Browsing Mastergradsoppgaver i statsvitenskap by Author
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging
- Mastergradsoppgaver i statsvitenskap
- Browsing Mastergradsoppgaver i statsvitenskap by Author
Browsing Mastergradsoppgaver i statsvitenskap by Author
-
Grimnes, Gunvor (Master thesis; Mastergradsoppgave, 20-Nov-2007)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven tar for seg ordningen med ungdomsråd i to utvalgte kommuner, og ser på hva slags betydning ungdomsråd har for ønsket om økt deltakelse og innflytelse for ungdom i lokaldemokratiet. Bakgrunnen for valg av tema er lav valgdeltakelse blant førstegangsvelgere og unge voksne, ungdom som en viktig brukergruppe for kommunen og flere statlige initiativ som retter seg mot økt deltakelse fra ungdom. Ungdomsrådene i Lyngen kommune i Troms og Åfjord kommune i Sør Trøndelag vil brukes som eksempler. Empirien baserer seg på intervju med medlemmer i de to ungdomsrådene, samt representanter fra de to kommunene. I lys av demokratiteori vil man se at ordningen med ungdomsråd har mange trekk fra både deltakerdemokrati og deliberativt demokrati. Ungdomsråd som medvirkningsorgan for ungdom har få trekk fra den konkurransedemokratiske teoriretningen. Avslutningsvis vil vi se at det ligger gode intensjoner bak ordningen med ungdomsråd, men at deres innflytelse best beskrives som begrenset. Ungdomsråd fører imidlertid til økt deltakelse for en gruppe ungdommer. Likevel er ordningen med ungdomsråd et initiativ som har gode forutsetninger for å bli et effektivt medvirkningsorgan for ungdom. Dette krever imidlertid mye fra både ungdommene selv og fra kommunene. URI: http://hdl.handle.net/10037/1313 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (394.8Kb) -
Gylver, Ragnhild Walby (Master thesis; Mastergradsoppgave, 04-Sep-2012)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven tar for seg nasjonsbyggingsstrategier i Sør-Sudan i 2011, året da landet ble uavhengig stat. Hva gjør sørsudanske myndigheter for å konstruere en felles nasjonal identitet som skal transcendere de mange etnisk baserte identitetene? Oppgaven tar for seg fem strategier brukt av GoSS (Government of South Sudan), nemlig konstitusjonelt nedfelt frihet og likhet, bred representasjon på sentralt hold, desentralisering, likhet på arbeidsmarkedet, og amnesti. Den søker å evaluere disse strategienes suksess, og underveis utforske de dilemmaer og spørsmål som hver av dem reiser. Til slutt ser oppgaven på hvilken forståelse av nasjonsbegrepet som ligger til grunn for strategiene, og hvordan dette eventuelt kan påvirke strategienes implementering og suksess. URI: http://hdl.handle.net/10037/4567 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.356Mb) -
Gylver, Ragnhild Walby (Master thesis; Mastergradsoppgave, 30-Aug-2012)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven tar for seg nasjonsbyggingsstrategier i Sør-Sudan i 2011, året da landet ble uavhengig stat. Hva gjør sørsudanske myndigheter for å konstruere en felles nasjonal identitet som skal transcendere de mange etnisk baserte identitetene? Oppgaven tar for seg fem strategier brukt av GoSS (Government of South Sudan), nemlig konstitusjonelt nedfelt frihet og likhet, bred representasjon på sentralt hold, desentralisering, likhet på arbeidsmarkedet, og amnesti. Til slutt ser oppgaven på hvilken forståelse av nasjonsbegrepet som ligger til grunn for strategiene og hvordan dette står i forhold til den proklamerte nasjonsbyggingen. URI: http://hdl.handle.net/10037/4487 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.352Mb) -
Halgunset, Bendik Eithun (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2006)[+][-]
Abstract: Avhandlinga tar for seg hvordan teknologisk utvikling kan demokratiseres, og benytter Bioteknologinemndas behandling av preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) som case. Bioteknologinemnda er et frittstående, rådgivende organ som oppnevnes av regjeringa for fire år av gangen. Nemnda skal redegjøre og argumentere for ulike posisjoner som kan inntas i forhold til moderne bioteknologi. PGD er enkelt sagt undersøkelse av befruktede egg, med det formål å oppnå informasjon om det blivende fosterets genetiske egenskaper, evt. å påvise eller utelukke skader, sykdom eller utviklingsavvik. Jeg har søkt å finne fram til muligheter og begrensninger knyttet til opprettelsa av ei sakkyndig nemnd som skal vurdere utfordringer og muligheter som følger av moderne bioteknologi. Nemnda betraktes som en demokratisk respons på ei utfordring som er skapt av den nye teknologien, og forstås i lys av et samfunn formet av risikooppfatning. Fokuset ligger ikke fortrinnsvis på nemnda som institusjon, men snarere på hvordan nemndas reaksjon har vært i forhold til et gitt problem. Dette tolkes så i forhold til ulike risikoteorier, med Ulrich Beck, Niklas Luhmann og Jürgen Habermas som de sentrale bidragsyterne. Ut fra dette har jeg søkt å forklare hvorfor responsen tar den forma den gjør, og også hvordan dette kan kritiseres i forhold til Bioteknologinemnda som demokratisk institusjon. Kompleksitet framstår som ei meget sentral utfordring i forhold til at nemnda skal kunne regulere moderne bioteknologi demokratisk. Teknologiene er komplekse, etikken er kompleks, og meget aktuell i mange sammenhenger, det er komplisert å drive opplysning til publikum, og det er komplisert å få til godt samarbeid mellom ulike institusjoner som arbeider med det samme. Beck forklarer problemet med å informere alle involverte tilstrekkelig, med at nemnda ikke klarer å redusere kompleksiteten. Dette gjør at den ikke framstår som tydelig nok, og at beslutninger dermed fattes på feil grunnlag. Luhmann vil forklare problemene som et bevis på at kommunikasjon er umulig, noe han baserer i sin systemforståelse. Systemer kan ikke kommunisere med hverandre. Habermas vil derimot se nemnda som et evolusjonært svar på samfunnets utvikling. Utviklinga kan ikke styres, dermed blir regulering viktig. God regulering forutsetter ekspertise i hans øyne, noe som er representert gjennom nemnda. Kommunikasjon er essensielt for at dette skal fungere, men i hans øyne vil nemnda kunne forsvares. Samlet medfører denne kompleksiteten at man kan stille spørsmål ved om nemnda fungerer som et demokratisk organ. Dette skyldes rollen nemnda skal ha som informasjonsorgan, samtidig som informasjonen framstår som tvetydig og alternativene mangelfulle i mange sammenhenger. Beslutninger basert på nemndas uttalelser kan dermed antas å lede til famlende eller feil forvaltning, noe som vil forsterke risikofølelsen i tråd med teoriene jeg har lagt til grunn for oppgaven. URI: http://hdl.handle.net/10037/791 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.136Mb) -
Hanssen, Levi Ottar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-May-2009)[+][-]
Abstract: Oppgaven tar opp innføringen av PALS i grunnskolen. I tillegg tar den opp hvordan skolen i større grad er blitt en mekanisk skole, og at det vitalistiske er på tilbakegang. Dette kan begrunnes med økt fokus på det vitenskapelige som ofte beskrives i esoteriske teorier bare ekspertene forstår. På denne måten mister barn, foreldre og lærere makt i forhold til opplæringen i skolen. URI: http://hdl.handle.net/10037/1888 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (344.9Kb) -
Henriksen, Therese (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2010)[+][-]
Abstract: Petroleumsutbygginger i urfolksområder løses på ulike måter i forskjellige land, og denne oppgaven søker å belyse hvorfor det ikke forekom noen samisk mobilisering i forhold til Snøhvit-utbyggingen. Snøhvitanlegget i Hammerfest er Nord-Norges største industrisatsning noen sinne, og anleggets plassering i samisk område byr på nye utfordringer. Lignende utbygginger i urfolksområder i Canada og Russland har medført et større lokalt engasjement enn i Hammerfest. Dette virker ulogisk i og med at Norge er et av verdens fremste land når det kommer til utvikling av urfolks rettigheter, og nyter internasjonal anerkjennelse for dette. Oppgavens datamateriale er basert på dokumenter og intervjuer, samt avissøk. Det teoretiske rammeverket er beslutningsteori (strømperspektivet) og ressursmobiliseringsteori. Det sentrale caset er Snøhvit i Hammerfest, supplert med historier fra Canada og Russland som bidrar til at problemstillingen får et globalt perspektiv. Det at verken lokale samer eller Sametinget engasjerte seg i særlig grad i forhold til Snøhvit har en sammensatt årsak. Mine funn viser at dette har sammenheng med både beslutningsprosessens natur, Sametingets rolle og lokalt engasjement. URI: http://hdl.handle.net/10037/2718 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (7.864Mb) -
Høgås, Kaja (Master thesis; Mastergradsoppgave, 21-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Schengensamarbeidet førte med seg enkelte endringer i gjeldende utlendingslov. Etter at endringene var utført ble det bestemt at det trengtes en totalrenovering av utlendingsloven. I denne oppgaven ønsker jeg å se på forhold og faktorer i det internasjonale og det nasjonale samfunnet som kan påvirke nasjonal lovgivning, med forslag til ny utlendingslov som empirisk eksempel. Av internasjonale forklaringsvariabler har jeg sett på globalisering, internasjonale rammebetingelser, migrasjon og hvordan nasjonalstatens rolle påvirkes som en følge av internasjonalt samarbeid. Av nasjonale forklaringsvariabler har jeg sett på asylpolitikk, sikkerhetspolitikk, arbeidsinnvandring og familieinnvandring. Videre har jeg sett på hva forslaget til ny lov innebærer og norsk innvandringspolitisk historie. Jeg har forsøkt å finne ut om forslaget til ny utlendingslov er en videreføring eller et kvalitativt brudd med gjeldende utlendingslov. Arbeidet med den nye utlendingsloven har tatt lang tid. Jeg har sett på hvordan prosessen har foregått og hva som hindrer ferdig resultat. Uenigheter mellom utvalget og referansegruppen, offentlig debatt og uenigheter i regjeringen og på Stortinget er elementer som gjør at det ferdige lovvedtaket stadig utsettes. Innvandring er et betent tema i norsk politikk som det kan være vanskelig å komme til enighet om. URI: http://hdl.handle.net/10037/1089 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (486.0Kb) -
Iversen, Christine (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2012)[+][-]
Abstract: Tsjetsjenia erklærte selvstendighet i september 1991, tre måneder før Sovjetunionens oppløsning. Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble selvstendighetskravet endret fra et krav om selvstendighet fra Sovjetunionen, til et krav om selvstendighet fra Russland. Konflikten mellom Tsjetsjenia og Russland defineres ofte som en separatistkonflikt, der Tsjetsjenia ønsker å bryte løs fra Russland og danne sin egen stat. Problemstillingen lyder som følgende: «Hvordan har politisk utvikling i Russland påvirket utviklingen av konflikten mellom Russland og Tsjetsjenia?» Oppgaven ser på hvordan politisk utvikling i Russland påvirket og påvirker de nasjonale spørsmål og håndtering av konflikten mellom Russland og Tsjetsjenia. Problemstillingen har en deskriptiv forutsetning og baserer seg på en kontekstuell tilnærming. Oppgaven tar form av en case-studie, og bruker kontekstuell metode. De kontekstuelle rammene for oppgaven er utviklingen mellom 1989 og 2012. I hovedsak er det samlet inn data som beskriver den politiske utviklingen fra slutten av 1980-årene og fram til i dag. Da dette er meget omfattende er det valgt ut enkelte områder av konteksten som fokuset i oppgaven ligger på, nemlig nasjonalisme og statsbygging. Problemstillingen analyseres følgende i lys av teori om identitetspolitikk/nasjonalisme, og begrepene stateness og liberty. Analysen har et spesielt fokus på dynamikken mellom den tsjetsjenske nasjonalistiske bevegelsen og den russiske responsen på separasjonskravet. Målet er å finne en årsaksforklaring på konfliktutviklingen. URI: http://hdl.handle.net/10037/4492 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (914.1Kb) -
Iversen, Jørn Håvard (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)[+][-]
Abstract: Statlig identitet er en viktig del av internasjonal politikk. Identitet er avgjørende for hvordan stater oppfatter hverandre og legger grunnlaget for interesser og verdier. Identitet er derfor viktig i forhold til hvordan stater utformer sin utenrikspolitikk. I denne oppgaven har jeg konstruert et teoretisk verktøy som benyttes for å analysere ulike sider ved statlig identitet. Statlig identitet er en kompleks sammensetning av verdier og interesser. Det er derfor ikke unaturlig at det kan oppstå spenning mellom ulike interesser og/eller verdier. For å illustrere dette, har jeg tatt utgangspunkt i spenningen mellom tradisjonelle norske selvbilder og norske interesser knyttet til olje- og gassindustrien. Jeg har tatt i bruk to eksempler som illustrerer denne spenningen, Statoils aktiviteter i Angola og i Canada. I Angola har mye av kritikken vært knyttet til korrupsjon og menneskerettigheter. Kritikken mot oljesandprosjektet i Canada har i hovedsak dreid seg om klima og miljø. Begge disse eksemplene har fått mye omtale i det norske samfunn fordi man oppfatter dem som kontroversielle på bakgrunn av norske verdier og norske selvbilder. Det teoretiske verktøyet jeg har konstruert, har jeg benyttet for å analysere denne siden av norsk identitet. På denne måten har jeg belyst flere sider ved norsk statlig identitet og dermed gitt bedre innsikt i spenningen mellom selvbilder og interesser. URI: http://hdl.handle.net/10037/4495 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (838.1Kb) -
Johansen, Geir Ivar (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2009)[+][-]
Abstract: Etter at det gjennom utviklingen i havretten ble vanlig at stater krever 200 mils økonomiske soner i havet har det oppstått svært mange nye grenser. Den fysiske avgrensingen av statlige territoriene er svært viktig. Grenser er det som definerer den geografiske utstrekningen av stater, og bestemmer også grensene for statenes suverenitet. På grunn av strategiske og økonomiske behov er det i statenes interesse å avklare grensene sine. I Arktis er de fleste grensene avklart, men ikke de som involverer Russland og USA. Russland har også flere andre uavklarte maritime grenser. Er det noe spesielt med Russland som gjør at landet ikke blir enige med nabostatene om grensene? Denne oppgaven tar for seg fire tilfeller, grensen mot Norge i Barentshavet, grensen mot USA i Beringhavet, grensen mot Japan ved Kurilene og grensene i Kaspihavet. Ved å sammenligne de fire tilfellene, på bakgrunn av havrettens regler for maritim grensesetting og teoretiske perspektiver på internasjonal politikk, studerer oppgaven Russlands opptreden i forhold til forhandlinger. Å forstå hvordan Russland opptrer, og hvorfor Russland opptrer slik, kan belyse noe av det som gjør at grensene forblir uavklarte. URI: http://hdl.handle.net/10037/1889 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.411Mb) -
Karijord, Margrethe (Master thesis; Mastergradsoppgave, 20-Nov-2007)[+][-]
Abstract: Vi har lenge hatt innvandring til Norge, men sammensetningen har endret seg. Ved slutten av 1990-tallet kom mer enn halvparten av innvandrerbefolkningen fra ikke-vestlige land, og andelen har fortsatt å øke. Vi ser også en stadig økende andel av innvandrerbefolkningen har status som flyktninger. I materiale fra blant annet Statistisk Sentralbyrå kan man se at flyktningbefolkningen i relativt stor grad har strevd med å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet og i det norske utdanningssystemet. Myndighetene har innsett et ansvar for å legge bedre til rette for deres integrering. I 2004 ble Introduksjonsordningen obligatorisk for kommuner som bosetter flyktninger. Dette er et kvalifiseringsprogram som nyankomne flyktninger skal følge, for å få et bedre utgangspunkt til å bli integrert i sitt nye land. I denne oppgaven har jeg tatt for meg forholdet mellom stat og kommune når det gjelder integreringspolitikk. Staten vedtar hvilken integreringspolitikk som skal praktiseres, men delegerer ansvaret for iverksettingen til kommunene. Jeg har for det første sett på utfordringer kommunene står overfor når det gjelder integrering av innvandrere, og hvordan statens retningslinjer i integreringspolitikken blir fulgt opp i praksis. For det andre har jeg sett på konfliktnivået i forholdet mellom statlig styring og lokal iverksetting når det gjelder integreringspolitikk. Man kan tenke seg til at et høyt konfliktnivå på integreringsfeltet kan føre til hindringer for flyktningenes integrering i Norge. Her har jeg tatt for meg Jenssens (1995) tre perspektiver, det autonome, det hierarkiske og det deliberative perspektivet, og benyttet dem til å analysere dagens samhandling mellom stat og kommune på integreringsfeltet. URI: http://hdl.handle.net/10037/1306 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (515.1Kb) -
Kelly, Susan Fay; Leland, Sigve Reiertsen (Master thesis; Mastergradsoppgave, Mar-2007)[+][-]
Abstract: China and the U.S. are both great powers with vast and rapidly increasing consumption of oil. Despite considerable domestic production, this has resulted in a need for imports. Dependence on unstable oil producers outside American or Chinese control is considered by both states as an economic problem, but more importantly as a potential threat to national security. The thesis particularly emphasizes the security aspects of this dependence, in other words questions of energy security, which are viewed as increasingly important by the governments of both countries. This is a case study looking at the policies of China and the U.S., aimed at improving their national energy security, in the Caspian Sea region, which is an emerging (or arguably re-emerging) oil producing region in a global context. A considerable volume of empirical data has been collected in order to gain an overview of these policies, which have then been analyzed in light of categories borrowed from neoliberal and neorealist theories of international relations. A main conclusion of the thesis is that the policies applied to ensure access to the oil resources of the Caspian Sea region vary a great deal and often cannot be satisfactorily explained by traditional theories of international relations. Furthermore, we conclude that aggressive state policies aimed at securing access to oil resources may result in a domino effect as oil becomes scarcer. The findings of this thesis leave the door open for, and will hopefully contribute to, further studies both of energy security policy in general and in the region in particular. The thesis could prove especially useful as a starting point for inter-state or inter-regional comparisons, which may potentially contribute to wider generalizations. Such generalizations were not attempted in this thesis, as case studies do not lend themselves well to such endeavors, although certain more context-specific generalizations were presented. URI: http://hdl.handle.net/10037/993 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.201Mb) -
Knudsen, Willy (Master thesis; Mastergradsoppgave, 20-Nov-2008)[+][-]
Abstract: Tema og oppgavens hovedfokus var å forsøke å belyse de mange prosesser som fant sted før og under etableringen av Kystvakten. Oppgavens formål var og gjøre et forsøk på å belyse de mange hendelser og prosesser som fant sted under de årene det tok å etablere Kystvakten. Og oppgavens hovedstruktur er bygd over et forløp på 29 år, som igjen er delt opp i tre naturlige faser. Prosessen som fant sted gjennom disse årene, ble belyst gjennom beslutningsteoretiske perspektiver. Prosessen ble som nevnt delt inn i faser, hvor første fase begynner allerede 1970 og tredje og siste fase avsluttes 1999. Hovedmålet med oppgaven var å forsøke å finne ut hvilke hendelser som utløste den formelle del av beslutningsprosessen, deretter å følge den formelle del saksbehandlingsprosessen i departement, utvalg, komiteer osv. fram mot endepunkt hvor Kystvakten får etablert egen særlov ”Lov om Kystvakten”. De konkrete hendelsene som utløste den formelle prosessen, var petroleums- og fiskerirelaterte hendelser. De viktigste elementene som fant sted under den formelle del av prosessen, og som har fokus og drøftes i oppgaven omhandlet spørsmål særlov-, myndighet- og organisasjons-spørsmål. URI: http://hdl.handle.net/10037/1713 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (404.7Kb) -
Krane, Martin Sollund (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2007)[+][-]
Abstract: Temaet i denne oppgaven er debatten omkring globalisering og demokrati. I oppgaven argumenteres det for at debattene rundt globaliseringens konsekvenser for demokrati og demokratisering i en forstand kan betraktes som uttrykk for diskursiv kamp. Det argumenteres for en avgrensning av to motstridende diskurser innen feltet – globalismen og antiglobalismen. De to diskursene knyttes til et institusjonelt skille; Verdens økonomiske forum betraktes som en diskursbærer og representant for globalismen, mens Verdens sosiale forum betraktes som en diskursbærer og representant for antiglobalismen. Med utgangspunkt i diskursanalyse som teoretisk og analytisk rammeverk, og med særlig vekt på Laclaus og Mouffes diskursteoretiske konsepter, analyseres ti ulike bidrag til globaliseringsdebatten (tekster/dokumenter med tilknytning til de institusjonelle diskursbærerne) med den hensikt å vise hvordan demokratibegrepet på ulike måter konstrueres diskursivt innen disse to globaliseringsdiskursene. Videre viser undersøkelsen hvordan skillet mellom de to ulike konstruksjonene av demokratibegrepet trekker på, eller kan settes i forbindelse med, skillet mellom to demokratiteoretiske perspektiver – det økonomiske perspektivet og det deltakerdemokratiske. Description: Hovedoppgave i statsvitenskap URI: http://hdl.handle.net/10037/1085 File(s) in this item: 1
hovedoppgave.pdf (979.7Kb) -
Kvensjø, Marianne Dobak (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2009)[+][-]
Abstract: Oppgaven ser på hvordan New Public Management fungerer i praksis med hensyn til effektivitet og kontroll i kommunesektoren. Oppgaven er et casestudie av Narvik VAR KF og viser hvordan implementering av New Public Management kan fungere i praksis. Oppgaven ser på hvilke effektivitetsgevinser man kan finne i Narvik VAR KF og hvordan Narvik kommune holder seg orientert og sikrer seg kontroll over foretaket. URI: http://hdl.handle.net/10037/1954 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (617.9Kb) -
Larsen, Erle Renate (Master thesis; Mastergradsoppgave, 02-Jun-2009)[+][-]
Abstract: I lokale valg er det flere forhold kan påvirke valgutfallet. Som et resultat av diffuse politiske skillelinjer og mer like partier, venter velgerne med å bestemme seg for valg av parti til langt inn i valgkampen. Samtidig har saker som preger valgkampen blitt mye viktigere enn tidligere, og ikke minst hvordan partiene stiller seg til disse sakene. En bekymring er rikspolitikkens økende innflytelse på valgutfallet, i den grad nasjonale stridsspørsmål bringes på banen og rikspolitikere dras inn i valgkampen. Oppgavens formål vil være å sette fokus på hva som gir størst utslag på stemmegivningen i lokale valg. Kommunen som ble objekt for dypstudie er Andøy i Nordland, hvor jeg gjør en casestudie av Andøyvalget 2007. Problemstillingen som reises omhandler hvordan dette valgutfallet kan forklares. Det konkurransedemokratiske perspektivet vil utgjøre det teoretiske rammeverket som skal forklare valgkampen i en statsvitenskapelig kontekst, sammen med begreper som kan forklare viktige forhold i et valgutfall. Dette er begreper som rikstendens, partiers roller og sakseierskap, samt det politiske lederskapet. URI: http://hdl.handle.net/10037/1955 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (613.9Kb) -
Lind, Harald Roar (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2007)[+][-]
Abstract: Studien er en empirisk studie av lederutviklingsprogrammet Solstrandprogrammet som arrangeres årlig av Administrativt forskningsfond (AFF) ved Norges Handelshøyskole. Min studie av dette programmet har vært en historisk studie for å avdekke hvilken kunnskap om organisasjon og ledelse som Solstrandprogrammet har formidlet i perioden 1953 – 1998. Studien har også forsøkt å avdekke hvilken kunnskap om organisasjon og ledelse som har vært stabil og hvilken kunnskap som har vært av mer kortvarig karakter. Studien avsluttes med en drøfting av hva som kan forklare endringene i Solstrandprogrammets innhold, og her er brukt tre ulike teoretiske forklaringsmodeller. Studiens funn er at mange trekk er mer stabile enn man i utgangspunktet skulle forvente og at Solstrandprogrammet ikke har blitt offer for en stadig utskifting av omgivelsenes oppfatninger om den rette form for organisasjon og ledelse. URI: http://hdl.handle.net/10037/1083 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.262Mb) -
Lockert, Åshild Skjegstad (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)[+][-]
Abstract: Denne masteroppgaven tar for seg kommunene Gratangen, Skånland og Lavangens innsats mot befolkningsstagnasjon. Gjennom samfunnsutviklingsprosjektet ‘Blest i havlandet’ skulle de skape engasjement og fornyet vekst, samt stabilisere innbyggertallet i kommunene. Kommunens rolle i det større distriktspolitiske bildet fører imidlertid med seg en rekke implikasjoner for kommunal styring. Samarbeid og nettverk blir ansett som en god styringsstrategi for å kunne løse de tradisjonelle arbeidsoppgavene parallelt med å ta ansvar for lokal samfunnsutvikling. Avhandlingen viser at kommuner begrunner samarbeid hovedsakelig ut fra tidligere erfaringer med en slik styringsform, men også som en nødvendighet for å oppnå målene om å være lokal samfunnsutvikler, samtidig som de skal være et effektivt og kvalitetssikret organ. I tillegg trekkes det fram at samarbeid med andre samfunnsaktører er blitt en trend som kommuner føler seg presset til å tilpasse seg for å opprettholde kommunens legitimitet i omgivelsene. Samstyring i praksis viser seg imidlertid utfordrende ettersom engasjement og eierforhold til prosjektet varierer, samt ulike behov og interesser blant partnere skaper et problematisk styringsforhold. Dermed begrenses også effektene av et slikt prosjekt. URI: http://hdl.handle.net/10037/4499 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (754.7Kb) -
Løvik, Andre (Master thesis; Mastergradsoppgave, Nov-2010)[+][-]
Abstract: Oppgaven tar for seg den internasjonale intervensjonen i Somalia i perioden 1992-1995, med særlig fokus på effekten av de intervensjonsvirkemidlene man tok i bruk. For å avgrense det empiriske nedslagsfeltet er hovedfokus for arbeidet forholdet mellom intervensjonsaktørene og General Aidid og hans klangruppe the Somali National Movement (SNM). Formålet med oppgaven er å se nærmere på utfordringer knyttet til internasjonale intervensjoner i komplekse interne konflikter. Oppgaven vil ta utgangspunkt i en antagelse om at multifunksjonelle intervensjoner vil kunne skape rom for konfliktantagonistene å bygge opp sine kapasiteter, spesielt i forhold til styring, ekstraksjon, beskyttelse og krigføring. Implisitt i dette ligger det også en antagelse om at en slik utvikling kan bidra til å skape større utfordringer for intervensjonsaktørene. Sentralt i forhold til diskusjonen rundt kapasitetsbygging vil konseptet parallellisering være, og diskusjonen rundt hvorvidt en slik utvikling er av et slikt omfang at man vil kunne betegne den som politisk. Oppgaven tar for seg parallelliseringskonseptet gjennom å benytte Tillys teoretisering knyttet til krigens funksjon i de europeiske statsdannelsesprosessene. Relasjonene mellom Aidid, hans gruppe og intervensjonsaktørene studeres gjennom bruk av aktørdeltakelsesmodellen og en analyse av hvorvidt det har skjedd en radikalisering i forholdet dem imellom. Oppgaven går gjennom de tre internasjonale operasjonene i Somalia: UNOSOM I, UNITAF og UNOSOM II. Formålet med gjennomgangen er å forsøke å vise hvordan intervensjonsaktørenes tiltak var med på å styrke General Aidid og hans gruppe. URI: http://hdl.handle.net/10037/2981 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.616Mb) -
Marker, Rikke (Master thesis; Mastergradsoppgave, 02-Jun-2009)[+][-]
Abstract: Verdensbanken er en viktig aktør i mange lands utbygginger av vannressurser. Organisasjonen gir lån, gir råd og legger en del føringer på hvordan en slik utbygging vil fortone seg. I denne avhandlingen undersøkes Verdensbankens handlingsmåte i utbygging av vannressurser, og hvordan to tilsynelatende motstridende prinsipper er med på å påvirke hvordan utbygging og fordelingen av vann skal bli. I avhandlingen fokuseres det på to måter å behandle vann på: som en menneskerettighet og som et økonomisk gode. Argumentasjonen som legges til grunn for at vann skal behandles som en menneskerettighet er at det vil være med på å sikre alle tilgang til ressursen. Argumentasjonen som legges til grunn for å behandle vann som et økonomisk gode er at det er med på å sikre at utbygginger av vannressursen gjennomføres, forbruket reguleres, samt at det kan føre til økt bruk av private aktører og dermed en mer effektiv tildeling av ressursen. På bakgrunn av Verdensbankens egne uttalelser, og undersøkelser fra tre prosjekter, konkluderes det i avhandlingen med at det er prinsippet om vann som et økonomisk gode som klarest gjør seg gjeldende i vannprosjekter som Banken er involvert i. URI: http://hdl.handle.net/10037/1956 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (644.4Kb)
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no