Now showing items 5-21 of 21
| Abstract: | Siden 2004 har Introduksjonsordning for nyankomne flyktninger og innvandrere vært obligatorisk i alle norske kommuner. Ordningen er et av myndighetenes virkemidler for integrering av innvandrere. I forbindelse med implementeringen av ordningen er det formulert et verdisyn som søkes etablert fra politisk hold. Dette verdisynet beskrives gjerne med begreper som inkludering, deltakelse, mangfold og ansvarliggjøring. De ansatte på ordningen, koordinatorene, søker derfor å gjennomføre arbeidet med ordningen i tråd med dette verdisynet. Oppgaven er en diskursiv tilnærming til koordinatorenes fortellinger om deltakerne, eget arbeid og ordningen forøvrig. Oppgaven søker å undersøke hvilke konstruksjoner koordinatorene foretar i sitt arbeid, og om disse konstruksjonene er forenelige med Introduksjonsordningens formål. Dette arbeidet er preget av et sterkt eksplisitt verdisyn, og ettersom arbeidet er lovpålagt, er dette verdigrunnlaget legitimert. Verdisynet er derfor fundert i hegemoniske diskurser. Gjennom intervjuer med 10 ansatte på Introduksjonsordningen i Oslo, fant jeg ansatte som i stor grad viser idealisme i måten de omtaler sitt arbeid. Deres idealisme er forankret i diskurser som reflekterer ulike verdisyn, og disse verdisynene preges av en moralsk universalisme. Fordi ordningen er legitimert gjennom lovverk, blir denne moralske universalismen et slags doksisk felt. Diskursbegrepet innebærer en sentral maktdimensjon, og således vil koordinatorens maktutøvelse bli belyst gjennom ulike eksempler. Fordi koordinatorene må veilede flyktningene på ulike områder i livet, blir gjerne flyktningen fremstilt som en uvitende person som veiledes på lik linje med et barn. I kontrast til dette blir koordinatoren en slags allviter som har rett til å fortelle deltakeren hvordan de må leve sitt liv. Koordinatorenes beskrivelser av deltakerne på ordningen gir en rekke motstridende inntrykk. Slik konstrueres innvandrerne som annenrangs borgere. Det viser seg også at ordningen er basert på ulike verdisyn med motstridende formuleringer. Det oppstår eksempelvis et spenningsforhold mellom inkludering og aksept for mangfold, ettersom mangfold innebærer en aksept for et levesett som vurderes som annenrangs etter norske standarder. Inkludering som ideal, forutsetter at flyktningene kan bidra til å definere hvilke hierarkiske inndelinger som finnes i samfunnet, noe flyktningene blir fratatt muligheten til gjennom de konstruksjonene koordinatorene gjør i sine fortellinger. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1077 |
| Abstract: | Oppgaven handler om hvordan kartfremstillinger av tradisjonelle bruksområder kan bidra til formidling av sjøsamisk kulturhistorie og kulturlandskap, og hvordan slike kartfremstillinger kan bidra til å belyse samiske fiskerirettigheter. Jeg sett på digitale kartfremstillinger av tradisjonskunnskap, mange av dem internettpresentasjoner, og diskutert hvordan slike egner seg til formidle sjøsamisk kulturhistorie og kulturlandskap. Dernest har jeg diskutert hvordan kartpresentasjoner egner seg til verktøy for til å opplyse rettigheter, i oppgaven var fokuset på samiske fiskerirettigheter. I diskusjonen har jeg relatert kartmatmateriale til Kystfiskeutvalgets utredningsmandat. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2940 |
| Abstract: | Denne oppgaven handler om stedsutvikling gjennom næringssatsning i et distriktssamfunn. Feltarbeidet er gjort på den danske øya Bornholm, hvor det er satset mye på tiltak for økt tilflytting og bedre vilkår for næringslivet. Formålet med oppgaven har vært å avdekke hvilke faktorer som har bidratt til Bornholms næringsstruktur, med et høyt antall små og mellomstore bedrifter (SMB) innen kreativ bransje. Som datagrunnlag foreligger analyse av strategidokumenter som er utarbeidet med det formål å øke tilflyttingstallene og legge tilrette for bedriftsetablering, samt skape et brand som skal representere Bornholm i markedsføring. Videre er det gjort kvalitative intervjuer med planleggere involvert i strategiarbeidet, samt de som strategiene retter seg mot; bedriftsetablerere av SMB. Som analytisk utgangspunkt er det sett på identitetsskaping gjennom branding; hvilken betydning strategiene har for bedriftsetablering på Bornholm. Så er det sett på hvilken betydning stedet som location, locale og sense of place har for etablering og drift av SMB. Videre er det presentert ulike måter å forklare entreprenørskap; som motivert av økonomi versus sosiale verdier, og det er sett på hvilke verdier som betyr noe for bedriftsetablerere på Bornholm. Oppgaven konkluderer med at stedsbranding kan ha en effekt på entreprenørielle prosesser, så fremt det foreligger tilstrekkelige ressurser og nødvendige sosialer relasjoner. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2887 |
| Abstract: | SAMMENDRAG Hva er viktig for unge høyt utdannede par når de skal velge bosted? Dette er et sentralt spørsmål for mange steder som i dag konkurrerer om høyt utdannet arbeidskraft. Hva får unge ektepar til flytte ut og flytte tilbake etter avsluttet høyere utdanning? Disse spørsmålene er hovedtema i denne masteroppgaven. Gjennom forskningsprosjektet har det vært lagt vekt på å arbeide frem kunnskap om hvilke hensyn og verdier som veier tyngst når det gjelder bosetningsspørsmål. Det empiriske grunnlaget er kvalitative intervjuer med ni ektepar i det som ofte benevnes som etablererfasen av livet, hvor fokuset ofte skifter fra utdanning og selvrealisering til å finne fast arbeid, bosted og danne egen familie. De teoretiske ambisjonene mine har vært å bidra inn i flytteforskningsfeltet, gjennom å gjøre en livsfaseanalyse og gjennom å legge vekt på at beslutninger fattes i fellesskap, de er komplekse sammenstillinger av mange ulike hensyn. De viktigste av disse hensynene er karriereønsker, nærhet til familie og venner og tid sammen som familie. Ekteparene i mitt materiale er i kategoriene: utflyttere, innflyttere eller tilbakeflyttere til Alta kommune. Det er også lagt vekt på at en av ektefellene har høyere utdanning fra høgskole eller universitet. Intervjuene ga et rikt materiale å jobbe ut i fra. Analysen av de ulike ekteparenes bostedsvalg frembringer at kompleksitet er et nøkkelbegrep for å forstå bostedsvalg i denne livsfasen. Verdier som familie, nettverk, jobb og turmuligheter er viktige prioriteter. Flytte- og bostedsvalg i denne livsfasen må også ses som en del av et livsløp der parkonteksten rammer inn de avgjørelser og vurderinger som paret kommer fram til. I disse vurderingene veies hensyn til familiens behov opp mot egne behov, og samlet utgjør disse et helhetlig grunnlag når avgjørelser om bostedsvalg skal fattes. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4162 |
| Abstract: | 1990-tallet var på mange måter singellivets tiår. Singellivet fikk status som trendy både gjennom populære tv-serier, bøker og massemedia. På begynnelsen av 2000-tallet har ordlyden i fremstillingen av singellivet blitt en annen. I avisene leser vi artikler om singles dårlige helse og dystre fremtidsutsikter. Samtidig viser statistikk at det er flere enn noen gang som bor alene i Norge. I denne masteravhandlingen tar jeg for meg utforming av identitet og livsstil blant single kvinner og menn i en storbykontekst. Fokus er på de singles selvforståelse, det er deres historie som er interessant. Jeg tar for meg noen utvalgte faktorer som blant annet kjønn, sosioøkonomisk status, tilbakemeldinger og respons fra nære omgivelser, samt betydningen av flytting til Oslo. Disse faktorene settes opp mot identitet og livsstil for å se hvilke forhold som er mest avgjørende for identitetsutforming og livsstilsvalg. Giddens perspektiver på identitetskonstruksjon, og livsstil som et moderne begrep, er sentrale i denne avhandlingen. Analysen bygger også på tidligere forskning på det samme feltet, samt kvantitative statistiske data. Mitt eget datamateriale består i hovedsak av dybdeintervjuer med åtte single informanter bosatt i Oslo. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1744 |
| Abstract: | Oppgaven inneholder en sosiokulturell ringvirkningsanalyse, hvor det blir sett nærmer på matgründeres direkte virkninger og indirekte ringvirkninger ved å delta på matfestival over tid. Analysens omfang er begrenset til områdene bedriftsvirkninger, nettverksvirkninger og kunnskapsvekst. Det kommer frem virkninger på alle områdene om enn i varierende grad. Markedsføring, produktutvikling, og nettverksbygging pluss det å knytte nærmere bånd til forbruker står sentralt. Den kunnskap som man opparbeidet seg som festivalutstiller over tid er også kunnskap som viser seg verdifull å ha med i ettertid i form av for eksempel salgsfremming. Faktorer ved den enkelte matgründer som sies kan gi utslag her er blant annet produktets bruksområde og allsidighet. Ut fra dette viser det seg at deltakelse kan fungere som en møteplass som ledd i utvikling i matnæringen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1751 |
| Abstract: | I 1993 initierte norske helsemyndigheter og Den norske lægeforening et prosjekt for å innføre den institusjonaliserte standarden total kvalitetsledelse (TKL) i seks sykehus av varierende størrelse. Seks år senere fremla en professor ved Den Nordiska Hälsovårds-högskolan en deskriptiv undersøkelse som forteller at innføringen av TKL møter passiv og aktiv motstand hos helsepersonellet i sykehusene. Ovennevnte hovedfagsoppgaves problemstilling er et spørsmål om hva som kan forklare denne motstanden. Oppgavens forfatter kunngjør at etablert organisasjonsteori kan sies å ha tre perspektiver som tilbyr forklaringer på opposisjonelle holdninger til den type reformvirksomhet som implementering av TKL innebærer. Hun opplyser at de tre perspektivene dreier seg om et instrumentelt, et maktfokusert og et institusjonelt perspektiv. Samtidig tilkjennegir hun en intensjon om å undersøke hvorvidt disse perspektivene og de hypoteser de impliserer kan forståeliggjøre motstanden mot TKL i sykehussektoren. Forfatteren benytter en komparativ eller multippel case-studie som forskningsstrategi. Dette betyr blant annet at hun anvender longitudinelle kvantitative og kvalitative data fra ulike kilder. Én av hennes hovedkilder er spørreskjemaundersøkelser blant representanter for de fleste kategorier av yrkesutøvere og de fleste avdelinger ved ett av de seks ovennevnte sykehusene. Neste hovedkilde er intervjuer med direktører, kvalitetskonsulenter, leger, sykepleiere og bioingeniører fra administrasjonsavdelingene, medisinske avdelinger, kirurgiske avdelinger, psykiatriske avdelinger, operasjonsavdelinger og klinisk-kjemiske avdelinger ved samtlige sykehus. Nok en hovedkilde er innlegg i ulike typer medier. Oppgavens forfatter redegjør for debatten som oppstod under innføringen av TKL i sykehusene, og avdekker hvem som var de mest aktive debattantene. Samtidig beretter hun om ulike profesjonsutøveres og avdelingers holdninger til nevnte reform. Hun gjengir også de argumenter som preget diskusjonen om organisasjonsendringen. Videre presenterer hun informantenes utfyllende forklaringer på de reaksjoner som reformen utløste. Forfatteren sammenligner egne funn av motstand mot TKL i norske sykehus med empiri fra engelske og amerikanske ekspertorganisasjoner. Samtidig undersøker hun hvorvidt etablerte organisasjonsteoretiske perspektiver besitter kraft til å forklare disse funnene. Undersøkelsen leder til to hovedkonklusjoner. Første hovedkonklusjon er at et instrumentelt perspektiv har minst kraft, et maktfokusert perspektiv mer kraft og et institusjonelt perspektiv mest kraft til å forklare motstanden mot TKL i sykehussektoren. Neste hoved-konklusjon er at ingen av disse perspektivene alene kan forståeliggjøre alle funn av holdninger til TKL blant sykehusansatte, men at de sammen kan forklare samtlige funn. Avslutningsvis benytter forfatteren Pierre Bourdieus konstruktivistiske strukturalisme eller begreper om kapital, felt og habitus som analytisk verktøy. Hun finner at dette perspektivet alene kan forklare alle funn av motstand mot TKL blant sykehusansatte. På denne bak-grunnen fremholder hun at et bourdieusiansk perspektiv fortjener større anerkjennelse i organisasjonsmessige kontekster. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/319 |
| Abstract: | Denne masteroppgaven handler om moderne reindriftskvinner. Reindrifta har vært under store endringer de siste 40 årene, og moderniseringen førte til endringer i reindriftsfamilienes bosetningsmønstre og livsvilkår. Mange reindriftskvinner har beveget seg ut av husholdet og ut av reindrifta, og inn i et moderne arbeidsliv. Arbeidslivet stiller krav til kvinnene, samtidig som den tradisjonelle rollen kvinnene hadde i reindriften fortsatt preger kvinnenes hverdagsliv. Mange av de tradisjonelle arbeidsoppgavene i reindrifta er videreført i nye former. Dette fører spesielt de yngre kvinnene ut i dilemmaer mellom kultur og økonomi, mellom tradisjoner og modernitet. De politiske strukturene som har vært rådende innen reindriftsnæringen og forvaltningen av denne har virket endrende på kvinnenes situasjon i reindrifta, og har på mange måter vært med på å svekke reindriftskvinnenes stilling. I 1999 ble det innført kvinnerettede tiltak for reindrifta, der formålet var å snu på denne utviklingen. I masteroppgaven stilles også spørsmålet om de politiske tiltakene har vært egnet for å nå målet om å øke kvinners deltagelse i reindrifta. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4743 |
| Abstract: | Oppgaven er en sammenlignende casestudie av ulike gruppers tilgang til kompetanse, nettverk og kapital gjennom nettverkskreditt. Med et aktørperspektiv er hverdagserfaringene med nettverkskreditt formidlet i fht "hva som er" og "hva som kunne ha vært". Analysen er foretatt med utgangspunkt i Kabeers fem dimensjoner av sosiale realsjoner. Drøftingene er supplert med ytterligere teori for å oppnå et tverrfaglig perspektiv for å finne mulige forklaringer på funn. Konklusjonen er at gruppene har ulike tilganger til kompetanse, nettverk og kapital. Dette forklares både med strukturelle og sosiale forhold, som bunner i fravær av strukturell og relasjonell tillit, samt møte med aktører med forutinntatte holdninger. Funnene viser at erfaringene er relatert til samhandlingen med strukturene utenom gruppene og representerer erfaringer av både urettferdig behandling og diskriminering. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2890 |
| Abstract: | Masteroppgaven tar for seg temaet regionalt differensiert arbeidsgiveravgift gjennom en komparativ analyse av RDA-ordningene DA Bodø og RDA Tromsøs tildelingspraksis. I Norge er det slik at arbeidsgivere betaler en avgift på lønnskostnader som bidrag til folketrygden. Denne avgiften er regionalt differensiert, noe som gjør den til et viktig og ubyråkratisk distriktspolitisk virkemiddel. I forbindelse med Norges medlemskap i EØS, påla i 2003 imidlertid EFTAS’ overvåkingsorgan ESA innskrenkninger i systemet med de differensierte avgiftssatsene. Resultatet ble imidlertid at det ble innført en ny ordning fra 2006, der mesteparten av landet fikk tilbake de avgiftssatsene som de hadde før 2003. Unntaket er Bodø i Nordland og Tromsø i Troms der det nå er en noe høyere avgiftssats enn tidligere. I disse byene er det opprettet ordningene DA Bodø og RDA Tromsø, som har den hensikt å tilbakeføre deler av de avgiftsinntektene som staten har fått på grunn av denne avgiftsøkningen tilbake til disse områdene. Dette i form av alternative, kompenserende tiltak som skal skape en bred næringsrettet innsats. Oppgaven fokuserer på tildelingspraksisen som preger disse ordningene, og hvordan vi kan forstå forskjeller mellom hvordan ordningene praktiseres. Dette med bakgrunn i iverksettingsteori, med fokuspunktene politisk og administrativ organisering, handlingsplan/handlingsprogram, og prosesser i og rundt beslutningsarenaene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2881 |
| Abstract: | Norsk eldreomsorg antas å stå overfor betydelige utfordringer blant annet som følge av sterk vekst i andelen eldre i befolkningen. Hovedtema for denne oppgaven er hvordan framtidas omsorgsutfordringer kan møtes, slik at en voksende seniorbefolkning kan få dekket sitt omsorgsbehov. I første del av oppgaven beskrives den moderne eldreomsorgens viktigste utviklingstrekk, de demografiske utfordringene knyttet til et aldrende samfunn, og kjennetegn ved morgendagens eldregenerasjoner. Historiske utviklingstrekk, utfordringer og nye trender blir utgangspunkt for oppgavens andre del med 3 omsorgsscenarier for de nye seniorene: 1. Geriatriscenariet 2. Seniorkolonien 3. Omsorgsfellesskapet De tre scenariene står hver for seg som utfordrere til dagens kommunale eldreomsorg, og testes i siste kapittel ut i forhold til hvordan de kan bidra til å løse framtidas hovedutfordringer. I tillegg blir det lagt fram et jokerscenario ”Alzheimerrevolusjonen”, som kullkaster de fleste dystre prognoser. Oppgaven bruker årtusenskiftet som tidsmessig ”vippepunkt”, trekker linjene 50 år tilbake og har et perspektiv 50 år fram i tid. Scenariefortellingene er plassert i tida fram mot 2030, og utspiller seg i spenningsfeltet mellom morgendagens seniorbefolkning og helse- og sosialpersonell som hovedaktører. Begge grupper kan komme til å få større makt: Seniorene fordi de blir mange og ressurssterke, og fagpersonalet fordi de kan bli få og etterspurte. Spørsmålet er hvordan de vil bruke sin makt og innflytelse på utformingen av framtidas eldreomsorg. |
| Description: | Dette er en hovedfagsoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1289 |
| Abstract: | Oppgava tar utgangspunkt i en situasjon hvor mange av Norges landbrukseiendommer står uten fast bosetting. Ut ifra vedtatte offentlige samfunnsmålsettinger om opprettholdelse av bosetting og sysselsetting i distriktet, bevaring av kulturlandskapet og produksjon av trygg mat, er et passivt eierskap til landbrukseiendommer ikke ønskelig. Bo- og drivepliktsbestemmelsen skal i utgangspunktet begrense et passivt eierskap, men det viser seg at denne bestemmelsen praktiseres liberalt, hvor flertallet av eierne som søker om fritak fra bestemmelsen får dette innvilget. Hovedmålsettinga i denne oppgava har derfor vært å avdekke mulige forklaringer på hvorfor de passive eiernes interesser, om å eie uten å bo og drive, vinner fram på bekostning av de vedtatte samfunnsmålene. Diskursen om bo- og drivepliktsordninga står sentralt her. Utgangspunktet for diskursanalysen er at verden er sosialt konstruert. Det vil ikke foreligge bare ei fastlagt mening eller en gitt virkelighetsforståelse av et fenomen, noe som innebærer at ulike aktører gjerne vil ha ulike forståelser av ett og samme fenomen. Med utgangspunkt i det at vi tar våre handlingsvalg ut i fra hvordan vi forstår en gitt situasjon, så vil ulike virkelighetsforståelser derfor gi ulike sosiale praksiser. Oppgava ser nærmere på hvilke virkelighetsforståelser som fremmes i diskursen om bo- og driveplikta, og gir en analyse av hvilke virkelighetsforståelser som står mer eller mindre uutfordret i diskursen slik at de fremstår som hegemoniske – og slik sett utelukker alternative handlingsvalg. Det er en grunn til at noen beskrivelser og forståelser av virkeligheta blir stående som de dominerende. Forklaringer på dette vil langt på vei ligge i samspillet mellom legitimitet og makt, og ulike aktørers evne til å mobilisere ressurser som bidrar til at de får gjennomslag for sine virkelighetsforståelser. I oppgava analyseres det hvilke virkelighetsforståelser som gis legitimitet i bo- og drivepliktsdiskursen, og i hvilke sammenhenger de gis legitimitet. Oppgavas bærende idé er at man, ved å se nærmere på de ulike virkelighetsforståelsene av bo- og driveplikta og ”gjennomslagskrafta” til disse virkelighetsforståelsene, vil kunne synliggjøre hvilke prosesser som til syvende og sist bidrar til å svekke eller styrke bo- og drivepliktsordninga, og samtidig vise på hvilken måte disse prosessene er med på å styrke de passive eiernes interesser i å eie landbrukseiendommer. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/309 |
| Abstract: | Masteroppgaven tar for seg interessekonflikten og maktkampen som oppsto i forbindelse med planene om en havneterminal på Prostneset i Tromsø, med hovedvekt på perioden 2009-2011. Det er generelt stor enighet om behovet for en terminal, uenigheten dreier seg om hvor stor og omfattende utbyggingen av terminalområdet skal være. Konflikten startet som en debatt på lokalt nivå, det ble blant annet opprettet en folkeaksjon mot byggeplanene, Aksjon Prostneset. Saken kom opp på et nasjonalt nivå da Riksantikvaren la inn innsigelse mot utbyggingsplanene. I følge Riksantikvaren vil den planlagte utbyggingen komme i konflikt med nasjonale kulturminner knyttet til et kirkested som kan spores tilbake til middelalderen. Bygningene på det nye terminalområdet det knytter seg størst konflikt om er bygg som skal leies ut til kommersielle formål. Utleieinntektene skal finansiere driften av selve havneterminalen. Kritikerne hevder i stor grad at disse byggene er unødvendige. Gjennom en diskursanalytisk tilnærming ser oppgaven på hvilke argumenter som tas i bruk av de ulike aktørene for og imot den planlagte utbyggingen. Videre tar den for seg maktrelasjoner og hvilke medvirkningsmuligheter aktørene har i prosessen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4951 |
| Abstract: | Målet for denne studien har vært å bidra i den faglige debatten om uttynning av bygdene, i tråd med ambisjonene for prosjektet jeg har vært tilknyttet, ”Innovative bygdemiljø – kollektivt entreprenørskap i bygdesamfunn”. Med referanse til ”jenteflukten” fra distriktene har jeg tatt for meg kvinnenettverk som bygdeutviklingsaktør, og den overordna problemstillinga for denne studien har vært: ”Hvilken betydning kan kvinnenettverk ha i lokalsamfunn i Midt-Troms?” For å kunne besvare denne problemstillingen har jeg valgt å fokusere på to spesifikke kvinnenettverk i Troms, der Dordi i Bardu kommune har fått hovedfokus, mens Ovedia i Sørreisa kommune vil dras inn som et eksempel på en annen type kvinnenettverk i regionen. Jeg har benyttet meg av ulike kvalitative metoder, som deltakende observasjon, kvalitative intervjuer, feltsamtaler og skriftlige kilder i denne studien. Da kvinnenettverk er kjønnede samhandlingsarenaer, har betydning av kjønn vært et sentralt analytisk perspektiv i oppgaven. Jeg har også vært opptatt av hvordan kvinnenettverkene innvirker på medlemmenes samfunnsdeltakelse gjennom hva slags statusrepertoar og handlingsrom det åpner for. Videre har jeg vært opptatt av hvordan kvinnenettverkene og deres medlemmer kan bidra til samfunnsutvikling, og jeg har derfor valgt å se på kvinnenettverkene gjennom et samfunnsentreprenørskapsperspektiv. På denne måten har jeg belyst ulike aspekter ved kvinnenettverk som bygdeutviklingsaktør. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2880 |
| Abstract: | Gjennom ei sosiokulturell stadsanalyse undersøker eg i denne masteroppgåva korleis Nordic Mining ASA sin planlagde gruveindustri kan være med på å innverke på lokalbefolkninga i Naustdal kommune og bygda Vevring. Dette meiner eg er ein interessant studie av fleire årsaker. For det fyrste har desse planane skapt ein omfattande debatt om i kva grad lokalbefolkninga faktisk ønskjer ei gruvedrift velkomen, ein debatt eg synes er interessant i seg sjølv. For det andre representerer dette noko relativt nytt i samfunnsforskinga; ved at oppgåva studerar industrietablering i ein kommune som aldri tidlegare har hatt industri og i ei bygd der det finst relativt stor motstand mot prosjektet. For det tredje meiner eg det er interessant å kunne gjere ei samfunnvitskapleg studie av ein industri som er rekna for å vere i startfasen av det fleire har uttrykt som det nye ”industrieventyret”. Fokuset i oppgåva er på den offentlege debatten som Naustdal kommune sine eigne innbyggjarar skaper og deltar i og på korleis lokalbefolkninga er med på å konstruere og konstituere stadane Naustdal og Vevring, og dermed er det ein studie stadsdiskursar i Naustdal kommune. På bakgrunn av teori og analyse viser eg at ulik diskursiv ståstad har mykje å sei for korleis folk forstår konsekvensane av ei potensiell gruvedrift. I tillegg viser eg at stadsforteljingar blir eit viktig ledd får å rettferdiggjere eller motarbeide gruveprosjektet. Heilt avslutningsvis viser eg korleis eit slikt omfattande gruveprosjektet innverkar i stadsdiskursar i Naustdal og Vevring. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3667 |
| Abstract: | Endringer av styringsformer i offentlig virksomhet har ført til mindre hierarkiske, og mer vertikale styringsformer. Mens de demokratiske styringsformene tidligere var vertikale i sin oppbygging, skjer nå mange av prosessene underveis i det horisontale plan i form av uformelle nettverk. I lokale plansaker der det er tydelige krav om stor åpenhet, kan deler av planprosessen nå skje i lukkede uformelle aktørnettverk. Disse er vanskelig å overvåke, spesielt de der aktører går i dialog med hverandre for å minske åpne konflikter. Media er i denne sammenhengen både aktør, i tillegg til rollen at de har funksjoner som arena og vaktbikkje. I rollen som offentlig vaktbikkje, kan det være vanskelig å komme inn i og avdekke hva som skjer i slike nettverk og avdekke hvem som utøver makt og innflytelse. Som aktør kan media ha selvstendig innflytelse i enkeltsaker, mens de som arena overlater innflytelsen til andre. Mens begrunnelsen for endring av styringsformer blant annet har vært ønske om transparente prosesser, har andre deler av endringene gjort det vanskeligere få gjennomført oppgaven som vaktbikkje. En case fra Kongsvinger beskriver prosessene rundt en plansak og hvordan lokalavisa Glåmdalen dekket saken. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2885 |
Now showing items 5-21 of 21
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no