Masteroppgaven tar for seg interessekonflikten og maktkampen som oppsto i forbindelse med planene om en havneterminal på Prostneset i Tromsø, med hovedvekt på perioden 2009-2011. Det er generelt stor enighet om behovet for en terminal, uenigheten dreier seg om hvor stor og omfattende utbyggingen av terminalområdet skal være. Konflikten startet som en debatt på lokalt nivå, det ble blant annet opprettet en folkeaksjon mot byggeplanene, Aksjon Prostneset. Saken kom opp på et nasjonalt nivå da Riksantikvaren la inn innsigelse mot utbyggingsplanene. I følge Riksantikvaren vil den planlagte utbyggingen komme i konflikt med nasjonale kulturminner knyttet til et kirkested som kan spores tilbake til middelalderen. Bygningene på det nye terminalområdet det knytter seg størst konflikt om er bygg som skal leies ut til kommersielle formål. Utleieinntektene skal finansiere driften av selve havneterminalen. Kritikerne hevder i stor grad at disse byggene er unødvendige. Gjennom en diskursanalytisk tilnærming ser oppgaven på hvilke argumenter som tas i bruk av de ulike aktørene for og imot den planlagte utbyggingen. Videre tar den for seg maktrelasjoner og hvilke medvirkningsmuligheter aktørene har i prosessen.
Denne masteroppgaven handler om moderne reindriftskvinner. Reindrifta har vært under store endringer de siste 40 årene, og moderniseringen førte til endringer i reindriftsfamilienes bosetningsmønstre og livsvilkår. Mange reindriftskvinner har beveget seg ut av husholdet og ut av reindrifta, og inn i et moderne arbeidsliv. Arbeidslivet stiller krav til kvinnene, samtidig som den tradisjonelle rollen kvinnene hadde i reindriften fortsatt preger kvinnenes hverdagsliv. Mange av de tradisjonelle arbeidsoppgavene i reindrifta er videreført i nye former. Dette fører spesielt de yngre kvinnene ut i dilemmaer mellom kultur og økonomi, mellom tradisjoner og modernitet.
De politiske strukturene som har vært rådende innen reindriftsnæringen og forvaltningen av denne har virket endrende på kvinnenes situasjon i reindrifta, og har på mange måter vært med på å svekke reindriftskvinnenes stilling. I 1999 ble det innført kvinnerettede tiltak for reindrifta, der formålet var å snu på denne utviklingen. I masteroppgaven stilles også spørsmålet om de politiske tiltakene har vært egnet for å nå målet om å øke kvinners deltagelse i reindrifta.
SAMMENDRAG Hva er viktig for unge høyt utdannede par når de skal velge bosted? Dette er et sentralt spørsmål for mange steder som i dag konkurrerer om høyt utdannet arbeidskraft. Hva får unge ektepar til flytte ut og flytte tilbake etter avsluttet høyere utdanning? Disse spørsmålene er hovedtema i denne masteroppgaven. Gjennom forskningsprosjektet har det vært lagt vekt på å arbeide frem kunnskap om hvilke hensyn og verdier som veier tyngst når det gjelder bosetningsspørsmål. Det empiriske grunnlaget er kvalitative intervjuer med ni ektepar i det som ofte benevnes som etablererfasen av livet, hvor fokuset ofte skifter fra utdanning og selvrealisering til å finne fast arbeid, bosted og danne egen familie. De teoretiske ambisjonene mine har vært å bidra inn i flytteforskningsfeltet, gjennom å gjøre en livsfaseanalyse og gjennom å legge vekt på at beslutninger fattes i fellesskap, de er komplekse sammenstillinger av mange ulike hensyn. De viktigste av disse hensynene er karriereønsker, nærhet til familie og venner og tid sammen som familie. Ekteparene i mitt materiale er i kategoriene: utflyttere, innflyttere eller tilbakeflyttere til Alta kommune. Det er også lagt vekt på at en av ektefellene har høyere utdanning fra høgskole eller universitet. Intervjuene ga et rikt materiale å jobbe ut i fra. Analysen av de ulike ekteparenes bostedsvalg frembringer at kompleksitet er et nøkkelbegrep for å forstå bostedsvalg i denne livsfasen. Verdier som familie, nettverk, jobb og turmuligheter er viktige prioriteter. Flytte- og bostedsvalg i denne livsfasen må også ses som en del av et livsløp der parkonteksten rammer inn de avgjørelser og vurderinger som paret kommer fram til. I disse vurderingene veies hensyn til familiens behov opp mot egne behov, og samlet utgjør disse et helhetlig grunnlag når avgjørelser om bostedsvalg skal fattes.
Denne oppgaven retter søkelyset mot maktstrukturer og politikkutforming i Narvik gjennom en studie av aktørene bak realiseringen av samferdselsprosjektet ved navn Hålogalandsbrua. Oppgaven fokuserer på samhandlingen mellom private og offentlige aktører som sammen har satt dette prosjektet på den lokalpolitiske dagsorden. Studien er utført ved hjelp av kvalitativ forskningsdesign og analyseres ved bruk av regimeteori.
Gjennom ei sosiokulturell stadsanalyse undersøker eg i denne masteroppgåva korleis Nordic Mining ASA sin planlagde gruveindustri kan være med på å innverke på lokalbefolkninga i Naustdal kommune og bygda Vevring. Dette meiner eg er ein interessant studie av fleire årsaker. For det fyrste har desse planane skapt ein omfattande debatt om i kva grad lokalbefolkninga faktisk ønskjer ei gruvedrift velkomen, ein debatt eg synes er interessant i seg sjølv. For det andre representerer dette noko relativt nytt i samfunnsforskinga; ved at oppgåva studerar industrietablering i ein kommune som aldri tidlegare har hatt industri og i ei bygd der det finst relativt stor motstand mot prosjektet. For det tredje meiner eg det er interessant å kunne gjere ei samfunnvitskapleg studie av ein industri som er rekna for å vere i startfasen av det fleire har uttrykt som det nye ”industrieventyret”.
Fokuset i oppgåva er på den offentlege debatten som Naustdal kommune sine eigne innbyggjarar skaper og deltar i og på korleis lokalbefolkninga er med på å konstruere og konstituere stadane Naustdal og Vevring, og dermed er det ein studie stadsdiskursar i Naustdal kommune.
På bakgrunn av teori og analyse viser eg at ulik diskursiv ståstad har mykje å sei for korleis folk forstår konsekvensane av ei potensiell gruvedrift. I tillegg viser eg at stadsforteljingar blir eit viktig ledd får å rettferdiggjere eller motarbeide gruveprosjektet. Heilt avslutningsvis viser eg korleis eit slikt omfattande gruveprosjektet innverkar i stadsdiskursar i Naustdal og Vevring.