| Abstract: | Denne oppgavens problemstilling, støttet av teori om kompetanseutvikling og endring, er «hvordan påvirker ulike faktorer kompetanseutvikling i en disiplinær organisasjon?». Organisasjonen som er undersøkt er det taktiske helikoptermiljøet i Luftforsvaret, som nylig har avsluttet sitt oppdrag i Afghanistan. Dette oppdraget utgjør konteksten for oppgaven, og de ulike faktorene som er undersøkt er omorganisering, turnover, økt belastning, midlertidige beordringer, nytt utstyr og teknologi, kulturendringer, samt omprioriteringer av oppdrag. Undersøkelsen dreier seg om hvordan disse faktorene har påvirket utvikling i kompetansekomponentene kunnskap, ferdigheter, jobbrelaterte holdninger, mestringstro og selvfølelse hos flygere i det taktiske helikoptermiljøet. Omorganisering har primært påvirket de av flygerne som var involvert, enten som elever eller instruktører, og har for disse medført positiv utvikling i kunnskaper, ferdigheter og selvrefererende holdninger. Videre har den høye graden av turnover virket positivt på utviklingen av kunnskaper, ferdigheter og selvrefererende holdninger hos de yngre flygerne. Utviklingen av resterende kompetansekomponenter, samt den generelle opplevde kompetanseutviklingen hos de mer erfarne flygerne har vært negativ. Primært skyldes dette at læringsarenaene som skapes i brief- og debriefsituasjoner blir forringet av læringsbarrierer som tidspress og mangel på likeverdige modeller. Økt belastning er opplevd mer negativt for de mer erfarne flygernes kompetanseutvikling. De mindre erfarne flygerne har opplevd mer positiv utvikling i sine kompetansekomponenter, spesielt i kunnskap og ferdigheter. Samtlige flygere har opplevd negativ utvikling i sine jobbrelaterte holdninger. Midlertidige beordringer har medført positiv utvikling i flygernes kunnskaper, mestringstro og selvfølelse, forutsatt at de har mestret de nye oppgavene. Utviklingen i de jobbrelaterte holdningene varierer mest, ettersom informantene har forskjellig oppfatning av i hvilken grad Luftforsvarets bruk av midlertidige beordringer var nødvendig eller vellykket. Mens nytt utstyr og teknologi har medført generell positiv utvikling i flygernes kompetansekomponenter, har effekten av kulturendringer variert. Utviklingen av flygernes kunnskaper, jobbrelaterte og selvrefererende holdninger er avhengig av i hvilken grad kulturen har utviklet seg til å bli mer åpen og omgjengelig. Omprioriteringer av oppdrag har påvirket flygernes opplevde kompetanseutvikling ulikt, avhengig av erfaringsnivå. Mens de mindre erfarne flygerne har opplevd en målrettet kompetanseutvikling mot tjeneste i Afghanistan, har de mer erfarne opplevd innsnevring av oppdragsportefølje. Dette har spesielt påvirket de erfarne flygernes jobbrelaterte og selvrefererende holdninger, og enkelte av disse informantene er ikke enige i Luftforsvarets nedprioritering av nasjonale oppdrag i løpet av oppdraget i Afghanistan. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4814 |
| Abstract: | Befalselever som gjennomfører sin utdanning i Hans Majestet Kongens Garde gjennomgår først et skoleår i regi av Hærens Befalsskole, og deretter et praksisår som sersjanter. Problemstillingen for denne oppgaven har vært: "Hvilken kompetanse fra skoleåret opplever nyutdannede sersjanter ved HMKG å ha overført til arbeidsplassen? Hvilke faktorer knyttet til individet, utdanningssituasjonen og arbeidssituasjonen har fremmet eller hemmet denne overføringen?" Oppgaven tar først for seg relevant teori som utgjør et nødvendig fundament for undersøkelsen. Det gis en innføring i hvordan Grunnleggende Befalsutdanning ved HMKG er organisert før den kvalitative metoden benyttet i undersøkelsen, intervjuer av sersjanter ved slutten av deres praksisår, diskuteres. Funnene fra intervjuene analyseres på bakgrunn av presentert teori, før oppgaven oppsummeres og avsluttes med praktiske implikasjoner for HMKG og forslag til videre forskning. Informantene i undersøkelsen opplever først og fremst å ha tatt i bruk tilegnet kompetanse fra fagene Lederutvikling og Holdningsfag. Dette er i stor grad generell kompetanse. Blant faktorer knyttet til individet ser det ut til at informantenes mestringstro, evne til målsetting, motivasjon og opplevd nytteverdi ved utdannelsen har hatt en fremmende effekt på deres overføring. To faktorer ved utdanningssituasjonen som ser ut til i noen grad å ha hemmet overføring er lav kjennskap til fremtidig arbeidssituasjon og mangel på adressering av barrierer for overføring. De faktorene ved arbeidssituasjonen som ser ut til å ha hatt en fremmende effekt på overføring er støtte fra nærmeste sjef og kolleger, positive tilbakemeldinger og opplevelsen av at det er lov å prøve og feile. De faktorer som ser ut til å ha hatt en hemmende effekt er høyt tempo kombinert med stort kontrollspenn, men også i noen grad et ugunstig arbeidsmiljø og eldre medarbeidere som har vært vanskelige å overbevise. Mulige tiltak for HMKG basert på funn i undersøkelsen inkluderer å øke antall sersjantstillinger, mer utstrakt bruk av belønningssystemer, addressering av barrierer for overføring allerede i skoleåret, bedre kjennskap til fremtidig arbeidssituasjon, fokus på holdninger til ny kompetanse samt å inkludere enkle, organisasjonsspesifikke ferdigheter i skoleåret. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4809 |
| Abstract: | Hensikten med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan statlige disiplinære organisasjoner vurderer kompetansen til kandidater som søker på stillinger. Vi har også undersøkt om de fremgangsmåter og verktøy som blir brukt er beskrevet i kompetansestrategiene til virksomhetene, og om organisasjonene har noe å lære av hverandre. For å kunne gi et svar på dette, har vi formulert følgende problemstilling: Hvilke fremgangsmåter og verktøy bruker statlige disiplinære organisasjoner for å vurdere kompetansen til de aktuelle kandidatene når de skal ansette en medarbeider? I hvilken grad inngår disse fremgangsmåtene og verktøyene i kompetansestrategien til organisasjonene, og i hvilken grad har eventuelle forskjeller mellom de undersøkte organisasjonene overføringsverdi? Denne masteroppgaven er basert på bruken av kvalitative metoder når vi har samlet inn data for å belyse problemstillingen. Vi har gjennomført dokumentstudier av skriftlige kilder for å finne data som kan bidra til å gi svar på problemstillingen, og vi har studert aktuell litteratur om kompetanse. I tillegg har det blitt gjennomført dybdeintervjuer av informanter fra Forsvaret, politiet og kriminalomsorgen, for å få klarhet i hvordan de tar hensyn til kompetanse når de gjennomfører sine seleksjonsprosesser. Vi har analysert intervjuene og dokumentstudiene, og deretter systematisert resultatene etter de spørsmålene vi stiller i problemstillingen. Oppgaven konkluderer med at Forsvaret, politiet og kriminalomsorgen benytter seg av noen verktøy og metoder for å vurdere kompetansen til aktuelle kandidater, men at det finnes muligheter til å benytte seg av flere. Vi finner at noen verktøy er beskrevet i kompetansestrategiene til virksomhetene, og vi vurderer at etatene bør kunne overføre erfaringer seg imellom innen visse deler av seleksjonsarbeidet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4594 |
| Abstract: | Oppgavens tittel; Intensjonsbasert ledelse i ikke-militære organisasjoner, skisserer også oppgavens formål. Oppgaven skal bidra med å klarlegge nye problemstillinger når den militære ledelsesfilosofien intensjonsbasert ledelse anvendes i ikke-militære organisasjoner. Oppgaven har følgende problemstilling; I hvilken grad har Eiva-Safex sitt lederteam gjennomført intensjonsbasert ledelse – og har ikke-militære organisasjoner de nødvendige betingelser for å gjennomføre ledelsesfilosofien? Oppgaven benytter en kvalitativ metode, med bruk av både intervjuguide og fokusgruppe. Oppgaven forfekter fem hovedkonklusjoner. For det første at ledelsesfilosofien må forankres helt ned til det enkelte individ, og ikke kun ned til laveste ledelsesnivå. For det andre at ledelsesfilosofien ikke betinger personlige egenskaper hos organisasjonsmedlemmene, men at det er fordelaktig, og at erkjennelsen gir føringer for organisasjonen. For det tredje at man selekterer på et annet grunnlag i ikke-militære organisasjoner, men at man like fullt bør tilstrebe og selektere personell med egnede egenskaper. For det fjerde erkjenner oppgaven at ikke-militære organisasjoner har reduserte treningsmuligheter, men selv om rammene er annerledes, så er fortsatt forutsetningene for implementering tilstede. Oppgaven konkluderer til slutt med at ikke-militære organisasjoner har de nødvendige forutsetninger for ledelsesfilosofien. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4137 |
| Abstract: | Denne oppgaven handler om hvordan filmfortellinger fungerer som offisiell selvpresentasjon for å påvirke omdømmet på en positiv måte. Utgangspunktet for studien er to av Forsvarets rekrutteringsfilmer. Informantene vi har valgt er piloter som danner et innenfraperspektiv, og elever ved en videregående skole som har et utenfraperspektiv. Filmfortellinger en dramatisert fortelling som har sin styrke i kombinasjonen av lyd og bilder, og dermed dannes muligheten for å engasjere publikum i en allsidig appell. I vår oppgave forsøker vi å forske på i hvilken grad appellen har sammenheng med fortellerstrukturen og dramatiseringen. På grunn av filmfortellingers subjektive opplevelse er det vanskelig å peke på hva som fungerer best i omdømmesammenheng. Men våre funn tyder på at filmfortellinger har stor styrke i forhold til å begeistre publikum og forsterke budskap. Det gir også mulighet til å si veldig mye på kort tid. Selv om de audiovisuelle virkemidlene gir uante muligheter å vekke følelser og assosiasjoner, bør ikke det ikke gå på bekostning av en fullverdig fortellerstruktur. For ved å bruke grunnleggende elementer som handling, rollefordeling, konflikt og budskap kan organisasjoner både plassere seg selv i gunstige roller og formidle organisasjonens dypere moral og verdier gjennom å vise hva som er rett og galt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3620 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no