| Abstract: | Seksjonssykepleieren er førstelinjeleder til medarbeidere i kjernevirksomheten i Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). UNN får og gir overordnede føringer om verdibasert ledelse på alle nivå i organisasjonen. Føringene anses å ha betydning for seksjonssykepleierens handlingsrom. Førstelinjelederens relasjon til medarbeidere er vesentlig for ledelse av kjernevirksomheten. Med bakgrunn i dette stilles følgende problemstilling: Hvordan påvirker overordnede føringer om verdibasert ledelse seksjonssykepleierens handlingsrom, med vekt på relasjonen mellom seksjonssykepleier og medarbeidere? Problemstillingen besvares gjennom kvalitativ metode med dokumentstudier i UNN og intervjuer med seksjonssykepleiere. Teoretisk tas utgangspunkt i lederteorier som omhandler lederprosesser. Erik Johnsens teori om ledelse som målformulerende, problemløsende og språkskapende samspill mellom mennesker gjennom lederprosesser, er sentral. Verdibasert ledelse defineres som ledelse forankret i organisasjonsverdier. Relasjonsledelse fremhever lederens emosjonelle evne til å ivareta medarbeidere. Studiet viser tydelige føringer om verdibasert ledelse på alle nivå i organisasjonen, men det er opp til klinikkledelsen å innføre det. Seksjonssykepleiere i klinikker med verdibasert ledelse virker å ha et mer bevisst forhold til UNN-verdiene, medarbeidernes ressurser og relasjonen til medarbeiderne. Seksjonssykepleiere i klinikker uten verdibasert ledelse, erfarer at de ikke medvirker og påvirker i beslutninger. De har trangt handlingsrom og muligens et ubevisst forhold til UNN-verdiene. Alle seksjonssykepleiere er opptatt av å ha en god relasjon til medarbeidere. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4817 |
| Abstract: | Oppgaven handler om kultur og identitet blant kampsoldater fra en kontingent ved den norskledete Provincial Construction Team (PRT) i Meymaneh i Afghanistan. Den brukte metoden for å undersøke dette har vært antropologisk refleksjon rundt egenopplevd empiri fra en operasjon som hadde en omfattende stridskontakt (kamphandling). I tilknytning til James Spradley og Clifford Geertz sine teorier om mening og forståelse viser oppgaven at rollen som soldat ikke bare defineres av fienden man ønsker å bekjempe, men vel så mye av hvem man ønsker å være i forhold til soldatkolleger og egen avdeling. Deretter undersøkes betydningen av skam og ære. Skammen spiller en større rolle for kampsoldater enn den gjør ellers i samfunnet. Den største frykten er ikke å måtte skyte eller å bli beskutt, men potensielt å svikte sine lagkamerater i strid. En annen form for skam handler om frykten for ikke å få realisert seg selv og ønsket om spenning i kamphandlinger. I oppgaven drøftes også ulike forståelser av krigerkulturbegrepet. Det er mange likhetstrekk mellom en krigerkultur og kulturen i Task Uniten, men selv om de var en tungt bevæpnet kampavdeling bygget de ikke sin primære identitet rundt dette. Avslutningsvis knytter oppgaven an til Roland Barthes sitt mytebegrep og forsøker å vise at også stridskontakten har sine mytologier, mønstre og grader av forutsigbarhet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4337 |
| Abstract: | 1 september 2005 overtok Norge som ledernasjon i PRT MEY i Faryab provins. Sikkerhetssituasjonen i Faryab provins har siden den gang utviklet seg i negativ retning med et stadig økende antall sikkerhetsrelaterte hendelser. Denne utviklingen har funnet sted på tross av et stadig større vestlig, og afghansk engasjement, sivilt som militært. Denne studien forsøker å forklare den negative sikkerhetsutviklingen i rammen av lokale forhold og stammedynamikk. Studien er gjennomført som en kvalitativ studie hvor empirien er hentet gjennom deltagende observasjon og skriftlige kilder. De skriftlige kildene som er benyttet er bøker, studier og artikler. Problemstillingen er i hvilken grad den negative sikkerhetsutviklingen i Faryab kan tilskrives lokale forhold og hvordan Norges Faryabstrategi påvirker denne utviklingen? For å besvare problemstillingen analyseres ett distrikt i Faryab provins og implikasjonene funnet her sees opp mot den norske Faryabstrategien. Fra dette kommer det frem at noe av den negative sikkerhetsutviklingen til en viss grad kan tilskrives kulturelle forhold, stammedynamikk og ikke minst lokale konflikter Følgende potensielle implikasjoner for Norges Faryabstrategi identifiseres: 1. Potensialet for å øke det etniske fellesskapet og dermed eskalere konflikten langs etniske linjer. 2. Muligheten for å styrke opprøret ved å styrke talibanfellesskapet. 3. Svekkelse av tradisjonelle beslutningsorgan. Når Norges Faryabstrategien sees opp mot disse implikasjonene kommer det frem at strategien ikke møter disse forhold på en måte som minimerer implikasjonenes negative potensial, snarere tvert imot. Studien beskriver også hvordan Faryabstrategien i verste fall kan lede norske styrker inn i etniske konflikter vi ikke kjenner konsekvensen av og hvorfor det er vanskelig å gjøre det annerledes. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3609 |
| Abstract: | NGOer har blitt sentrale aktører på mange områder og på tvers av landegrenser. Sikkerhet, i henhold til en tradisjonell, smal sikkerhetsforståelse, besørges av staten og statlige tiltak som militære styrker. Men i tråd med den brede menneskelig sikkerhetstilnærmingen, kan også ikke- statlige aktører anses som relevante aktører. Det er faktorer som utvikling, myke maktmidler og samarbeid på tvers av nivåer som skal sørge for sikkerhet, og statlige tiltak regnes ikke som tilstrekkelig. Fokus i denne oppgaven er på NGOer og deres rolle i forbindelse med besørging av sikkerhet, spesielt i en kontekst av kompleks konflikt, som den vi ser i Afghanistan. Problemstillingen er analysert med menneskelig sikkerhet som rammeverk. I henhold til et slikt utvidet syn på sikkerhet er det individer som hovedsakelig trues av usikkerhet i dag, ikke stater, noe som stemmer overens med hvordan vi ser at konfliktene i dag arter seg. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3608 |
| Abstract: | According to Ernest Gellner , nationalism is primarily a political principle, which holds that the political and the national unit should be congruent. Consequently only one nation should live within the state borders. Nationalism involves a strong identification of a group of individuals, and as Ger Duijzings states, conflict is an extremely powerful tool when it comes to creating identity . Within nationalism, Kjetil Tronvoll is crystal clear when elaborating on how external armed conflicts create massive internal group solidarity. In a crisis or battle situation, old divisions are laid aside, and the nationalist dream of ethnic fraternity becomes a momentary reality. I therefore see two diametrically opposite starting points for analyzing the conflict between Israel and Palestine. On the one side there is the unproblematic national group that works for civil rights in an area, and on the other side you have the battle for civil rights where enemies and adversaries are created as a necessity for maintaining national support and the identity of a group of people. To what extent can specific nationalist ideologies contribute to pointing out possible solutions to a conflict? In this case, how has the nationalist ideology of Zionism evolved and how does it influence and possibly suggest solutions to the ongoing struggle between Israel and Palestine? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3472 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no