Browsing Mastergradsoppgaver i statsvitenskap by Issue Date
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging
- Mastergradsoppgaver i statsvitenskap
- Browsing Mastergradsoppgaver i statsvitenskap by Issue Date
Browsing Mastergradsoppgaver i statsvitenskap by Issue Date
Now showing items 1-20 of 58
Next Page-
Ryeng, Runa Rønning (Master thesis; Mastergradsoppgave, Feb-1993)[+][-]
Description: Dette er en hovedfagsoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/3351 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (9.445Mb) -
Abelsen, Lillian (Master thesis; Mastergradsoppgave, 21-Jun-2004)[+][-]
Abstract: Samspillet mellom regionale politiske strukturer, næringsutvikling, finansielle virkemidler og nordvest russiske betingelser og utviklingstrekk er det sentrale i oppgaven. Avgrensingen er en politisk initiert Barentsregion. Politiske strukturer er knyttet til et geografisk avgrenset rom, der politiske strukturer uttrykker visjoner og mål nettopp for dette spesifikke ”barentsrommet.” En slik avgrensing kan for noen være identisk med begrepet Nordområdene, som den senere tid har fått økt interesse. Særlig knytter dette seg til naturresursene i Barentshavet. En eventuell positiv utvikling for russisk og norsk petroleumsindustri offshore blir gjerne vurdert som de framtidige drivkreftene og markedsincitamentene. Prosjektets problemstilling belyser spenningsfeltet mellom en politisk administrert region og målsettingen om en nettverksorientert funksjonell næringsregion i en internasjonal kontekst. Forhåndsantagelsen er at økonomisk regionalisering og integrasjon stiller større krav til politiske strukturer enn det fylkeskommunale og ”keynesianske strukturer” kan yte. Både beslutningsmyndighet, politisk autonomi og finansielle virkemidler kan synes for svake i forhold til målsetting om et integrert næringssamarbeid. Det politiske verktøyet strekker ikke til som integrasjonsinstrument. Arbeidskontekst og handelshindringer i nordvest russiske omgivelser er for kompliserte. De ligger ”utenfor og over” barenstregionale strukturers beslutnings- og påvirkningsområder. Internasjonal og finansiell koordinering med andre regionale samarbeidsstrukturer under den ”Nordlige dimensjon” papaply (EU prosjekt) synes heller ikke å ha en forsterkende effekt på den pågående integrasjonsprosessen. Innovative og integrerte næringssystem avhenger av bærebjelker som kapital, kunnskap, forskning og ressurstilgang. I oppgaven presenteres en del tallmateriale vedrørende næringsetablering, da spesielt i Murmansk og Arkhangelsk. Den internasjonale dimensjonen ved oppgaven stilte særlige krav til det teoretiske verktøyet, og omfattet først og fremst ny-regionalismen og regional utviklingsteori. To bidragsytere har vært sentrale; Allen.J. Scott og Noralf Veggeland. URI: http://hdl.handle.net/10037/347 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.938Mb) -
Halgunset, Bendik Eithun (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2006)[+][-]
Abstract: Avhandlinga tar for seg hvordan teknologisk utvikling kan demokratiseres, og benytter Bioteknologinemndas behandling av preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) som case. Bioteknologinemnda er et frittstående, rådgivende organ som oppnevnes av regjeringa for fire år av gangen. Nemnda skal redegjøre og argumentere for ulike posisjoner som kan inntas i forhold til moderne bioteknologi. PGD er enkelt sagt undersøkelse av befruktede egg, med det formål å oppnå informasjon om det blivende fosterets genetiske egenskaper, evt. å påvise eller utelukke skader, sykdom eller utviklingsavvik. Jeg har søkt å finne fram til muligheter og begrensninger knyttet til opprettelsa av ei sakkyndig nemnd som skal vurdere utfordringer og muligheter som følger av moderne bioteknologi. Nemnda betraktes som en demokratisk respons på ei utfordring som er skapt av den nye teknologien, og forstås i lys av et samfunn formet av risikooppfatning. Fokuset ligger ikke fortrinnsvis på nemnda som institusjon, men snarere på hvordan nemndas reaksjon har vært i forhold til et gitt problem. Dette tolkes så i forhold til ulike risikoteorier, med Ulrich Beck, Niklas Luhmann og Jürgen Habermas som de sentrale bidragsyterne. Ut fra dette har jeg søkt å forklare hvorfor responsen tar den forma den gjør, og også hvordan dette kan kritiseres i forhold til Bioteknologinemnda som demokratisk institusjon. Kompleksitet framstår som ei meget sentral utfordring i forhold til at nemnda skal kunne regulere moderne bioteknologi demokratisk. Teknologiene er komplekse, etikken er kompleks, og meget aktuell i mange sammenhenger, det er komplisert å drive opplysning til publikum, og det er komplisert å få til godt samarbeid mellom ulike institusjoner som arbeider med det samme. Beck forklarer problemet med å informere alle involverte tilstrekkelig, med at nemnda ikke klarer å redusere kompleksiteten. Dette gjør at den ikke framstår som tydelig nok, og at beslutninger dermed fattes på feil grunnlag. Luhmann vil forklare problemene som et bevis på at kommunikasjon er umulig, noe han baserer i sin systemforståelse. Systemer kan ikke kommunisere med hverandre. Habermas vil derimot se nemnda som et evolusjonært svar på samfunnets utvikling. Utviklinga kan ikke styres, dermed blir regulering viktig. God regulering forutsetter ekspertise i hans øyne, noe som er representert gjennom nemnda. Kommunikasjon er essensielt for at dette skal fungere, men i hans øyne vil nemnda kunne forsvares. Samlet medfører denne kompleksiteten at man kan stille spørsmål ved om nemnda fungerer som et demokratisk organ. Dette skyldes rollen nemnda skal ha som informasjonsorgan, samtidig som informasjonen framstår som tvetydig og alternativene mangelfulle i mange sammenhenger. Beslutninger basert på nemndas uttalelser kan dermed antas å lede til famlende eller feil forvaltning, noe som vil forsterke risikofølelsen i tråd med teoriene jeg har lagt til grunn for oppgaven. URI: http://hdl.handle.net/10037/791 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.136Mb) -
Engen, Astrid Lund (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-Jun-2006)[+][-]
Abstract: I denne oppgaven søker jeg å finne svar på problemstillingen "hva påvirker journalisten i valg av nyheter? Er det nyhetsformat, nyhetskriterier eller subjektive preferanser?" For å finne ut av dette, har jeg tatt utgangspunkt i en tese om at journalisten bestemmer mye når det gjelder hvilke nyheter som produseres. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven bygger på David Manning Whites gatekeeperstudie fra 1950. Dette er en aktørorientert studie. For å supplere teorien bruker jeg strukturorienterte innfallsvinkler i form av Giddens (1984) og Selznick (1957). Utgangspunktet er at nyhetskriterier har blitt en byråkratisk rutine i redaksjonen. Med utgangspunkt i McManus’ (1994) kjennetegn på markedsorientert journalistikk, forsøker jeg også å se hvordan presentasjonen av nyhetene (altså nyhetsformatet) virker inn på journalisten. Fordi jeg i denne oppgaven ønsker å studere mediemakt med bakgrunn i hvordan journalisten påvirker valg av nyheter, har jeg valgt å gjennomføre en casestudie i Bladet Tromsø. Gjennom en uke i mars 2006, observerte jeg redaksjonen og fulgte en journalist i jakten på nyheter. URI: http://hdl.handle.net/10037/137 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (352.9Kb) -
Blomqvist, Lene Buer (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Jun-2006)[+][-]
Abstract: Sammendrag av masteroppgaven i statsvitenskap ”Har Norge behov for en avklart delelinje i Barentshavet? – En diskursanalyse av delelinjekonflikten mellom Norge og Russland ” av Lene Buer Blomqvist. Oppgaven tar for seg delelinjekonflikten mellom Norge og Russland i Barentshavet, og benytter seg av diskursanalyse for å undersøke hvilke holdninger som eksisterer rundt den uavklarte grensen. Oppgaven ønsker å undersøke den offentlige diskursen, representert ved regjering og embetsverk, og alternative diskurser fra samfunnet forøvrig. Uttrykker disse et håp eller ønske om en snarlig løsning, og med hvilken begrunnelse? Videre undersøker oppgaven om de alternative diskursene har klart å påvirke den offentlige, og om diskursenes kontekst ser ut til å ha hatt innvirkning. Her tenkes det spesielt på forventningene om store petroleumsressurser i det omstridte området. Diskursanalyse brukes i denne oppgaven både som teori og metode. Med denne analyseretningen kan man undersøke hvilke oppfatninger som eksisterer rundt et saksfelt på et gitt tidspunkt. Disse oppfatningene inneholder visse antakelser og premisser aktørene tror er gyldige, og fører til at aktører uttaler seg og handler på bestemte måter. Kan man identifisere diskursens story line, dens tankegang, blir aktørenes virkelighetsbilde tydelig. Oppgaven undersøker perioden 1995 – 2005, og finner at det diskursive feltet har forandret seg mye i løpet av perioden. Frem til 2001 står den offentlige diskursen alene, etter 2001 derimot gjør de alternative diskursene seg gjeldende. De sterkest knytter en delelinjeavklaring sammen med petroleumsutvinning. Den offentlige diskursen på sin side har ikke forandret seg mye, den veksler mellom positive og negative forhåpninger m.h.t. en grenseavklaring. URI: http://hdl.handle.net/10037/136 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (385.0Kb) -
Morskogen, Tor Arne (Master thesis; Mastergradsoppgave, 25-Aug-2006)[+][-]
Abstract: Oppgaven er skrevet som et eksplorerende studie innenfor feltet internasjonal politikk. Den har som problemstilling: Hvilke faktorer vil ha sentral betydning for Norges valg av kampfly Avhandlingen tar for seg tre alterativer, Eurofighter, Joint Strike Fighter(JSF) og JAS Gripen. Flyene knyttes til hvilken rolle Norge ser for seg i det internasjonale samfunn. Det er også vektlagt hvilke argumenter som fremføres til støtte for innkjøp av kampfly. Som teoretisk rammeverk benytter oppgaven konstruktivisme og strukturell realisme. Det er vektlagt teoretikere som Waltz, Walt, Wendt, Kaldor og Cox. Oppgaven har basert seg på en ”radikal” utgave av konstruktivismen. Teoriene er knyttet til en modell oppgaven konstruerer. Denne modellen har som overordnet mål å strukturere debatten omkring flykjøpet. Modellen er en trekant med hjørnene, industripolitikk, historisk arv og geopolitikk. Det fremsettes argumenter innenfor denne rammen som demonstrer at Norge har betydelige utfordringer i forbindelse med kampflykjøpet. Dette gjelder ikke minst fordi den Norske ”identiteten” kommer i konflikt med de realpolitiske konfigureringer, noe som plasserer norge i klemme mellom vår historiske rolle, og hegemonens ønsker. Konseptet ”stealth” blir også fremhevet da med vekt på hvordan tilførsel av en slik egenskap kan påvirke Norges sikkerhetspolitiske situasjon. URI: http://hdl.handle.net/10037/352 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.269Mb) -
Szolnoki, András (Master thesis; Mastergradsoppgave, 18-Dec-2006)[+][-]
Abstract: The Scotland Act 1998 created the Scottish Parliament and Executive. The First Minister of Scotland is the head of the Scottish Executive. Since 2001, Jack McConnell has been the First Minister of Scotland. In this Master’s Thesis I present an analysis of six speeches made by Jack McConnell between 2003 and 2006, to see if he is establishing a political discourse that contains an image of Scotland as an autonomous political unit. It seems from the evidence of those six speeches that the First Minister of Scotland is not establishing a political discourse that contains an image of Scotland as an autonomous political unit. To help explain the First Minister’s decision not to create an image of Scotland as an autonomous political unit my work draws on three hypotheses. These three hypotheses are the political party constraint, the political constraint and the financial constraint hypothesis. Discourse analysis is the methodological approach, with the work of Laclau & Mouffe and their concept of ‘hegemony’ as the centrepiece of the analysis. URI: http://hdl.handle.net/10037/448 File(s) in this item: 1
doga.pdf (422.8Kb) -
Kelly, Susan Fay; Leland, Sigve Reiertsen (Master thesis; Mastergradsoppgave, Mar-2007)[+][-]
Abstract: China and the U.S. are both great powers with vast and rapidly increasing consumption of oil. Despite considerable domestic production, this has resulted in a need for imports. Dependence on unstable oil producers outside American or Chinese control is considered by both states as an economic problem, but more importantly as a potential threat to national security. The thesis particularly emphasizes the security aspects of this dependence, in other words questions of energy security, which are viewed as increasingly important by the governments of both countries. This is a case study looking at the policies of China and the U.S., aimed at improving their national energy security, in the Caspian Sea region, which is an emerging (or arguably re-emerging) oil producing region in a global context. A considerable volume of empirical data has been collected in order to gain an overview of these policies, which have then been analyzed in light of categories borrowed from neoliberal and neorealist theories of international relations. A main conclusion of the thesis is that the policies applied to ensure access to the oil resources of the Caspian Sea region vary a great deal and often cannot be satisfactorily explained by traditional theories of international relations. Furthermore, we conclude that aggressive state policies aimed at securing access to oil resources may result in a domino effect as oil becomes scarcer. The findings of this thesis leave the door open for, and will hopefully contribute to, further studies both of energy security policy in general and in the region in particular. The thesis could prove especially useful as a starting point for inter-state or inter-regional comparisons, which may potentially contribute to wider generalizations. Such generalizations were not attempted in this thesis, as case studies do not lend themselves well to such endeavors, although certain more context-specific generalizations were presented. URI: http://hdl.handle.net/10037/993 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.201Mb) -
Krane, Martin Sollund (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2007)[+][-]
Abstract: Temaet i denne oppgaven er debatten omkring globalisering og demokrati. I oppgaven argumenteres det for at debattene rundt globaliseringens konsekvenser for demokrati og demokratisering i en forstand kan betraktes som uttrykk for diskursiv kamp. Det argumenteres for en avgrensning av to motstridende diskurser innen feltet – globalismen og antiglobalismen. De to diskursene knyttes til et institusjonelt skille; Verdens økonomiske forum betraktes som en diskursbærer og representant for globalismen, mens Verdens sosiale forum betraktes som en diskursbærer og representant for antiglobalismen. Med utgangspunkt i diskursanalyse som teoretisk og analytisk rammeverk, og med særlig vekt på Laclaus og Mouffes diskursteoretiske konsepter, analyseres ti ulike bidrag til globaliseringsdebatten (tekster/dokumenter med tilknytning til de institusjonelle diskursbærerne) med den hensikt å vise hvordan demokratibegrepet på ulike måter konstrueres diskursivt innen disse to globaliseringsdiskursene. Videre viser undersøkelsen hvordan skillet mellom de to ulike konstruksjonene av demokratibegrepet trekker på, eller kan settes i forbindelse med, skillet mellom to demokratiteoretiske perspektiver – det økonomiske perspektivet og det deltakerdemokratiske. Description: Hovedoppgave i statsvitenskap URI: http://hdl.handle.net/10037/1085 File(s) in this item: 1
hovedoppgave.pdf (979.7Kb) -
Lind, Harald Roar (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2007)[+][-]
Abstract: Studien er en empirisk studie av lederutviklingsprogrammet Solstrandprogrammet som arrangeres årlig av Administrativt forskningsfond (AFF) ved Norges Handelshøyskole. Min studie av dette programmet har vært en historisk studie for å avdekke hvilken kunnskap om organisasjon og ledelse som Solstrandprogrammet har formidlet i perioden 1953 – 1998. Studien har også forsøkt å avdekke hvilken kunnskap om organisasjon og ledelse som har vært stabil og hvilken kunnskap som har vært av mer kortvarig karakter. Studien avsluttes med en drøfting av hva som kan forklare endringene i Solstrandprogrammets innhold, og her er brukt tre ulike teoretiske forklaringsmodeller. Studiens funn er at mange trekk er mer stabile enn man i utgangspunktet skulle forvente og at Solstrandprogrammet ikke har blitt offer for en stadig utskifting av omgivelsenes oppfatninger om den rette form for organisasjon og ledelse. URI: http://hdl.handle.net/10037/1083 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.262Mb) -
Sveen, Tore (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-2007)[+][-]
Abstract: Denne undersøkelsen bygger på intervju med fylkeslag i Sør-Trøndelag foran stortingsvalget i 2005, med vekt på den såkalte profesjonaliseringen av valgkamp. Konklusjonen er at norsk stortingsvalgkamp på fylkeslagsnivå ikke er profesjonalisert. Bruk av, og bakgrunn for valg av virkemidler i fylkeslagenes valgkamp tyder ikke på en profesjonalisert valgkamp på dette i nivået i Norge. Kriterier for hva en profesjonalisert valgkamp er, knyttes til partiorganisasjon, politisk strategi og verktøy – som for eksempel bruk av Internet. Først og fremst er fylkeslagene ressursmessig ikke i stand til å lansere en profesjonalisert valgkamp. Økonomiske begrensninger gir stramme rammebetingelsene i forhold til kjøp av politisk reklame, og bruk av meningsmålinger. Videre så har partiorganisasjonene full kontroll på nominasjonsprosesser og politisk budskap i valgkampen. Det er liten vilje til å trekke inn eksterne konsulenter i arbeidet med det politiske budskapet foran valgkampen. I den grad partiene ønsker å benytte seg av eksterne konsulenter foregår arbeidet på dugnadsbasis av personer med tilknytning til partiet. Det er heller ikke slik at partiene ønsker å åpne opp for å trekke velgerne inn i valg av kandidater, eller å gi kandidatene muligheten for å promotere sine egne kandidatur. URI: http://hdl.handle.net/10037/1082 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (398.9Kb) -
Øien, Jakob Nielsen (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Nordområdene har de siste årene blitt gjenstand for økende oppmerksomhet. Dette skyldes mange forhold, men en viktig årsak er ressursene i Barentshavet. Havområdet har i alle år vært viktig for fiskeriene, men de siste årene har fokus blitt dreid over på de enorme potensialene for petroleumsressurser i havbunnen. Dette, sammen med klimaendringer og til tider bekymringsverdige forhold for fiskebestandene, har skapt et behov for endring i forvaltningen av ressursene. Begrepet helhetlig- eller sektorovergripende forvalting har blitt kjent som den nye formen for forvaltning som skal se all menneskelig påvirkning av havområdene som en helhet, og gjennom økt forståelse for hvordan økosystemene fungerer, redusere belastningen. Denne oppgaven tar for seg en problemstilling som dukket opp gjennom at norske myndigheter har uttalt som et langsiktig mål å inngå i samarbeid med Russland om helhetlig forvaltning av Barentshavet. Til grunn for problemstillingen ligger påstanden om at den russiske statsforvaltningen er så forskjellig fra den norske, at et inngående samarbeid om helhetlig forvaltning kan bli vanskelig. Oppgaven tar for seg å peke på hvilke forskjeller mellom de to landenes forvaltningsapparater som kan legge hindringer i veien for helhetlig forvaltning av Barentshavet. For å besvare spørsmålet tar den for seg miljøforståelse og forvaltningstradisjon, begge forankret i kulturhistoriske skillelinjer, som forklaringsvariabler. Disse variablene forsøkes så knyttet opp mot Webers tradisjonelle byråkratiteori, samt Sabatier & Mazmanians noe unike implementeringsteori. En sentral konklusjon i oppgaven er at sammenhengen mellom kultur og byråkrati er undervurdert, og burde utredes mer for å ta høyde for kulturelt forankrede forskjeller som kan bli utfordrende ved forvaltningssamarbeid mellom Norge og Russland. En annen er at helhetlig forvaltning er vanskelig å få til i konteksten av den norske statsforvaltningen, men at det er mye vanskeligere i den russiske. URI: http://hdl.handle.net/10037/997 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (710.7Kb) -
Mirza, Imad M. (Master thesis; Mastergradsoppgave, 20-Jun-2007)[+][-]
Abstract: For the Kurds in Iraq regime change in 2003 created a unique opportunity since 1919 to promote their political rights. The aftermath of the Gulf War in 1991 witnessed the installation of the Safe Haven in the Kurdish areas in northern Iraq under the international protection. Under this circumstance the Kurds conducted the first democratic elections in Iraq in 1992. Several political parties competed for the popular votes that produced the construction of democratic institutions including the Kurdish National Assembly and the Kurdistan Regional Government. However, internal political immaturity and regional external interventions did not allow the process to prosper as it was aspired. The political process entered in a new era after toppling the Ba’ath regime from the power. Most of the factors that disfavored a political development in Kurdistan were substituted with those who favor it. The case study of this thesis is unique in term of being the biggest nation without having one’s own independent national state; the fact that required the incorporation of self-determination/secession theories to understand the manner and the path that political development has taken. The main aim of this study is to analyze the factors that have most impact on the prospects of democracy. Its essential analyzing tool is the democratization theories. The selected independent variables are divided into internal and external because it makes us more aware of the impact of each of these variables and define the strength and weakness of each of them. The internal factors are: a- political institutions: b- the political elite: c- the political parties: d- socio-economic factor: e- the social culture: f- the rule of law and accountability: g- legitimacy. The external factor is divided into: a- intermediary level: b- regional external level: c- international level. The study shows that it is crucial that both internal and external factors be studied together. The main finding of this study is that even though the transitional phase of democratization that Kurdistan undergoes is relatively successful in constructing democratic institutions it faces difficulties and challenges related to the studied independent variables. URI: http://hdl.handle.net/10037/1087 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.238Mb) -
Høgås, Kaja (Master thesis; Mastergradsoppgave, 21-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Schengensamarbeidet førte med seg enkelte endringer i gjeldende utlendingslov. Etter at endringene var utført ble det bestemt at det trengtes en totalrenovering av utlendingsloven. I denne oppgaven ønsker jeg å se på forhold og faktorer i det internasjonale og det nasjonale samfunnet som kan påvirke nasjonal lovgivning, med forslag til ny utlendingslov som empirisk eksempel. Av internasjonale forklaringsvariabler har jeg sett på globalisering, internasjonale rammebetingelser, migrasjon og hvordan nasjonalstatens rolle påvirkes som en følge av internasjonalt samarbeid. Av nasjonale forklaringsvariabler har jeg sett på asylpolitikk, sikkerhetspolitikk, arbeidsinnvandring og familieinnvandring. Videre har jeg sett på hva forslaget til ny lov innebærer og norsk innvandringspolitisk historie. Jeg har forsøkt å finne ut om forslaget til ny utlendingslov er en videreføring eller et kvalitativt brudd med gjeldende utlendingslov. Arbeidet med den nye utlendingsloven har tatt lang tid. Jeg har sett på hvordan prosessen har foregått og hva som hindrer ferdig resultat. Uenigheter mellom utvalget og referansegruppen, offentlig debatt og uenigheter i regjeringen og på Stortinget er elementer som gjør at det ferdige lovvedtaket stadig utsettes. Innvandring er et betent tema i norsk politikk som det kan være vanskelig å komme til enighet om. URI: http://hdl.handle.net/10037/1089 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (486.0Kb) -
Vedal, Heidi (Master thesis; Mastergradsoppgave, 25-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Denne hovedoppgaven beskriver Norges Kystfiskarlags kamp for å få gjennomslag i fiskeriforvaltningen. I oppstarten, på slutten av 1980-tallet, hadde de svært begrenset innflytelse, mens de i dag framstår som en anerkjent organisasjon med de samme formelle rettigheter som de øvrige organisasjonene i fiskerinæringen. Sentralt i denne prosessen er Faglagssaken og at de har oppnådd representasjon på sentrale arenaer, som Reguleringsrådet, Den norsk-russiske fiskerikommisjon og i Norges Råfisklag. Dette regnes som de viktigste milepælene for Kystfiskarlaget, men de har også hatt gjennomslag i fiskerreguleringene, selv om Norges Fiskarlag har hatt betydelig større innflytese på dette området. Kystfiskarlagets framgangsmåte for å få gjennomslag i en fiskeriforvaltning som var preget av Fiskarlagets helt dominerende posisjon som interesseorganisasjon, sammenlignes med de teoretiske perspektivene på myndighetspåvirkning; korporativisme og lobbyisme. Description: Dette er en hovedoppgave. URI: http://hdl.handle.net/10037/1213 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (779.3Kb) -
Engeset, Magnus Rikheim (Master thesis; Mastergradsoppgave, 19-Nov-2007)[+][-]
Abstract: Justice in water distribution.- the challenge for social justice in South Africa This thesis looks at social justice as presented by John Rawls in Justice as fairness from 1971 and David Miller in Principles of Social Justice from 1999. My main example for the thesis is South Africa and how water is distributed there. I present three different levels of society and how these interact when it comes to social justice: the international level, the national level (South Africa) and the local level (Cape Town). These three levels are chosen to display how laws and policies from one level are dependent on what happen at other levels. I look especially at how international legislation and polices have impact on national legislation and polices, and how it is necessary for especially developing countries to give away some control over own policies to international institutions and developing agencies. The topic for the thesis is justice in basic water distribution so much focus is on legislation and policies that concern provision of basic water in Cape Town, South Africa and in the UN system. The South African Free Basic Water Policy with raising block tariffs is questioned, and so are the international cost-recovery policies. I also present extracts from the debate between those that believe that water is mainly a human right and those that believe that water is mainly a commodity. In South Africa I am concerned with how South Africa has developed since 1994 and the social conditions in the country. It is especially development in health, poverty, employment and people’s financial situation that is of my concern. In this context I try to see if there is social justice in South Africa as described by Miller and Rawls. URI: http://hdl.handle.net/10037/1307 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (494.3Kb) -
Karijord, Margrethe (Master thesis; Mastergradsoppgave, 20-Nov-2007)[+][-]
Abstract: Vi har lenge hatt innvandring til Norge, men sammensetningen har endret seg. Ved slutten av 1990-tallet kom mer enn halvparten av innvandrerbefolkningen fra ikke-vestlige land, og andelen har fortsatt å øke. Vi ser også en stadig økende andel av innvandrerbefolkningen har status som flyktninger. I materiale fra blant annet Statistisk Sentralbyrå kan man se at flyktningbefolkningen i relativt stor grad har strevd med å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet og i det norske utdanningssystemet. Myndighetene har innsett et ansvar for å legge bedre til rette for deres integrering. I 2004 ble Introduksjonsordningen obligatorisk for kommuner som bosetter flyktninger. Dette er et kvalifiseringsprogram som nyankomne flyktninger skal følge, for å få et bedre utgangspunkt til å bli integrert i sitt nye land. I denne oppgaven har jeg tatt for meg forholdet mellom stat og kommune når det gjelder integreringspolitikk. Staten vedtar hvilken integreringspolitikk som skal praktiseres, men delegerer ansvaret for iverksettingen til kommunene. Jeg har for det første sett på utfordringer kommunene står overfor når det gjelder integrering av innvandrere, og hvordan statens retningslinjer i integreringspolitikken blir fulgt opp i praksis. For det andre har jeg sett på konfliktnivået i forholdet mellom statlig styring og lokal iverksetting når det gjelder integreringspolitikk. Man kan tenke seg til at et høyt konfliktnivå på integreringsfeltet kan føre til hindringer for flyktningenes integrering i Norge. Her har jeg tatt for meg Jenssens (1995) tre perspektiver, det autonome, det hierarkiske og det deliberative perspektivet, og benyttet dem til å analysere dagens samhandling mellom stat og kommune på integreringsfeltet. URI: http://hdl.handle.net/10037/1306 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (515.1Kb) -
Weisser-Svendsen, Haakon N. (Master thesis; Mastergradsoppgave, 20-Nov-2007)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven er en diskursanalyse av den norske debatten rundt Sjtokmanfeltet og norske muligheter i nordområdene. Det sentrale her er å redegjøre for hvilke posisjon Sjtokman har fått i denne debatten. På bakgrunn av dette er det utledet to diskurser; Sjtokman trenger Norge og Norge trenger Sjtokman. Dette er gjort for å vise hvilke argumenter aktørene i den norske debatten bruker og om disse argumentene påvirker norsk innen- og/eller utenrikspolitikk. Sentralt her er hvordan det argumenters og hva aktørene bygger disse argumentene på. Det vil også bli sett nærmere på hvilke rolle Sjtokmanfeltet hadde i fusjonsdebatten mellom Statoil og Hydro. Denne oppgaven er også ment som et bidrag for å vise hvordan man kan benytte seg av diskursanalyse i statsvitenskap. URI: http://hdl.handle.net/10037/1348 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (321.6Kb) -
Grimnes, Gunvor (Master thesis; Mastergradsoppgave, 20-Nov-2007)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven tar for seg ordningen med ungdomsråd i to utvalgte kommuner, og ser på hva slags betydning ungdomsråd har for ønsket om økt deltakelse og innflytelse for ungdom i lokaldemokratiet. Bakgrunnen for valg av tema er lav valgdeltakelse blant førstegangsvelgere og unge voksne, ungdom som en viktig brukergruppe for kommunen og flere statlige initiativ som retter seg mot økt deltakelse fra ungdom. Ungdomsrådene i Lyngen kommune i Troms og Åfjord kommune i Sør Trøndelag vil brukes som eksempler. Empirien baserer seg på intervju med medlemmer i de to ungdomsrådene, samt representanter fra de to kommunene. I lys av demokratiteori vil man se at ordningen med ungdomsråd har mange trekk fra både deltakerdemokrati og deliberativt demokrati. Ungdomsråd som medvirkningsorgan for ungdom har få trekk fra den konkurransedemokratiske teoriretningen. Avslutningsvis vil vi se at det ligger gode intensjoner bak ordningen med ungdomsråd, men at deres innflytelse best beskrives som begrenset. Ungdomsråd fører imidlertid til økt deltakelse for en gruppe ungdommer. Likevel er ordningen med ungdomsråd et initiativ som har gode forutsetninger for å bli et effektivt medvirkningsorgan for ungdom. Dette krever imidlertid mye fra både ungdommene selv og fra kommunene. URI: http://hdl.handle.net/10037/1313 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (394.8Kb) -
Michelsen, Heidi (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Jan-2008)[+][-]
Abstract: Våren 2005 vedtok Stortinget at NAV reformen skulle gjennomføres; en reform karakterisert som den mest omfattende reformen i nyere norsk forvaltnings historie. Målene med reformen er flere i arbeid, økt effektivitet og bedre brukermedvirkning. Dette er begreper som kan knyttes opp mot New Public Management. Studien tar sikte på å forklare hvordan NPM kommer til utrykk i NAV reformen. På hvilken måte NAV kan lykkes, og hva slags oppfatning de ansatte og brukerne har med tanke på målet om økt brukermedvirkning. Det kommer fram her at NAV reformen innholder mål som kan oppfattes som motstridende, noe som kan føre til en avveining mellom hensyn til økonomisk effektivitet og brukermedvirkning. For caset i dette studiet, Nordkapp NAV kontor kommer det likevel fram at både ansatte og brukere stor sett er fornøyde med måloppnåelsen. URI: http://hdl.handle.net/10037/1413 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (460.3Kb)
Now showing items 1-20 of 58
Next PageSearch Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no