Johnsen, Kurt Harry(Master thesis; Mastergradsoppgave, 28-May-2010)
[+]
[-]
Abstract:
Oppgaven omhanler bygdene Oksfjord og Straumfjord i Nord Troms og belyser hvilke forhold som ser ut til å vedlikeholde bosetningen i bygdene. I analysedelen er det lagt vekt på å redegjøre for hvilke direkte følger endringene i de sentrale rammebetingelsene har fått for bygdenes utvikling og hvordan folk har organisert sine hushold i bygdene
Oppgavens intensjon var å se på kompetansepersonells forhold og tilknytning til sted og arbeidsplass i en distriktskommune. For å belyse temaet ble det fokusert på tre sentrale faktorer for tilknytning, arbeidsplass/arbeidsmiljø, stedskvaliteter, og familiemessige forhold. Jeg har intervjuet ni informanter med utdanning fra bachelorgrad og opp til doktorgrad som har en tilknytning til Distriktsmedisinsk senter lokalisert på Storslett. Disse informantene er delt inn i tre faktorer, de med bakgrunn fra stedet fastboende, de uten bakgrunn fra stedet innflyttere og innpendlerne som omtales som ambulerende. Hensikten med undersøkelsen er å se på hvilke faktorer som ligger til grunn for at kompetansepersonell velger å bo og arbeide utenfor større sentra og dermed bidrar til utviklingen på stedet.
Bartnæs, Marie Emilie(Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2010)
[+]
[-]
Abstract:
Kvalitativ studie der offentlig planlegging i Lenvik kommune er valgt ut som fokusområde. Kommuneplanen vurderes som relevant i forhold til stedsutvikling. Problemstillingen fokuserer på kompetanse som lokal utviklingsfaktor.
Ytre-Tysse er ein liten tettstad i Samnanger kommune, like aust for Bergen. Staden er i endring frå å vere kommunesenter og viktig industristad, til å kanskje miste begge desse funksjonane. Fabrikken har flytta mykje av produksjonen til lågkostland og mange av funksjonane som naturleg høyrer heime i eit kommunesenter er flytta, eller det føreligg planar om å flytta, til Bjørkheim. I denne masteroppgåva ønskjer eg å sjå nærare på Samnanger kommune sine utfordringar rundt arbeidet med utvikling av kommunesenteret Tysse. Oppgåva legg hovudvekt på dei sosiokulturelle aspekta ved Tettstadprogrammet på Ytre-Tysse.
Mens Danmark og Sverige tilsynelatende florerer med økolandsbyer, har vi i Norge hittil hatt svært få eller ingen litt avhengig av definisjon. I denne studien har jeg sett på Hurdalsjøen Økologiske Landsby som er i ferd med å etableres og på Bergan Økolandsby i Sauherad som er under planlegging. Jeg tar for meg samhandling mellom initiativtakere til økolandsbyen og kommunens administrasjon og politikere og finner et konstruktivt og tett samarbeid til tross for at kommunen og økolandsbyen har ulike utgangspunkt. Det teoretiske grunnlaget for studien er stedsteori, planleggingsteori og kommunal og frivillighetsbasert tilnærming til bærekraftig utvikling. Studien er basert på studier av dokumenter og intervjuer med nøkkelspersoner og konkluderer med at økolandsby på norsk er mulig.
Valg av bosted er viktig og det setter rammer for våre liv. Men det er også viktig i forhold til utvikling av næringsliv og det å rekruttere og beholde arbeidskraft. Det har vært oppgavens formål å forsøke og finne ut hva som kjennetegner stedet og avdekke eventuelle drivkrefter eller motstand i forhold til videre utvikling av stedet. Dette er utført ved å intervjue 14 beboere på Tana bru om forhold som går på stedsbruk, stedsbilder, stedsinteresser, tilhørighet og arenaer for samhandling og møteplass.
Stedets unike identitet kan knyttes til stedets beliggenhet ved Tanaelva og laksefisket der, som et geografisk knutepunkt i Tana og i Øst-Finnmark med nær beliggenhet til grensen til Finland, og til stedsbildene av et relativt lite og kompakt kommunesenter med et bredt vare og tjenestetilbud, i nær tilknytning til natur og til oppfatninger av stedet som et godt oppvekststed. Dette er dominerende stedsbilder. Noen informanter mener at stedet også er flerkulturell, men her er informantene av ulik oppfatning. Forhold knyttet til flerkultur og forholdet mellom kommunesenteret og bygdene utpeker seg som områder med betydelig interesse- og maktkamp. Disse to forholdene kan medføre betydelig motstand mot utvikling av stedet, mens de unike stedsbildene kan gi et ekstra driv i forhold til hvordan stedet bør utvikle seg. Dette er forhold som kommunen kan dra nytte av i forhold til videreutvikling av kommunesenteret.
Kommunesenteret Tana bru kan forstås ut i fra ideen om modernitet. Kommunen har vært igjennom en relativt stor transformasjonsprosess fra en kommune dominert av bygde- og primærnæringer og til å bli et mer moderne samfunn. Kommunesenteret kan forstås som en materialisering av denne transformasjonen.
Moen, Terese S. Jemtegård(Master thesis; Mastergradsoppgave, 29-Nov-2012)
[+]
[-]
Abstract:
Oppgåva tek utgangspunkt i Døropnarprosjektet i Norddal 2009-2012 som hadde som mål å auke nettotilflyttinga gjennom tiltak for å få nye innbyggjarar til å bli buande over tid, slik at folketalet kunne stabiliserast og aukast.
8 familiar som framleis bur i kommunen og 2 familiar som har flytta att er intervjua om kva kvalitetar dei opplever som viktige/kritiske og faktorar som er marginale når det gjeld å bu i kommunen.
Studien viser at stadkvalitetar har stor betydning for dei som har vald å busetje seg i bygdene i Norddal og at stadtilknyting har mindre betydning for å bli buande. Stadkvalitetar som er viktige er lokale moglegheiter for arbeid for den eine av dei vaksne i familien, naturen i form av ro og stillheit og moglegheitene den gjev for friluftsliv, at staden vert opplevd som inkluderande og hyggeleg og at ein får handla det ein treng til kvardags. Kvaliteten på det sosiale livet, spesielt det at ungane skal trivast er det mest avgjerande for familiane i forhold til det å bli buande. Dette er viktigare enn andre grunnleggjande faktorar for busetting som tilfredstillande arbeids- og bustadforhold.
Temaet handler om hva høyt utdannende unge voksne mener om å flytte heim til Helgeland etter å ha studert/jobbet utenfor regionen, basert på en sosiokulturell og fenomenologisk tilnærming.
For å besvare problemstillingen er det tatt utgangspunkt i ulik teori rundt sted og flytting, statistikk vedrørende demografisk utvikling, næringsliv og utdanningsnivå, og egen deltakelse i regionens heimflytterprosjekt «Vivilheim». Samtidig er det gjennomført en større surveyundersøkelse blant unge voksne utenfor regionen, og en grundig livsløpsanalyse blant seks tilbakeflyttere.
Funnene tyder på at det i dag ikke er nok å lokke med gode jobber for å øke tilbakeflyttingen, og at det er en rekke flyttegrunner som avgjør tilbakeflytting hvor stedstilhørighet og familiebånd oppgis som de viktigste flyttegrunner. Funnene viser også at preferanser og flyttegrunner endres underveis i livsløpet, påvirket av materielle, individuelle og relasjonelle forhold. Flertallet i surveyundersøkelsen vil heim når de er klare for det, og ni av ti mener «nærhet til familie» er viktig for tilbakeflytting, mens for eksempel fire av ti legger vekt på «jobb». Dybdeintervjuene og karriereløpene med tilbakeflytterne viser at det er sammensatte og refleksive flyttegrunner, hvor grad av stedstilhørighet, livsfase og individuelle motiver påvirker tilbakeflytting.