Temaet handler om hva høyt utdannende unge voksne mener om å flytte heim til Helgeland etter å ha studert/jobbet utenfor regionen, basert på en sosiokulturell og fenomenologisk tilnærming.
For å besvare problemstillingen er det tatt utgangspunkt i ulik teori rundt sted og flytting, statistikk vedrørende demografisk utvikling, næringsliv og utdanningsnivå, og egen deltakelse i regionens heimflytterprosjekt «Vivilheim». Samtidig er det gjennomført en større surveyundersøkelse blant unge voksne utenfor regionen, og en grundig livsløpsanalyse blant seks tilbakeflyttere.
Funnene tyder på at det i dag ikke er nok å lokke med gode jobber for å øke tilbakeflyttingen, og at det er en rekke flyttegrunner som avgjør tilbakeflytting hvor stedstilhørighet og familiebånd oppgis som de viktigste flyttegrunner. Funnene viser også at preferanser og flyttegrunner endres underveis i livsløpet, påvirket av materielle, individuelle og relasjonelle forhold. Flertallet i surveyundersøkelsen vil heim når de er klare for det, og ni av ti mener «nærhet til familie» er viktig for tilbakeflytting, mens for eksempel fire av ti legger vekt på «jobb». Dybdeintervjuene og karriereløpene med tilbakeflytterne viser at det er sammensatte og refleksive flyttegrunner, hvor grad av stedstilhørighet, livsfase og individuelle motiver påvirker tilbakeflytting.
Ytre-Tysse er ein liten tettstad i Samnanger kommune, like aust for Bergen. Staden er i endring frå å vere kommunesenter og viktig industristad, til å kanskje miste begge desse funksjonane. Fabrikken har flytta mykje av produksjonen til lågkostland og mange av funksjonane som naturleg høyrer heime i eit kommunesenter er flytta, eller det føreligg planar om å flytta, til Bjørkheim. I denne masteroppgåva ønskjer eg å sjå nærare på Samnanger kommune sine utfordringar rundt arbeidet med utvikling av kommunesenteret Tysse. Oppgåva legg hovudvekt på dei sosiokulturelle aspekta ved Tettstadprogrammet på Ytre-Tysse.