Browsing Mastergradsoppgaver i samfunnsplanlegging og kulturforståelse by Title
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging
- Mastergradsoppgaver i samfunnsplanlegging og kulturforståelse
- Browsing Mastergradsoppgaver i samfunnsplanlegging og kulturforståelse by Title
Browsing Mastergradsoppgaver i samfunnsplanlegging og kulturforståelse by Title
Previous Page
Now showing items 13-21 of 21
-
Width, Ellen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 28-May-2010)[+][-]
Abstract: Oppgaven er en sammenlignende casestudie av ulike gruppers tilgang til kompetanse, nettverk og kapital gjennom nettverkskreditt. Med et aktørperspektiv er hverdagserfaringene med nettverkskreditt formidlet i fht "hva som er" og "hva som kunne ha vært". Analysen er foretatt med utgangspunkt i Kabeers fem dimensjoner av sosiale realsjoner. Drøftingene er supplert med ytterligere teori for å oppnå et tverrfaglig perspektiv for å finne mulige forklaringer på funn. Konklusjonen er at gruppene har ulike tilganger til kompetanse, nettverk og kapital. Dette forklares både med strukturelle og sosiale forhold, som bunner i fravær av strukturell og relasjonell tillit, samt møte med aktører med forutinntatte holdninger. Funnene viser at erfaringene er relatert til samhandlingen med strukturene utenom gruppene og representerer erfaringer av både urettferdig behandling og diskriminering. URI: http://hdl.handle.net/10037/2890 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (705.1Kb) -
Gjerpe, Tore-Jan (Master thesis; Mastergradsoppgave, 26-May-2008)[+][-]
-
Evanger, Gjermund (Master thesis; Mastergradsoppgave, 18-May-2010)[+][-]
Abstract: Masteroppgaven tar for seg temaet regionalt differensiert arbeidsgiveravgift gjennom en komparativ analyse av RDA-ordningene DA Bodø og RDA Tromsøs tildelingspraksis. I Norge er det slik at arbeidsgivere betaler en avgift på lønnskostnader som bidrag til folketrygden. Denne avgiften er regionalt differensiert, noe som gjør den til et viktig og ubyråkratisk distriktspolitisk virkemiddel. I forbindelse med Norges medlemskap i EØS, påla i 2003 imidlertid EFTAS’ overvåkingsorgan ESA innskrenkninger i systemet med de differensierte avgiftssatsene. Resultatet ble imidlertid at det ble innført en ny ordning fra 2006, der mesteparten av landet fikk tilbake de avgiftssatsene som de hadde før 2003. Unntaket er Bodø i Nordland og Tromsø i Troms der det nå er en noe høyere avgiftssats enn tidligere. I disse byene er det opprettet ordningene DA Bodø og RDA Tromsø, som har den hensikt å tilbakeføre deler av de avgiftsinntektene som staten har fått på grunn av denne avgiftsøkningen tilbake til disse områdene. Dette i form av alternative, kompenserende tiltak som skal skape en bred næringsrettet innsats. Oppgaven fokuserer på tildelingspraksisen som preger disse ordningene, og hvordan vi kan forstå forskjeller mellom hvordan ordningene praktiseres. Dette med bakgrunn i iverksettingsteori, med fokuspunktene politisk og administrativ organisering, handlingsplan/handlingsprogram, og prosesser i og rundt beslutningsarenaene. URI: http://hdl.handle.net/10037/2881 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (811.0Kb) -
Barstad, Steinar (Master thesis; Mastergradsoppgave, Nov-2006)[+][-]
Abstract: Norsk eldreomsorg antas å stå overfor betydelige utfordringer blant annet som følge av sterk vekst i andelen eldre i befolkningen. Hovedtema for denne oppgaven er hvordan framtidas omsorgsutfordringer kan møtes, slik at en voksende seniorbefolkning kan få dekket sitt omsorgsbehov. I første del av oppgaven beskrives den moderne eldreomsorgens viktigste utviklingstrekk, de demografiske utfordringene knyttet til et aldrende samfunn, og kjennetegn ved morgendagens eldregenerasjoner. Historiske utviklingstrekk, utfordringer og nye trender blir utgangspunkt for oppgavens andre del med 3 omsorgsscenarier for de nye seniorene: 1. Geriatriscenariet 2. Seniorkolonien 3. Omsorgsfellesskapet De tre scenariene står hver for seg som utfordrere til dagens kommunale eldreomsorg, og testes i siste kapittel ut i forhold til hvordan de kan bidra til å løse framtidas hovedutfordringer. I tillegg blir det lagt fram et jokerscenario ”Alzheimerrevolusjonen”, som kullkaster de fleste dystre prognoser. Oppgaven bruker årtusenskiftet som tidsmessig ”vippepunkt”, trekker linjene 50 år tilbake og har et perspektiv 50 år fram i tid. Scenariefortellingene er plassert i tida fram mot 2030, og utspiller seg i spenningsfeltet mellom morgendagens seniorbefolkning og helse- og sosialpersonell som hovedaktører. Begge grupper kan komme til å få større makt: Seniorene fordi de blir mange og ressurssterke, og fagpersonalet fordi de kan bli få og etterspurte. Spørsmålet er hvordan de vil bruke sin makt og innflytelse på utformingen av framtidas eldreomsorg. Description: Dette er en hovedfagsoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/1289 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (3.084Mb) -
Karlsen, Grethe (Master thesis; Mastergradsoppgave, 30-Jun-2006)[+][-]
Abstract: Oppgava tar utgangspunkt i en situasjon hvor mange av Norges landbrukseiendommer står uten fast bosetting. Ut ifra vedtatte offentlige samfunnsmålsettinger om opprettholdelse av bosetting og sysselsetting i distriktet, bevaring av kulturlandskapet og produksjon av trygg mat, er et passivt eierskap til landbrukseiendommer ikke ønskelig. Bo- og drivepliktsbestemmelsen skal i utgangspunktet begrense et passivt eierskap, men det viser seg at denne bestemmelsen praktiseres liberalt, hvor flertallet av eierne som søker om fritak fra bestemmelsen får dette innvilget. Hovedmålsettinga i denne oppgava har derfor vært å avdekke mulige forklaringer på hvorfor de passive eiernes interesser, om å eie uten å bo og drive, vinner fram på bekostning av de vedtatte samfunnsmålene. Diskursen om bo- og drivepliktsordninga står sentralt her. Utgangspunktet for diskursanalysen er at verden er sosialt konstruert. Det vil ikke foreligge bare ei fastlagt mening eller en gitt virkelighetsforståelse av et fenomen, noe som innebærer at ulike aktører gjerne vil ha ulike forståelser av ett og samme fenomen. Med utgangspunkt i det at vi tar våre handlingsvalg ut i fra hvordan vi forstår en gitt situasjon, så vil ulike virkelighetsforståelser derfor gi ulike sosiale praksiser. Oppgava ser nærmere på hvilke virkelighetsforståelser som fremmes i diskursen om bo- og driveplikta, og gir en analyse av hvilke virkelighetsforståelser som står mer eller mindre uutfordret i diskursen slik at de fremstår som hegemoniske – og slik sett utelukker alternative handlingsvalg. Det er en grunn til at noen beskrivelser og forståelser av virkeligheta blir stående som de dominerende. Forklaringer på dette vil langt på vei ligge i samspillet mellom legitimitet og makt, og ulike aktørers evne til å mobilisere ressurser som bidrar til at de får gjennomslag for sine virkelighetsforståelser. I oppgava analyseres det hvilke virkelighetsforståelser som gis legitimitet i bo- og drivepliktsdiskursen, og i hvilke sammenhenger de gis legitimitet. Oppgavas bærende idé er at man, ved å se nærmere på de ulike virkelighetsforståelsene av bo- og driveplikta og ”gjennomslagskrafta” til disse virkelighetsforståelsene, vil kunne synliggjøre hvilke prosesser som til syvende og sist bidrar til å svekke eller styrke bo- og drivepliktsordninga, og samtidig vise på hvilken måte disse prosessene er med på å styrke de passive eiernes interesser i å eie landbrukseiendommer. Description: Dette er en hovedoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/309 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.351Mb) -
Nylund, Ingvild (Master thesis; Mastergradsoppgave, 30-Nov-2012)[+][-]
Abstract: Masteroppgaven tar for seg interessekonflikten og maktkampen som oppsto i forbindelse med planene om en havneterminal på Prostneset i Tromsø, med hovedvekt på perioden 2009-2011. Det er generelt stor enighet om behovet for en terminal, uenigheten dreier seg om hvor stor og omfattende utbyggingen av terminalområdet skal være. Konflikten startet som en debatt på lokalt nivå, det ble blant annet opprettet en folkeaksjon mot byggeplanene, Aksjon Prostneset. Saken kom opp på et nasjonalt nivå da Riksantikvaren la inn innsigelse mot utbyggingsplanene. I følge Riksantikvaren vil den planlagte utbyggingen komme i konflikt med nasjonale kulturminner knyttet til et kirkested som kan spores tilbake til middelalderen. Bygningene på det nye terminalområdet det knytter seg størst konflikt om er bygg som skal leies ut til kommersielle formål. Utleieinntektene skal finansiere driften av selve havneterminalen. Kritikerne hevder i stor grad at disse byggene er unødvendige. Gjennom en diskursanalytisk tilnærming ser oppgaven på hvilke argumenter som tas i bruk av de ulike aktørene for og imot den planlagte utbyggingen. Videre tar den for seg maktrelasjoner og hvilke medvirkningsmuligheter aktørene har i prosessen. URI: http://hdl.handle.net/10037/4951 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (41.19Mb) -
Elvenes, Siw Anita (Master thesis; Mastergradsoppgave, 18-May-2010)[+][-]
Abstract: Målet for denne studien har vært å bidra i den faglige debatten om uttynning av bygdene, i tråd med ambisjonene for prosjektet jeg har vært tilknyttet, ”Innovative bygdemiljø – kollektivt entreprenørskap i bygdesamfunn”. Med referanse til ”jenteflukten” fra distriktene har jeg tatt for meg kvinnenettverk som bygdeutviklingsaktør, og den overordna problemstillinga for denne studien har vært: ”Hvilken betydning kan kvinnenettverk ha i lokalsamfunn i Midt-Troms?” For å kunne besvare denne problemstillingen har jeg valgt å fokusere på to spesifikke kvinnenettverk i Troms, der Dordi i Bardu kommune har fått hovedfokus, mens Ovedia i Sørreisa kommune vil dras inn som et eksempel på en annen type kvinnenettverk i regionen. Jeg har benyttet meg av ulike kvalitative metoder, som deltakende observasjon, kvalitative intervjuer, feltsamtaler og skriftlige kilder i denne studien. Da kvinnenettverk er kjønnede samhandlingsarenaer, har betydning av kjønn vært et sentralt analytisk perspektiv i oppgaven. Jeg har også vært opptatt av hvordan kvinnenettverkene innvirker på medlemmenes samfunnsdeltakelse gjennom hva slags statusrepertoar og handlingsrom det åpner for. Videre har jeg vært opptatt av hvordan kvinnenettverkene og deres medlemmer kan bidra til samfunnsutvikling, og jeg har derfor valgt å se på kvinnenettverkene gjennom et samfunnsentreprenørskapsperspektiv. På denne måten har jeg belyst ulike aspekter ved kvinnenettverk som bygdeutviklingsaktør. URI: http://hdl.handle.net/10037/2880 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.114Mb) -
Stubhaug, Ørjan (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2011)[+][-]
Abstract: Gjennom ei sosiokulturell stadsanalyse undersøker eg i denne masteroppgåva korleis Nordic Mining ASA sin planlagde gruveindustri kan være med på å innverke på lokalbefolkninga i Naustdal kommune og bygda Vevring. Dette meiner eg er ein interessant studie av fleire årsaker. For det fyrste har desse planane skapt ein omfattande debatt om i kva grad lokalbefolkninga faktisk ønskjer ei gruvedrift velkomen, ein debatt eg synes er interessant i seg sjølv. For det andre representerer dette noko relativt nytt i samfunnsforskinga; ved at oppgåva studerar industrietablering i ein kommune som aldri tidlegare har hatt industri og i ei bygd der det finst relativt stor motstand mot prosjektet. For det tredje meiner eg det er interessant å kunne gjere ei samfunnvitskapleg studie av ein industri som er rekna for å vere i startfasen av det fleire har uttrykt som det nye ”industrieventyret”. Fokuset i oppgåva er på den offentlege debatten som Naustdal kommune sine eigne innbyggjarar skaper og deltar i og på korleis lokalbefolkninga er med på å konstruere og konstituere stadane Naustdal og Vevring, og dermed er det ein studie stadsdiskursar i Naustdal kommune. På bakgrunn av teori og analyse viser eg at ulik diskursiv ståstad har mykje å sei for korleis folk forstår konsekvensane av ei potensiell gruvedrift. I tillegg viser eg at stadsforteljingar blir eit viktig ledd får å rettferdiggjere eller motarbeide gruveprosjektet. Heilt avslutningsvis viser eg korleis eit slikt omfattande gruveprosjektet innverkar i stadsdiskursar i Naustdal og Vevring. URI: http://hdl.handle.net/10037/3667 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (805.1Kb) -
”Temmet vaktbikkje” : kan nye styringsformer påvirke medias rolle som vaktbikkje i lokale plansaker?Lien, Trondar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 18-May-2010)[+][-]
Abstract: Endringer av styringsformer i offentlig virksomhet har ført til mindre hierarkiske, og mer vertikale styringsformer. Mens de demokratiske styringsformene tidligere var vertikale i sin oppbygging, skjer nå mange av prosessene underveis i det horisontale plan i form av uformelle nettverk. I lokale plansaker der det er tydelige krav om stor åpenhet, kan deler av planprosessen nå skje i lukkede uformelle aktørnettverk. Disse er vanskelig å overvåke, spesielt de der aktører går i dialog med hverandre for å minske åpne konflikter. Media er i denne sammenhengen både aktør, i tillegg til rollen at de har funksjoner som arena og vaktbikkje. I rollen som offentlig vaktbikkje, kan det være vanskelig å komme inn i og avdekke hva som skjer i slike nettverk og avdekke hvem som utøver makt og innflytelse. Som aktør kan media ha selvstendig innflytelse i enkeltsaker, mens de som arena overlater innflytelsen til andre. Mens begrunnelsen for endring av styringsformer blant annet har vært ønske om transparente prosesser, har andre deler av endringene gjort det vanskeligere få gjennomført oppgaven som vaktbikkje. En case fra Kongsvinger beskriver prosessene rundt en plansak og hvordan lokalavisa Glåmdalen dekket saken. URI: http://hdl.handle.net/10037/2885 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.929Mb)
Previous Page
Now showing items 13-21 of 21
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no