Now showing items 1-20 of 39
Next Page| Abstract: | The thesis addresses the question of why American knowledge and consulting practices are considered superior to the ones of local Norwegian actors. Americanization of the field of management consulting does not only include the domination of the American actors, but also the diffusion of American management knowledge through local actors. Why is it appropriate for Norwegian companies to structure themselves after American standards? The rational and new institutional perspectives expose appropriateness of American management knowledge. The rational perspective features how organizations strive for efficiency and employ management knowledge as tools to gain competitive advantages. The new institutional perspective exposes isomorphic behavior in organizational fields and how organizations use management knowledge as symbols of efficiency. Consultancies are one of the main carriers of such management knowledge. A presentation of the field of consultancy establishes a link between the demand for consultancy services and two perspectives. Furthermore, isomorphic behavior and legitimacy management reinforces the demand for consultancy services. The study was based on primary and secondary data. The primary data was gathered by surveying large Norwegian corporations about their use of management knowledge and consulting services. The secondary data included industry statistics and the consulting companies’ homepages. The analysis was carried out in three stages to examine different aspects of the research questions. The first stage analyzed the consulting industry statistics and services offered and confirmed the American dominance in the Norwegian market. The second stage examined the respondents own awareness and use of management knowledge and consultancies. The third and final stage featured several multiple regression analyses which indicated if rational or symbolic motives steered the adoption of new management knowledge and use of consultancies. The empirical findings reveal that the dominance of American management knowledge and consultancies rests on reputable and symbolic values. Organizations may believe that they behave rationally, but my examination concludes that they face a complex predicament in their quest for legitimacy. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/135 |
| Abstract: | Polyfoni organisasjonen Problemstillingen i studien dreide seg om å forsøke å identifisere hva slags type organisasjonsform denne organisasjonen har. Vi ønsker også å forsøke å finne ut i hvilken grad kan den klassifiseres under kjente former som forvaltning, forretning eller forening og/eller i blandingsformer av disse logikkene, eller trengs det nye begreper for å ”fange” inn organisasjonsformen til Kultursamarbeidet. For å analysere problemstillingen ble det tatt utgangspunkt i rasjonell og institusjonell teori. Det er ikke bare forretningsvirksomheter og sammenslutninger som over tid gjennomgår organisatoriske endringer. De offentlige virksomhetene har også de senere årene opplevd store endringer i sin organisasjon som har sammenheng med endringer i det idemessige grunnlag for hva som er ”fornuftig” styring og forvaltning. Der nye styringskonsepter for private og offentlige virksomheter stadig introduseres i et stadig økende tempo. Noe som igjen gjør det enklere å spre nye konsepter. Tidsrommet mellom en teoretisk presentasjon og en praktisk implementering er dramatisk redusert. Innen offentlig sektor ser vi at bruk av markedskontrakter er økende. En benytter seg av konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Noe som igjen er med på å øke trykket mot å gi statlige organisasjoner større frihet. Større frihet i forhold til blant annet å organisere seg. Vi finner i stadig oftere grad den samme utviklingen igjen i forvaltningen, i forretnings organisasjoner og organisasjoner i den tredje sektor. Innenfor ny - institusjonell teori er det fokus på produksjon, spredning og adoptering av organisasjonsoppskrifter, og det stilles spørsmål om nye konsepter implementeres så vel så mye for å gi virksomheten en tidsmessig ideell formell struktur, og å gi organisasjonen legitimitet, suksess og overlevelse. Teorien bygger på en sosial – konstruksjonistisk syn og den forsøker spesielt å forklare hvorfor organisasjoner i økende grad ligner på hverandre (isomorfi). Denne masteroppgaven er en studie av kultursamarbeidet i Vesterålens DNA, det vil si samarbeidets organisatoriske kjennetegn. Vårt utgangspunkt har tatt utgangspunkt innenfor organisasjonssosiologien som opererer med tre rene organisasjonslogikker: forvaltning, forretning og frivillig. Vi ser at organisasjoner stadig hyppigere adopterer konsepter fra andre organisasjoner, både bevist og ubevisst. Som en konsekvens av dette blir organisasjonene stadig mer utydelig for samfunnet omkring. Det kan stilles spørsmål om hvilken type organisasjon det er en ser, slik som for eksempel med kultursamarbeidet i Vesterålen: Den passer ikke inn i noen av de tre kjente nevnte kategorier. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/134 |
| Abstract: | Denne oppgaven omhandler organisasjoners anvendelse av offisielle selvskildringer for å påvirke omdømmet på hensiktsmessig vis. En strategisk anvendelse av historier i organisasjonssammenheng får stadig mer oppmerksomhet i dagens samfunn. Årsaken til dette er til dels den eksterne virkningen slike historier antas å ha på organisasjoners omdømme. I dag er man i økende grad opptatt av organisasjonen bak produktene og tjenestene, og for å skape et godt inntrykk i omgivelsene, må man derfor formidle noe mer en disse aspektene. Selvskildringer er en identitetsfortelling som dermed kan bidra til å gi et mer helhetlig inntrykk av organisasjonen. Når organisasjoner bestemmer seg for å benytte selvskildringer for å formidle hvem de er, kan de velge å utforme dem etter ulike fortellerstrukturer. I denne sammenheng ønsker vi å belyse hvilke (n) type fortellerstrukturer som egner seg best for å påvirke omdømmet positivt. Vår studie tar utgangspunkt i Synnøve Findens offisielle selvskildring om ”Kvinnen Synnøve Finden”. Synnøve Finden er en aktør i meieribransjen som opplever en stadig økende suksess. Det mange ikke vet, er at bedriftens historie strekker seg lang tilbake i tid, helt til bedriftens grunnleggelse i 1928. Det er imidlertid først i løpet av de siste årene at bedriften har fått sitt virkelige gjennombrudd, og i dag har nær sagt alle forbrukere kjennskap til Synnøve Finden og deres produkter. Mye av årsaken til dette kan tilskrives den store konflikten i 2004, mellom TINE Meierier og nettopp Synnøve Finden. Media hadde i denne saken stor innvirkning på folkeopinionen, og mange tok parti med den ”svake” parten og utfordrerbedriften. Vi er derfor på mange måter forført av media i denne saken, og omgivelsene er dermed nokså farget av denne konflikten. I denne oppgaven analyseres de ulike fortellerstrukturene romansen, komedien og tragedien, og deres oppfattede innhold og appell i tilknytning til omdømmebygging. Vi har foretatt fem samtaleintervjuer av til sammen ti informanter for å belyse dette, i tillegg til at vi støtter oss på aktuell teori og det vi oppfatter som gjeldende normer og verdier i dagens samfunn. Analysen viser at inntrykkene av de ulike fortellerstrukturene og deres innhold blant informantene ofte er mange og motstridende. Dette viser at fortellingers appell avhenger av subjektive oppfatninger, hvilket medfører at det er vanskelig å konkludere med stor sikkerhet hvilken fortellerstruktur som egner seg best for å påvirke omdømme. Omdømme er også en konstruksjon av virkeligheten, og inntrykket av en bedrift baseres heller ikke nødvendigvis på realiteter, hvilket illustrerer dilemmaet med all organisasjonskommunikasjon og omdømmebygging. Våre funn tyder til tross for dette på at en kombinasjon av romansen og komedien trolig representerer det mest hensiktsmessige valget av fortellerstruktur. Vi er av den oppfatning at denne genren påkaller de mest attraktive følelsene i tilknytning til organisasjonen, og dermed også kan medføre en gunstig virkning på omdømmet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1185 |
| Abstract: | Det er høytrykk i byggebransjen i dag, byggeprosjektene står i kø og det er mangel på arbeidsfolk. Slik vi kjenner arbeidslivet er det vanlig at en fast og stabil arbeidsplass er viktig for at folk skal trives og være motivert for å gjøre en god jobb. Vi har til og med en egen lov om arbeidsmiljø som skal ivareta arbeidstakernes interesse hvis det skjer endringer på arbeidsplassen. De som arbeider i byggebransjen må forholde seg til en helt annen virkelighet. Byggeprosjektet har en begrenset varighet, og når bygget er ferdig er det å fortsette videre til nytt prosjekt. Det betyr nye oppgaver, ny leder og nye arbeidskamerater, og ofte på et nytt sted. Mange tilbringer hele sitt arbeidsliv på denne måten. Hva er det som motiverer folk til å stå på og arbeide når det vet at arbeidsplassen bare er midlertidig? Med utgangspunkt i de tradisjonelle motivasjons- og ledelsesteorier har jeg forsøkt å finne forklaringen til at de som arbeider i byggebransjen ikke er avhengig av en fast og stabil arbeidsplass for å være motivert til å arbeide. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1186 |
| Abstract: | Det overordnede temaet for denne oppgaven er eldre mennesker i arbeidslivet. Den demografiske utviklingen i Norge tilsier at vi får en stadig eldre befolkning. Dette vil igjen føre til utfordringer knyttet til å opprettholde ulike velferdsordninger med tanke på økt press i framtidige pensjonsutgifter, økt behov for finansiering av helse og omsorg for befolkningen, samt et økende behov for arbeidskraft. Mye av løsningen på dette antas å ligge i å holde arbeidstakere lenger i jobb, men man ser samtidig at yrkesdeltakelsen går markant ned når arbeidstakere kommer i ”voksen” alder. Dette er trekk som vekker bekymring. Hvorfor er det slik? Denne undersøkelsen hadde som mål å avdekke hvilke oppfatninger som finnes om eldre arbeidstakeres kompetanse med hensyn til adaptivitet og produktivitet. Utvalget var bedrifter og organisasjoner i privat og offentlig sektor som ble ansett å ikke basere seg på krav til fysisk styrke. Resultatene viste at den eldste aldersgruppen (51+) aldri oppfattes som den beste aldersgruppen og alltid regnes som den dårligste når det gjelder læreevne, omstillingsevne, kreativitet, og produktivitet, selv om det i litteraturen synes tvilsomt om det i det hele tatt skjer en reduksjon i intellektuell kapasitet i yrkesaktiv alder. De generelle oppfatningene synes i liten grad å variere med kjønn, alder, utdanning, sektor og posisjon. Gjennom ulike kommentarer fra respondentene fremheves erfaring som eldre arbeidstakeres styrke. Dette utvalget anslår at man blir en eldre arbeidstaker i arbeidslivet ved fylte 55 år. De oppfatningene om eldre arbeidstakere som er avdekket i denne undersøkelsen viser at alder i stor grad legges til grunn for vurderinger av kompetanse. Når eldre alltid blir regnet som den dårligste gruppen kan dette skape en rekke negative implikasjoner med betydning for blant annet motivasjon, som igjen kan bidra til en atferd som bekrefter eksisterende stereotypier om alder og selve aldringsprosessen. Det antas at det vil være lettere å utelukke eldre arbeidstakere fra arbeidsoppgaver der gitte egenskaper implisitt er etterspurt. Dette vil igjen føre til at de eldre vil bli utestengt fra erfaringer med slike egenskaper, som heller vil gå til aldersgrupper som antas å inneha den etterspurte kompetansen. Dette vil kunne skape en ond sirkel av selvoppfyllende profetier. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1321 |
| Abstract: | Fra milleniumsskiftet og frem til i dag har forskningen på bedriftsstyret fjernet seg fra, og i følge noen avansert forbi det å forske på direkte sammenhenger mellom styrets sammenhenger og selskapets økonomiske resultater. Denne studien er i denne sammenhengen ment å være en review av kunnskap allerede utviklet i et utvalg av de aller mest innflytelsesrike vitenskapelige arbeider om emnet. Disse arbeidene blir studert i lys av tre organisasjonsteoretiske perspektiver, det instrumentelle, det gammelinstitusjonelle og det nyinstitusjonelle perspektivet. Studien sammenligner videre ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse” med de sentrale funn som gjøres i gjennomgangen av forskningslitteraturen. Studien viser at ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse” i varierende grad finner støtte i eksisterende forskning. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1543 |
| Abstract: | Formålet med utredningen er å se på om prestasjonslønn er en effektiv faktor i nordnorske kommuners arbeid med å øke rekruttering, holde på kvalifisert arbeidskraft og øke produktiviteten. Noen kommuner har allerede tatt i bruk prestasjonslønn og vi forsøker å se om forventningene til denne type avlønning er oppfylt ved hjelp av blant annet teoretiske tilnærminger en kjenner igjen fra reformbølgen New Public Management, forventninger i kommuner som ikke har tatt reformen i bruk, og ulike motivasjonsteorier. Samtidig ser vi også på om forutsetningene for innføring av prestasjonslønn er til stede i kommunal sektor, og vi argumenterer for at kommunal sektor på sentrale områder mangler de elementene en kjenner igjen fra det private næringsliv, som sektoren søker å likne på. Ved hjelp av kvantitative data fra en spørreundersøkelse utført vinteren 2008, og dokumentstudier forsøker vi å gi et nyansert bilde av hvordan bruken av prestasjonslønnssystemer kan arte seg i kommunal sektor. Studien fokuserer på sektoren i fylkene Nordland, Troms og Finnmark, og det har i løpet av utredningens arbeid vist seg at denne regionen på mange områder fremstår som særegen i forhold til bruken av incentivsystemer på de overstående variablene. Utredningen gir et bilde av kommunal sektor som multifunksjonell hvor samarbeid over skilleveggene i kontorlandskapet både er nødvendig og viktig. Det knytter seg derfor en mengde hensyn en må ta til debatten om prestasjonslønn er egnet eller ikke, samtidig som holdningsundersøkelser som her er gjennomført er eller kan være farget av respondentenes ulike agendaer i forhold til et hett tema som denne utredningen tar for seg. Våre data tyder på at prestasjonslønn har en effekt på alle de tre variablene vi har undersøkt. Likevel finner vi ting som tyder på at disse effektene til en viss grad, verken i styrke eller retning, er hva som predikeres i utredningens teoretiske gjennomgang, eller av forventninger i kommuner som ikke har gjennomført innføringen. Vi ser i utredningen på noen mulige forklaringer til hvorfor vi ser de effektene vi gjør. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1532 |
| Abstract: | Oppgavens overordnede tema er pengedonasjoner til veldedige formål som trend blant norske bedrifter. På nettsidene til flere av disse bedriftene kan man lese om en rekke veldedige formål som har mottatt økonomisk støtte. Det samme kan man med jevne mellomrom gjøre i enkelte av landets aviser. Det er snakk om store beløp som hvert år doneres til alt fra humanitært arbeid og miljøvern, til lokale kultur- og idrettsforninger. Med dette som utgangspunkt tar oppgaven sikte på å besvare hvorfor norske omdømmesterke bedrifter årlig velger å donere flere millioner til denne typen formål. Skyldes dette en oppriktig interesse for å bidra til et bedre samfunn? Eller har denne trenden noe med bedriftens egeninteresser å gjøre? Funnene i oppgaven viser at bedriftene handler filantropisk ut fra flere forskjellige motiv. I korte trekk kan man si at det er fire overordnede motiv. Noen gir penger fordi de ønsker å kompensere for belastninger de påfører samfunnet som følge av bedriftens egen virksomhet. Andre bedrifter velger å handle filantropisk fordi de vil styrke den interne bedriftskulturen. Gjennom dette ønsker de å oppnå motiverte og dyktige ansatte. For de resterende bedriftene er det imidlertid ønske om et styrket omdømme som gjør at de velger å bidra til samfunnsnyttige formål. Gjennom omdømmebygging forsøker de å oppnå licence to operate fra myndighetene. Det fjerde motivet er et genuint ønske om å bidra til et bedre samfunn. Det er imidlertid ingen av bedriftene som først og fremst gir penger som et resultat av dette motivet. I stedet velger de å fokusere på et av de tre andre motivene. Oppgaven oppsummerer derfor med at bedriftene har visse egeninteresser når de velger å gi penger til veldedige formål. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1652 |
| Abstract: | Store Norske Spitsbergen Grubekompani (heretter kalt Store Norske) er verdens nordligste og Norges eneste kullprodusent. I løpet av få år har Store Norske bygd opp verdens mest lønnsomme kullgruve og Europas mest effektive. Moderne gruvedrift stiller stadig større krav til kompetanse. En av Store Norskes utfordringer knyttet til rekruttering av gruvebus er at svært få av disse har kompetanse eller erfaring fra underjordisk gruvedrift. Dette har selskapet tatt konsekvensen av, og Store Norske satser mye på utdanning og kompetanseheving blant sine ansatte, for øvrig i tråd med trenden i norsk arbeidsliv. Store Norske har lang tradisjon for utdanning og kompetanseutvikling innen hele bredden av fagområder i bedriften, og denne oppgaven har fokus på den kompetansesatsingen som er rettet mot gruvearbeiderne. Jeg ønsker å foreta en kulturanalyse med bakgrunn i gruvebusens fortolkning av selskapets kompetanse og kompetanseutvikling. Er den felles og delt eller varierer den med gruppetilhørighet? Hvilken betydning kan dette ha for anvendelsen av den kompetansen gruvebusen har ervervet seg? Med andre ord, har selskapets kulturelle trekk betydning for hvordan kompetansesatsingen fortolkes og anvendes? Med dette som begrunnelse har jeg valgt å studere Store Norskes kompetansesatsning i lys av Joanne Martins tre kulturperspektiver; integrasjon, differensiering og fragmentering, og på dette grunnlag prøve å fange opp kulturens komplekse karakter - som igjen kan ha betydning for tolkning av kompetansesatsing og muligheten for å ta nyervervet kompetanse i bruk. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1537 |
| Abstract: | Oppgaven tar for seg om og i hvilken grad klimaendringene blir fanget opp i den norske vegsektoren, og hvilke lærings- og tilpasningsprosesser som blir satt i gang for å tilpasse seg klimaendringene. Ved bruk av det rasjonelle- og det institusjonelle perspektivet tar den sikte på å identifisere hvorvidt disse prosessene har karakter av å være "top-down" eller "bottom-up" |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1536 |
| Abstract: | The objective in this thesis is to investigate the effects of organizational change. This is done through the review of literature and empirical analysis. An important part of this process involves developing measurements of the main constructs of interest; job satisfaction, uncertainty, commitment and change readiness. The relationship between the main constructs and change readiness is then investigated with special emphasis on testing hypotheses introduced under the first of three propositions. Further analysis then investigates two more propositions, one testing the assimilation of attitudes of Executive Managers and employees’ to organizational change, and one testing the relationship between the rate of change and change readiness. The study is based on two types of primary data. One is a questionnaire survey administered among employees of three Icelandic governmental organizations, all considered applicable for a merger. Another type of data was gathered by conducting interviews with Executive Managers of all three organizations. Findings suggest that change readiness increases as measured levels of job satisfaction increases. Findings also suggest that change readiness increases as uncertainty decreases, but the relationship between change readiness and commitment is not determined by the findings. Two of the three organizations surveyed had significantly different levels of change readiness. Findings suggest that employees’ change readiness is reflected in the attitudes of Executive Managers. Findings also suggest that employees and Executive Managers in organizations facing discontinuous or radical change do not report lower levels of change readiness, than those facing incremental organizational change. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1542 |
| Abstract: | Det overordnede tema i denne oppgaven er organisasjoners omdømme. I oppgaven undersøkes de tre selskapene som kom best ut, samt de tre som kom dårligst ut på Reputation Institutes omdømmeundersøkelse, RepTrak Norge 2006. Disse selskapene er henholdsvis IKEA, Coop, Aker, NextGenTel, SAS Braathens og Lidl. Selskapenes kommunikasjon utad i pressemeldinger, på hjemmesider og andre publikasjoner og rapporter på deres nettsider studeres. I tillegg undersøkes artikkeltreff av selskapenes navn, gjennomført i tre norske avisers nettutgaver; VG Nett, Dagbladets nettutgave og Dagens Næringslivs nettutgave. Det er dette som danner grunnlag for datamaterialet som studeres. Den teoretiske rammen dannes av Fombrun og Van Riels teori i ”Fame and Fortune” (2004), ”The Roots of Fame”. Denne teorien presenterer fem stjernegrener for godt omdømme; synlighet, ekthet, konsekventhet, særegenhet og gjennomsiktighet. Gjennom å undersøke datamaterialet i lys av ”The Roots of Fame” studeres samsvaret mellom plassering på omdømmeundersøkelsen og oppfyllelsen av suksesskriteriene i teorien. I oppgaven undersøkes det også om noen stjernegrener ser ut til å ha større eller mindre innvirkning på omdømmet enn andre. Funnene er ikke entydige, men noen viktigste og mest interessante funn trekkes frem i avslutningen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1553 |
| Abstract: | I november 2002 foreslo Informasjonsavdelingen for NTNU-styret at man skulle iverksette et toårig ”profilerings/merkevareprosjekt”. NTNU skulle kartlegge sin institusjonelle profil og totale omdømmesituasjonen. Med Bennett reklamebyrå som faglig konsulent iverksatte NTNU et arbeid for å tydeliggjøre sin profil og styrke sin merkevare. Ved å nedsette en intern arbeidsgruppe fikk man i løpet av senvinteren og våren 2004 utarbeidet en identitetsplattform. Denne identitetsplattformen skulle bygge opp under merkevaren NTNU, styrke rekrutteringsarbeidet, samt tydeliggjøre institusjonsprofilen mot det eksterne handlingsmiljø. Formålet med oppgaven er for det første, å gi et innblikk i og en forståelse for bakgrunnen til at en offentlig utdanningsinstitusjon ønsker å utvikle en identitetsplattform og en merkevarestrategi. For det andre, er ambisjonen å finne ut hvordan prosessen med å utvikle merkevaren ble håndtert av ledelsen og NTNUs interne arbeidsgruppe. Hvordan forløp møtet mellom akademia og reklamebyrået? Hva var de rådende problemdefinisjoner, og hvilke løsninger ble vurdert – og deretter valgt? For det tredje, hva ble utfallet av arbeidet? Ble plattformen adoptert og implementert internt i organisasjonen? Oppnådde NTNU større grad av uhjulpet kjennskap i befolkningen? Økte antallet primærsøkere ved NTNU i perioden? Med utgangspunkt i instrumentell og nyinstitusjonell teori kan det utledes ulike forventninger og antakelser i forhold til initiativ, håndtering og implementering av en organisasjonsoppskrift. Med det som utgangspunkt utleder jeg hypoteser med bestemte forventninger og antakelser for bakgrunn, prosess og utfall for arbeidet med identitetsplattformen. Jeg vil diskutere empirien i lys av de teoretisk baserte forventninger og antakelser. De to perspektivene er avhandlingens teoritestende bærebjelke. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1715 |
| Abstract: | Oppgaven handler om intern kompetanseutvikling i offentlige og private organisasjoner. Oppgavens hensikt var å prøve å avdekke om det eksisterer forskjeller mellom offentlige og private ledere når det gjelder ledernes oppfatninger av den interne kompetanseutviklingen i organisasjonen, samt om det er forskjeller mellom offentlige og private lederes bidrag til medarbeidernes interne kompetanseutvikling. Oppgavens ramme er bygd opp rundt ulike teoribidrag. Disse teoribidragene handler i korte trekk om ulike komponenter som kompetanse, kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger. Teoribidrag fra Senge (1990) og Nonaka og Takeuchi (1995) presenteres, samt bidrag fra Strand (2001) hvor han setter søkelyset på ledelse. Oppgaven omhandler også sentrale faktorer knyttet til kompetanseutvikling og læring. Det ble foretatt intervjuer av 20 ledere, henholdsvis ti ledere fra offentlige sektor og ti ledere fra privat sektor. Resultatene fra denne undersøkelsen indikerer at det er visse forskjeller mellom offentlige og private ledere, når det gjelder ledernes oppfatninger, og sist men ikke minst ledernes bidrag til hver enkelt medarbeiders utvikling av kompetanse internt i organisasjonen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1890 |
| Abstract: | I litteraturen om det nye arbeidslivet kan man lese om en «New Deal at Work» mellom arbeidstaker og arbeidsgiver der flyktige, kortvarige og markedsstyrte relasjoner erstatter den byråkratiske kontraktens stabile, langvarige og relasjonelle ansettelsesforhold. Resultatet av denne utviklingen antas å være en annerledes og ny psykologisk kontrakt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver enn den vi tradisjonelt forbinder med etterkrigstiden. En psykologisk kontrakt refererer til de uformelle spilleregler som regulerer forholdet mellom den individuelle arbeidstaker og arbeidsgiver og til antagelser angående deres gjensidige forpliktelser. Tesen om New Deal bygger på en redusert lojalitet og tillit mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, som resulterer i transaksjonell kontrakt mellom kontraktspartene. En relasjonell kontrakt er derimot preget av nærmest livslange faste ansettelser og gjensidige investeringer fra både arbeidstaker og arbeidsgiver. Utviklingen i arbeidslivet forbindes først og fremst med privat sektor. Denne studien undersøker om man kan finne konturer av New Deal i en offentlig virksomhet, hvor Tromsø kommune representerer caset. Det vil si om endringene som NPM (New Public Management) har tilført offentlig sektor, og identiteten og motivasjonen til den høyt utdannede kunnskapsmedarbeideren kan ha påvirket ansettelsesforhold i offentlig sektor i retning av en New Deal. Problemstillingen som denne oppgaven er forankret i, lyder som følger: Har relasjonen mellom den høyt utdannede kunnskapsmedarbeideren og kommunen som arbeidsgiver endret fra en relasjonell til en transaksjonell kontrakt, og har det eventuelt sammenheng med trekk ved kunnskapsmedarbeideren og trekk ved kommunens HRM- tilnærming? |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1989 |
| Abstract: | I denne avhandlingen er konformitet i besluttende team studert. Tema for oppgaven er utfordringene knyttet til konformitet i team ved beslutningstaking og problemløsning. Formålet med oppgaven er å kartlegge allerede eksisterende forskning på dette området, dels for å få oversikt over hvilken plass dette emnet de facto har i litteraturen, men viktigst; for å finne ut i hvilken grad man oppfatter konformitet som et problem, om man ser årsaker til konformitet i team, og i hvilken grad og eventuelt hvordan man i forskningslitteraturen skisserer tiltak som organisasjoner kan sette inn for å forhindre konformitet. For å gjøre dette er litteraturstudie benyttet som metode, og 17 artikler er blitt sammenlignet for å finne svar på oppgavens problemstilling. Hovedfokuset har ligget på å kartlegge eksisterende forskning på området for å finne ut i hvilken grad man oppfatter konformitet som et problem. I tillegg ønsket jeg å finne ut om man ser årsaker til konformitet i team og i hvilken grad og eventuelt hvordan man i forskningslitteraturen skisserer tiltak som organisasjoner kan sette inn. Til slutt har jeg sett på hvorvidt resultatene kan kategoriseres. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1952 |
| Abstract: | Denne avhandlingen har undersøkt den strategiske bruken av fortellinger i organisasjoner, et fenomen som gjerne kalles Storytelling eller Corporate storytelling. Avhandlingen har undersøkt hvordan konsulenter, fortrinnsvis i Norge, har skaffet seg kunnskap om fenomenet og satt det ut i praksis. Den metodiske tilnærmingen er review av konseptlitteratur, kombinert med kvalitative intervju med et utvalg konsulenter som bruker storytelling som verktøy. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1951 |
| Abstract: | Det overordende temaet for oppgaven er organisasjonskulturens betydning ved organisatoriske fusjoner. Studien består av review av 16 artikler. Jeg ser på tiden før fusjon, implementering av fusjon og tiden etter fusjon i lys av det rasjonelle- og det klassiske perspektivet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1953 |
| Abstract: | I denne avhandlingen studerer, og redegjør jeg for fenomenet corporate branding. Det er en studie av hvorvidt man kan si at det finnes et definerbart organisasjonsfelt for corporate branding i Norge. Jeg har brukt W.W Powell og P.J. DiMaggio, samt W.R. Scotts kriterier for å identifisere et organisasjonsfelt. Samtidig har jeg undersøkt hva slags kunnskapsgrunnlag ulike aktører i feltet (fortrinnsvis konsulentselskaper) kan basere sin virksomhet på. Jeg prøver å finne ut om kunnskapsgrunnlaget for å tilby rådgivning om corporate branding er erfaringsbasert, forskningsbasert, motebasert, eller om det er basert på en form for kombinasjon mellom disse tre. For å analysere kunnskapsgrunnlaget har jeg brukt K.A. Røviks doktormodell og motehandelmodell. Modellene er basert på hvert sitt organisasjonsteoretiske perspektiv, det rasjonelle og det nyinstitusjonelle. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1959 |
| Abstract: | Corporate Social Responsibility (CSR) eller bedrifters samfunnsansvar er en tidsriktig organisasjonsoppskrift. Det er i dag enighet om at bedrifter har et ansvar overfor samfunn og miljø. Formålet i denne avhandlingen er å dekke det fasemessige forløp fra en organisasjon bestemmer seg for å adoptere ulike elementer av CSR, til at man kan se konseptets skjebne i organisasjonen. Samt vurdere hvorvidt det kommuniserte samfunnsansvar i Posten Norge AS er implementert i bedriftenes strukturer og rutiner. Problemstillingen min ble denne: I hvilken grad og eventuelt hvordan har Posten Norge materialisert - det vil si implementert organisasjonsideen Corporate Social Responsibility (CSR) til sin virksomhet? Denne besvarelsen er en analyse av Posten Norge AS materialisering av CSR. Materialiseringen har blitt betraktet fra et rasjonelt, institusjonelt og nyinstitusjonelt perspektiv. Den er basert på mine forskningsspørsmål som omhandler implementeringens bakgrunn, forløp og teoretiske fremskrivninger av mulig utfall. Posten etablerte i 2007 to prosjekter på CSR, det er disse som ligger til grunn for analysen. CSR har blitt materialisert i virksomheten, og jeg kunne derfor konkludere med at Postens tolkning av CSR er materialisert og implementert i virksomheten. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/1944 |
Now showing items 1-20 of 39
Next Page
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no