Waaler, Andreas Skog(Master thesis; Mastergradsoppgave, Jan-2012)
[+]
[-]
Abstract:
Sosiale medier har etablert seg som en selvsagt måte å kommunisere på, noe vi tar for gitt på lik linje med SMS, epost og mobiltelefon. En signifikant andel av den oppvoksende generasjon er på Facebook, Twitter, MSN og Youtube. Mediet sprer seg stadig ut i ny samfunnsstrata.
Det begynner etterhvert å bli klart at sosiale medier har gjort noe med måten vi oppfatter verden, det som skjer på maskinen flyter til tider over i det som skjer utenfor.
Facebook og andre sosiale medier har etablert seg som kommunikasjonskanal også i det offentlige rom, og dette byr på helt egne utfordringer og muligheter.
Denne oppgaven er et overfladisk dypdykk i et medium som fortsatt er svært nytt, men som allerede begynner å bli gammelt. Dette noe politiske utsagnet er et forsøk på å illustrere at Facebook og sosiale medier er et enormt omfattende tema. Denne oppgaven går forholdsvis langt inn i materien hva Facebook angår, men blir er likevel på ingen måte en utfyllende forskningsrapport på fenomenet. Facebook er nytt i den forstand at det ble lansert for relativt få år siden, samtidig som det er gammelt fordi utviklingen i den elektroniske verden er utrolig rask og nyhetsverdien avtar fort.
Facebook slik vi i Norge kjenner det har bare eksistert i 4 år, og er således nytt. Samtidig er det allerede så sterkt integrert i rutinene til brukerne, at mediet fortoner seg som en selvfølgelig del av hverdagen.
Denne oppgaven undersøker hvordan ansatte ved Universitetet i Tromsø begrunner sitt valg av transportmiddel til og fra jobben. Bakteppet for oppgaven er at bilen og bilismen i dag har en sentral og selvfølgelig plass i samfunnet i den vestlige verden, og at bilen og moderniteten på mange områder er nært knyttet til hverandre. Bilens mange fordeler har gitt den en viktig posisjon i samfunnet, men det voksende antallet biler har også gitt uheldige konsekvenser, spesielt for miljøet.
Et flertall av oss uttrykker en positiv innstilling til miljøspørsmål, men når det kommer til praktisk rettede miljøtiltak er viljen noe mindre (Berge 1998:40). Det er altså en forskjell mellom holdning og atferd. Derfor er det interessant å undersøke hvordan vi begrunner våre valg av transportmiddel, og hva slags forhold vi har til bilen og bilismen. Begrepet strukturelle fortellinger er brukt som et analytisk virkemiddel for å belyse og forstå begrunnelsene for informantenes valg. De strukturelle fortellingene er en bestemt måte å argumentere på når man begrunner valg og handlinger i hverdagslivet. Fortellingene kan defineres som en slags rasjonalitet som vi kan bruke til å forklare og forsvare vår transportatferd overfor oss selv og andre. Påstanden i de strukturelle fortellinger blir ofte framstilt, i form og innhold, som en allmenngyldig og udiskutabel sannhet, noe som kan unndra valget av transportmiddel kritisk refleksjon (Freudendal-Pedersen 2007:71). Dette kan være uheldig i en sammenheng hvor mange bruker privatbil som transportmetode og det er et ønske om å redusere biltrafikken.
Østnes, Ann Christin(Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2011)
[+]
[-]
Abstract:
Denne masteroppgaven omhandler arbeidsmiljøet i en spesifikk bedrift. REC ScanCell AS i Narvik startet produksjon av solceller i 2002. De kommende årene vokste bedriften sterkt, spesielt i løpet av årene 2006 og 2007. De har på de meste hatt rundt 320 ansatte. Den globale finanskrisen som slo til høsten 2008, medførte at REC ScanCell måtte permittere 120 ansatte den påfølgende våren. Det sosiologiske interessante ble å finne ut hvordan effektene av den raske oppskaleringen av arbeidsstokken og den påfølgende nedbemanningen befestet seg i arbeidsmiljøet.
Hvorvidt alderdom og død medfører inklusjon eller eksklusjon er oppgavens overodnede tema. Alderdom og død ble analysert og drøftet gjennom Niklas Luhmanns systemteori. I systemteorien er inklusjon og eksklusjon sentrale koder de autonome, autopoietiske systemene anvender når de skal innlemme eller utelukke mennesker. Dette betyr at inklusjon/eksklusjon må ses systemspesifikt. Tilsvarende utløser også alderdom og død ulike systemkommunikasjoner. I Luhmanns teori støter man så på et paradoks; "Eksklusjon integrerer langt sterkere enn inklusjon". Paradokset og mulige løsninger på paradokset er dermed blitt en del av oppgavens bidrag.
Temaet i oppgaven er arbeid og hverdag som værobservatør. Oppgaven bygger på et intervjumateriale fra 1996 med folk som arbeider i bistilling for Meteorologisk Institutt og har værstasjon ved hjemmet og/ eller på gården. Minimumskravet til værobservatører er at de leverer værrapporter tre ganger daglig alle dager og over så lang tid som mulig. Spørsmål som tas opp er hva bidro til at de ble værobservatører og hvordan lærte de seg jobben. Hvordan utfører de observasjonene som en del av dagen, og hvordan er kontakt med arbeidsgiver. Hva kan ulike måter å leve med med jobben fortelle her, og hvordan forholder de seg til et deltidsarbeid med lav lønn mens de samtidig er svært bundet av jobben. For å forstå observatørenes hverdag og arbeidsliv er Bourdieus begrep om habitus og kapital benyttet. Konklusjonen er at de øker både sin økonomiske og sosiale kapital. Interessen for å ta arbeidet var for alle ønsker om å tjene penger, samtidig ga det mening å mestre det og det styrker deres omdømme.