I debatten om coaching verserer det mange ulike synspunkter på hva coaching er og hva det skal være godt for. Coach-tittelen er ikke beskyttet, og ingen av sertifiseringene som i dag finnes er offentlig godkjente. Coaching er et av de store hurtigvoksende konsept. Stadig flere hevder at coaching er dokumentert virkningsfullt. Denne avhandlingen er et litteraturstudie hvor jeg ser på coaching i organisasjoner. Jeg går inn i forskningslitteraturen med tre spørsmål.
Hva er coaching, -hvordan begrunnes det, og er dets effekter dokumentert i foskningslitteraturen? For å besvare disse spørsmålene anvender jeg to teorier, det instrumentelle og det nyinstitusjonelle perspektiv. Mens man ut fra det instrumentelle perspektiv betrakter coaching som et effektivt verktøy for å imøtekomme et reelt problem, vil man fra det nyinstitusjonelle betrakte coaching som et motefenomen eller en trend i tiden som man må tilpasse seg for å fremstå som tidsriktig og moderne.
Avhandlingen er på 28 612 ord og består av tre deler. Litteraturstudien inneholder 16 forskningsbidrag fra internasjonal tidsskrifter.
Temaet for denne avhandlingen er spennende fordi planleggingen av en beredskapsplan kan i mange tilfeller være begrenset fordi man aldri kan forutse et spesifikt scenario. Dette er fordi en hver krise har unike eganskaper. På den andre siden er tilpasning vanskelig uten noen form for opprinnelig ramme. Dersom leser ser for seg ekstrem tilpasningssituasjon uten noen form for forberedelse, og møter til en brann uten brannslange for så å tilpasse seg situasjonen og anskaffe en brannslange, vil krisehåndteringen være lite effektiv. Det er derfor interessant å se hvordan disse kan kombineres for å skape best mulig håndtering av kriser.
Det er fire begreper som vil gå igjen i avhandlingen: krise, krisehåndtering, planlegging og tilpasning.
Moderne organisasjoner må forholde seg til stadig nye bølger av populære oppskrifter eller ideer for “riktige” måter å organisere og lede på. Oppskrifter spres gjennom utviklingsarenaer og gjennom dekontekstualisering fra organisasjoner. Et stort og viktig fokus som “herjer landet” er oppskrifter på omdømmehåndtering. Som mange oppskrifter har også disse vært lenge i private virksomheter forkledd i begrepet merkevarebygging. Trenden har fått fotfeste i organisasjonsverden, nå også i offentlig sektor. Kommuneorganisasjoner er intet unntak. Denne oppgaven tar utgangspunkt i kontekstualisering av en konkret oppskrift, nemlig verdibasert posisjonering. Denne oppskriften formidles gjennom Omdømmeskolen i regi av Distriktssenteret og Kommunal- og regionaldepartementet. Dette forskningsprosjektet tar for seg hvordan oversettelsen av denne oppskriften har foregått i to utvalgte kommuner, Berg og Tromsø, etter endt deltakelse på Omdømmeskolen. Oppgaven har følgende problemstilling: Hvordan oversetter Berg kommune og Tromsø kommune oppskriften fra Omdømmeskolen? Kjennetegnes oversettingen av kopiering, fratrekking, addering eller omvandling? Disse to kommunene er utvalgte case utfra deres deltakelse på Omdømmeskolen og ansatte med ansvar for omdømmesatsingen i kommunene er intervjuet. Det teoretiske rammeverket er basert på skandinavisk nyinstitusjonalisme og forankres i oversettelsesteorien til Kjell Arne Røvik. Denne teorien fokuserer på hva som skjer med oppskrifter når de adopteres til en organisasjon og forsøkes oversatt og implementert.
Hovedfokuset for oppgaven retter seg mot tre områder som er av betydning for om en ide eller oppskrift kommer til anvendelse i en organisasjon. For det første ser vi på mulige årsaker til innføring av elektronisk pasientjournal. For det andre forsøker vi å belyse selve endringsprosessen. Her ser vi på hvordan prosessen forsøkes styrt, og hvordan de ansatte forholder seg til de endringene som forsøkes innført. Videre forsøker vi å belyse tidsfaktoren i endringsprosessen i lys av virusteorien. Til sist ser vi på prosessen utfall og eventuelle virkninger av denne endringsprosessen.
Hoel, Hanna Udnæs(Master thesis; Mastergradsoppgave, 27-May-2010)
[+]
[-]
Abstract:
I det meste av dagens ledelseslitteratur tas det nærmest for gitt at ledere og de som ledes er samlokalisert. Denne formen for lederskap kan omtales som ”management by walking around” eller nærledelse. Men det er et empirisk faktum at ledere og ansatte i dag i stadig større grad har fysisk avstand mellom seg, noe som gjør at det er nødvendig å måtte lede folk på avstand, fjernledelse. Videre har vi teknologi som gjør det mulig å lede på avstand. Disse faktorene synes i forbausende liten grad å være innreflektert i ledelsesteori. Denne avhandlingen tar derfor utgangspunkt i fenomenet fjernledelse og problemstillingen er: fjernledelse: gjør det noe forskjell? Hvordan og i hvilken grad har fjernledelse betydning for de som blir ledet. Statens vegvesen, region nord er brukt som case, der ledere og ansatte er intervjuet. Det teoretiske rammeverket er basert på to egenutviklede modeller som tar utgangspunkt i to typer medarbeider; ”den ledelsessøkende medarbeider” og ”den autonome medarbeider”. Modellene er basert på godt etablerte teorien innen organisasjonsteori.