Now showing items 18-26 of 26
| Abstract: | Denne oppgåve omhandlar bruk av erfaring og refleksjon som virkemiddel i arbeidsplasslæring. Desse faktorane har vore ein raud tråd gjennom heile etterutdanningsperioden for rådgivarane i Tine. Eg har sett søkelys på kva måte desse faktorane har påverka både læring og implementering av ny kompetanse i vår organisasjon. Via observasjon og intervju har eg søkt å kartlegge korleis rådgivarane har opplevd eige læringsutbytte og kva dei ser på som viktig for å ta i bruk sin nye kompetanse ute hos bonde. Hovudfunna viser at rådgivarane legg vekt på erfaringsutveksling med kollegaer som grunnleggande for deira læring. Det å kunne sette ord på eigne erfaringar og få vurdert og diskutert desse med kollegaer opplever rådgivarane som nyttig. Rådgivarane meiner respekt for deira erfaring er viktig i samband med ny læring. Utprøving av ny teoretisk kunnskap i praksis har gitt godt læringsutbytte, auka motivasjon og eigarskap til ny kompetanse. Rådgivarane har opplevd eiga læring som ein prosess der tilrettelagt tid til refleksjon har ført til modning og betre forståing av det dei har lært. Rådgivarane legg vekt på det positive ved formalisert kollektiv refleksjon. Bonden sjølv trer også tydeleg fram som ein viktig brikke – ofte ein utfordrande brikke – på vegen mot full implementering av ny kompetanse. Empirien viser at det i stor grad er individuelle utfordringar og årsaker til læring og implementering av ny kompetanse. Samtidig understrekar alle respondentane at samarbeid og kollektiv refleksjon har vore særs lærerikt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1970 |
| Abstract: | Denne oppgaven redegjør for arbeidsplasslæring ved Eilert Sundt videregående skole. Det fokuseres spesielt på personalets oppfatning av vilkår knyttet til deres læring og utvikling. Gjennom spørreskjema og intervju avdekkes forhold relatert til arbeidsplassens læringsmiljø og læringspotensial, kombinasjon av formell/uformell læring og mulighet for samarbeid, erfaringsdeling og refleksjon, med hovedvekt på de siste. Spørsmålene er forankret i voksenpedagogisk teori og organisasjonsteori. Denne tilnærmingen til problemområdet bidrar forhåpentlig til å klargjøre vilkår for læring i arbeid ved skolen, og derved hvordan en muliggjør en videre kompetanseutvikling. Analysen av datamaterialet ga følgende hovedfunn: Læringsmiljø og læringspotensial - Høy grad av inkludering i arbeidsfellesskapet på skolen - Stort læringspotensial i kollegiet ved at der ligger mye kunnskap hos den enkelte, antakelig primært relatert til fag. Men, begrenset vilje til utvikling, og normer/adferd som kan virke læringshindrende kan finnes Formell/uformell læring - Forbehold mot samarbeid med eksterne utdanningsinstitusjoner - Positiv innstilling til tilførsel av teori utenfra, særlig i form av faglig oppdatering, og et visst forbehold mot kurs med pedagogisk innhold Erfaringer og refleksjon. - Liten grad av organisert kollegasamarbeid, erfaringsdeling og refleksjon - dette skjer i hovedsak etter individuelle initiativ Utfordringer fremover vil være å tilrettelegge og stimulere i forhold til samarbeid og kritisk refleksjon, forene de to tradisjoner som synes å eksistere i kollegiet, og finne en balanse mellom hensynet til lærerautonomi og skolens behov for et samarbeidende kollegium. For å nå skolens mål slik de fremkommer i opplæringslov og planverk kan dette være en vei å gå. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1483 |
| Abstract: | Denne oppgaven handler om utfordringer voksne minoritetsspråklige elever møter i tilpasset videregående opplæring. Mitt fokus har vært utfordringer i forhold til studieverkstedsmodellen. Modellen kan ses på som en fysisk møteplass for voksne under utdanning og en arena hvor opplæringen er tilpasset voksne. Min analyse og konklusjon er basert på historiene til 5 elever som på det tidspunktet intervjuene ble foretatt, befant seg i ulike stadier av sin utdanning. Voksnes læring, språklige og flerkulturelle utfordringer belyses utifra teoretikere som Malcolm Knowles, Bo Jacobsen som sentrale for å belyse voksen læring. Språklige utfordringer belyses utifra Tor-Ola Engen / Lars-Anders Kulbrandstad. Flerkulturelle utfordringer belyses utifra Asle Høgmo og Øyvind Fuglerud. I tillegg har jeg valgt ulik relevant teori som vedrører de ulike temaene. Minoritetsspråklige elevers største utfordringer i forhold til det faglige var av språklige art, både muntlig og skriftlig. Selve metoden, å benytte studieverkstedsmodellen viste seg å være vanskelig siden ingen hadde tidligere erfaring i å arbeide problembasert. De språklige vanskene gjorde at to-veis lyd-bilde forelesningene opplevdes som særlig vanskelig de første månedene. Elevene i undersøkelsen er fra sitt hjemland vant til en sterkt lærerstyrt undervisning og det å ta ansvar for egen læring var uvant. Gruppeprosessen fungerte både positivt og negativt. Det oppsto for eksempel positivt og inkluderende læringsmiljø i grupper der majoriteten bidro med faghjelp og forsøkte å fremme et godt sosialt klima. I enkelte grupper oppsto samhandlingsproblemer som førte til at enkelte ikke følte seg inkludert i prosessen, noe som var med på å skape frustrasjoner |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1482 |
| Abstract: | Temaet for denne masteroppgaven handler om voksne i karrierer med begrensede løp og deres forhold til veiledning og læring for nye karriereløp. Avdelingsbefalets ansettelsesforhold i Forsvaret begrenses oppad til 35 år. De må derfor foreta nye karrierevalg og skal tilbys veiledning i denne forbindelsen. Hensikten med undersøkelsen er å få en bedre innsikt i og forståelse for hvordan avdelingsbefal i Forsvaret forholder seg til framtidig sivil karriere og hva slags behov de har for karriereveiledning. I teorigrunnlaget inngår to veiledningsteorier som begge er opptatt av menneskets potensial for vekst og utvikling. I Carl Rogers klientsentrerte teori vektlegges relasjonen i veiledningsforholdet som grunnlag for positive endringer hos den veiledede. Den andre teorien handler om konstruktivistisk veiledning. Den enkelte konstruerer sin virkelighet gjennom dialog og samhandling. Både erfaringen og konteksten har betydning i veiledningen der dialogen og refleksjonen vektlegges. Motivasjon kan knyttes til karriereplaner og veiledning, og Patricia Cross sin COR- modell tjener som en hjelp til å forstå hvordan voksnes valg om deltagelse i utdanning kan skje ut fra en sammenhengende årsakskjede. Kvalitativ forskningsmetode er brukt. Gjennom halvstrukturerte intervju har 8 avdelingsbefal (hvorav ett kvinnelig befal) i en leir i Nord- Norge gitt oss et innblikk i deres tanker og planer om veiledning og framtidig karriere. Vi får bilder av deres opplevelser av seg selv, deres holdninger og motivasjon for utdanning og de hindre de føler i sin situasjon. Vi får erfare deres planer om fremtiden og deres syn på veiledning. Undersøkelsen viser at informantenes holdning til utdanning er påvirket av flere forhold som innbyrdes innvirker på hverandre. De synes ikke å ha veldig høye ambisjoner til sivil karriere, men legger vekt på økonomisk trygghet og trivsel i jobben. Planer for fremtiden synes ikke å være vektlagt særlig mye. Dette kan ses i sammenheng med at de ikke vet hva de vil og ikke har noen mål for sivil karriere. Tidligere erfaring med veiledning er ikke særlig stor, men veiledning blir ansett som positivt. De har ulike veiledningsbehov og ser for seg ulike former for hjelp. Informantene forestiller seg veiledning som en prosess der de kan lære om seg selv og om sine muligheter, og der de blir møtt med profesjonelle holdninger. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1480 |
| Abstract: | Oppgaven tar utgangspunkt i den belastende livssituasjon soldater/offiserer i Forsvaret og deres familier settes i ved Internasjonale oppdrag i områder der det er krigslignende tilstander. Jeg har fokusert på hvordan refleksjon og læring kan brukes systematisk og hvilke behov familiene har knyttet til motivasjon og mestring. Familier i Forsvaret opplever hyppigere samlivsbrudd enn befolkningen for øvrig, og jo flere internasjonale oppdrag desto høyere er samlivsbruddraten. Jeg har intervjuet 3 par som har erfaring med Internasjonale oppdrag. Parene beskriver seg som relativt uforberedt når de reiste første gang. Ikke når det gjaldt jobben og situasjonen de som reiste ut gikk til, men når det gjaldt hvor mye internasjonale oppdrag påvirket familien. Samtalen med dem hjemme ble ofte vanskelig, det å informere barna var ikke lett og når han endelig kom hjem var det ikke bare å gli rett inn i familierollen igjen. Det var overraskende for meg at det var mennene som ga uttrykk for at de hadde noen å snakke med om de vanskelige tingene når de var ute. Kvinnene jeg intervjuet hadde ingen i omgivelsene de snakket med. Erfaringer er sentrale for parene som utgangspunkt for å lære hvordan de kunne håndtere livet med internasjonale oppdrag. Mine funn viser at andres erfaringer i liten grad er brukt av disse tre parene. Samtidig beskriver de behov for å kunne ha møtepunkt med andre familier i Forsvaret. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1965 |
| Abstract: | Oppgaven handler om læringsprosesser og læringsutbytte av undervisningsopplegg i et simulert akuttmiljø. Oppøvelse av handlingskompetanse til funksjonsdyktighet er hovedfokus innen spesialsykepleie. Dette utviklingsarbeidet har blitt mulig da Videreutdanningene i Anestesi-, Barne-, Intensiv-, Kreft-, og Operasjonssykepleie høsten 2006 kjøpte avanserte pasientsimulatorer; SiM Baby og SiM Man dukker utstyrt med eget softwareprogram. Mine funn gir grunnlag for ulike vinklinger og jeg har belyst i analysen av datamaterialet følgende hovedfunn: Viktigheten av å kunne tørre prøve ut på SiM Baby. Muligheten til å utveksle subjektiv opplevelse, utrykke sin indre angst knyttet til forandring i yrkesrollen. Modning i forhold til det å inneha stadig større ansvar i en sosial praksis. Muligheter til å modnes i å bli kjent med egne reaksjoner i akuttsituasjonen i et praksisfellesskap med forskjellige personer og profesjoner. I helsevesenet etterspørres stadig mulighet til å gjøre simuleringsøvelser av akutte eller kritiske situasjoner med flere yrkesgrupper. Undervisningsopplegg med simulatorøvelse tilstrebes nå blir en større del av det pedagogiske tilbudet i videreutdanningen. Kan studenten i større grad utforme sine læringsmål? Kan refleksjoner fra den obligatoriske læringsloggen knyttet til praksis bidra til å skissere scenario som utgangspunkt for en gruppes simuleringsøvelse? Informantene var motiverte og opplevde nytteverdi og en trygg ramme for læring i simuleringsøvelsene. De hadde erfart en personlig og verdifull faglig etisk ramme. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1966 |
| Abstract: | I denne studien har jeg satt fokus på voksenpedagogiske grep som jeg mener er med på å utvikle radiograffaglig læring, og hvor jeg har studert læringen i ett praktisk undervisningsmiljø. Jeg studerte hvordan veiledning kan foregå i læringen til en siste års radiografstudent. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1971 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar sikte på å si noe om et studieforbunds engasjement på ett av de mange områder som dekkes av begrepet voksenopplæring, nemlig universitetssirklene, eller studieringer på høgre nivå som etter hvert ble betegnelsen. Det ville føre for langt å beskrive alle sider ved denne virksomheten. Derfor er oppgaven begrenset til å si noe om ”livsvilkårene”. Hovedfunnene er at livsvilkårene har vært svingende. En liten post på statsbudsjettet har til tider fått stor politisk oppmerksomhet. Folkeuniversitetets medarbeidere rundt omkring i landet har stort sett opplevd oppturer og nedturer på samme måte. Utdanningsinstitusjonene har over tid endret seg fra å stå sammen med Folkeuniversitetet om å spre høgre utdanning, til å tenke mer på seg selv. Samarbeid har utviklet seg til konkurranse. Bare i løpet av et par tiår har den kommersielle språkbruken mer og mer tatt over. Produksjon, marked og kunder er blitt sentrale begreper; begreper som også former hverdagen. Ved å gå dypere inn i Folkeuniversitetets virksomhet innenfor høgre utdanning, har jeg fått prøvd ut om mine erfaringer og tanker på dette feltet samsvarer med det en kan beskrive som allmenn oppfatning. I stor grad har det vært tilfelle. Når det gjelder framtidsutsiktene, er min konklusjon at Folkeuniversitetet ikke kommer tilbake til den store aktivitet som Folkeuniversitetet hadde på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. På den annen side vil ikke denne virksomheten forsvinne helt, men omfanget vil være atskillig mindre enn det har vært. Nye undervisningsmetoder kan bidra til å nå nye deltakergrupper. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3459 |
Now showing items 18-26 of 26
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no