læres. URI: http://hdl.handle.net/10037/1487 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (405.9Kb) -
Thoresen, Anne-Lise (Master thesis; Mastergradsoppgave, 20-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Denne masteroppgaven i voksenpedagogikk omhandler en endrings og utviklingsprosess der hensikten var å styrke lærerens pedagogiske kompetanse innefor nettbasert undervisning og samtidig forbedre studentens læringsmuligheter ved å utvikle et bedre opplegg for denne type undervisning. Prosjektet som danner grunnlaget for oppgaven ble gjennomført ved jordmorutdanningen, Høgskolen i Tromsø. Aksjonsforskning ble valgt som metodisk tilnærming. Ved å arbeide aksjonsrettet fikk lærerne mulighet til å arbeide systematisk med utviklingen av undervisningsopplegget og dele erfaringer med hverandre. Gjennom dialog, refleksjon og aktiv handling utviklet de kunnskap om nettbasert dialog sammen med studentene. Datamaterialet er tekst hentet fra egne- og lærernes loggnotater, fra fokusgruppeintervju med studentene og fra kommunikasjon mellom studenter og lærere lagret i Fronter. I analysen av datamaterialet har mitt hovedfokus vært rettet mot hvordan samspillet mellom aktørene har utviklet seg, og hvordan teknologien har påvirket læringsprosessen. I drøftingsdelen diskuteres to hovedtema der første tema omhandler lærernes lærings- og utviklingsprosess gjennom samtalene i dialogmøtene, og hvordan erfaringens følelsesmessige dimensjon kan ha betydning for voksnes læring. Det andre temaet var rettet mot studentenes læringsprosess og hvilken betydning samspillet med lærerne hadde for studentene og deres læring. I jordmorutdanningen der studentene er geografisk spredt store deler av studietiden kan nettbasert undervisning representere et betydelig supplement til det fysiske møtet, og være et bindeledd mellom studentene og lærerne i praksisperiodene. URI: http://hdl.handle.net/10037/1820 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (358.6Kb) -
Ulvestad, Mette Karin Flem (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2009)[+][-]
Abstract: Denne oppgåve omhandlar bruk av erfaring og refleksjon som virkemiddel i arbeidsplasslæring. Desse faktorane har vore ein raud tråd gjennom heile etterutdanningsperioden for rådgivarane i Tine. Eg har sett søkelys på kva måte desse faktorane har påverka både læring og implementering av ny kompetanse i vår organisasjon. Via observasjon og intervju har eg søkt å kartlegge korleis rådgivarane har opplevd eige læringsutbytte og kva dei ser på som viktig for å ta i bruk sin nye kompetanse ute hos bonde. Hovudfunna viser at rådgivarane legg vekt på erfaringsutveksling med kollegaer som grunnleggande for deira læring. Det å kunne sette ord på eigne erfaringar og få vurdert og diskutert desse med kollegaer opplever rådgivarane som nyttig. Rådgivarane meiner respekt for deira erfaring er viktig i samband med ny læring. Utprøving av ny teoretisk kunnskap i praksis har gitt godt læringsutbytte, auka motivasjon og eigarskap til ny kompetanse. Rådgivarane har opplevd eiga læring som ein prosess der tilrettelagt tid til refleksjon har ført til modning og betre forståing av det dei har lært. Rådgivarane legg vekt på det positive ved formalisert kollektiv refleksjon. Bonden sjølv trer også tydeleg fram som ein viktig brikke – ofte ein utfordrande brikke – på vegen mot full implementering av ny kompetanse. Empirien viser at det i stor grad er individuelle utfordringar og årsaker til læring og implementering av ny kompetanse. Samtidig understrekar alle respondentane at samarbeid og kollektiv refleksjon har vore særs lærerikt. URI: http://hdl.handle.net/10037/1970 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (839.0Kb) -
Bogaard, Randi Torbjørg (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2008)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven redegjør for arbeidsplasslæring ved Eilert Sundt videregående skole. Det fokuseres spesielt på personalets oppfatning av vilkår knyttet til deres læring og utvikling. Gjennom spørreskjema og intervju avdekkes forhold relatert til arbeidsplassens læringsmiljø og læringspotensial, kombinasjon av formell/uformell læring og mulighet for samarbeid, erfaringsdeling og refleksjon, med hovedvekt på de siste. Spørsmålene er forankret i voksenpedagogisk teori og organisasjonsteori. Denne tilnærmingen til problemområdet bidrar forhåpentlig til å klargjøre vilkår for læring i arbeid ved skolen, og derved hvordan en muliggjør en videre kompetanseutvikling. Analysen av datamaterialet ga følgende hovedfunn: Læringsmiljø og læringspotensial - Høy grad av inkludering i arbeidsfellesskapet på skolen - Stort læringspotensial i kollegiet ved at der ligger mye kunnskap hos den enkelte, antakelig primært relatert til fag. Men, begrenset vilje til utvikling, og normer/adferd som kan virke læringshindrende kan finnes Formell/uformell læring - Forbehold mot samarbeid med eksterne utdanningsinstitusjoner - Positiv innstilling til tilførsel av teori utenfra, særlig i form av faglig oppdatering, og et visst forbehold mot kurs med pedagogisk innhold Erfaringer og refleksjon. - Liten grad av organisert kollegasamarbeid, erfaringsdeling og refleksjon - dette skjer i hovedsak etter individuelle initiativ Utfordringer fremover vil være å tilrettelegge og stimulere i forhold til samarbeid og kritisk refleksjon, forene de to tradisjoner som synes å eksistere i kollegiet, og finne en balanse mellom hensynet til lærerautonomi og skolens behov for et samarbeidende kollegium. For å nå skolens mål slik de fremkommer i opplæringslov og planverk kan dette være en vei å gå. URI: http://hdl.handle.net/10037/1483 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (400.7Kb) -
Taraldsen, Åshild (Master thesis; Mastergradsoppgave, 19-Jun-2008)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven handler om utfordringer voksne minoritetsspråklige elever møter i tilpasset videregående opplæring. Mitt fokus har vært utfordringer i forhold til studieverkstedsmodellen. Modellen kan ses på som en fysisk møteplass for voksne under utdanning og en arena hvor opplæringen er tilpasset voksne. Min analyse og konklusjon er basert på historiene til 5 elever som på det tidspunktet intervjuene ble foretatt, befant seg i ulike stadier av sin utdanning. Voksnes læring, språklige og flerkulturelle utfordringer belyses utifra teoretikere som Malcolm Knowles, Bo Jacobsen som sentrale for å belyse voksen læring. Språklige utfordringer belyses utifra Tor-Ola Engen / Lars-Anders Kulbrandstad. Flerkulturelle utfordringer belyses utifra Asle Høgmo og Øyvind Fuglerud. I tillegg har jeg valgt ulik relevant teori som vedrører de ulike temaene. Minoritetsspråklige elevers største utfordringer i forhold til det faglige var av språklige art, både muntlig og skriftlig. Selve metoden, å benytte studieverkstedsmodellen viste seg å være vanskelig siden ingen hadde tidligere erfaring i å arbeide problembasert. De språklige vanskene gjorde at to-veis lyd-bilde forelesningene opplevdes som særlig vanskelig de første månedene. Elevene i undersøkelsen er fra sitt hjemland vant til en sterkt lærerstyrt undervisning og det å ta ansvar for egen læring var uvant. Gruppeprosessen fungerte både positivt og negativt. Det oppsto for eksempel positivt og inkluderende læringsmiljø i grupper der majoriteten bidro med faghjelp og forsøkte å fremme et godt sosialt klima. I enkelte grupper oppsto samhandlingsproblemer som førte til at enkelte ikke følte seg inkludert i prosessen, noe som var med på å skape frustrasjoner URI: http://hdl.handle.net/10037/1482 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (236.4Kb)
Now showing items 1-20 of 26
Next PageSearch Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no