Now showing items 1-20 of 35
Next Page| Abstract: | Hovedoppgaven er en komparativ dokumentstudie av offentlige politiske utredninger fra henholdsvis 1970-tallet og 1990-tallet. De offentlige dokumentene omhandler attføring som sosialt hjelpetiltak. Hovedsiktemålet med oppgaven har vært å vise at det skjedde et perspektivskifte i sosialpolitikken i løpet av dette tidsrommet. Dette perspektiv-skiftet innebærer en endring i hvordan sosiale hjelpebehov forklares og bedømmes. I oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i hvordan to sosiologiske perspektiver og modeller inngår i de politiske dokumentene for å forklare sosiale hjelpebehov. Analysen viser at modellene kan ses som et uttrykk for den statlige velferdsideologien, og forstått som ”sosiologiske forklaringsmodeller” har de endret innhold fra å forklare sosiale hjelpebehov med henvisning til omgivelsesfaktorer på 1970-tallet, til idag å vektlegge individuelle forhold. Det vil si en endring fra "årsaksforklaring" til "ansvarsforklaring" som begrunnelse for sosialpolitiske tiltak. Jeg har forsøkt å vise at en slik endring kan oppfattes som et forsøk på å redusere de voksende overføringene til trygdeytelser. Fokus i oppgaven har vært på det som oppfattes som den statlige velferdsideologiens "avgrensnings-funksjon". I denne tilnærmingen ligger det forutsetninger om at ethvert sosialt hjelpetiltak som ikke skal omfatte hele befolkningen, må ha innebygget mekanismer for å skille de med legitime krav om understøttelse fra de som ikke har et slik krav. Oppgaven vil sannsynliggjøre at forholdet mellom samfunnets verdiskaping og størrelsene på de statlige overføringene har resultert i en statlig "spare-ideologi". Hensynet til verdiskapingen, og derved til opprettholdelsen av arbeids-etikken i samfunnet, har blitt mer synlig idag enn på 1970-tallet. Store overføringer og lav verdiskaping (høy arbeidsledighet), medfører at sosiale hjelpebehov i større grad forklares med henvisning til den enkeltes ansvar. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1233 |
| Abstract: | Denne oppgaven handler om de pasientene som var innlagt ved Rønvik asyl i årene 1905 til 1935. Asylet var sentralinstitusjon for psykiatriske pasienter i Nord-Norge fra 1902 til 1961. Historien om de sinnssyke viser oss en gruppe sterkt stigmatiserte mennesker. Hvilke sosiodemografiske kjennetegn hadde pasientene innlagt i asyl i nord? Skilte pasientene innlagt i årene før krigen fra pasienter som innlegges i dag, og skilte de seg fra pasienter innlagt i andre deler av landet? Er det mulig at samfunnsendringene kan påvirke sinnssykeraten, og kan det i så fall påvises på noen måte? I oppgaven vurderes funn etter tre ulike forklaringsmodeller; en rent medisinsk modell sett lys av datidens behandlingsoptimisme, en modell basert på sosiale og økonomiske teorier, herunder samfunnets behov for arbeidskraft, eller en modell basert på avviksteori, herunder samfunnets behov for sosial kontroll. Oppgaven skal også gi en oversikt over datidens syn på og årsaksforklaringer på sinnssykdom og en oversikt over demografiske trekk ved den nordnorske befolkningen i samme tidsperiode. Den skal videre kort omtale psykiatrisk sykdom i dag gjennom funn publisert av norsk institutt for sykehusforskning. Hovedvekten legges imidlertid på analyse av populasjonene ved sykehuset i angitte tidsperiode. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/528 |
| Abstract: | Oppgaven heter arbeidsinnvandringens betydning for den lokale byggebransje, noe som betyr at oppgaven tar utgangspunkt i arbeidsinnvandring, og betydningen arbeidsinnvandringen virker å ha for en lokal byggebransje situert i Nord-Norge. Formålet var å belyse noen av de utfordringer lokale bransjer kan få når større mer mektige krefter på en relativt anonym måte styrer/ endrer en lokal bransje på godt og vondt. Oppgaven er empirisk oppbygd og baserer seg på et strategisk lokalt utvalg, og noen statistikker som underbygger de empiriske funn. Det teoretiske ståsted ble dannet med utgangspunkt i om arbeidsinnvandring fra de ”nye” EU-landene har, eller medfører endringer i maktforholdene. Kjernebegrepene i studien er knyttet til makt, samarbeid, tillit, samt en kombinasjon av sosial lagdeling og hierarki. Jeg argumenterer for at det innen den lokale byggebransjen skjer endringer i styrkeforholdet mellom seriøse og useriøse aktører. Samtidig hevder jeg at makten flyttes vekk fra den lokale byggebransjen til mer mektige aktører utenfor den lokale bransje. Det er former for makt og spesielt en form for anonym makt som stadig sterkere virker å gjøre seg gjeldende i den lokale byggebransjen. Teoretisk tar oppgaven utgangspunkt i Dag Østerbergs fortolkninger av Max Weber, og rettet søkelyset mot det ikke-legitime herredømme der en part er i stand til å avmektiggjøre den eller de andre gjennom markedsstrukturen uten at det forekommer noen åpen tvang. På den andre side var Østerbergs fortolkninger av Jean-Paul Sartre og serialitet teoretisk viktig. Sammen med min egen forståelse dannet dette det teoretiske grunnlaget for begrepet anonym makt som er spesielt viktig i oppgaven. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1354 |
| Abstract: | Tema for oppgaven er kriminalitet som samfunnsfenomen, der fokuset vil bli satt på en straffereaksjon der målet er å skape samsvar mellom individuell handling og samfunnets normer og regler. Avhandlingen tar utgangspunkt i straffereaksjonen samfunnsstraff, også tidligere kjent som samfunnstjeneste, og er delt inn i tre deler: Den første delen vil ta utgangspunkt i de individualpreventive funksjoner (og eventuelle dysfunksjoner) ved samfunnstjeneste. Samfunnstjeneste blir begrunnet ut fra de individualpreventive grunnene for straff og effekten av straffen blir gjerne målt i tilbakefall til ny kriminalitet. Datainnsamlingen og analysen i denne avhandlingen er gjort på bakgrunn av dette perspektivet. Her vises det til tre funn som omtales som forskyvningseffekten, den ungdomsbetingede effekt og den ledighetsbetingede effekt av samfunnstjeneste. Den andre delen i avhandlingen vil derfor fokusere på de allmennpreventive og moraldannende funksjoner (og eventuelle dysfunksjoner) ved samfunnstjeneste. Selv om samfunnstjeneste blir gitt ut fra de individualpreventive grunnene for straff, kan den også påvirke områder som er sentrale funksjoner innen den allmennpreventive begrunnelsen for straff. Denne delen av avhandlingen vil i første rekke omhandle de utfordringer og innvirkninger samfunnstjeneste kan ha på straffens moraldannende virkninger. Den tredje og siste delen vil ta for seg humaniseringsfunksjonene ved samfunnstjeneste. Da samfunnstjeneste ble brakt på bane ble den sett på som ett viktig skritt i retning av å humanisere rettssystemet. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/970 |
| Abstract: | Mobbing er et tema som har fått stadig mer oppmerksomhet i samfunnsdebatten. Det er gjort lite sosiologisk forskning omkring fenomenet mobbing. Forskningsfeltet mobbing er i dag konstruert og dominert av psykologiens begreper og forståelse. I denne oppgaven prøver jeg å nærme meg en sosiologisk forståelse av begrepet og fenomenet mobbing. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1086 |
| Abstract: | I denne oppgaven ser jeg nærmere på hvordan man bruker coaching i en moderne bedrift. I og med at det moderne samfunnet har kommet med mange nye teknologiske utviklinger og dette legger press på arbeidstakerne har det oppstått mange ekspertsystemer. Disse ekspertsystemene har mange forskjellige oppgaver. Coaching er et av disse ekspertsystemene som skal hjelpe individer til personlig utvikling, endring i handlinger og løsningsorientering. Det har som følge av den teknologiske utviklingen og en krevende arbeidssituasjon i det moderne arbeidsliv, blitt mer akseptert å ha behov for hjelp utenifra. Dette har ført til en stor vekst i oppmerksomhet rundt coaching i både arbeidsliv og media. Jeg vil ved hjelp av teorier fra Anthony Giddens, Erving Goffman og Richard Sennett analysere hvordan coaching passer inn i dagens arbeidsliv. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1055 |
| Abstract: | Menneskehandel er et fenomen som er blitt mer og mer omtalt og forsket på de siste årene. Fokuset på temaet har vært enormt og innsatsen for å bekjempe denne handelen med kvinner har vært stor både nasjonalt og internasjonalt. Denne oppgaven omhandler handel med kvinner til prostitusjon og Norges forsøk på å håndtere dette. Gjennom å definere menneskehandel som et sosialt problem benytter oppgaven seg av en sosialkonstruktivistisk tilnærming for å identifisere ulike problemforståelser som eksisterer samtidig i det norske samfunnet blant aktører som arbeider med temaet. Den norske regjeringen har siden 2003 gitt ut tre handlingsplaner mot menneskehandel. Disse planene viser hvordan problemet blir forstått og med hvilke midler det skal løses. Sammen med seks kvalitative intervjuer av personer som møter problematikken knyttet til deres jobb, blir handlingsplanene benyttet til å besvare spørsmål om: hvilke forståelser av menneskehandel finnes i forslagene til politikk? Hvilke problemforståelser eksisterer blant mennesker som arbeider med menneskehandel og skal bekjempe problemet? Hvorfor er det så stort fokus på menneskehandel? Hvilke forutsetninger ligger til grunn for den politiske presentasjonen av menneskehandel? Gjennom disse spørsmålene belyser jeg problemstillingen: Hvordan påvirkes ulike presentasjoner og problemforståelser av menneskehandel av konteksten de blir utviklet i? Den ene delen av oppgaven drøfter ulike problemforståelser ut i fra den konteksten de har oppstått i, mens andre del tar utgangspunkt i et forslag til løsning for å identifisere hvilke problemforståelser som ligger bak den. I første del av analysen blir forståelsene av menneskehandel som et globalt og et lokalt problem diskutert. Det blir også ulike forståelser av hvordan handel med kvinner er et kriminalitetsproblem, brudd på menneskerettighetene, et problem i forhold til identifisering av ofre og et prostitusjonsproblem relatert til debatten om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester. Empirien viser at det er enighet om at alle disse områdene er problematiske, men hva som er problematisk varierer til en viss grad avhengig av informantenes bakgrunn – altså deres kontekst. Andre del drøfter refleksjonsperioden som et tiltak designet til å løse noen problem. Tiltaket blir betraktet som lite attraktivt og problematisk av alle informantene. Derfor drøfter jeg hvilke problem tiltaket skulle løse og informantenes forståelse av dem. Det ser ut til at konteksten problemforståelsene er utviklet i påvirker hvordan menneskehandel blir betraktet og forsøkt løst. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1064 |
| Abstract: | Temaet for avhandlingen er kontakt og samarbeide mellom hjem og skole. Hensikten med oppgaven er å belyse kontakten mellom hjem og skole basert på læreres og foreldres erfaringer, og hvilke rammebetingelser som er tilstede for denne kontakten. Først gir oppgaven et bilde av statens ideologi, som til dels legger føringer for fordeling av makt mellom skole og foreldre. I en kort gjennomgang av lovverk som omfatter ulike ansvarsområder, slik det er fordelt mellom myndigheter, skole og foreldrene, blir det belyst hvordan myndighetene legger til rette for foreldrenes innflytelse i skolen. Herunder gis et kort utdrag fra tidligere mønsterplan M87 og den generelle delen av læreplanen L97, (R97), som var gjeldende da jeg gjennomførte undersøkelsen i 1994. For å se på utviklingen i forhold til foreldrenes innflytelse på skolen er deler av Opplæringsloven av 1998 inkludert i oppgaven. Myndighetenes intensjoner om hvordan samarbeid og kontakt mellom hjem og skole skal vektlegges er også nedfelt i læreplaner for lærere. Utdrag av disse læreplanene tas derfor med for å belyse hvordan nye lærere læres opp til hvordan de skal prioritere kontakten og samarbeidet mellom hjem og skole. Videre tar oppgaven for seg ulike sider ved skolens oppbygning som samfunnsinstitusjon i forhold til fordeling av makt og innflytelse mellom skole og hjem. Den tar for seg latente maktstrukturer nedfelt i rollemønsteret i samarbeidsrelasjonene mellom hjem og skole. Hjem og skole utgjør selvstendige samfunnssystemer som har til oppgave å ivareta baras oppdragelse og utdannelse. Interaksjonen mellom systemene er basert på at deres oppgaver er rettet mot barnet/eleven. Det innebærer at foreldrene indirekte har innsyn og kontakt med skolen via barnet. Studiet belyser individuelle og strukturelle sider ved relasjonene. Herunder ligger også en analyse av samarbeidsorganene i skolen. En gjennomgang av samarbeidsorganene viser sider ved disse som kanskje hemmer mer enn fremmer foreldrenes synlige engasjement. Oppgaven antyder at samarbeidsorganene fungerer mer som enveis kommunikasjonskanal for skolen/lærerne enn som et organ for foreldreinnflytelse i skolen. Det vil ikke bli gitt entydig svar på om dette fra myndighetens side blir sett som funksjonalitet eller dysfunksjonalitet i samarbeidsorganene. I mange sammenhenger understrekes det fra myndighetenes side at foreldrene er en viktig resurs som skolen må trekkes inn og brukes av skolen. Dette er ikke uttrykt gjennom pålegg eller retningslinjer for skolens faglige virksomhet. Jeg har funnet at myndighetenes ideologi, lovgivning og forskrifter dobbeltkommuniserer hvilke posisjon foreldrene skal ha i skolen. I store trekk har den norske skolen vært sentralstyrt. Myndighetene har bestemt hva skolens innhold skal være, og hvilke grad foreldrene skal ha innflytelse i skolen. Inntrykket er at denne innflytelsen har vært og stort sett er fraværende. Dette inntrykket forsterkes ved at foreldrene i liten grad har hatt mulighet for valg av hvilken skole barna skal gå i. Videre har jeg funnet at skolen har lite rom for foreldredeltakelse i dens daglige virke. Det er ikke avsatt rom til foreldrene i skolens bygningskropp eller i skolen som organisasjon. Dette gjør at de fleste foreldre kun får fragmentert kunnskap om skolens innhold. Dermed kan skolen oppleves som en arena hvor foreldrene føler seg fremmedgjort. De kommer i en situasjon hvor skolens ansatte behersker grunnen, og hvor det ligger en ubalanse i maktfordelingen mellom skole og hjem. Undersøkelsen som danner grunnlaget for denne oppgaven ble gjennomført i 1994, via kvalitative intervjuer av lærere og foreldre til barn i grunnskolen. Studiet belyser hvordan lærere og foreldre oppfatter sitt eget respektive den andre parts ansvar og samarbeide med skolen om barnas skolegang. Her presenteres noen læreres synspunkter på foreldre og på egen praksis i forhold til kontakten mellom hjem og skole. Lærere som fikk sin utdanning for 35 år siden fikk så godt som ingen opplæring i hvordan de skulle trekke foreldrene med i skolens arbeid. Det var ikke tema den gangen. Jeg har funnet at selv om det er kommet nye læreplaner for allmennlærerutdanningen, får heller ikke dagens læreskolestudenter vesentlig opplæring i hvordan de skal ivareta denne delen av jobben sin, og den opplæringen de får er vilkårlig. Uavhengig av lærernes alder og erfaring i læreryrket over tid, følger de omtrent de samme mønstre i forhold til kontakt med foreldrene, og ingen av dem uttrykker ideer om å trekke foreldrene inn i skolen. Det ser ut til å være akseptert at foreldrene skal være passive deltakere på foreldremøtene eller stiller som praktisk tilretteleggere med ansvar for eksempel for kaffekoking og kakebaking. Foreldrene får lite eller ingen relevant informasjon om skolens innhold og har derved ikke reell mulighet for innflytelse på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt. Det er ikke lagt til legges til rette for at foreldrene/de foresatte får nødvendige opplysninger for å kunne delta i reelle drøftinger om utviklingen av skolen. Derved er ikke myndighetenes intensjoner for samarbeid mellom hjem og skole gjennomført ved den skolen undersøkelsen er foretatt. Jeg har søkt å finne faktorer som kan medvirke til at læreren kommuniserer bedre med noen foreldre enn med andre. Ut fra mine data kan det se ut til at foreldrenes utdanningsnivå kan være en forklaring i denne sammenheng. Generelt ser det ut til at foreldre med utdanning utover videregående skole, oftere enn andre foreldre, er innforstått med skolens funksjon og forstår skolens mandat. I den grad de har kontakt med skolen opplever de, oftere enn andre foreldre, at deres mening blir tatt hensyn til og følelse av familiaritet, (i motsetning til fremmedgjøring), i forhold til skolen. |
| Description: | Dette er en hovedoppgave. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1638 |
| Abstract: | Oppgaven tar utgangspunkt i miljøvern i hverdagslivet og ser på hvorfor bilister velger henholdsvis piggdekk eller piggfrie vinterdekk. Formålet er å belyse hva som kan gjøres for å få opp piggfriandelen i Tromsø, på grunn av at kjøring med piggdekk bidrar til dannelse av svevestøv i byluften, (PM10 forurensning). Oppgaven har en empirisk fokus og bygger først og fremst på en kvalitativ intervjuundersøkelse med bilister i Tromsø. For å utfylle dette benyttes det også en del statistikk, hentet fra landsrepresentative utvalg. Statistikken omhandler blant annet hvilke befolkningsgrupper som er mer tilbøyelig til å velge den ene eller andre dekktypen, og hvilke informasjonskilder folk har tiltro til i forhold til informasjon om forurensning. Teorigrunnlaget som brukes er hovedsakelig Bourdieu, da spesielt hans begreper om Habitus, og kulturell, økonomisk, og symbolsk kapital. I tillegg brukes også noe av Giddens teori, med fokus på rutiner og hvordan disse endres. (Rutinisering og refleksivitet). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1048 |
| Abstract: | Endringene i medias fokus og meningsinnhold gjør at folk flest i større og større grad er en del av den mediale offentligheten. Denne undersøkelsen ble gjennomført i november 2004 og januar 2005, og bare på de få årene som har gått siden den gang har det skjedd endringer. Tidligere har mediebildet vært preget av en elite som representerte og presenterte viktige saker i dette offentlighetens viktigste forum. Nå har i teorien alle mulighet til å delta i media. Hva har skjedd underveis? Masteroppgaven gir mulige forklaringer på hvorfor massemediene i større og større grad viser frem vanlige mennesker og hva denne demokratiseringen gjør med det offentlige mediebildet. Videre sier masteroppgaven hva som får unge mennesker i tjueårene og begynnelsen av trettiårene til å ønske å delta i en realityserie på tv. For å få svar på dette har jeg intervjuet elleve deltakere i realityserier. Problemstillingen var hvilke begrunnelser deltakerne har for å melde seg på? Hvilke forventninger hadde de til deltakelsen? Hvilke erfaringer sitter de igjen med i etterkant? Og hvilke begrunnelser hadde de for å velge en realityserie med sjekking som hovedtema? I undersøkelsen er det benyttet en abduktiv metode, så funnene vil bli fremstilt slik deltakerne selv har beskrevet sin rolle og tankene de hadde rundt deltakelsen. I analysedelen settes fortellingene deres i teoretiske perspektiv, blant andre Taylor, Thagaard og Fiske. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1340 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg forståelsen av pasientens rolle i et moderne helsevesen, med fokus på pasientens økonomiske funksjoner i ny, markedsinspirert organisering av sektoren. Utviklingen i synet på pasienten betraktes i lys av endringer i velferdsstatens betingelser og forvaltningsprinsipper, New Public Management. Overgangen fra synet på pasienten som klient, til bruker og kunde betraktes også som respons på generelle prosesser i det moderne. Velferdsstatens aktørforståelse må overensstemme med samtidens, det moderne individ og med individets krav. NPM er innført i en tid med svekkede økonomiske betingelser, men kan også kalles et forvaltningsmessig svar på behovet for ny tenkning om individet i velferdsstaten. Med ulike reformer har helsesektoren innført nye organiseringsformer som krever at synet på pasientens rolle og funksjoner utvikles. Et element i både effektiviserings- og rettighetsreformer er bruk av informasjonsteknologi på stadig flere områder. IKT-satsingen i helsesektoren er stor, og den politisk-administrative motivasjonen for innføring av IT-redskaper er høy. Et av målene er å bedre samhandlingen mellom allmenn- og spesialisttjenesten.. Umiddelbar og sømløs informasjonsutveksling skal sikres ved bruk av bl.a. elektronisk journal og -epikrise. Fra 2001 har det også pågått prosjekter som har som mål å utvikle elektronisk timereservasjon av spesialisttjenester. Hensikten er å redusere kanselleringer og styrke ordningen med fritt sykehusvalg ved at allmennlegene gis mulighet til bestille spesialisttjenester på et nettsted, sammen med pasienten, omtrent slik man bestiller flybilletter på internett. Pasienten får en sterkere og mer kundeliknende opplevelse av tilrettelegging, medvirkning og valgmulighet. Bedre ressursbruk, fornøyde pasienter. Denne doble effekten bidrar til å legitimere og styrke NPM-prinsippenes paradigmatiske posisjon. Bruker- og kundeorienteringen er både en speiling av og en respons på det moderne, individualistiske individs karakteristika samtidig som den fremstår som et redskap for effektiv og forsvarbar ressursbruk. Elektronisk timebestilling illustrerer potensialet i å tillegge pasienten økonomiske funksjoner, lik privat sektors kunde. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1346 |
| Abstract: | Oppgaven har som utgangspunkt at samfunnet mangler fruktbare begreper for rasjonell kollektiv handling, og at dette er et problem fordi politiske reformer som har til hensikt å endre samfunnet bygger på utilstrekkelige teorier. Velferdsstaten er et empirisk eksempel på kollektiv handling på samfunnsnivå som verken økonomisk inspirerte, eller sosiologiske teorier kan gjøre tilstrekkelig rede for. Samfunnsvitenskapene reduserer tre handlingstyper til to. I tillegg til den individuelt rasjonelle, og den normstyrte handlingen, finnes den kollektivt rasjonelle handlingen. Samfunnets preges av tilsynelatende motsetningsfylte prosesser som består av en tiltakende grad av individualisering og solidaritetsforventninger, og differensiering og funksjonell avhengighet. Disse prosessene er vanskelig å få øye på uten et begrep for rasjonell kollektiv handling. Med Fremskrittspartiets politikk som kasus undersøker oppgaven hva som skjer i møtet mellom en utilstrekkelig samfunnsmodell og samfunnets reelle prosesser. Resultatet viser en diskrepans mellom det Fremskrittspartiet sier og det de gjør. Partiet hevder å være liberalistisk og uttrykker i sitt politiske partiprogram flere av liberalismens grunnantakelser. Store deler av politikken som formidles i programmet er imidlertid direkte illiberal. Videre viser det seg at partiet også handler på tvers av sitt eget partiprogram i flere saker, og disse utspillene består av en dreining bort fra individualistiske politiske løsninger til fordel for kollektive løsninger. Fenomenet forklares med det moderne samfunnets form for differensiering som har frembrakt en kommunikasjonsform som tematiserer forholdet mellom individ og samfunn med forventning om allmenn frihet og inklusjon. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1338 |
| Abstract: | Tema for masterprosjektet er ventetiden til adopsjonsforeldre. For å kunne adoptere et barn skal en godkjennes av offentlige myndigheter i eget land og i barnets opprinnelsesland. For å få godkjenningen må adopsjonssøkere i mange møter med ulike instanser. Fokus i denne oppgaven er å få innsikt i hvordan adopsjonssøkere opplever møtene med kommune, stat og adopsjonsorganisasjon. Jeg har intervjuet adopsjonssøkere som er godkjent av norske myndigheter og som venter på tildeling av barn. I analysen av møtene kom jeg frem til to hovedkategorier av møter. Det første kaller jeg det gode møtet og har to underkategorier; det trygge møtet og det medmenneskelige møtet. Den andre hovedkategorien av møter kaller jeg det dårlige møtet, med underkategoriene; det vanskelige møtet og det negative møtet. Første delen av analysen benytter jeg meg av Bourdieus feltbegrep der jeg ser hvordan adopsjon kan sees som et felt. Jeg ser også på hvordan agentene i feltet kan enes om en sannhet, og på denne måten arbeide mot en felles overordnet forestilling i adopsjonsfeltet. I andre delen av analysen ser jeg på hvilke erfaringer adopsjonssøkerne har fra møtene i adopsjonsprosessen og hvordan møtene bidrar til søkernes oppfattelse av hele adopsjonsprosessen. Undersøkelsen har et visst preg av anvendt forskning. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1339 |
| Abstract: | I masteroppgaven har jeg fokusert på norske helsefagstudenters erfaringer fra praksisopphold i Zambia. Jeg har intervjuet studentene både før, under og etter oppholdet for å få et innblikk i forventninger, førsteinntrykk og refleksjoner. Studentene begrunnet valg av praksisplass i Zambia med et ønske om å prøve noe nytt, se en annen del av verden og lære en fremmed kultur å kjenne. De var spente på hva de kom til å møte, men gledet seg til å reise. Da studentene kom til Zambia møtte de flere utfordringer, både i lokalsamfunnet og på praksisplassen. Det var vanskelig å tilpasse seg en boplass uten fasilitetene de hadde hjemme, og det var uvant å få så mye oppmerksomhet når de gikk i gatene. På praksisplassen var det ikke forberedt arbeidsoppgaver og det fantes ikke annet fagutdannet helsepersonell. Studentene måtte derfor ta ansvar for egen læring og selv finne ut hva slags arbeidsoppgaver de kunne utføre med de få ressursene som fantes. I ettertid av oppholdet sa studentene at de hadde lært mye om kultur og samfunn, men ikke så mye faglig sammenlignet med tidligere praksisperioder i Norge. Oppholdet hadde vært en opplevelse for livet og gitt dem et bredere perspektiv. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1451 |
| Abstract: | Bakgrunnen for å skrive oppgaven er det massive fokuset som har vært på klimatrusselen, særlig det siste året. Oppgavens tema er unge personers oppfatning av de miljømessige problemer som følger av den globale oppvarmingen. Problemstillingen min er hvordan de ser på nytteeffekten av, og muligheten til, en egeninnsats i forhold til miljøet. Jeg undersøker også hva det er de trekker fram som kan gjøre det vanskelig å ta hensyn til miljøet, og hvem andre de trekker fram som har et særlig ansvar. Jeg har samlet inn data ved hjelp av kvalitative fokusgruppeintervju, og gjennom å analysere et tidligere innsamlet kvantitativt materiale. Jeg har sådan benyttet meg av metodetriangulering. De teoretiske retningene jeg har brukt i oppgaven er Rational Choice og Berger og Luckmanns fenomenologiske konstruktivisme. Jeg startet med å analysere den kvantitative undersøkelsen ”Undersøkelse om verdier, natur og miljø 2000” som er tilgjengelig til forskningsøyemed fra NSD. Her noterte jeg meg interessante funn, som jeg valgte å inkludere i intervjuguiden. Jeg har også brukt fangens dilemma som analytisk hjelpemiddel på det empiriske materialet. Den viktigste prosessen med denne oppgaven har imidlertid vært å prøve å formidle det deltakerne selv trekker fram: Deres argumentasjoner, motivasjoner og forståelse for miljøproblematikken. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1458 |
| Abstract: | Oppgaven tar utgangspunkt i en debatt initiert av Gunnar C. Aakvaag i tidsskriftet Sosiologi i dag i 2006. Aakvaags påstand er at norsk sosiologi er fragmentert og at dette går ut over evnen til å diagnostisere samfunnet som helhet. Han velger boka Det norske samfunn fra 2003/2005 som illustrasjon på dette. Denne oppgaven følger opp denne debatten og prøver med utgangspunkt i en epistemologisk konstruktivisme å vise hvordan ulike teorier om integrasjon åpner og lukker for iakttakelse av det norske samfunnet, enten som utsnitt eller som selvregulerende helhet. Oppgaven ender opp med å sammenligne integrasjonsteorier fra arbeidene til Niklas Luhmann, Jürgen Habermas og Roar Hagen pluss teorier om integrasjon som klassesamfunn. De ulike teoriene og begrepene vurderes som mer eller mindre fruktbare instrumenter for iakttakelse av det norske samfunnet som utsnitt eller helhet, og det argumenteres for at det er helhetsiakttakelsen som er nærmest forbundet med sosiologien som disiplin. Sentrale begreper er hypostasering og hypostatisering, og fragmentering som resultat av disse. Hovedkonklusjonen er at det er teorien om klassesamfunnet pluss samfunnets funksjonsdeling som ligger under og begrenser samfunnsanalysen. Det foreslås til slutt noen veier ut av problemene, med utgangspunkt i de sammenlignete teoriene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1468 |
| Abstract: | Kroppskunsten ble før den fikk økt utbredelse på 1970-tallet sett på som en avvikerkultur på grunn av sine ekstreme metoder og ritualer som kan spores tilbake til gamle religiøse stammesamfunn. Jeg vil ta utgangspunkt i dette feltets endringer fra 70-tallet og frem til i dag. Tatovering som kroppskunst ble fra 70-tallet mer og mer utbredt og brukes i dag av en større gruppe mennesker. Tatovering har over lengre tid blitt omtalt som en subkultur da det har vært preget av en utbrytergruppe med klare identitetsmarkører og ønske om å være annerledes (Kraft, 2005). En subkultur er definert som en undergrunnskultur konsentrert om visse aktiviteter, verdier, territorielle rom, og annet, som på synlig vis differensierer den fra mer hegemoniske kulturformer (Kraft, 2005). Jeg vil i min oppgave drøfte om man kan betrakte tatovørene og de tatoverte som et miljø og om det kan forstås som en avgrenset subkultur. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1460 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg kjærlighet og intimitet i seksuelt "åpne" forhold. Under denne benevnelse faller en rekke praksiser, men felles for de alle er en uttalt aksept på at man kan ha sex utenfor forholdet, enten sammen eller hver for seg. Ettersom det finnes ulike måter å organisere "åpne" forhold på, har et av de spørsmål jeg har søkt svar på gjeldt i hvilken grad parene jeg intervjuet hadde "regler" for samlivet. Dersom man hadde dette, hva var disse da ment å beskytte? Giddens vil argumentere for at man i post-tradisjonelle samfunn i stadig større grad vil oppleve slike endringer i måten man inngår nære relasjoner. Ikke bare velges partner, men også betingelsene for forholdet, noe som skjer på bakgrunn av individenes refleksive kompetanse. Dette leder Giddens med flere, til å forutse et økt mangfold når det kommer til ulike samlivsformer. Selv om mange teoretikere vil slutte opp om verdien av dette økte mangfoldet, vil man også stille seg skeptisk til hvor langt slike endringer virkelig er kommet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1463 |
| Abstract: | Det var en sterk personlig oppfatning av at Norge og Russland var to svært forskjellige samfunn som fikk meg til å skrive denne oppgaven. Jeg kom som russisk borger til Norge i voksen alder og forsøkte å forstå hvordan samfunnslivet fungerer her. Senere ble den personlige oppfatningen videreutviklet til en forskningsinteresse om å studere norsk – russiske relasjoner og finne ut av hvordan menneskene takler situasjonen med å forholde seg til et annerledes samfunn. Innenfor rammen av dette prosjektet har jeg gjennomført et kasusstudie av norske markedsaktører som bygger relasjoner med Russland, og som av den grunn også må forholde seg til det russiske samfunnet. Målet med denne oppgaven har vært å gi en teoretisk forklaring på hvilke problemer det norsk -russiske relasjonsfeltet inneholder. Problemområdet var knyttet til forskjellene mellom det russiske og det norske samfunnet og jeg har avgrenset oppgaven til å bestå av en aktørmessig og en samfunnsmessig dimensjon. Analysen har vist at dette utgangspunktet har vært relevant og fruktbar for å forklare relasjonsproblematikken. I rammen av oppgaven redegjøres det for aktørenes rolle i relasjonsprosessen, samt at det gis en teoretisk forklaring på den samfunnsmessige virkningen på relasjonene der forskjellsproblematikken har en sentral plass. Forklaringen av de betydningsfulle forskjellene for relasjonene og deres innflytelse på prosessen ble gjennomført i dette studiet på grunnlag av en systemisk samfunnsanalyse. Det strukturasjonsteoretiske begrepsapparatet har dermed bidratt til at forskjellene mellom det russiske og det norske samfunn er blitt plassert i en samfunnskontekst og forklaringen av relasjonsproblematikken har omfattet viktige sosiale momenter som integrasjonsprinsipper, institusjoner og handlingsmønstre. En slik forklaring tillater aktører å analysere seg frem i relasjonsprosessen og fremstår på den måten som en praktisk og nyttig informasjon. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1843 |
Now showing items 1-20 of 35
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no