Blar i tittel Mastergradsoppgaver i statsvitenskap
DSpace/Manakin-arkiv
- Hjem
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging
- Mastergradsoppgaver i statsvitenskap
- Blar i tittel Mastergradsoppgaver i statsvitenskap
Blar i tittel Mastergradsoppgaver i statsvitenskap
Viser treff 1-20 av 58
Neste side-
Engen, Astrid Lund (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-jun-2006)[+][-]
Sammendrag: I denne oppgaven søker jeg å finne svar på problemstillingen "hva påvirker journalisten i valg av nyheter? Er det nyhetsformat, nyhetskriterier eller subjektive preferanser?" For å finne ut av dette, har jeg tatt utgangspunkt i en tese om at journalisten bestemmer mye når det gjelder hvilke nyheter som produseres. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven bygger på David Manning Whites gatekeeperstudie fra 1950. Dette er en aktørorientert studie. For å supplere teorien bruker jeg strukturorienterte innfallsvinkler i form av Giddens (1984) og Selznick (1957). Utgangspunktet er at nyhetskriterier har blitt en byråkratisk rutine i redaksjonen. Med utgangspunkt i McManus’ (1994) kjennetegn på markedsorientert journalistikk, forsøker jeg også å se hvordan presentasjonen av nyhetene (altså nyhetsformatet) virker inn på journalisten. Fordi jeg i denne oppgaven ønsker å studere mediemakt med bakgrunn i hvordan journalisten påvirker valg av nyheter, har jeg valgt å gjennomføre en casestudie i Bladet Tromsø. Gjennom en uke i mars 2006, observerte jeg redaksjonen og fulgte en journalist i jakten på nyheter. URI: http://hdl.handle.net/10037/137 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (352.9Kb) -
Abou-Qassem, Ala (Master thesis; Mastergradsoppgave, 08-jun-2009)[+][-]
Sammendrag: I denne oppgaven har jeg tatt for meg følgende problemstilling: ”Hva er al-Qaidas strategi i Midtøsten og Nord-Afrika etter 11. september 2001?” Gjennom å belyse problemstillingen ut fra al-Qaidas ståsted, har vi fått et innblikk i organisasjonens strategiske perspektiv. Først og fremst startet jeg med å belyse den ideologiske retningen al-Qaida tilhører, og her kom jeg fram til at al-Qaidas ideologi er en versjon av det som kalles ”salafi-jihadisme”, det vil si at de oppfatter seg selv som en global jihadistbevegelse, med det formålet å beskytte den islamske verden gjennom bruk av alle tilgjengelige midler mot de nære (de lokale regimene) og fjerne (USA og Vesten) fiendene. Her kom jeg fram til at dette var en del av al-Qaidas langsiktig strategi for regionene. Allerede før 11. september angrepene hadde al-Qaida lagt fram en langsiktig strategi som gikk over syv planlagte faser som var tilkoplet en tidsplan som skulle vare fram til år 2020. URI: http://hdl.handle.net/10037/1991 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (693.6Kb) -
Ryeng, Runa Rønning (Master thesis; Mastergradsoppgave, feb-1993)[+][-]
Beskrivelse: Dette er en hovedfagsoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/3351 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (9.445Mb) -
Dalsbø, Hans Eivind (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-jun-2008)[+][-]
Sammendrag: Denne oppgaven tar for seg demokratiseringen i området under Kurdisk selvstyre i Nord-Irak, og betrakter prosessen ut fra de teoretiske perspektivene for statsbygging og demokratisering som har blitt presentert av Francis Fukuyama. Et sentralt tema er framveksten av KRG, og etableringen av et selvstyre under et føderalt Irak i perioden 1991-2003, og den videre sameksistensen med det nye Irakiske regimet etter invasjonen av Irak. Det andre sentrale temaet tar for seg dypere dimensjoner rundt demokratisering, i sfæren utenfor det rent institusjonelle, i form av det sivile samfunn og kultur, status for disse to feltene i dag, samt hvilke krefter for påvirkning som for øyeblikket forekommer i området. URI: http://hdl.handle.net/10037/1539 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (446.8Kb) -
Nergård, Lill-Hege (Master thesis; Mastergradsoppgave, 02-jun-2009)[+][-]
Sammendrag: Today, Norway contributes to the ongoing international operation in Afghanistan, in order to fight insurgency and to reconstruct and contribute to development for the Afghan population by building a democratic state built on the principles of human rights and the rule of law. However, the political and strategic rationale for Norway to be present in Afghanistan must also be seen in light of our engagements as a NATO allie and as a means in order to protect our selves and western allies from happenings such as the September 11, 2001 ever happening again. This assignment will therefore focus on the conflict in Afghanistan and how civil-military cooperation, through the use of Provincial Reconstruction Teams (PRTs), and then especially the Norwegian led PRT in Meymaneh, Faryab province, has become an important part of the security dimension. Analytical tools used in this thesis, will be the state security concept, with a widening and a deepening of the security concept moving towards societal and human security. Here, the use of human security will be of most focus when analyzing the PRT Meymanhes contribution to security. URI: http://hdl.handle.net/10037/1957 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (843.5Kb) -
Abelsen, Lillian (Master thesis; Mastergradsoppgave, 21-jun-2004)[+][-]
Sammendrag: Samspillet mellom regionale politiske strukturer, næringsutvikling, finansielle virkemidler og nordvest russiske betingelser og utviklingstrekk er det sentrale i oppgaven. Avgrensingen er en politisk initiert Barentsregion. Politiske strukturer er knyttet til et geografisk avgrenset rom, der politiske strukturer uttrykker visjoner og mål nettopp for dette spesifikke ”barentsrommet.” En slik avgrensing kan for noen være identisk med begrepet Nordområdene, som den senere tid har fått økt interesse. Særlig knytter dette seg til naturresursene i Barentshavet. En eventuell positiv utvikling for russisk og norsk petroleumsindustri offshore blir gjerne vurdert som de framtidige drivkreftene og markedsincitamentene. Prosjektets problemstilling belyser spenningsfeltet mellom en politisk administrert region og målsettingen om en nettverksorientert funksjonell næringsregion i en internasjonal kontekst. Forhåndsantagelsen er at økonomisk regionalisering og integrasjon stiller større krav til politiske strukturer enn det fylkeskommunale og ”keynesianske strukturer” kan yte. Både beslutningsmyndighet, politisk autonomi og finansielle virkemidler kan synes for svake i forhold til målsetting om et integrert næringssamarbeid. Det politiske verktøyet strekker ikke til som integrasjonsinstrument. Arbeidskontekst og handelshindringer i nordvest russiske omgivelser er for kompliserte. De ligger ”utenfor og over” barenstregionale strukturers beslutnings- og påvirkningsområder. Internasjonal og finansiell koordinering med andre regionale samarbeidsstrukturer under den ”Nordlige dimensjon” papaply (EU prosjekt) synes heller ikke å ha en forsterkende effekt på den pågående integrasjonsprosessen. Innovative og integrerte næringssystem avhenger av bærebjelker som kapital, kunnskap, forskning og ressurstilgang. I oppgaven presenteres en del tallmateriale vedrørende næringsetablering, da spesielt i Murmansk og Arkhangelsk. Den internasjonale dimensjonen ved oppgaven stilte særlige krav til det teoretiske verktøyet, og omfattet først og fremst ny-regionalismen og regional utviklingsteori. To bidragsytere har vært sentrale; Allen.J. Scott og Noralf Veggeland. URI: http://hdl.handle.net/10037/347 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (2.938Mb) -
Lockert, Åshild Skjegstad (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-jun-2012)[+][-]
Sammendrag: Denne masteroppgaven tar for seg kommunene Gratangen, Skånland og Lavangens innsats mot befolkningsstagnasjon. Gjennom samfunnsutviklingsprosjektet ‘Blest i havlandet’ skulle de skape engasjement og fornyet vekst, samt stabilisere innbyggertallet i kommunene. Kommunens rolle i det større distriktspolitiske bildet fører imidlertid med seg en rekke implikasjoner for kommunal styring. Samarbeid og nettverk blir ansett som en god styringsstrategi for å kunne løse de tradisjonelle arbeidsoppgavene parallelt med å ta ansvar for lokal samfunnsutvikling. Avhandlingen viser at kommuner begrunner samarbeid hovedsakelig ut fra tidligere erfaringer med en slik styringsform, men også som en nødvendighet for å oppnå målene om å være lokal samfunnsutvikler, samtidig som de skal være et effektivt og kvalitetssikret organ. I tillegg trekkes det fram at samarbeid med andre samfunnsaktører er blitt en trend som kommuner føler seg presset til å tilpasse seg for å opprettholde kommunens legitimitet i omgivelsene. Samstyring i praksis viser seg imidlertid utfordrende ettersom engasjement og eierforhold til prosjektet varierer, samt ulike behov og interesser blant partnere skaper et problematisk styringsforhold. Dermed begrenses også effektene av et slikt prosjekt. URI: http://hdl.handle.net/10037/4499 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (754.7Kb) -
Bjerkreim, Morten (Master thesis; Mastergradsoppgave, 18-nov-2008)[+][-]
Sammendrag: Miljømerking er et fenomen som får økende innpass innen marin sektor. I dag er en vitne til at miljømerking også berører norsk fiskerisektor da den internasjonale miljømerkeordningen Marine Stewardship Council har sertifisert norske sei – fiskerier. Oppgaven vil se på utfordringer som kan erfares når slike private ordninger ønsker økt forvaltningsansvar versus tradisjonell statlig ressursforvaltning. En har da valgt å sammenlikne MSC s regelverk med regelverket til den statlige, økologiske ordningen KRAV. Hvilken av disse ordningene fremstår som mest troverdig angående å fremme en bedre ressursforvaltning ovenfor fiskeriene? Deretter har oppgaven sett på miljøsertifiseringen av norsk sei, formålet har vært å avdekke årsaker for at nettopp dette fiskeslaget ble miljøsertifisert i 2008. Til slutt har oppgaven hatt fokus på legitimitetsutfordringer som kan reises i sammenheng med at private ordninger før økt forvaltningsansvar innen fiskerisektoren. URI: http://hdl.handle.net/10037/1716 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (574.4Kb) -
Nicolaysen, Leif Gunnar Nyseth (Master thesis; Mastergradsoppgave, jun-2008)[+][-]
Sammendrag: Consociationalism and segmented cleavages. The case of Lebanon is about the political development of Lebanon. It is intended to be an exploration, as objective as possible, to the development of major cleavages of Lebanese society related to Lebanese consociationalism. The “science of experience” has been useful as a basis of this thesis, thus the thesis is based on a theoretical framework, exploring Lebanese society from a consociational and a consensus – integrative, cross-cutting theory. The turbulence of Lebanese society the last century and a half questions the stabilizing effects of the consociational institutions which Lebanon are based on. Lebanese consociationalism is in this work claimed to be based on wrong assumptions to which cleavages that divide the Lebanese society. The political system has been claimed to be disproportional, and to favour the domination of one community over others and it is accused of not including major social and secular forces into politics. This thesis is dedicated to find what makes Lebanese consociationalism fail in mirroring and represent all major groups of society; which groups the Lebanese society consists of and which political, cultural or religious cleavages that’s divides them. Finally it explores some alternative institutional solutions, inspired by the consensus model of democracy, which may better represent the segmented society of 21st century Lebanon. URI: http://hdl.handle.net/10037/1546 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (797.2Kb) -
Mirza, Imad M. (Master thesis; Mastergradsoppgave, 20-jun-2007)[+][-]
Sammendrag: For the Kurds in Iraq regime change in 2003 created a unique opportunity since 1919 to promote their political rights. The aftermath of the Gulf War in 1991 witnessed the installation of the Safe Haven in the Kurdish areas in northern Iraq under the international protection. Under this circumstance the Kurds conducted the first democratic elections in Iraq in 1992. Several political parties competed for the popular votes that produced the construction of democratic institutions including the Kurdish National Assembly and the Kurdistan Regional Government. However, internal political immaturity and regional external interventions did not allow the process to prosper as it was aspired. The political process entered in a new era after toppling the Ba’ath regime from the power. Most of the factors that disfavored a political development in Kurdistan were substituted with those who favor it. The case study of this thesis is unique in term of being the biggest nation without having one’s own independent national state; the fact that required the incorporation of self-determination/secession theories to understand the manner and the path that political development has taken. The main aim of this study is to analyze the factors that have most impact on the prospects of democracy. Its essential analyzing tool is the democratization theories. The selected independent variables are divided into internal and external because it makes us more aware of the impact of each of these variables and define the strength and weakness of each of them. The internal factors are: a- political institutions: b- the political elite: c- the political parties: d- socio-economic factor: e- the social culture: f- the rule of law and accountability: g- legitimacy. The external factor is divided into: a- intermediary level: b- regional external level: c- international level. The study shows that it is crucial that both internal and external factors be studied together. The main finding of this study is that even though the transitional phase of democratization that Kurdistan undergoes is relatively successful in constructing democratic institutions it faces difficulties and challenges related to the studied independent variables. URI: http://hdl.handle.net/10037/1087 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (1.238Mb) -
Henriksen, Therese (Master thesis; Mastergradsoppgave, jun-2010)[+][-]
Sammendrag: Petroleumsutbygginger i urfolksområder løses på ulike måter i forskjellige land, og denne oppgaven søker å belyse hvorfor det ikke forekom noen samisk mobilisering i forhold til Snøhvit-utbyggingen. Snøhvitanlegget i Hammerfest er Nord-Norges største industrisatsning noen sinne, og anleggets plassering i samisk område byr på nye utfordringer. Lignende utbygginger i urfolksområder i Canada og Russland har medført et større lokalt engasjement enn i Hammerfest. Dette virker ulogisk i og med at Norge er et av verdens fremste land når det kommer til utvikling av urfolks rettigheter, og nyter internasjonal anerkjennelse for dette. Oppgavens datamateriale er basert på dokumenter og intervjuer, samt avissøk. Det teoretiske rammeverket er beslutningsteori (strømperspektivet) og ressursmobiliseringsteori. Det sentrale caset er Snøhvit i Hammerfest, supplert med historier fra Canada og Russland som bidrar til at problemstillingen får et globalt perspektiv. Det at verken lokale samer eller Sametinget engasjerte seg i særlig grad i forhold til Snøhvit har en sammensatt årsak. Mine funn viser at dette har sammenheng med både beslutningsprosessens natur, Sametingets rolle og lokalt engasjement. URI: http://hdl.handle.net/10037/2718 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (7.864Mb) -
Ayivi, Marcel Kokou (Master thesis; Mastergradsoppgave, 17-nov-2009)[+][-]
Sammendrag: En teoretisk tilnærming av budsjettstøtte som utviklingsbistand i Mosambik og Tanzania et tidsperspektiv på 4 år. Avhandlingen har drøftet ulike forhold mellom givere og mottakere, i forhold til budsjettstøttes overordnede formål. Politisk syn på utviklingsbistand. URI: http://hdl.handle.net/10037/2348 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (515.5Kb) -
Pettersen, Anders (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-jun-2011)[+][-]
Sammendrag: Oppgaven tar for seg problemene rundt ”doble samiske stemmer”. Dette begrepet berører det faktumet at den samiske minoriteten i Norge (avhengig av definisjon) har en ekstra valgkanal gjennom sin egen institusjon, sametinget, som kommer på toppen av de ordinære demokratiske valgkanalene de har som nordmenn. Det settes søkelys på hvilke problemer dette kan skape for demokratiet i Norge. Kan den ekstra innflytelsen samene har fått rettferdiggjøres, er det fornuftig at de har rett til å stemme ”dobbelt”? Politisk teori rundt minoritetsrettigheter vil bli gjennomgått for å se nærmere på dette. Konteksten berører altså samene i Norge, en minoritet som forfatteren vil hevde, generelt sett, er gått integrert i Norge. Ulike forhold rundt samene i Norge vil bli sett på. En generell påstand som vil bli sett på er om retten til å stemme dobbelt kan føre til økt splittelse mellom samene og det norske storsamfunnet. Oppgaven vil ha et noe futuristisk preg; sametinget har i dag ikke noen særlig makt, men dette forventes å endres. Noen scenarioer for fremtiden vil bli studert. Men oppgaven vil ikke bare se på problemer som kan oppstå, men også hva slags tiltak som kan gjennomføres for å møte disse. Disse kan være av både prinsipiell og pragmatisk art. Vel så viktig vil det være å teste hvor stort problemet kan tenkes å bli, er det mer ev prinsipiell karakter? URI: http://hdl.handle.net/10037/3603 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (785.6Kb) -
Claussen, Jan Christian (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-des-2010)[+][-]
Sammendrag: Denne oppgaven har sett på hvilken moralsk innstilling vi har til bistand, og hvilken holdninger vi har til de som lever i ekstrem fattigdom. Gjennom å bruke moraletisk teori og Easterly sin ansvar- og pålitelighetsteori. Oppgaven konkluderer med at vi må vi må ha være mer bevisst i våre valg til bistand og holde bistandsorganisasjonene mer ansvarlige. URI: http://hdl.handle.net/10037/2980 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (861.5Kb) -
Hanssen, Levi Ottar (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-mai-2009)[+][-]
Sammendrag: Oppgaven tar opp innføringen av PALS i grunnskolen. I tillegg tar den opp hvordan skolen i større grad er blitt en mekanisk skole, og at det vitalistiske er på tilbakegang. Dette kan begrunnes med økt fokus på det vitenskapelige som ofte beskrives i esoteriske teorier bare ekspertene forstår. På denne måten mister barn, foreldre og lærere makt i forhold til opplæringen i skolen. URI: http://hdl.handle.net/10037/1888 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (344.9Kb) -
Halgunset, Bendik Eithun (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2006)[+][-]
Sammendrag: Avhandlinga tar for seg hvordan teknologisk utvikling kan demokratiseres, og benytter Bioteknologinemndas behandling av preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) som case. Bioteknologinemnda er et frittstående, rådgivende organ som oppnevnes av regjeringa for fire år av gangen. Nemnda skal redegjøre og argumentere for ulike posisjoner som kan inntas i forhold til moderne bioteknologi. PGD er enkelt sagt undersøkelse av befruktede egg, med det formål å oppnå informasjon om det blivende fosterets genetiske egenskaper, evt. å påvise eller utelukke skader, sykdom eller utviklingsavvik. Jeg har søkt å finne fram til muligheter og begrensninger knyttet til opprettelsa av ei sakkyndig nemnd som skal vurdere utfordringer og muligheter som følger av moderne bioteknologi. Nemnda betraktes som en demokratisk respons på ei utfordring som er skapt av den nye teknologien, og forstås i lys av et samfunn formet av risikooppfatning. Fokuset ligger ikke fortrinnsvis på nemnda som institusjon, men snarere på hvordan nemndas reaksjon har vært i forhold til et gitt problem. Dette tolkes så i forhold til ulike risikoteorier, med Ulrich Beck, Niklas Luhmann og Jürgen Habermas som de sentrale bidragsyterne. Ut fra dette har jeg søkt å forklare hvorfor responsen tar den forma den gjør, og også hvordan dette kan kritiseres i forhold til Bioteknologinemnda som demokratisk institusjon. Kompleksitet framstår som ei meget sentral utfordring i forhold til at nemnda skal kunne regulere moderne bioteknologi demokratisk. Teknologiene er komplekse, etikken er kompleks, og meget aktuell i mange sammenhenger, det er komplisert å drive opplysning til publikum, og det er komplisert å få til godt samarbeid mellom ulike institusjoner som arbeider med det samme. Beck forklarer problemet med å informere alle involverte tilstrekkelig, med at nemnda ikke klarer å redusere kompleksiteten. Dette gjør at den ikke framstår som tydelig nok, og at beslutninger dermed fattes på feil grunnlag. Luhmann vil forklare problemene som et bevis på at kommunikasjon er umulig, noe han baserer i sin systemforståelse. Systemer kan ikke kommunisere med hverandre. Habermas vil derimot se nemnda som et evolusjonært svar på samfunnets utvikling. Utviklinga kan ikke styres, dermed blir regulering viktig. God regulering forutsetter ekspertise i hans øyne, noe som er representert gjennom nemnda. Kommunikasjon er essensielt for at dette skal fungere, men i hans øyne vil nemnda kunne forsvares. Samlet medfører denne kompleksiteten at man kan stille spørsmål ved om nemnda fungerer som et demokratisk organ. Dette skyldes rollen nemnda skal ha som informasjonsorgan, samtidig som informasjonen framstår som tvetydig og alternativene mangelfulle i mange sammenhenger. Beslutninger basert på nemndas uttalelser kan dermed antas å lede til famlende eller feil forvaltning, noe som vil forsterke risikofølelsen i tråd med teoriene jeg har lagt til grunn for oppgaven. URI: http://hdl.handle.net/10037/791 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (2.136Mb) -
Høgås, Kaja (Master thesis; Mastergradsoppgave, 21-jun-2007)[+][-]
Sammendrag: Schengensamarbeidet førte med seg enkelte endringer i gjeldende utlendingslov. Etter at endringene var utført ble det bestemt at det trengtes en totalrenovering av utlendingsloven. I denne oppgaven ønsker jeg å se på forhold og faktorer i det internasjonale og det nasjonale samfunnet som kan påvirke nasjonal lovgivning, med forslag til ny utlendingslov som empirisk eksempel. Av internasjonale forklaringsvariabler har jeg sett på globalisering, internasjonale rammebetingelser, migrasjon og hvordan nasjonalstatens rolle påvirkes som en følge av internasjonalt samarbeid. Av nasjonale forklaringsvariabler har jeg sett på asylpolitikk, sikkerhetspolitikk, arbeidsinnvandring og familieinnvandring. Videre har jeg sett på hva forslaget til ny lov innebærer og norsk innvandringspolitisk historie. Jeg har forsøkt å finne ut om forslaget til ny utlendingslov er en videreføring eller et kvalitativt brudd med gjeldende utlendingslov. Arbeidet med den nye utlendingsloven har tatt lang tid. Jeg har sett på hvordan prosessen har foregått og hva som hindrer ferdig resultat. Uenigheter mellom utvalget og referansegruppen, offentlig debatt og uenigheter i regjeringen og på Stortinget er elementer som gjør at det ferdige lovvedtaket stadig utsettes. Innvandring er et betent tema i norsk politikk som det kan være vanskelig å komme til enighet om. URI: http://hdl.handle.net/10037/1089 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (486.0Kb) -
Knudsen, Willy (Master thesis; Mastergradsoppgave, 20-nov-2008)[+][-]
Sammendrag: Tema og oppgavens hovedfokus var å forsøke å belyse de mange prosesser som fant sted før og under etableringen av Kystvakten. Oppgavens formål var og gjøre et forsøk på å belyse de mange hendelser og prosesser som fant sted under de årene det tok å etablere Kystvakten. Og oppgavens hovedstruktur er bygd over et forløp på 29 år, som igjen er delt opp i tre naturlige faser. Prosessen som fant sted gjennom disse årene, ble belyst gjennom beslutningsteoretiske perspektiver. Prosessen ble som nevnt delt inn i faser, hvor første fase begynner allerede 1970 og tredje og siste fase avsluttes 1999. Hovedmålet med oppgaven var å forsøke å finne ut hvilke hendelser som utløste den formelle del av beslutningsprosessen, deretter å følge den formelle del saksbehandlingsprosessen i departement, utvalg, komiteer osv. fram mot endepunkt hvor Kystvakten får etablert egen særlov ”Lov om Kystvakten”. De konkrete hendelsene som utløste den formelle prosessen, var petroleums- og fiskerirelaterte hendelser. De viktigste elementene som fant sted under den formelle del av prosessen, og som har fokus og drøftes i oppgaven omhandlet spørsmål særlov-, myndighet- og organisasjons-spørsmål. URI: http://hdl.handle.net/10037/1713 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (404.7Kb) -
Austerheim, Ellen (Master thesis; Mastergradsoppgave, jun-2008)[+][-]
Sammendrag: En av valgforskningens sentrale oppgaver er å undersøke hvilke faktorer som er relevante for dannelsen av individuelle partipreferanser. I denne analysen rettes fokuset mot grønne verdier som forklaringsfaktor for partivalg. Bakgrunnen for dette er forventninger om at verdiorienteringer knyttet til nye stridsspørsmål, som natur- og miljøvern, har fått en mer sentral betydning for valg av parti. Den politiske utviklingen i de senere år er av Ronald Inglehart beskrevet som en overgang fra klassebasert til verdibasert politisk atferd. Ingleharts teori om "den stille revolusjon" er utgangspunktet for oppgaven. Det overordnede spørsmålet som stilles, er hvilken betydning grønne verdier har for partivalg. Mer konkret ser jeg nærmere på hvilken effekt grønne verdier har på velgernes partivalg, i hvor stor grad velgere som vektlegger grønne verdier stemmer ved valg, og hvilke partier disse "grønne" velgerne er tilbøyelig til å stemme på. Hvem de "grønne" velgerne kan sies å være, blir også kartlagt. Samtidig undersøkes problemstillingen i lys av hvorvidt man kan snakke om endringer over tid fra 1990 til 2000, og hvilke variasjoner som finnes mellom land som har et relevant grønt parti og land som ikke har det. Problemstillingen forsøkes besvart gjennom en komparativ, kvantitativ analyse av seks vesteuropeiske land. Datamaterialet er hentet fra European Values Study 1990 og 1999/2000. Resultatene viser for det første at grønne verdier har fått økt betydning for valg av parti i løpet av 1990-tallet i alle de seks undersøkelseslandene. I denne sammenheng ser det ikke ut til å være noen forskjeller mellom land med og uten et relevant grønt parti. Når det gjelder grønne verdiers betydning for deltakelse ved valg, finner jeg imidlertid at personer som vektlegger grønne verdier i større grad vil stemme ved valg i land som har et relevant grønt parti, enn i land uten et slikt parti. Videre viser resultatene at "grønne" velgere er tilbøyelig til å stemme på grønne og venstresosialistiske partier. Med tanke på hvem de "grønne" velgerne kan sies å være, finner jeg at yngre velgere med høyere utdanning og inntekt vektlegger grønne verdier i størst grad, mens kjønn ikke ser ut til å spille noen særlig rolle for prioriteringen av disse verdiene. URI: http://hdl.handle.net/10037/1533 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (321.7Kb) -
Blomqvist, Lene Buer (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-jun-2006)[+][-]
Sammendrag: Sammendrag av masteroppgaven i statsvitenskap ”Har Norge behov for en avklart delelinje i Barentshavet? – En diskursanalyse av delelinjekonflikten mellom Norge og Russland ” av Lene Buer Blomqvist. Oppgaven tar for seg delelinjekonflikten mellom Norge og Russland i Barentshavet, og benytter seg av diskursanalyse for å undersøke hvilke holdninger som eksisterer rundt den uavklarte grensen. Oppgaven ønsker å undersøke den offentlige diskursen, representert ved regjering og embetsverk, og alternative diskurser fra samfunnet forøvrig. Uttrykker disse et håp eller ønske om en snarlig løsning, og med hvilken begrunnelse? Videre undersøker oppgaven om de alternative diskursene har klart å påvirke den offentlige, og om diskursenes kontekst ser ut til å ha hatt innvirkning. Her tenkes det spesielt på forventningene om store petroleumsressurser i det omstridte området. Diskursanalyse brukes i denne oppgaven både som teori og metode. Med denne analyseretningen kan man undersøke hvilke oppfatninger som eksisterer rundt et saksfelt på et gitt tidspunkt. Disse oppfatningene inneholder visse antakelser og premisser aktørene tror er gyldige, og fører til at aktører uttaler seg og handler på bestemte måter. Kan man identifisere diskursens story line, dens tankegang, blir aktørenes virkelighetsbilde tydelig. Oppgaven undersøker perioden 1995 – 2005, og finner at det diskursive feltet har forandret seg mye i løpet av perioden. Frem til 2001 står den offentlige diskursen alene, etter 2001 derimot gjør de alternative diskursene seg gjeldende. De sterkest knytter en delelinjeavklaring sammen med petroleumsutvinning. Den offentlige diskursen på sin side har ikke forandret seg mye, den veksler mellom positive og negative forhåpninger m.h.t. en grenseavklaring. URI: http://hdl.handle.net/10037/136 Tilhørende fil(er): 1
thesis.pdf (385.0Kb)
Viser treff 1-20 av 58
Neste sideSøk i Munin
Bla i:
-
Hele Munin
-
Denne samlingen
Hjelp
Munin bygger på DSpace 1.8.2
Universitetsbiblioteket i Tromsø, 9037 Tromsø
Tlf: 77 64 40 00, E-post: munin@ub.uit.no