Masteroppgaven tar for seg interessekonflikten og maktkampen som oppsto i forbindelse med planene om en havneterminal på Prostneset i Tromsø, med hovedvekt på perioden 2009-2011. Det er generelt stor enighet om behovet for en terminal, uenigheten dreier seg om hvor stor og omfattende utbyggingen av terminalområdet skal være. Konflikten startet som en debatt på lokalt nivå, det ble blant annet opprettet en folkeaksjon mot byggeplanene, Aksjon Prostneset. Saken kom opp på et nasjonalt nivå da Riksantikvaren la inn innsigelse mot utbyggingsplanene. I følge Riksantikvaren vil den planlagte utbyggingen komme i konflikt med nasjonale kulturminner knyttet til et kirkested som kan spores tilbake til middelalderen. Bygningene på det nye terminalområdet det knytter seg størst konflikt om er bygg som skal leies ut til kommersielle formål. Utleieinntektene skal finansiere driften av selve havneterminalen. Kritikerne hevder i stor grad at disse byggene er unødvendige. Gjennom en diskursanalytisk tilnærming ser oppgaven på hvilke argumenter som tas i bruk av de ulike aktørene for og imot den planlagte utbyggingen. Videre tar den for seg maktrelasjoner og hvilke medvirkningsmuligheter aktørene har i prosessen.
Målet for denne studien har vært å bidra i den faglige debatten om uttynning av bygdene, i tråd med ambisjonene for prosjektet jeg har vært tilknyttet, ”Innovative bygdemiljø – kollektivt entreprenørskap i bygdesamfunn”. Med referanse til ”jenteflukten” fra distriktene har jeg tatt for meg kvinnenettverk som bygdeutviklingsaktør, og den overordna problemstillinga for denne studien har vært: ”Hvilken betydning kan kvinnenettverk ha i lokalsamfunn i Midt-Troms?” For å kunne besvare denne problemstillingen har jeg valgt å fokusere på to spesifikke kvinnenettverk i Troms, der Dordi i Bardu kommune har fått hovedfokus, mens Ovedia i Sørreisa kommune vil dras inn som et eksempel på en annen type kvinnenettverk i regionen. Jeg har benyttet meg av ulike kvalitative metoder, som deltakende observasjon, kvalitative intervjuer, feltsamtaler og skriftlige kilder i denne studien. Da kvinnenettverk er kjønnede samhandlingsarenaer, har betydning av kjønn vært et sentralt analytisk perspektiv i oppgaven. Jeg har også vært opptatt av hvordan kvinnenettverkene innvirker på medlemmenes samfunnsdeltakelse gjennom hva slags statusrepertoar og handlingsrom det åpner for. Videre har jeg vært opptatt av hvordan kvinnenettverkene og deres medlemmer kan bidra til samfunnsutvikling, og jeg har derfor valgt å se på kvinnenettverkene gjennom et samfunnsentreprenørskapsperspektiv. På denne måten har jeg belyst ulike aspekter ved kvinnenettverk som bygdeutviklingsaktør.
Gjennom ei sosiokulturell stadsanalyse undersøker eg i denne masteroppgåva korleis Nordic Mining ASA sin planlagde gruveindustri kan være med på å innverke på lokalbefolkninga i Naustdal kommune og bygda Vevring. Dette meiner eg er ein interessant studie av fleire årsaker. For det fyrste har desse planane skapt ein omfattande debatt om i kva grad lokalbefolkninga faktisk ønskjer ei gruvedrift velkomen, ein debatt eg synes er interessant i seg sjølv. For det andre representerer dette noko relativt nytt i samfunnsforskinga; ved at oppgåva studerar industrietablering i ein kommune som aldri tidlegare har hatt industri og i ei bygd der det finst relativt stor motstand mot prosjektet. For det tredje meiner eg det er interessant å kunne gjere ei samfunnvitskapleg studie av ein industri som er rekna for å vere i startfasen av det fleire har uttrykt som det nye ”industrieventyret”.
Fokuset i oppgåva er på den offentlege debatten som Naustdal kommune sine eigne innbyggjarar skaper og deltar i og på korleis lokalbefolkninga er med på å konstruere og konstituere stadane Naustdal og Vevring, og dermed er det ein studie stadsdiskursar i Naustdal kommune.
På bakgrunn av teori og analyse viser eg at ulik diskursiv ståstad har mykje å sei for korleis folk forstår konsekvensane av ei potensiell gruvedrift. I tillegg viser eg at stadsforteljingar blir eit viktig ledd får å rettferdiggjere eller motarbeide gruveprosjektet. Heilt avslutningsvis viser eg korleis eit slikt omfattande gruveprosjektet innverkar i stadsdiskursar i Naustdal og Vevring.
Endringer av styringsformer i offentlig virksomhet har ført til mindre hierarkiske, og mer vertikale styringsformer. Mens de demokratiske styringsformene tidligere var vertikale i sin oppbygging, skjer nå mange av prosessene underveis i det horisontale plan i form av uformelle nettverk. I lokale plansaker der det er tydelige krav om stor åpenhet, kan deler av planprosessen nå skje i lukkede uformelle aktørnettverk. Disse er vanskelig å overvåke, spesielt de der aktører går i dialog med hverandre for å minske åpne konflikter. Media er i denne sammenhengen både aktør, i tillegg til rollen at de har funksjoner som arena og vaktbikkje. I rollen som offentlig vaktbikkje, kan det være vanskelig å komme inn i og avdekke hva som skjer i slike nettverk og avdekke hvem som utøver makt og innflytelse. Som aktør kan media ha selvstendig innflytelse i enkeltsaker, mens de som arena overlater innflytelsen til andre. Mens begrunnelsen for endring av styringsformer blant annet har vært ønske om transparente prosesser, har andre deler av endringene gjort det vanskeligere få gjennomført oppgaven som vaktbikkje. En case fra Kongsvinger beskriver prosessene rundt en plansak og hvordan lokalavisa Glåmdalen dekket saken.