Etter 40 år med forhandlinger om maritim avgrensing mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet ble den endelige grensen satt. Denne masteroppgaven studerer delelinjeforhandlingene i lys av teoretisk perspektiv som inkluderer de innenrikspolitiske faktorene i hvert av landene, i tillegg til å ta høyde for den geopolitiske konteksten som forhandlingene foregikk i. Hvordan spilte petroleumsindustriens interesser, fiskerinæringen og de sikkerhetspolitiske interessene inn på forhandlingene? Endringene i Arktis fra å være en militærstrategisk sone til å bli åsted for kyststaters samarbeid har også påvirket forhandlingene. Spørsmålene om et nytt rettslig regime var nødvendig i Arktis, bygd etter ideene til Antarktis-traktaten, gjorde at Russland og Norge fikk hastverk med å sende et signal til omverden om at det eksisterer en sterk konsensus om å benytte gjeldende Havrettskonvensjon fra 1982 i dette området. En vårdag i april 2010 overrasket forhandlingsdelegasjonene med å erklære den tentative enigheten om delelinja. Etter mange tiår med dragkamp om sektorlinje eller midtlinja, hadde Russland og Norge kommet til et rettferdig kompromiss – å dele de tidligere omstridte områdene omtrent på midten. Oppgaven argumenterer derfor for at alternative forklaringer enn militær selvhevdelse må benyttes for å forstå hvordan løsningen endelig kom i stand.
Denne oppgaven tar for seg nasjonsbyggingsstrategier i Sør-Sudan i 2011, året da landet ble uavhengig stat. Hva gjør sørsudanske myndigheter for å konstruere en felles nasjonal identitet som skal transcendere de mange etnisk baserte identitetene? Oppgaven tar for seg fem strategier brukt av GoSS (Government of South Sudan), nemlig konstitusjonelt nedfelt frihet og likhet, bred representasjon på sentralt hold, desentralisering, likhet på arbeidsmarkedet, og amnesti. Den søker å evaluere disse strategienes suksess, og underveis utforske de dilemmaer og spørsmål som hver av dem reiser. Til slutt ser oppgaven på hvilken forståelse av nasjonsbegrepet som ligger til grunn for strategiene, og hvordan dette eventuelt kan påvirke strategienes implementering og suksess.
Denne masteroppgaven tar for seg kommunene Gratangen, Skånland og Lavangens innsats mot befolkningsstagnasjon. Gjennom samfunnsutviklingsprosjektet ‘Blest i havlandet’ skulle de skape engasjement og fornyet vekst, samt stabilisere innbyggertallet i kommunene. Kommunens rolle i det større distriktspolitiske bildet fører imidlertid med seg en rekke implikasjoner for kommunal styring. Samarbeid og nettverk blir ansett som en god styringsstrategi for å kunne løse de tradisjonelle arbeidsoppgavene parallelt med å ta ansvar for lokal samfunnsutvikling. Avhandlingen viser at kommuner begrunner samarbeid hovedsakelig ut fra tidligere erfaringer med en slik styringsform, men også som en nødvendighet for å oppnå målene om å være lokal samfunnsutvikler, samtidig som de skal være et effektivt og kvalitetssikret organ. I tillegg trekkes det fram at samarbeid med andre samfunnsaktører er blitt en trend som kommuner føler seg presset til å tilpasse seg for å opprettholde kommunens legitimitet i omgivelsene.
Samstyring i praksis viser seg imidlertid utfordrende ettersom engasjement og eierforhold til prosjektet varierer, samt ulike behov og interesser blant partnere skaper et problematisk styringsforhold. Dermed begrenses også effektene av et slikt prosjekt.
Statlig identitet er en viktig del av internasjonal politikk. Identitet er avgjørende for hvordan stater oppfatter hverandre og legger grunnlaget for interesser og verdier. Identitet er derfor viktig i forhold til hvordan stater utformer sin utenrikspolitikk. I denne oppgaven har jeg konstruert et teoretisk verktøy som benyttes for å analysere ulike sider ved statlig identitet. Statlig identitet er en kompleks sammensetning av verdier og interesser. Det er derfor ikke unaturlig at det kan oppstå spenning mellom ulike interesser og/eller verdier. For å illustrere dette, har jeg tatt utgangspunkt i spenningen mellom tradisjonelle norske selvbilder og norske interesser knyttet til olje- og gassindustrien. Jeg har tatt i bruk to eksempler som illustrerer denne spenningen, Statoils aktiviteter i Angola og i Canada. I Angola har mye av kritikken vært knyttet til korrupsjon og menneskerettigheter. Kritikken mot oljesandprosjektet i Canada har i hovedsak dreid seg om klima og miljø. Begge disse eksemplene har fått mye omtale i det norske samfunn fordi man oppfatter dem som kontroversielle på bakgrunn av norske verdier og norske selvbilder. Det teoretiske verktøyet jeg har konstruert, har jeg benyttet for å analysere denne siden av norsk identitet. På denne måten har jeg belyst flere sider ved norsk statlig identitet og dermed gitt bedre innsikt i spenningen mellom selvbilder og interesser.
Tsjetsjenia erklærte selvstendighet i september 1991, tre måneder før Sovjetunionens oppløsning. Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble selvstendighetskravet endret fra et krav om selvstendighet fra Sovjetunionen, til et krav om selvstendighet fra Russland. Konflikten mellom Tsjetsjenia og Russland defineres ofte som en separatistkonflikt, der Tsjetsjenia ønsker å bryte løs fra Russland og danne sin egen stat.
Problemstillingen lyder som følgende:
«Hvordan har politisk utvikling i Russland påvirket utviklingen av konflikten mellom Russland og Tsjetsjenia?»
Oppgaven ser på hvordan politisk utvikling i Russland påvirket og påvirker de nasjonale spørsmål og håndtering av konflikten mellom Russland og Tsjetsjenia. Problemstillingen har en deskriptiv forutsetning og baserer seg på en kontekstuell tilnærming. Oppgaven tar form av en case-studie, og bruker kontekstuell metode.
De kontekstuelle rammene for oppgaven er utviklingen mellom 1989 og 2012. I hovedsak er det samlet inn data som beskriver den politiske utviklingen fra slutten av 1980-årene og fram til i dag. Da dette er meget omfattende er det valgt ut enkelte områder av konteksten som fokuset i oppgaven ligger på, nemlig nasjonalisme og statsbygging. Problemstillingen analyseres følgende i lys av teori om identitetspolitikk/nasjonalisme, og begrepene stateness og liberty. Analysen har et spesielt fokus på dynamikken mellom den tsjetsjenske nasjonalistiske bevegelsen og den russiske responsen på separasjonskravet. Målet er å finne en årsaksforklaring på konfliktutviklingen.