Oppgaven tar for seg hvordan en kan komme fram til en rettferdig fordeling av ressurser i helsesektoren. Aristoteles ' rettferdighetssyn blir brukt som et utgangspunkt for en mulig tilnærming til hva rettferdighet er. Teksten har et kritisk blikk på utilitarisme som en egnet teori for fordeling av helsetjenester. Argumentasjonen går ut på at Rawls teori om rettferdighet som rimelighet egner seg bedre til dette formål. Videre blir det bemerket hvilke utfordringer liberalismen, inklusiv Rawls' rettferdighetsteori og utilitarismen, må forsvare i forhold til ansvar for egen helse og rett til helsehjelp.
The concepts of time and space as they are treated in the realist interpretation of Einstein's theory of Special Relativity are investigated and found wanting in coherence. The theoretical basis of what constitutes a valid scientific explanation is considered from the viewpoint of Kant and Kepler, and on this basis there is no proper scientific explanation provided by realist SRT for clock dilation and length contraction.
Som tittelen tilsier, dreier denne avhandlingen seg om viljesbegrepet i Kants etikk, samtidig som den representerer en kritikk av den gjengse bestemmelsen av Kants etikk som handlingsorientert. Etter min mening er det mer adekvat å karakterisere Kants etikk som viljesorientert, da den i første rekke dreier seg om bestemmelsesgrunnene for handlingen, ikke selve handlingen. Kants etikk er riktignok aktørorientert, slik Marcia Baron fastslår, men samtidig vil jeg framheve at den er aktørorientert på en noe annen måte enn Aristoteles´ etiske teori, ettersom den orienterer seg mot den menneskelige viljen. Avhandlingen er derfor også gjennomgående en diskusjon av viljesbegrepet i Kants etikk. I særdeleshet står distinksjonen mellom Wille og Willkür sentralt i drøftelsen. Denne distinksjonen representerer etter min mening et skille mellom to nivåer eller instanser i viljen, henholdsvis viljens lovgivende og viljens utøvende instans. Wille gir viljen loven, som for en menneskelig vilje har karakter av et imperativ, mens Willkür tar opp i seg maksimer og velger å handle på bakgrunn av disse. Følgelig er Det Kategoriske Imperativs pliktfordring å forstå som en fordring som går fra ett nivå i viljen, Wille, til ett annet nivå, Willkür. Viljesbegrepet står dermed i selve hjertet av den kantianske etikken. En rød tråd gjennom hele avhandlingen er dessuten en interpretasjon av den kantianske etikkens forhold til den aristoteliske. Hovedtesen i denne sammenheng er at disse to etiske retningene er svært like, men at Kant skiller seg fra Aristoteles ved at han opererer med et moderne viljesbegrep i sin etiske teori.
Målet med denne oppgaven er å undersøke hva forholdet mellom mennesket og naturen er. Først og fremst i et eksistensielt perspektiv. Jeg tar utgangspunkt i Tromsøværingen og filosofen Peter Wessel Zapffe og utfordrer hans konklusjoner med støtte av den franske filosofen Michel Serres.
Zapffe ønsker å finne svar på hva det vil si å være menneske. Mennesket er overutrustet i forhold til livet. Våre interesser blir ikke realisert på en tilfredsstillende måte. Naturen er fremmed for oss og menneskelivets skjebne tragisk.
Serres og introduksjonen av naturpakten gir et helt annet bilde av menneskets forhold til naturen. Han mener dette forholdet må basere seg på gjensidighet og at vi må fokusere på de båndene som knytter oss til naturen slik at vi kan få en bærekraftig utvikling sammen med den.
Mennesket har i dag en så sterk innvirkning på planeten jorden at vi ser tydelige negative konsekvenser av våre handlinger som klimaendringer, arter som dør ut, forurensing, samt at jordens mangfold, dens estetikk og fenomenologiske verdi trues. Denne situasjonen gjør at fokuset på forholdet mellom mennesket og naturen er høyst aktuelt. Hvis menneskeheten skal overleve, og være berettiget til å leve på denne livgivende planeten, så må det en holdningsendring til. Den må ta sitt utgangspunkt i grunnlaget for at vi i det hele tatt lever, vi må finne tilbake til naturen.