Ytre-Tysse er ein liten tettstad i Samnanger kommune, like aust for Bergen. Staden er i endring frå å vere kommunesenter og viktig industristad, til å kanskje miste begge desse funksjonane. Fabrikken har flytta mykje av produksjonen til lågkostland og mange av funksjonane som naturleg høyrer heime i eit kommunesenter er flytta, eller det føreligg planar om å flytta, til Bjørkheim. I denne masteroppgåva ønskjer eg å sjå nærare på Samnanger kommune sine utfordringar rundt arbeidet med utvikling av kommunesenteret Tysse. Oppgåva legg hovudvekt på dei sosiokulturelle aspekta ved Tettstadprogrammet på Ytre-Tysse.
Oppgavens intensjon var å se på kompetansepersonells forhold og tilknytning til sted og arbeidsplass i en distriktskommune. For å belyse temaet ble det fokusert på tre sentrale faktorer for tilknytning, arbeidsplass/arbeidsmiljø, stedskvaliteter, og familiemessige forhold. Jeg har intervjuet ni informanter med utdanning fra bachelorgrad og opp til doktorgrad som har en tilknytning til Distriktsmedisinsk senter lokalisert på Storslett. Disse informantene er delt inn i tre faktorer, de med bakgrunn fra stedet fastboende, de uten bakgrunn fra stedet innflyttere og innpendlerne som omtales som ambulerende. Hensikten med undersøkelsen er å se på hvilke faktorer som ligger til grunn for at kompetansepersonell velger å bo og arbeide utenfor større sentra og dermed bidrar til utviklingen på stedet.
Johnsen, Kurt Harry(Master thesis; Mastergradsoppgave, 28-May-2010)
[+]
[-]
Abstract:
Oppgaven omhanler bygdene Oksfjord og Straumfjord i Nord Troms og belyser hvilke forhold som ser ut til å vedlikeholde bosetningen i bygdene. I analysedelen er det lagt vekt på å redegjøre for hvilke direkte følger endringene i de sentrale rammebetingelsene har fått for bygdenes utvikling og hvordan folk har organisert sine hushold i bygdene
Bartnæs, Marie Emilie(Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2010)
[+]
[-]
Abstract:
Kvalitativ studie der offentlig planlegging i Lenvik kommune er valgt ut som fokusområde. Kommuneplanen vurderes som relevant i forhold til stedsutvikling. Problemstillingen fokuserer på kompetanse som lokal utviklingsfaktor.
Mens Danmark og Sverige tilsynelatende florerer med økolandsbyer, har vi i Norge hittil hatt svært få eller ingen litt avhengig av definisjon. I denne studien har jeg sett på Hurdalsjøen Økologiske Landsby som er i ferd med å etableres og på Bergan Økolandsby i Sauherad som er under planlegging. Jeg tar for meg samhandling mellom initiativtakere til økolandsbyen og kommunens administrasjon og politikere og finner et konstruktivt og tett samarbeid til tross for at kommunen og økolandsbyen har ulike utgangspunkt. Det teoretiske grunnlaget for studien er stedsteori, planleggingsteori og kommunal og frivillighetsbasert tilnærming til bærekraftig utvikling. Studien er basert på studier av dokumenter og intervjuer med nøkkelspersoner og konkluderer med at økolandsby på norsk er mulig.