Tobiassen, Ann Karin(Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Nov-2012)
[+]
[-]
Abstract:
Hensikten med denne oppgaven har vært å studere hva som kjennetegner fenomenet forskningsledelse. Oppgaven belyser sentrale kjennetegn ved forskningsledelse slik det forstås og utøves ved norske sentre for fremragende forskning. Det er valgt et kvalitativt forskningsdesign til studiet, og intervjuer er gjennomført med 18 av 21 senterledere. Bakgrunnen for studiet er min antakelse om at vi vet for lite om hvordan forskningsledelse kan forstås, samtidig som evalueringer av SFF-ordningen viser til sterk vitenskapelig ledelse. Forskningsledelse synes å være en ledelsesform som utøves i nær relasjon til forskerne, og der aksept for forskningsledelse følger av lederens faglige ambisjoner og legitimitet. Funnene viser flere tegn på at det kan være til nytte inn i sektorens øvrige arbeid med å etablere og videreutvikle forskningsledelse som funksjon.
Dagens organisasjoner preges av et hyppig krav til endring, men hvordan kan organisasjoner legge til rette for at deres ansatte forplikter seg til endringen? En stadig større mengde litteratur på dette området fremstiller ansattes deltakelse i endringsprosessen som den ultimate løsning på utfordringen om å skape oppslutning. Organisasjoner er komplekse sosiale systemer; er det virkelig så enkelt? Deltakelse foregår ikke i isolasjon fra andre faktorer, og må derfor ses i sammenheng med eksisterende forhold. I denne undersøkelsen har jeg studert hvordan informasjon påvirker forpliktelse, i samspill med deltakelse. I tillegg har jeg også inkludert to andre forhold som jeg antar vil ha innvirkning på hvilken effekt deltakelse får; det formelle arbeidsforholdet og det opplevde endringsomfanget.
Funnene i studien viser imidlertid at deltakelse har en indirekte, effekt på forpliktelse til endring gjennom informasjonstilfredshet. Det viste seg også at et stort omfang skapte en høy reell deltakelse, men også at informasjonstilfredsheten sank når omfanget økte. Et annet funn i analysen var at fastansatte hadde en høyere affektiv forpliktelse enn midlertidig ansatte, samtidig som fastansatte også hadde en høyere grad av reell deltakelse. Til sist viste de ulike yrkesgruppene å kunne forklare formell deltakelse og informasjon; administrasjonsansatte hadde en høyere grad av formell deltakelse enn fagansatte. Mens ikke-forskere hadde en større informasjonstilfredshet.
Den senere tiden har det vært et stadig økende fokus på omdømme, også når det gjelder offentlige organisasjoner. Temaet for denne avhandlingen er omdømmeforsvar, og NAV benyttes som case fordi organisasjonen er en stor offentlig organisasjon som i en perode har scoret lavt på omdømmemålinger. Media er en ivrig kritiker av NAV og dette belyses gjennom hyppige angrep av organisasjonen, blant annet i aviser. I denne avhandlingen presenteres det hvordan NAV responderer på disse angrepene. Avhandlingen baserer seg på avisartikler, og NAVs respons på angrep er kategorisert innenfor ulike forsvarsstrategier. Disse forsvarsstrategiene er i stor grad hentet fra William Benoit, men er også supplert med ideer fra Dowling og Coombs. Det illustreres hvordan NAVs respons kan plasseres inn i disse forsvarsstrategiene og om organisasjonens lave score på omdømmemålinger kan ses i sammenheng med hvilke forsvarsstrategier som benyttes. Det empiriske materialet er hentet inn gjennom dokumentanalyse og intervjuer.
Pedersen, Lars Ebeltoft(Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)
[+]
[-]
Abstract:
Identitet og omdømme har blitt populære tema både for offentlig og private organisasjoner.
Med bakgrunn i den strategiske tilnærmingen sine argumenter om å skille seg ut for å få et god omdømme prøver denne oppgaven å analysere identitetsuttrykkene til Universitetet i Tromsø og Universitetet i Stavanger. Dette for å finne ut om de uttrykker seg likt eller unikt.
Organisasjonsidentitet er et tema som har fått stor oppmerksomhet de senere år, både innen forskning, praksisfelt og dagligtale. Organisasjonsidentitet handler om hvem vi er som organisasjon og hvordan vi ønsker å bli oppfattet i omgivelsene generelt og overfor bestemte interessenter spesielt. I Norge blir det trolig brukt flere millioner hvert år på å utvikle og formidle organisasjonsidentitet. Røvik har identifisert det han kaller, organisatorisk omdømmehåndtering for en av tidens tunge organisasjonstrender. Organisatorisk omdømmehåndtering kommer til uttrykk gjennom en utstrakt bruk av verbale virkemidler, hvor blant annet verdier, visjoner, slagord og visuelle uttrykk inngår. Med utgangspunkt i denne trenden har jeg studert Skatteetatens verdigrunnlag opp mot organisasjonens samfunnsoppdrag og drøftet hva som kjennetegner oversettelsen av verdigrunnlaget i Skatt Nord. Studien er gjennomført ved hjelp av kvalitativ forskningsdesign og analyseres ved hjelp av oversettelsesteori.