| Abstract: | Den prekliniske forskningen i farmasiselskapet Algeta har fokus på utvikling av nye behandlingsmetoder mot kreft ved bruk av målrettet alfa-terapi. I denne problemstillingen inngår bruk av modifiserte antistoffer merket med alfa-emitteren Thorium-227. Modifiseringen innebærer at en kjelator konjugeres til aminosyrene til antistoffet. Dette vil resultere i en heterogen fordeling av antall kjelatorer pr. antistoff . Denne fordelingen og det støkiometriske forholdet mellom kjelator og antistoff må karakteriseres i forbindelse med prekliniske forsøk. Masteroppgaven omhandler utvikling av en metode for å kunne karakterisere de modifiserte antistoffene. Målet med oppgaven er å utvikle en metode som skal kunne brukes til å bestemme kjelator-til-antistoff ratio (Drug to Antibody Ratio, DAR) for ulike syntesebatcher med varierende støkiometriske forhold. Delere av metoden bør kunne automatiseres og presisjonen bør være bedre enn 10%. I denne sammenhengen ble det utviklet en LC/MS basert metode for å måle konjugering av kjelatoren DOTA-NCS til antistoffet Trastuzumab ved bruk av gelkromatografi-massespektrometri. Metoden er basert på at konjugatene deglykosyleres med enzymet PNGase F og reduseres til heavy chain og light chain. DAR-verdien ble bestemt for både intakt -og redusert konjugat basert på nominelle støkiometrier fra 1:1 til 15:1. Modifiserte biologiske makromolekyler gir ofte opphav til svært komplekse massespektre på grunn av makromolekylenes størrelse samt ladningsfordelingen som følge av elektrosprayionisering. Hovedutfordringen i arbeidet har vært å utvikle en metode som gir massespektre med en kvalitet som gjør det mulig å bestemme DAR-verdier etter dataprosessering. Kvaliteten av råspekterne ble funnet å være en funksjon av signalstyrke og kompleksitet. Kompleksiteten av massespekterne til de reduserte konjugatene er mindre sammenlignet med massespekterne av intakte konjugater, noe som bidrar til sikrere bestemmelse av DAR-verdier for konjugater med nominell støkiometri over 5:1. I gelkromatografi-metoden som ble utviklet ble det brukt en kolonne med kolonnedimensjon på 2.0 millimeter indre diameter. Denne kolonnen ga ca. 5.9 ganger større signal for samme injiserte prøvemengde enn ved bruk av tradisjonell kolonnedimensjon på 4.6 millimeter indre diameter. Denne metodeforbedringen sammen med optimalisering av deglykosyleringsprosedyren og ionekildeparametere gjorde det mulig å bestemme DAR-verdier for DOTA-Trastuzumab konjugatene. Presisjonen ble gjennom partiell validering funnet til å være bedre enn 7% for alle støkiometriske forhold. Det ble vurdert at metoden er egnet til å måle antall DOTA konjugert til Trastuzumab med en nominell støkiometri fra 1:1 til 15:1 i henhold til målsettingen. Analyse av syntesebatcher med ulik støkiometri viste en tilnærmet lineær sammenheng mellom nominell DAR og funnet DAR med et reaksjonsutbytte på gjennomsnittlig 54% for intakte konjugater og 52% for reduserte konjugater (for 4 ulike støkiometrisk forhold). Dette reaksjonsutbyttet er i samme størrelsesorden som tidligere beskrevet i litteraturen. Det ble innledningsvis forsøkt utviklet omvendt fase HPLC-MS og UPLC-MS metoder, men disse ga ikke råspektre med god nok kvalitet til å kunne bestemme antall kjelatorer pr. antistoff. Alternative metoder beskrevet i litteraturen innebærer blandt annet transkjelatering fra Pb (II) arsenazo, radiometrisk titrering med Kobolt-57 eller merking av ligander med Karbon-14. Sammenlignet med disse alternativene er den utviklede LC/MS metoden relativt lite tidkrevende, ikke-radioaktiv og mer generell. I tidlig utviklingsfase innen radioimmunoterapi er det verdifullt å benytte karakteriseringsmetoder som er mer generelle fordi det åpner for mulighet til å bestemme DAR-verdier for konjugater med andre kjelatorer og eventuelt andre antistoffer. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3417 |
| Abstract: | For omega-3-kapsler med kalsiumkarbonat ble det observert problemer med dannelse av brune flekker som misfarget det hvite kapselskallet en viss tid etter produksjon. Produktet er myke suspendert i fyllmaterialet. Av visuelle årsaker er denne suspensjonen maskert ved å tilsette titaniumdioksid som fargestoff i gelatinkapselskallet. En hypotese er at misfargingen skyldes lekkasje av fiskeolje fra fyllmaterialet gjennom kapselskallet. Olje som lekker ut og kommer i kontakt med luft, vil oksideres og få en mørk farge. I første del av studien ble eldre kapsler med forskjellige type mykgjørere i gelatinfilmen (glycerol, sorbitol og en blanding av glycerol/sorbitol 40/60) studert over en periode på 4-5 måneder. Kapslene ble karakterisert med hensyn til mekaniske egenskaper (film- og sømstyrke), vanninnhold, utseende og partikkelstørrelse (evt. vekst i partikkelstørrelse eller aggregering) av suspenderte partikler. Siste del av studien tar for seg nyproduserte kapsler av samme produkt hvor det er gjennomført endel endringer med tanke på å forbedring av produktet. Kort oppsummert ble suspensjonen av titaniumdiosid i gelatinmassen optimalisert ved hjelp av et fuktetrinn og et malningstrinn, en råvare ble byttet ut med en renere kvalitet, størrelse på kapslene ble redusert og forholdet mellom glycerol og sorbitol ble justert. Etter 13 uker er det fortsatt ikke observert brune flekker på kapslene som ble produsert etter prosessoptimalisering. Kombinasjonen av de i verksatte tiltakene ser ut til fungere tilfredsstillende. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4454 |
| Abstract: | Etter den første dosen, blir dosering av aminoglykosider styrt av hyppige målinger av serumkonsentrasjonen. Målingene blir gjort ved hjelp av en immunoassay basert metode. Denne metoden krever relativt store prøvevolum, og målingene kan påvirkes av samtidig behandling med TPN. Målsetningen var å utvikle en LC- MS/MS basert metode for å kvantifisere tobramycin og gentamicin i små prøvevolum. Det er utviklet en LC-MS/MS basert metode for analyse av tobramycin og gentamicin i små prøvevolum (25 μl). Ulike UPLC kolonner (BEH C18-kolonne, Symmetri shield, BEH HILIC, Aminopropyl Luna, ZIC- HILIC og HSS T3 kolonne) ble testet. Ut fra disse forsøkene ble det videre arbeidet utført med HSS T3 kolonnen. Denne kolonnen ga god separasjon og symmetriske topper av analytter og internstandard, både når de ble analysert som rene forbindelser og etter ekstraksjon fra serum. Begge analyttene lot seg lett kvantifisere i det aktuelle konsentrasjonsområdet (0,8 μM- 40,9 μM). Vi har sammenlignet analysesvar fra pasientprøver som var analysert ved hjelp av immunoassay metoden med svarene fra LC-MS/MS metoden. Disse prøvene samsvarte ikke, LC-MS/MS metoden ligger både lavere og høyere i konsentrasjon enn immunoassay metoden. Dette er vanskelig å forklare, men en mulig årsak kan være at det ikke er brukt gentamicinsulfat med kjente mengdeforhold av de ulike forbindelsene (C1, C2, C2a og C1a). Validering av metoden viste at den ikke tilfredsstiller krav til linearitet (R2 ≥ 0,99) og relativt standardavvik (RSD ≤ ± 15 %). Metoden danner likevel et godt utgangspunkt for videre arbeid med å etablere et alternativ til den immunoassay baserte metoden. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2207 |
| Abstract: | Gentamicin er hyppig brukt til å behandle alvorlige infeksjoner, men kan ved langvarig behandling eller ved høy serumkonsentrasjon gi vevsskade i både nyrer og ører. Måling av serumkonsentrasjonen skjer rutinemessig med en immunologisk metode som krever et blodvolum på 500 µl. Hyppige målinger er i noen tilfeller nødvendig for å få god kontroll på behandlingen. Premature barn har lav kroppsvekt og lite blodvolum, og et prøvevolum på 500 µl er for stort til at man kan ta hyppige prøver for å følge serumkonsentrasjon. Målet med studien var å utvikle en LC-MS basert analysemetode som vil kreve et mindre prøvevolum enn den immunologiske metoden. Prøvene ble opparbeidet med felling av proteiner med 10 % TCA. Deretter ble supernatanten overført til OSTRO-kolonne for å fjerne lipider før analyse med LC-MS. Kromatografien ble utført med en BEH AMIDE-kolonne En standardrekke med serumprøver i konsentrasjoner på 1, 4, 15, 30 og 50 µg/ml ble opparbeidet og analysert for validering av metoden. Det er utviklet en LC-MS metode for analyse av gentamicin basert på et prøvevolum på 25 µl serum. De fem ulike molekylene i gentamicin lot seg ikke fullstendig separere, men kunne kvantifiseres individuelt i det aktuelle konsentrasjonsområdet. Etter om lag 300 injeksjoner av prøve på var retensjonstid og form av gentamicin-toppene uendret. Metoden må videreutvikles for å innfri krav til linearitet, relativt standardavvik og nøyaktighet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4328 |
| Abstract: | Bakgrunn: Det finnes lite informasjon om bruk og feilbruk av kosttilskudd i Norge. I internasjonale studier er det vist at kronikere er de som bruker mest kosttilskudd, og mange forteller ikke legen om denne bruken. Det finnes rapporterte tilfeller over interaksjoner mellom legemidler og kosttilskudd, men det finnes få studier om dette i Norge. Formål: Formålet med oppgaven er å beskrive forbruket av kosttilskudd (inkludert naturmidler, naturlegemidler og plantebaserte legemidler) blant en gruppe middelaldrene kvinner fra Kvinner og kreft-studien og relatere det til legemiddelbruk. Materiale og metode: Tversnittsstudien omfatter 3 231 av 4 500 kvinner som ble invitert til å donere blodprøver til Kvinner og kreft-studien i perioden 2003-2006. Kvinnene er i alderen 46-63 år, og er tilfeldig trukket ut fra den norske befolkningen. Prevalensen av kosttilskuddbruk (%) relatert til legemiddelbruk, menstruasjonsstatus, røyking og selvopplevd helse ble analysert vha. kji-kvadrattest. Sammenhengen mellom kosttilskudd-/legemiddelbruk og hhv. alder og BMI ble testet vha. ANOVA. Overforbruk ble undersøkt ved å se hvor mange som brukte flere enn ett kosttilskudd av typen “Omega-3” og/eller “Vitaminer, mineraler og antioksidanter”. Kombinasjoner av urter- og legemiddelbruk ble sjekket for kjente interaksjoner. Resultater: Responsraten var 72 %. Av de 3 231 kvinnene var det 73 % som bruker kosttilskudd, 65 % som brukte legemidler, og 48 % brukte begge deler. Dobbeltbrukerne var litt eldre, med opphørt menstruasjon, større grad av fedme, dårligere selvopplevd helse og de røyker mindre enn de som verken tar kosttilskudd eller legemidler. Legemiddelbrukerne hadde signifikant høyere prevalens av kosttilskuddbruk (74 %) enn ikke-brukeren (70 %), og kvinner i legemiddelkategorien “Astma, KOLS og allergi” brukte aller mest (79 %). “Vitaminer, mineraler og antioksidanter” er kosttilskuddkategorien hvor det var størst variasjon i prevalens mellom brukere og ikke-brukere av de ulike legemiddelkategoriene. Røykerne brukte signifikant mindre kosttilskudd, men mer legemidler for “Nervesystemet” enn ikke-røykerne. Bruk av mer enn ett Omega-3-produkt eller vitamintilskudd forekom blant hhv. 5 % og 12 % av deltakerne. Undersøkelsen avdekket svært høyt inntak av bl.a. E- og D-vitamin hos to kvinner, uten at dette var undersøkt kvantitativt. Det ble ikke funnet noen kjente interaksjoner mellom legemidler og urtene. Konklusjon: Det er en sammenheng mellom bruk av legemidler og kosttilskudd. Nær halvparten (48 %) av middelaldrende kvinner tar kosttilskudd mens de står på legemiddelbehandling. De er noe eldre med opphørt menstruasjon, større grad av fedme, dårligere selvopplevd helse og de røyker mindre enn de andre brukerkategoriene. Oppgaven viser et potensiale for overforbruk av vitaminer blant middelaldrende kvinner, mens forekomsten av kjente interaksjoner mellom legemidler og urter er ubetydelig. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5218 |
| Abstract: | Beboere på sykehjem ofte flere og kompliserte medisinske problemer. Dette skyldes at de bruker i gjennomsnitt fem legemidler fast daglig og at alder, organfunksjon, mentalsvikt og ernæringstilstand kan gjøre dem mer følsomme for bivirkninger og interaksjoner. Legemiddelbehandlingen blir derfor kompleks og medfører stor risiko for legemiddelrelaterte problemer. Legemiddelgjennomganger kan være et kvalitetssikrende tiltak for å håndtere legemiddelrelaterte problemer. Formålet med denne oppgaven var å finne en god arbeidsmetode for legemiddelgjennomganger på sykehjem, vurdere screening som metode og NORGEP-kriteriene som inklusjonskriterier. Fire sykehjem ble inkludert i kartleggingen av NORGEP-kriteriene og seks sykehjemsleger ble invitert til å delta i legemiddelgjennomganger. Totalt ble 164 pasienter inkludert i NORGEP-kartleggingen. Syv pasienter fikk sin legemiddelbehandling vurdert i en legemiddelgjennomgang. Blant de 164 inkluderte pasientene, hadde 54 % av pasientene treff på minst ett kriterium. Fem pasienter hadde treff på fire kriterier. Blant de syv pasientene som fikk en legemiddelgjennomgang, hadde seks pasienter treff på NORGEP-kriteriene. Alle disse seks hadde treff på kriterium 36 som førte til endringer i legemiddelbehandlingen. Blant de syv pasientene ble 14 legemidler gitt fast og 18 behovsmedisiner seponert. Det ble utarbeidet en metode for legemiddelgjennomganger, men det må gjøres flere legemiddelgjennomganger, da denne studien inkluderer for få pasienter til å konkludere. NORGEP-kriteriene ble vurdert mer klinisk relevant enn de fleste interaksjonene funnet i interaksjonsdatabaser, som kan tyde på at de er gode inklusjonskriterier. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2744 |
| Abstract: | Different species of the sea cucumber are a well utilized resource in eastern parts of Asia, but not much used in western parts of the world. The annual harvest of sea cucumbers in Asian waters has been estimated to be over 100,000 tons. This has led to overfishing and decreasing catches. As a result, a demand for new fishing areas has occurred. Different species of sea cucumbers are observed in significant amounts along the Norwegian coastline and in other parts at the North Atlantic Ocean. Occurrence and demand indicates that sea cucumbers may become a new export product from Norway. One challenge is to develop good and effective harvesting methods for the sea cucumber (Cucumaria frondosa). For the most it is considered as a bycatch in context with more commercial fishery. The value of seafood can to a certain degree be determined by the kind of lipids and fatty acid that are present in the actual organism. Long chained omega-3 fatty acids are of special interest. The aim with the project was therefore to determine the lipid content and to analyze lipids from the sea cucumber with the use of thin layer chromatography and gas chromatography. The lipids were extracted and analyzed with the production of fatty acid methyl esters for further analysis with gas chromatography. The fatty acids from Cucumaria frondosa were identified by comparing observed retention times with retention times of known fatty acid methyl ester standards. The extracted oil was separated in the different lipid classes with the use of solid phase extraction. The fatty acid composition from each fraction was further analyzed by producing fatty acid methyl esters for gas chromatography. The analysis showed that the content of total fat was on average ~3.5 % based on freeze-dried material, and the content of long chained omega-3 fatty acids in Cucumaria frondosa was relatively high compared to the total fatty acid composition. Of the polyunsaturated fatty acids, in the total amount, EPA 20:5 n-3 (33 %) was the most abundant fatty acid. The relative amounts of the different fatty acids were different in the different lipid classes. EPA was now present with an amount of 70 % in the fraction consisting of polar lipids and only 11 % in neutral lipids. The most dominant lipid classes were polar lipids including phospholipids (~ 40 %) and free fatty acids (~ 20 %). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3413 |
| Abstract: | Nasjonalt råd for ernæring anbefaler å spise fisk og sjømat fordi de innholder de flerumettede omega-3 fettsyrene eikosapentaensyre (EPA: 20:5n-3) og dokosahekaensyre (DHA: 22: 6n-3). Mye forskning viser kobling mellom omega-3 fettsyrene og helsegevinster. Helsegevinstene er at disse fettsyrene er betennelsesdempende, de reduserer risiko for å utvikle sykdommer som revmatoid artritt, hjerte -kar sykdommer, psoriasis, og de virker hemmende på utvikling av enkelte mentale lidelser og de reduserer tilfeller prostatakreft. Omega-3 fettsyrer er nødvendig for normal utvikling av fosteret under svangerskapet og er også spesielt viktig for normal nevrologisk utvikling. Mange av verdens kostholdsorganisasjoner anbefaler at man spiser fisk 1-2 ganger i uken eller får i seg 0,2-0,5 g EPA og DHA. Alternative kilder til EPA og DHA er helsekostprodukter. EPA og DHA i produktene bør være av god kvalitet og i riktig mengde for å dekke kroppens behov. Det er derfor viktig at produktdeklarasjon samsvarer med innholdet i produktene. Målet med min oppgave var å undersøke fettklassesammensetningen av Omega-3 produktene; Lofot tran, Trippel Omega-3, Nordic Light krill & fiskeolje, Omega-3 med krillolje (blanding av krill og fiskeolje) og Complete Krillolje (krillolje). I et av blandings produktene av krill & fiskeolje (Nordic Light krill & fiskeolje) ble fettsyresammensetningen undersøkt i noen av fettklassene i produktet. Tilslutt ble det målt frie fettsyrer av de to krill & fiskeoljeproduktene i 2 perioder for å se stabilitet ved lagring. Resultatene viste at Lofot tran inneholdt triacylglyserider; Trippel Omega-3 innehold metyl- og etylestere; Nordic Light krill & fiskeolje innholdt polare lipider, kolesterol, diacylglyserider, frie fettsyrer og triacylglyserider; Omega-3 med krillolje (blanding av krill og fiskeolje) inneholdt triacylglyserider, metyl og etylester. Det siste produktet som ble undersøkt var Complete Krilloljeproduktet som inneholdt tilsvarende fettklasser som Nordic light krill & fiskeolje, men med mer polare lipider og frie fettsyrer. Ved undersøkelse av fettsyresammensetningen i Nordic Light krill & fiskeolje, viste denne et innhold av omega-3 (n-3) 63.9 %, omega-6 (n-6) 3.2 %, og langkjedede flerumettede omega-3 (Lc n-3) 63,2 %. EPA var 31,8 % og DHA 26 %. Ved lagring av Krill & fiske olje produktene i romtemperatur i ca 2 måneder vistes en viss forskjell i verdiene av de frie fettsyrene, men ikke noe som kan karakteriseres som dramatisk økning. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4325 |
| Abstract: | Background: Familial adenomatous polyposis (FAP) is a hereditary autosomal dominant condition characterized by the appearance of hundreds to thousands of adenomatous polyps throughout the colon and rectum. If the condition is left untreated it will ultimately develop into colorectal cancer. Most of the articles available today concerning FAP focus on the adenomatous polyposis coli gene as this gene appears to be the most frequent mutated gene in FAP patients. Recent studies suggest that certain modifier genes may play an important role in the development of colorectal cancer in the general population this may also be true for FAP. Aim of the study: The aim of this study was to examine 199 Australian APC mutation positive FAP patients with a molecular diagnosis of FAP for polymorphisms in five loci on chromosomes 10p14, 8q23.3, 8q24, 11q23, 18q21 and the gene ATP5a1. Methods: The genotypes were determined for each individual by finding the polymorphic combination for the candidate single nucleotide polymorphisms (SNPs). When a genotype was determined for a particular DNA sample, the nucleotide present at the polymorpic site was reported. The results were analysed using statistical programs. Results: The result of this study revealed that there is an increased risk of developing polyps if a patient harbours the heterozygote or variant genotype of the SNP rs10318 compared to patients with the wildtype genotype. This appears to be a protective effect against early polyp development in FAP individuals who harbours the variant genotype of SNP rs3802842 compared with those with a wildtype or heterozygote genotype. Patients harbouring the variant genotype of the SNP rs4779584 have an increased risk of developing polyps and CRC at an earlier stage than patients harbouring a wildtype or heterozygote genotype. Conclusion: In conclusions the findings from this study indicate that modifier genes have an effect on disease expression in FAP patients. These results warrant further investigation in larger FAP populations that harbour APC mutations to confirm the associations reported herein. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2205 |
| Abstract: | Background Hereditary non-polyposis colorectal cancer(HNPCC) is an autosomal dominantly inherited predisposition to a variety of epithelial malignancies most notable colorectal and endometrial cancer. Unlike other genetic predispositions to colorectal cancer HNPCC does not present with a premalignant phenotype, which as such makes it difficult to predict when or if an affected person will present with disease. The genetic basis of HNPCC has been conclusively shown to be due to mutations in genes involved in DNA mismatch repair; hMLH1, hMSH2 hMSH6 and PMS2. Methods Several reports suggest that genetic modifiers of disease risk are capable of influencing the age of disease onset in HNPCC and it is likely that many of them have not yet been identified. Recently several genome-wide association studies have revealed a number of colorectal cancer susceptibility loci on chromosomes 10p14, 8q23.3, 8q24, 11q23 and 18q21. These loci are of particular importance as they are associated with an increased risk of colorectal cancer and may therefore act as modifiers of disease risk in individuals diagnosed with HNPCC. Materials and methods 373 Australian and 311 Polish HNPCC patients with a molecular diagnosis of HNPCC have been examined for nine polymorphisms in the five loci described above. All DNA samples were genotyped to determine the allele frequency in the nine polymorphisms investigated. A statistically evaluation of the exact nature of the effect on disease risk was assessed using the statistical software package SPSS Graduate Pack Version 12.0. Results In this study, hMLH1 mutation carriers harbouring the variant genotype for polymorphism rs3802842 were associated to development of colorectal cancer (CRC) at an earlier age than hMLH1 carriers harbouring the heterozygous or wild type genotype. This suggests that the particular polymorphism might act as a modifier for disease development in hMLH1 mutation carriers. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2206 |
| Abstract: | Development of liposomal mucoadhesive drug delivery system, which is able to improve the bioavailability of poorly absorbed oral drugs by prolonging their gastric and intestinal residence time, through facilitating the intimate contact of the delivery system with the absorption membrane. Liposomes containing model drug atenolol were prepared by the modified ethanol injection method. Liposomes containing atenolol were coated by different mucoadhesive polymers, for example, chitosan, Carbopol 974P, Eudragit L100, and Eudragit S100, to optimize the choice of coating material. The delivery systems were tested for their in vitro mucoadhesiveness. Liposomes prepared by the ethanol injection method were of satisfactory size (around 100 nm, before coating). Through the coating of liposomes in the presence of unentrapped material, the entrapment efficiency for drug was increased. In vitro mucoadhesive test confirmed the mucoadhesive properties of the coated layer for all tested polymers; however, Eudragit S100-coated liposomes were superior to other coating materials. Eudragit coating appeared to be an optimal polymer choice. These preliminary data indicate that polymer-coated mucoadhesive liposomes are able to carry sufficient amount of drug and to remain attached to the intestinal mucosa for a sufficient period of time to enable prolonged absorption of entrapped drug. While keeping in mind that the in vivo conditions may vary with the in vitro ones, we may recommend the system described in our work for possible oral delivery of peptides and phytochemicals. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4068 |
| Abstract: | We have investigated to what extent natural transformation acting on free DNA substrates can facilitate transfer of mobile elements including transposons, integrons and/or gene cassettes between bacterial species. Naturally transformable cells of Acinetobacter baylyi were exposed to DNA from integron-carrying strains of the genera Acinetobacter, Citrobacter, Enterobacter, Escherichia, Pseudomonas, and Salmonella to determine the nature and frequency of transfer. Exposure to the various DNA sources resulted in acquisition of antibiotic resistance traits as well as entire integrons and transposons, over a 24 h exposure period. DNA incorporation was not solely dependent on integrase functions or the genetic relatedness between species. DNA sequence analyses revealed that several mechanisms facilitated stable integration in the recipient genome depending on the nature of the donor DNA; homologous or heterologous recombination and various types of transposition (Tn21-like and IS26-like). Both donor strains and transformed isolates were extensively characterized by antimicrobial susceptibility testing, integron- and cassette-specific PCRs, DNA sequencing, pulsed field gel electrophoreses (PFGE), Southern blot hybridizations, and by re-transformation assays. Two transformant strains were also genome-sequenced. Our data demonstrate that natural transformation facilitates interspecies transfer of genetic elements, suggesting that the transient presence of DNA in the cytoplasm may be sufficient for genomic integration to occur. Our study provides a plausible explanation for why sequence-conserved transposons, IS elements and integrons can be found disseminated among bacterial species. Moreover, natural transformation of integron harboring populations of competent bacteria revealed that interspecies exchange of gene cassettes can be highly efficient, and independent on genetic relatedness between donor and recipient. In conclusion, natural transformation provides a much broader capacity for horizontal acquisitions of genetic elements and hence, resistance traits from divergent species than previously assumed. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4919 |
| Abstract: | Naturlegemidler – omsetning og lovgivning Bakgrunn Bruk av naturmidler øker i vestlige land inkludert Norge. Urtemedisin brukes vanligvis som egenbehandling, men interessen er økende også i etablert helsevesen. Naturlegemiddelordningen ble opprettet i 1994 for å gi et mer oversiktlig naturmiddelmarked. Salgsomfang og bruk av naturlegemidler er ikke kartlagt i særlig grad og lovgivningen omkring naturmidler og naturlegemidler er i endring. Hensikt Kartlegge omsetning og regulering av naturlegemidlene i Norge, og belyse hvilke konsekvenser endringer i lovverket vil ha for naturmiddel- og naturlegemiddelmarkedet. Metode Deskriptiv studie av omsetning av naturlegemidler basert på totalsalg fra grossist, presentert i NOK og antall anbefalte døgndoser (ADD). Dokumentanalyse av lover, forskrifter og retningslinjer som har betydning for naturlegemidler, i tillegg til offentlige utredninger, odelstingsproposisjoner og – innstillinger som omhandler endringsforslag. Konsekvenser av gjeldende og kommende lovverk er drøftet på bakgrunn av fem grensetilfeller i lovgivningen. Resultater Det ble rapportert salg på 26 registrerte naturlegemidler i 2003. Totalomsetningen var 55,6 mill NOK (6,6 ADD/1000 innbyggere/døgn), ca. 3 % av kosttilskuddsalget. Endringene i naturlegemiddelordningen innebærer utvidet adgang til bruk av klinisk dokumentasjon, utvidelse i tillatte indikasjonsområder, og senket krav til ”lang tids bruk”. Naturmiddelutredningen bebuder styrket tilsyn med naturmidler, og forslår et frivillig offentlig register for naturmidler, som ett av flere alternative forvaltningsmodeller. Syseutredningen foreslår utvidet anledning til bruk av helsepåstander også for naturmidler, med forbehold om dokumentasjon. Eventuell differensiering mellom naturmidler og naturlegemidler er ikke nevnt. Håndheving av lovgivningen er mangelfullt utredet, bortsett fra forslag om å opprette en egen avdeling for naturmidler under Statens legemiddelverk (SLV) eller Mattilsynet. Det er foreslått endringer i reguleringen som kan være med på å styrke naturlegemiddelordningen, men flere tiltak er ikke utredet. Informasjon til forbrukerne omkring ”naturlegemiddel” som kvalitetsbegrep, og styrket kontroll med markedsføring savnes. Konklusjon Naturlegemiddelordningen fungerer ikke etter hensikten. Naturlegemidlene er få og salget viser synkende tendens, mens naturmiddelsalget øker. Økt insentiv til registrering av naturlegemidler krever trolig mer enn de foreslåtte endringer i reguleringen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1208 |
| Abstract: | Skin injuries represent an important health problem that needs to be managed properly in order to avoid serious consequences in terms of morbidity, disability and life quality. The current focus in wound therapy is on upholding the moisture balance in the wound bed and protection against pathogenic invasion. Wound dressings in a form of hydrogels incorporating antimicrobials, such as the antibiotic mupirocin, can be applied to control dermal infections and thereby ensure optimal wound healing. Drug-in-liposomes-in-hydrogel may additionally provide prolonged contact between drug and wounded area, reducing the need for frequent application of wound dressing. Size analysis of sonicated liposomes indicated that the particles were smaller than 300 nm, optimal for topical administration onto the skin. Assessment of anti-biofilm effect of liposomally entrapped and free mupirocin showed that both formulations had an impact on biofilm formation and planktonic bacteria, however no clear advantage of liposomal formulation over free drug was seen. Liposomal hydrogels in which mupirocin is incorporated in liposomes, are safe and have potential to be used as wound dressing assuring maintenance of a moist wound environment. Chitosan liposomal hydrogels would be recommended for wounds with exudates, as their absorbing properties were better than for Carbopol-based hydrogels. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5215 |
| Abstract: | Polymerbaserte resiner har i dag erstattet amalgam som tannfyllingsmateriale. Kvikksølv, en hovedkomponent i amalgam, har negative miljøeffekter og har antatte skadelige effekter på pasienter og tannlegepersonell. Norge innførte 1. januar 2008 forbud mot all bruk av kvikksølv i produkter. Samtidig har studier vist at innholdsstoffer og nedbrytingsprodukter kan lekke fra de polymerbaserte tannfyllingsmaterialene. Noen av disse stoffene har vist cytotoksiske, genotoksiske eller hormonhermende effekter in vitro. Det er mange ulike polymerbaserte tannfyllingsmaterialer på markedet og stadig nye blir tilgjengelige. Ulike materialer bør derfor testes for hvilke stoffer som lekker ut og i hvilke mengder. Både kvantitativ og kvalitativ informasjon om utlekkstoffene må inngå i en vurdering av et produkts biokompatibilitet. Analyser av disse stoffene har hittil i all hovedsak blitt utført med kombinert gasskromatografi-massespektrometri (GC‐MS) og elektron-ionisering (EI). Noen av ulempene med denne metoden er at de ulike stoffene har intensiv fragmentering og gir lite eller ingenting av molekylion. Kvantitative analyser må da baseres på målinger av fragment med lave masser som gir lite selektive metoder. Målet med denne oppgaven var å utvikle mer selektive metoder for kvantifisering av stoffer fra resinbaserte odontologiske materialer basert på GC‐MS, kjemisk ionisasjon (CI) og derivatisering av aktuelle forbindelser. Vi har vist at GC-MS med CI er en velegnet teknikk for analyser av resinbaserte tannfyllingsmaterialer, selv om den har noen ulemper. Vi har vist at selektivitet og sensitivitet ved analyser på resinbaserte materialer kan forbedres ved bruk av CI fremfor EI. I kombinasjon med silylering gav metoden for enkelte forbindelser svært sensitive og selektive analyser. Metoden kan også anvendes på andre polymerbaserte odontologiske materialer. En ulempe med metoden er at det ikke finnes referansebibliotek med massespektra for substanser på samme måte som for EI, slik at for ukjente substanser vil EI fortsatt være en velegnet metode. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2210 |
| Abstract: | Innledning. Den revmatiske pasienten får ofte livslang legemiddelbehandling for sin kroniske sykdom. Behovet for legemiddelinformasjon er stort. Hensikt. Hensikten med studien var å undersøke pasientenes erfaringer med legemiddelinformasjon ved revmatologiske avdelinger på utvalgte sykehus i Norge. Studien søkte å finne ut hvem som ga informasjon, hvor tilfredse pasientene var med den, hvordan den best kunne organiseres, og om det gjorde noen forskjell om det var farmasøyt eller annet helsepersonell som ga informasjon. Metoder. En kombinasjon av kvalitative intervju med helsepersonell og en kvantitativ spørreskjemaundersøkelse for utskrevne pasienter, fra revmatologiske avdelinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Nordlandssykehuset, St. Olavs Hospital og Diakonhjemmet Sykehus, ble utført. Intervjuene ga bakgrunnsopplysninger for analysering av svarene i spørreskjemaundersøkelsen. Resultater. Studien hadde en svarprosent på 51% og antallet respondenter var 250. Legene ga informasjon i størst grad, etterfulgt av sykepleierne og så i minst grad farmasøytene. Et mindretall (37%) av respondentene fikk legemiddelinformasjon fra team med farmasøyt. 58% av respondentene som begynte med nye legemidler, fikk både muntlig og skriftlig informasjon, mens det var 81% av dem som foretrakk det. Respondentene var mest tilfredse med informasjon fra team med farmasøyt (p < 0,001), og med informasjon som var både muntlig og skriftlig (p < 0,001). Konklusjoner. Revmatiske pasienter er mest tilfredse med legemiddelinformasjon når de får den fra team med farmasøyt, og når den er både muntlig og skriftlig. Det er potensial for å gjøre legemiddelinformasjonen bedre for pasientene ved revmatologiske avdelinger på sykehus i Norge, og farmasøyter kan bidra til det. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/25 |
| Abstract: | Masteroppgaven er en del av prosjektet ” Legemiddelgjennomgang ved utskriving fra St. Olavs hospital til sykehjem i Trondheim kommune”. Som har som mål å vinne praktisk kunnskap om og erfaring med en integrert intervensjon for legemiddelgjennomgang, overføring av legemiddelinformasjon og opplæring i legemiddelbruk for eldre pasienter som skrives ut fra St. Olavs hospital til sykehjem i Trondheim kommune. Formålet med masteroppgaven var å utarbeide en mal for pasientsamtalen, gjennomføre pasientsamtaler i rehabiliteringsinstitusjon og i hjemmet, og evaluere effekten av gitt legemiddelinformasjon på pasientens kunnskap om egen legemiddelbruk. Hensikten med pasientsamtalen er å oppnå at pasientene bruker legemidlene sine riktig når han/hun kommer tilbake i hjemmebasert omsorg. Resultatene fra denne studien tyder på at samtlige av pasientene kunne hatt behov for mer informasjon, og at flere av pasientene ønsket mer informasjon. Intervju med pasienter, pasientsamtaler og hjemmebesøk ser ut til å være nyttige tiltak, for å nå målet om riktig legemiddelbruk. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1647 |
| Abstract: | Chitosan is currently proposed to be one of the most promising polymers in wound dressing development. Our research focuses on its potential as a vehicle for nano-delivery systems destined for burn therapy. One of the most important features of wound dressing is its bioadhesion to the wounded site. We compared the bioadhesive properties of chitosan with those of Carbopol, a synthetic origin polymer. Chitosan-based hydrogels of different molecular weights were first analyzed by texture analysis for gel cohesiveness, adhesiveness and hardness. In vitro release studies showed no difference in release of model antimicrobial drug from the different hydrogel formulations. Bioadhesion tests were performed on pig ear skin and the detachment force, necessary to remove the die from the skin, and the amount of remaining formulation on the skin were determined. Although no significant difference regarding detachment force could be seen between Carbopol-based and chitosan-based formulations, almost double the amount of chitosan formulation remained on the skin as compared to Carbopol formulations. The findings confirmed the great potential of chitosan-based delivery systems in advanced wound therapy. Moreover, results suggest that formulation retention on the ex vivo skin samples could provide deeper insight on formulation bioadhesiveness than the determination of detachment force |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4921 |
| Abstract: | Enkelte kroniske inflammatoriske sjukdommar er kjent å disponere for utvikling av kreft. Ettersom fleire COX-2 hemmarar har synt kjemoterapeutisk effekt er det skapt stor interesse kring PGE2 si generelle rolle, og relevans i høve til kreft. PGE2 regulerer ei rekkje cellulære prosessar gjennom binding til fire prostaglandin E reseptorar (EP reseptorar). Matriks metalloproteinsar (MMPar) er ei gruppe enzym som er vist å vere involvert mellom anna ved tumorinvasjon, metastasering og angiogense. Enzyma har skapt stor interesse innan kreftforskinga, ettersom mange kreftformer syner auka ekspresjon av MMPar. Det er i fleire studiar synt samanheng mellom COX-2 oppregulering og auka MMP uttrykk. Denne oppgåva byggjer på tidlegare masteroppgåver, som har vist induksjon av MMP-2 ekspresjon og aktivering frå pHß-1 og II-11b celler etter stimulering med PGE2. Målet for denne oppgåva var å påvise, og karakterisere EP reseptorar med omsyn på MMP uttrykk og aktivering i osteosarkomcellelinjene pHß-1 og II-11b, to cellelinjer med respektivt høgt og lågt nivå av det metastaseassosierte proteinet S100A4. Celler dyrka direkte på plast vart inkubert med tre ulike EP agonistar; butaprost, sulprostone og misoprostol, i tillegg til EP reseptor antagonisten AH6809. Gelatin zymografi vart nytta for å identifisere MMP-2 uttrykk og aktivering. Kasein zymografi og Western blotting vart nytta for resepektivt å kartlegge, og identifisere uttrykk og aktivering av MMP-1, MMP-7 og MMP-13. Det vart utført MTS test for alle celleforsøka, for å kontrollere om EP reseptor hemming og stimulering påverka celleviabilitet. Gelatin zymografi av kondisjonert medium frå celler inkubert med EP reseptor agonistar, eller antagonist viste ingen kvantifiserbare effektar på MMP-2 uttrykk eller aktivering. Verken kasein zymografi eller Western blotting var tilstrekkeleg sensitiv til å identifisere eventuell MMP ekspresjon utover MMP-2. Det vart ikkje identifisert trendar for auka celleviabilitet ved EP reseptor aktivering, men det vart synt ein svak reduksjon av celleviabilitet etter hemming av EP reseptorar. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1178 |
| Abstract: | Natural transformation is one of three ways for bacteria to acquire genetic material (DNA) horizontally. Several hypotheses exist for why some bacteria have this ability to take up DNA, and what the incoming DNA is used for. These include use of DNA for recombination, repair or as nutrients. This master study focuses on the “food hypothesis”. This hypothesis implies that the exogenous DNA is either used in the synthesis of new DNA and RNA molecules, or broken down to carbon, nitrogen and phosphate to use as energy and in synthesis of new nucleotides. The naturally transformable Acinetobacter baylyi is used as a model organism to test this hypothesis. By removing the comFECB operon from the wild type bacteria a non-transformable strain is produced. Comparisons of growth rates between these two strains in monocultures give the absolute fitness, whereas co-cultures give the relative fitness. If the comFECB operon has evolved as a means to use DNA as food, than the transformable wild type would have a fitness advantage over the non-transformable strain when DNA is the only nutrient in the growth media. Although the addition of DNA to the growth media resulted in increased growth of A. baylyi, this effect was seen in both strains, independently of functional com-genes. This implies that DNA is in fact used as nutrients by this species, but not only by natural transformable bacteria with intact comFECB operons. The experiments done in this thesis do therefore not offer support for the “food hypothesis”. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2208 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no