Now showing items 1-20 of 58
Next Page| Abstract: | Dette er en masteroppgave om høyrepopulistiske partiers framvekst i Europa. Det er en komparativ studie av Danmark, Frankrike, Storbritannia og Polen. Jeg har benyttet kvantitativ metode og logistisk regresjon. Jeg har testet om det er en sammenheng mellom respondenter som mener EUs integrasjonsprosess har gått for langt og oppslutning om høyrepopulistiske partier. Oppgaven kontrollerer også for om misnøye med innvandring, demokrati, økonomi og landets parlament påvirker oppslutningen om disse partiene. I tilegg har jeg kontrollert for respondentenes alder, kjønn og utdanningsnivå. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2714 |
| Abstract: | Samspillet mellom regionale politiske strukturer, næringsutvikling, finansielle virkemidler og nordvest russiske betingelser og utviklingstrekk er det sentrale i oppgaven. Avgrensingen er en politisk initiert Barentsregion. Politiske strukturer er knyttet til et geografisk avgrenset rom, der politiske strukturer uttrykker visjoner og mål nettopp for dette spesifikke ”barentsrommet.” En slik avgrensing kan for noen være identisk med begrepet Nordområdene, som den senere tid har fått økt interesse. Særlig knytter dette seg til naturresursene i Barentshavet. En eventuell positiv utvikling for russisk og norsk petroleumsindustri offshore blir gjerne vurdert som de framtidige drivkreftene og markedsincitamentene. Prosjektets problemstilling belyser spenningsfeltet mellom en politisk administrert region og målsettingen om en nettverksorientert funksjonell næringsregion i en internasjonal kontekst. Forhåndsantagelsen er at økonomisk regionalisering og integrasjon stiller større krav til politiske strukturer enn det fylkeskommunale og ”keynesianske strukturer” kan yte. Både beslutningsmyndighet, politisk autonomi og finansielle virkemidler kan synes for svake i forhold til målsetting om et integrert næringssamarbeid. Det politiske verktøyet strekker ikke til som integrasjonsinstrument. Arbeidskontekst og handelshindringer i nordvest russiske omgivelser er for kompliserte. De ligger ”utenfor og over” barenstregionale strukturers beslutnings- og påvirkningsområder. Internasjonal og finansiell koordinering med andre regionale samarbeidsstrukturer under den ”Nordlige dimensjon” papaply (EU prosjekt) synes heller ikke å ha en forsterkende effekt på den pågående integrasjonsprosessen. Innovative og integrerte næringssystem avhenger av bærebjelker som kapital, kunnskap, forskning og ressurstilgang. I oppgaven presenteres en del tallmateriale vedrørende næringsetablering, da spesielt i Murmansk og Arkhangelsk. Den internasjonale dimensjonen ved oppgaven stilte særlige krav til det teoretiske verktøyet, og omfattet først og fremst ny-regionalismen og regional utviklingsteori. To bidragsytere har vært sentrale; Allen.J. Scott og Noralf Veggeland. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/347 |
| Abstract: | I denne oppgaven har jeg tatt for meg følgende problemstilling: ”Hva er al-Qaidas strategi i Midtøsten og Nord-Afrika etter 11. september 2001?” Gjennom å belyse problemstillingen ut fra al-Qaidas ståsted, har vi fått et innblikk i organisasjonens strategiske perspektiv. Først og fremst startet jeg med å belyse den ideologiske retningen al-Qaida tilhører, og her kom jeg fram til at al-Qaidas ideologi er en versjon av det som kalles ”salafi-jihadisme”, det vil si at de oppfatter seg selv som en global jihadistbevegelse, med det formålet å beskytte den islamske verden gjennom bruk av alle tilgjengelige midler mot de nære (de lokale regimene) og fjerne (USA og Vesten) fiendene. Her kom jeg fram til at dette var en del av al-Qaidas langsiktig strategi for regionene. Allerede før 11. september angrepene hadde al-Qaida lagt fram en langsiktig strategi som gikk over syv planlagte faser som var tilkoplet en tidsplan som skulle vare fram til år 2020. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1991 |
| Abstract: | Tema for denne oppgaven er hvordan de politiske partiene arbeider for å få gjennomslag for sin politikk i mediene. Hvilke kommunikasjonsstrategier velger partiene når de er avhengig av massemediene? Denne oppgaven handler om hvordan partiene forholder seg til den medialiserte valgkampen. Hva er partienes strategi for å få oppmerksomhet om sin politikk? Hvilke teknikker utvikler politikerne for å bruke medienes logikk til egen fordel? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1946 |
| Abstract: | En av valgforskningens sentrale oppgaver er å undersøke hvilke faktorer som er relevante for dannelsen av individuelle partipreferanser. I denne analysen rettes fokuset mot grønne verdier som forklaringsfaktor for partivalg. Bakgrunnen for dette er forventninger om at verdiorienteringer knyttet til nye stridsspørsmål, som natur- og miljøvern, har fått en mer sentral betydning for valg av parti. Den politiske utviklingen i de senere år er av Ronald Inglehart beskrevet som en overgang fra klassebasert til verdibasert politisk atferd. Ingleharts teori om "den stille revolusjon" er utgangspunktet for oppgaven. Det overordnede spørsmålet som stilles, er hvilken betydning grønne verdier har for partivalg. Mer konkret ser jeg nærmere på hvilken effekt grønne verdier har på velgernes partivalg, i hvor stor grad velgere som vektlegger grønne verdier stemmer ved valg, og hvilke partier disse "grønne" velgerne er tilbøyelig til å stemme på. Hvem de "grønne" velgerne kan sies å være, blir også kartlagt. Samtidig undersøkes problemstillingen i lys av hvorvidt man kan snakke om endringer over tid fra 1990 til 2000, og hvilke variasjoner som finnes mellom land som har et relevant grønt parti og land som ikke har det. Problemstillingen forsøkes besvart gjennom en komparativ, kvantitativ analyse av seks vesteuropeiske land. Datamaterialet er hentet fra European Values Study 1990 og 1999/2000. Resultatene viser for det første at grønne verdier har fått økt betydning for valg av parti i løpet av 1990-tallet i alle de seks undersøkelseslandene. I denne sammenheng ser det ikke ut til å være noen forskjeller mellom land med og uten et relevant grønt parti. Når det gjelder grønne verdiers betydning for deltakelse ved valg, finner jeg imidlertid at personer som vektlegger grønne verdier i større grad vil stemme ved valg i land som har et relevant grønt parti, enn i land uten et slikt parti. Videre viser resultatene at "grønne" velgere er tilbøyelig til å stemme på grønne og venstresosialistiske partier. Med tanke på hvem de "grønne" velgerne kan sies å være, finner jeg at yngre velgere med høyere utdanning og inntekt vektlegger grønne verdier i størst grad, mens kjønn ikke ser ut til å spille noen særlig rolle for prioriteringen av disse verdiene. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1533 |
| Abstract: | En teoretisk tilnærming av budsjettstøtte som utviklingsbistand i Mosambik og Tanzania et tidsperspektiv på 4 år. Avhandlingen har drøftet ulike forhold mellom givere og mottakere, i forhold til budsjettstøttes overordnede formål. Politisk syn på utviklingsbistand. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2348 |
| Abstract: | Med utgangspunkt i en representativ velgerundersøkelse gjennomført i forkant av sametingsvalget i 2009 er det i denne masteroppgaven gjort en studie av velgernes tillit til Sametinget. Etableringen av et samisk demokratisk system i 1989 var basert på tanken om at den samiske befolkningen selv skal ha et ord med i laget i politiske beslutninger som angår dem kollektivt som gruppe. I denne oppgaven har jeg kartlagt sametingsvelgernes holdning til Sametinget ved å se på deres tillitsnivå. Dette er gjort ved å først sammenlikne sametingsvelgernes tillit til Sametinget, til kommunestyret, Stortinget og til regjeringen. Deretter er sametingsvelgernes tillit til Sametinget sammenliknet med den tilliten Stortinget, nordiske parlamenter og europeiske parlamenter oppnår hos sine velgere. I de empiriske funnene går det fram at sametingsvelgerne i gjennomsnitt har mindre tillit til Sametinget enn til norske politiske institusjoner. Sametingsvelgerne har også lavere tillit til Sametinget sammenliknet med den tilliten norske velgere har Stortinget og nordiske velgere har til sine parlamenter, men høyere tillit enn europeere har til sine parlamenter. Andre del av oppgaven tar for seg hva som kan forklare velgernes tillitsnivå til Sametinget. Her finnes både geografiske variasjoner og variasjon knyttet til politisk ståsted. Studien framhever tillit som avgjørende for at et demokratisk styre skal ha legitimitet og for at velgerne skal kunne dra nytte av de demokratiske godene på en effektiv måte. Det viser seg at velgernes tillit til demokratiske institusjoner ikke bygges over natten, og for et ungt demokrati, som Sametinget er, vil det være det desto mer maktpåliggende å vise sin leveransedyktighet overfor velgerne for på den måten å opparbeide seg en reserve av tillit. Samtidig kan spørsmålet stilles om Sametinget har de forutsetningene som trengs for å kunne være leveransedyktig ovenfor egne velgere? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4121 |
| Abstract: | Oppgaven omhandler rammeavtalen på Nord/Sør- og utviklingsspørsmål som forvaltes av NORAD til en rekke frivillige organisasjoner om egendrevet opplysningsarbeid. I 1976 ble rammeavtalen opprettet, og i 2010 var det 42 RammeavtaleORGanisasjoner (RORG) som mottok opplysningsstøtte. Ved opprettelsen av rammeavtalen var det nedfelt målsettinger om hva RORGene skulle opplyse om, og målsettingen var i stor grad basert på å legitimere norsk u-hjelp og Norges giverrolle. Utover 1990-tallet ble målsettingen utvidet, og gjennom et samarbeid skulle NORAD og RORGene bidra til opplysningsarbeid i et helhetlig Nord/Sør-perspektiv. 1990-tallet ble også omtalt som organisasjonenes tiår, og det ble viktig å hegne om organisasjonenes uavhengighet. Ved årtusenskifte ble det lagt vekt på at et mangfold av frivillige organisasjoner skulle drive et bredt opplysningsarbeid, og være kritiske og korrigerende til det norske utviklingsarbeidet. Utviklingstendensene i målsettingene har dermed beveget seg fra å legitimere norsk u-hjelp til å være kritisk og korrigerende til norsk utviklingspolitikk. Jeg har i min studie undersøkt om relasjonen mellom NORAD og RORGene har blitt påvirket av endringer i rammeavtalens målsettinger. Mine empiriske funn viser at relasjonen mellom NORAD og RORGene var preget av nærhet og gjensidig tillitt når målsettingen var basert på legitimering av norsk u-hjelp. Når målsettingen ble utvidet, åpnet det opp for ulike synspunkter mellom NORAD og RORGene for hva som skulle vektlegges i opplysningsstøtten. Samtidig var den nye målsettingen basert på et samarbeid mellom NORAD og RORGene. Interessekonflikt førte dermed til at NORAD dominerte i sitt ønske om å informere om norsk bistand. Dette førte til at RORGenes handlingsrom ble begrenset, og det ble vanskelig for RORGene å utøve kritikk av norsk bistandsarbeid. I den siste perioden var ikke målsettingen basert på et samarbeid mellom NORAD og RORGene, men heller at et mangfold av frivillige organisasjoner skulle drive et utstrakt opplysningsarbeid, samt være kritiske og korrigerende til norsk utviklingshjelp. Det viste seg at enkelte organisasjoner uttrykte ”angst” for å kritisere offentlige myndigheter med statlig støtte, og at nærhet mellom NORAD og RORGene ga forestillinger om politisk styring fra NORADs side. Studiens tema viser til det historisk tette og nære samspillet mellom staten og frivillige organisasjoner i Norge, og at statens anses som en ”grei kar”. Samtidig kan spørsmålet stilles om frivilligheten er fri? For frivillige organisasjoner er avhengige av statlige penger, samtidig som de skal holde avstand og være et korrektiv. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3602 |
| Abstract: | Terrorhandlingene den 11. september 2001 var spektakulære og tragiske. President Bush sin tale samme kveld og de påfølgende septemberdagene inneholdt dikotomiseringen ”evil” satt opp mot ”good” og utdypninger om at Amerika lever som en ”beacon for freedom and opportunity”. Da presidenten henvendte seg til en samlet Kongress hevdet han at: ”Every nation, in every region, now has a decision to make. Either you are with us, or you are with the terrorists”. Hva man legger til grunn for politiske handlinger er, og vil alltid være, basert på diskurser. Diskursteori forteller oss at de ulike oppfatninger av verden er like gyldige. Men det synes problematisk rent politisk når denne relativismen fjernes og en svart-hvitt presentasjon av verden søkes innført fra en politisk ledelse som innehar et repertoar av maktmidler verden aldri tidligere har sett. Kompleksiteten i de forskjellige prosessene som finner sted i verden synes å forsvinne. Denne oppgaven søker å belyse hvilken bakgrunn man hadde for det verdensbildet den amerikanske politiske ledelsen søkte å konstruere som den gjeldende sannhet etter terrorangrepene i USA 11. september 2001. Diskursanalysen tar utgangspunkt i noen underliggende premisser som ligger til grunn for alle sosialkonstruktivistiske tilnærminger. Man stiller seg kritisk til all viten som tas for gitt, man fremmer at all vår viten om verden er historisk og kulturelt betinget, sammenhengen mellom viten og sosiale prosesser blir poengtert, og man understreker sammenhengen mellom viten og sosiale handlinger. 29 taler og et offentlig strategidokument er blitt analysert. Diskursen som blir forsøkt avdekket vil være det verdensbildet som ble presentert i kjølvannet av terrorangrepene gjennom disse talene. Analysen lander på at et dikotomiserende og forenklende språk fungerte legitimerende for de tiltak man utførte i kjølvannet av angrepene. Det blir også klarlagt at man i USA var, og er, i større grad enn andre steder mottakelig for denne type ordlegging, og dette var en forutsetning for diskursen i seg selv. Til slutt poengteres det at ved å låse diskursen innenfor kjente rammer utelukker man mer nyanserte og konstruktive tilnærminger til konflikten man står overfor. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1947 |
| Abstract: | Miljømerking er et fenomen som får økende innpass innen marin sektor. I dag er en vitne til at miljømerking også berører norsk fiskerisektor da den internasjonale miljømerkeordningen Marine Stewardship Council har sertifisert norske sei – fiskerier. Oppgaven vil se på utfordringer som kan erfares når slike private ordninger ønsker økt forvaltningsansvar versus tradisjonell statlig ressursforvaltning. En har da valgt å sammenlikne MSC s regelverk med regelverket til den statlige, økologiske ordningen KRAV. Hvilken av disse ordningene fremstår som mest troverdig angående å fremme en bedre ressursforvaltning ovenfor fiskeriene? Deretter har oppgaven sett på miljøsertifiseringen av norsk sei, formålet har vært å avdekke årsaker for at nettopp dette fiskeslaget ble miljøsertifisert i 2008. Til slutt har oppgaven hatt fokus på legitimitetsutfordringer som kan reises i sammenheng med at private ordninger før økt forvaltningsansvar innen fiskerisektoren. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1716 |
| Abstract: | Sammendrag av masteroppgaven i statsvitenskap ”Har Norge behov for en avklart delelinje i Barentshavet? – En diskursanalyse av delelinjekonflikten mellom Norge og Russland ” av Lene Buer Blomqvist. Oppgaven tar for seg delelinjekonflikten mellom Norge og Russland i Barentshavet, og benytter seg av diskursanalyse for å undersøke hvilke holdninger som eksisterer rundt den uavklarte grensen. Oppgaven ønsker å undersøke den offentlige diskursen, representert ved regjering og embetsverk, og alternative diskurser fra samfunnet forøvrig. Uttrykker disse et håp eller ønske om en snarlig løsning, og med hvilken begrunnelse? Videre undersøker oppgaven om de alternative diskursene har klart å påvirke den offentlige, og om diskursenes kontekst ser ut til å ha hatt innvirkning. Her tenkes det spesielt på forventningene om store petroleumsressurser i det omstridte området. Diskursanalyse brukes i denne oppgaven både som teori og metode. Med denne analyseretningen kan man undersøke hvilke oppfatninger som eksisterer rundt et saksfelt på et gitt tidspunkt. Disse oppfatningene inneholder visse antakelser og premisser aktørene tror er gyldige, og fører til at aktører uttaler seg og handler på bestemte måter. Kan man identifisere diskursens story line, dens tankegang, blir aktørenes virkelighetsbilde tydelig. Oppgaven undersøker perioden 1995 – 2005, og finner at det diskursive feltet har forandret seg mye i løpet av perioden. Frem til 2001 står den offentlige diskursen alene, etter 2001 derimot gjør de alternative diskursene seg gjeldende. De sterkest knytter en delelinjeavklaring sammen med petroleumsutvinning. Den offentlige diskursen på sin side har ikke forandret seg mye, den veksler mellom positive og negative forhåpninger m.h.t. en grenseavklaring. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/136 |
| Abstract: | En PMC (Private Military Company) er forkortelsen og betegnelsen på et privateid selskap, som tilbyr militære tjenester som vanligvis og tradisjonelt ville vært levert av regulære styrker. Med utgangspunkt i demokratiets hegemoniske plassering som den eneste anerkjente styreformen på verdensbasis tar denne oppgaven utgangspunkt i at man tilsynelatende uproblematisk har økt bruken av private militære tjenester og sikkerhetstjenester de siste årene, når dette i flere henseende bryter med sentrale demokratiske verdier. Det finnes noen uklare lovverk som i prinsippet skal omfatte private sikkerhetsselskaper, men det er tilnærmet ingen PMC-ansatte som har måttet stå til rette for ugjerninger eller annen type mislighold begått i tjenesten. Uklarhetene rundt både nasjonale og internasjonale reglementer fører til at bruken av dem kjennetegnes ved mangel på regulering og kontroll med hva selskapene foretar seg. At PMCer i tillegg fungerer utenfor den militære kommandorekken og engasjementsregler som de regulære styrkene må forholde seg til må anses som demokratisk problematisk. Kjøp av disse militære tjenestene behandles på lik linje med militær varehandel, som ikke har de samme kravene til offentlig innsyn som foreligger for bruk av ordinære militære styrker. Myndigheter offentliggjør antall omkomne av de regulære styrkene, men tilsvarende tall for private kontraktører er ikke offentlig tilgjengelige. I tillegg har bransjen nære bånd til vitale myndighetsorgan og offentlige posisjoner, noe som tyder på at bruken av dem ikke bare er et resultat av militærets behov og kostnadseffektivisering. PMCene brukes ofte som rådgivere i militærpolitiske beslutningsprosesser, og på grunn av opplysningssensibiliteten og den ofte strategiske betydningen av PMCenes virke, innehar de en særlig gunstig posisjon i forhold til å påvirke politikkutformere og folkevalgte. Dette berører forhold til demokratiske retningslinjer om upartiskhet og habilitet. Det konkluderes med at flere av omstendighetene rundt bruken av PMCer forårsaker demokratisk svikt i systemet. De demokratiske forutsetningene man tar for gitt er styrende for samfunnsliv og politisk virksomhet er ikke tilpasset dagens bruk av PMCer. At myndighetene ikke har klart å tilrettelegge for den omfattende anvendelsen av dem forårsaker at bruken av dem er demokratisk problematisk på flere områder. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2349 |
| Abstract: | Denne oppgaven har sett på hvilken moralsk innstilling vi har til bistand, og hvilken holdninger vi har til de som lever i ekstrem fattigdom. Gjennom å bruke moraletisk teori og Easterly sin ansvar- og pålitelighetsteori. Oppgaven konkluderer med at vi må vi må ha være mer bevisst i våre valg til bistand og holde bistandsorganisasjonene mer ansvarlige. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2980 |
| Abstract: | Denne oppgaven tar for seg demokratiseringen i området under Kurdisk selvstyre i Nord-Irak, og betrakter prosessen ut fra de teoretiske perspektivene for statsbygging og demokratisering som har blitt presentert av Francis Fukuyama. Et sentralt tema er framveksten av KRG, og etableringen av et selvstyre under et føderalt Irak i perioden 1991-2003, og den videre sameksistensen med det nye Irakiske regimet etter invasjonen av Irak. Det andre sentrale temaet tar for seg dypere dimensjoner rundt demokratisering, i sfæren utenfor det rent institusjonelle, i form av det sivile samfunn og kultur, status for disse to feltene i dag, samt hvilke krefter for påvirkning som for øyeblikket forekommer i området. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1539 |
| Abstract: | En analyse av hvordan endringer i omgivelsene har påvirket NRK i perioden fra 1980 til 2000 i overgangen fra monopolist til markedsaktør. Oppgaven tar for seg endringer i omgivelsene og endringer i NRKs profil og organisasjon fra et statsvitenskaplig og organisasjonsteoretisk perspektiv. Oppgaven viser at de fleste viktige beslutninger om norsk mediepolitikk fra midten av 1980-tallet var nesten enstemmige i Stortinget, og bar mer preg av pragmatisk sentrumspolitikk enn et ideologisk og liberalistisk politikk. NRK svarte på konkurransen gjennom endringer i programprofilen og i egen organisasjon. Profilen ble mye bredere gjennom en diversifiseringsstrategi som innebar opprettelsen av flere radio- og fjernsynskanaler. Dette gjorde at NRK kunne levere både underholding for ”folk flest” i en kanal, samtidig som ”kulturelitens” krav til allmennkringkasteren ble oppfylt. Denne strategien har vært en suksess fordi NRK har klart å holde høye seer- og lyttertall selv med mange flere konkurrenter i markedet. De organisatoriske endringene skjedde fordi organisasjonen søkte en mer rasjonell organisering av sin virksomhet. NRK valgte New Public Management-løsninger fordi de ga resultater, ikke fordi de nødvendigvis var ”tidsriktige”. Å styre NRK gjennom organisering basert på NPM-ideer har gjort NRK til en mer effektiv organisasjon, som igjen har gitt økonomisk handlingsrom til å gjennomføre diversifiseringsstrategien. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2707 |
| Abstract: | Denne oppgaven har søkt å finne svar på hvordan og i hvor stor grad PBSG (den internasjonale spesialistgruppen for isbjørn) har påvirket norsk forskning og politikk knyttet til vern og forvaltning av isbjørn etter 1973. Dette er gjort ved å undersøke de viktigste elementene i Avtalen om vern av isbjørn, som omhandler jakt og uttak av isbjørn, vern av habitat og forskning og hvordan de er blitt implementert i Norge. De tre områdene er undersøkt over en 30 – års periode, og det er gjort en rekke funn. Kunnskap som drivkraft i utvikling av regimer og politiske beslutninger har vært et overordnet fokus i oppgaven. Oppgaven er en kvalitativ casestudie av isbjørnregimet. Studien bygger på kvalitative data som er samlet inn ved hjelp av litteraturstudie, dokumentanalyse, intervju, samt deltakelse på partsmøte under Avtalen om vern av isbjørn i Tromsø 17.-19. mars 2009. Påvirkning er blitt målt ved å studere PBSGs møterapporter i perioden 1974 – 2009 og de anbefalingene som ligger der, samt tiltak som er blitt gjennomført mellom møtene. For å strukturere data og beskrive utvikling over tid, er empiri og funn inndelt i tre faser. Oppgavens viktigste funn er at PBSG synes og ha hatt stor betydning som myndighetsrådgivere for norsk forvaltning av isbjørn i perioden 1973 og fram til i dag. Når det gjelder anbefalingene som PBSG har utarbeidet for partene, har det vært en positiv utvikling med hensyn til Norges etterlevelse av disse. Det ser ut som myndighetene i stor grad har fulgt PBSGs anbefalinger når det gjelder forskning, men mens forskningen har økt i omfang, har resolusjonene blitt redusert i antall. I tillegg til PBSGs påvirkning kan forskningen ha blitt drevet frem av et ”klimasjokk”. Samtidig som PBSGs anbefalinger tilsynelatende i stor grad påvirker norsk politikk knyttet til vern av habitat, ser utviklingen også ut til å ha sammenheng med andre faktorer. Økende fokus på miljøvern i Svalbardpolitikken, nye forvaltningskonsepter, næringspolitiske interesser, men også lokale utviklingstrekk på Svalbard har betydning for utviklingen. Ny kunnskap, som spesielt omhandler klimaendringer, har også påvirket rammebetingelsene for norsk isbjørnpolitikk. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4131 |
| Abstract: | Med EØS-avtalens inngåelse 1. jan 1994 fulgte den største mottagelsen av fremmed rett i Norge siden kanonisk rett kom inn med kristendommen for 1000 år siden. EØS-avtalen ble til i en spesiell historisk-politisk kontekst på tidlig 90 tallet der antallet EFTA- og EU stater var to jevnbyrdige blokker. Det var på den tiden 7 EFTA-stater og 12 EU-stater, mens det i dag er bare 3 små EFTA-stater mot 27 EU-stater. I denne konteksten ser oppgaven på hvordan Norge påvirker i utformingen av nye rettsakter, samt tilpasser seg dem med utgangspunkt i 3 cases: Datalagringsdirektivet, hjemfallssaken og industrikraftregimet. Oppgaven slår fast at Norges påvirkningsmuligheter er på retur, noe som er en følge av at Norge ikke benytter sine påvirkningsmuligheter i ekspertkomiteene godt nok, samt at mesteparten av innflytelsen gjøres i kommisjonens arbeidsgrupper der Norge ikke har tilgang. Saker blir behandlet for sent i departementene, samt at de politiske signalene til Norges utsendte eksperter ikke er klare. Med utgangspunkt i Dag Harald Claes og Bent Sofus Tranøys tilpasningsmodeller, er det den regelbaserte tilpasningsmodellen som best fanger opp Norges tilpasning i casene oppgaven tar for seg. EØS-avtalen er i all hovedsak basert på juss, og tilpasningene som skjer kommer i form av lovtilpasninger. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1540 |
| Abstract: | I denne oppgaven søker jeg å finne svar på problemstillingen "hva påvirker journalisten i valg av nyheter? Er det nyhetsformat, nyhetskriterier eller subjektive preferanser?" For å finne ut av dette, har jeg tatt utgangspunkt i en tese om at journalisten bestemmer mye når det gjelder hvilke nyheter som produseres. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven bygger på David Manning Whites gatekeeperstudie fra 1950. Dette er en aktørorientert studie. For å supplere teorien bruker jeg strukturorienterte innfallsvinkler i form av Giddens (1984) og Selznick (1957). Utgangspunktet er at nyhetskriterier har blitt en byråkratisk rutine i redaksjonen. Med utgangspunkt i McManus’ (1994) kjennetegn på markedsorientert journalistikk, forsøker jeg også å se hvordan presentasjonen av nyhetene (altså nyhetsformatet) virker inn på journalisten. Fordi jeg i denne oppgaven ønsker å studere mediemakt med bakgrunn i hvordan journalisten påvirker valg av nyheter, har jeg valgt å gjennomføre en casestudie i Bladet Tromsø. Gjennom en uke i mars 2006, observerte jeg redaksjonen og fulgte en journalist i jakten på nyheter. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/137 |
| Abstract: | Justice in water distribution.- the challenge for social justice in South Africa This thesis looks at social justice as presented by John Rawls in Justice as fairness from 1971 and David Miller in Principles of Social Justice from 1999. My main example for the thesis is South Africa and how water is distributed there. I present three different levels of society and how these interact when it comes to social justice: the international level, the national level (South Africa) and the local level (Cape Town). These three levels are chosen to display how laws and policies from one level are dependent on what happen at other levels. I look especially at how international legislation and polices have impact on national legislation and polices, and how it is necessary for especially developing countries to give away some control over own policies to international institutions and developing agencies. The topic for the thesis is justice in basic water distribution so much focus is on legislation and policies that concern provision of basic water in Cape Town, South Africa and in the UN system. The South African Free Basic Water Policy with raising block tariffs is questioned, and so are the international cost-recovery policies. I also present extracts from the debate between those that believe that water is mainly a human right and those that believe that water is mainly a commodity. In South Africa I am concerned with how South Africa has developed since 1994 and the social conditions in the country. It is especially development in health, poverty, employment and people’s financial situation that is of my concern. In this context I try to see if there is social justice in South Africa as described by Miller and Rawls. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1307 |
| Abstract: | Det overordnede temaet for denne oppgaven er vern av kystnatur generelt og marin verneplan spesielt. Om lag 14,3 av Norges areal er vernet. Kyst- og havområdene er foreløpig dårlig representert. Kystnaturen påvirkes i dag av ulike former for tekniske inngrep, og det økende presset på kyst- og havområdene har satt sine spor. Dette er utgangspunktet for flere internasjonale avtaler som søker å regulere og forvalte disse områdene. I denne oppgaven er det internasjonale rammeverket knytt opp til Havrettskonvensjonen, OSPAR og Konvensjonen om biologisk mangfold. Dette er avtaler Norge har ratifisert og dermed er forpliktet til. Spørsmålet som stiller i denne oppgaven er: Hvorfor og hvordan kom vern av kystnatur på dagsorden, og hvordan har Norge definert og fulgt opp det internasjonale arbeidet med vern av kystnatur. Det er flere forhold som er interessante i denne sammenheng. Denne oppgaven tar henholdsvis utgangspunkt i to avveininger; forholdet mellom internasjonale forpliktelser og nasjonale målsettinger samt forholdet mellom vern og bruk. På bakgrunn av disse avveiningene er det utledet følgende hypotese: ”Det er lettere å få gjennomslag for miljøpremisser på internasjonalt nivå enn på nasjonalt nivå”. Dette er overordnet en studie av en beslutningsprosess. I den anledning er det nyttet ulike beslutningsteoretiske perspektiver, mellom annet ulike beslutningsfaser og beslutningsmodeller. Vern av kystnatur er gjennom de internasjonale forpliktelsene satt på nasjonal dagsorden. Tilknyttet denne type vern, har Norge definert problemet på lik linje med det internasjonale rammeverket. Som en forpliktende oppfølging av Havretten, OSPAR og Konvensjonen om biologisk mangfold startet Norge arbeidet med og utviklingen av en nasjonal marin verneplan. Videre tar oppgaven for seg dette arbeidet. Ulike Stortingsmeldinger og utredninger ligger til grunn for prosessen med marin verneplan. Gjennom dokumentanalyse, supplert med intervju med berørte parter er problemstillingen forsøkt belyst. På denne måten er det mulig å avdekke hvorfor og hvordan vern av kystnatur kom på dagsorden, og hvordan Norge har definert og fulgt opp denne typen vern. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1948 |
Now showing items 1-20 of 58
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no