Now showing items 25-26 of 26
| Abstract: | Denne oppgåve omhandlar bruk av erfaring og refleksjon som virkemiddel i arbeidsplasslæring. Desse faktorane har vore ein raud tråd gjennom heile etterutdanningsperioden for rådgivarane i Tine. Eg har sett søkelys på kva måte desse faktorane har påverka både læring og implementering av ny kompetanse i vår organisasjon. Via observasjon og intervju har eg søkt å kartlegge korleis rådgivarane har opplevd eige læringsutbytte og kva dei ser på som viktig for å ta i bruk sin nye kompetanse ute hos bonde. Hovudfunna viser at rådgivarane legg vekt på erfaringsutveksling med kollegaer som grunnleggande for deira læring. Det å kunne sette ord på eigne erfaringar og få vurdert og diskutert desse med kollegaer opplever rådgivarane som nyttig. Rådgivarane meiner respekt for deira erfaring er viktig i samband med ny læring. Utprøving av ny teoretisk kunnskap i praksis har gitt godt læringsutbytte, auka motivasjon og eigarskap til ny kompetanse. Rådgivarane har opplevd eiga læring som ein prosess der tilrettelagt tid til refleksjon har ført til modning og betre forståing av det dei har lært. Rådgivarane legg vekt på det positive ved formalisert kollektiv refleksjon. Bonden sjølv trer også tydeleg fram som ein viktig brikke – ofte ein utfordrande brikke – på vegen mot full implementering av ny kompetanse. Empirien viser at det i stor grad er individuelle utfordringar og årsaker til læring og implementering av ny kompetanse. Samtidig understrekar alle respondentane at samarbeid og kollektiv refleksjon har vore særs lærerikt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1970 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar sikte på å si noe om et studieforbunds engasjement på ett av de mange områder som dekkes av begrepet voksenopplæring, nemlig universitetssirklene, eller studieringer på høgre nivå som etter hvert ble betegnelsen. Det ville føre for langt å beskrive alle sider ved denne virksomheten. Derfor er oppgaven begrenset til å si noe om ”livsvilkårene”. Hovedfunnene er at livsvilkårene har vært svingende. En liten post på statsbudsjettet har til tider fått stor politisk oppmerksomhet. Folkeuniversitetets medarbeidere rundt omkring i landet har stort sett opplevd oppturer og nedturer på samme måte. Utdanningsinstitusjonene har over tid endret seg fra å stå sammen med Folkeuniversitetet om å spre høgre utdanning, til å tenke mer på seg selv. Samarbeid har utviklet seg til konkurranse. Bare i løpet av et par tiår har den kommersielle språkbruken mer og mer tatt over. Produksjon, marked og kunder er blitt sentrale begreper; begreper som også former hverdagen. Ved å gå dypere inn i Folkeuniversitetets virksomhet innenfor høgre utdanning, har jeg fått prøvd ut om mine erfaringer og tanker på dette feltet samsvarer med det en kan beskrive som allmenn oppfatning. I stor grad har det vært tilfelle. Når det gjelder framtidsutsiktene, er min konklusjon at Folkeuniversitetet ikke kommer tilbake til den store aktivitet som Folkeuniversitetet hadde på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. På den annen side vil ikke denne virksomheten forsvinne helt, men omfanget vil være atskillig mindre enn det har vært. Nye undervisningsmetoder kan bidra til å nå nye deltakergrupper. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3459 |
Now showing items 25-26 of 26
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no