Alder som moment ved mangelsvurdering etter avhendingsloven

Abstract

Oppgaven undersøker om alder har betydning for mangelsvurdering etter avhendingsloven og om det i norsk rettspraksis finnes noen tendenser for hvordan tvisteobjektets alder tillegges betydning ved mangelsvurderingen. Problemstillingen har interesse i forhold til at alder umiddelbart framstår som betydningsfullt, men likevel ikke er nevnt i lovteksten eller forarbeidene til loven. I juridisk teori er fenomenet levnet lite spalteplass, men det opptrer hyppig som en faktor av betydning på alle trinnhøyder i rettspraksis.

Alder som begrep vil i denne oppgaven referere til den faktiske alder på eiendommen i sin helhet eller deler av denne. I tillegg vil alder også referer seg til enkelte andre omstendigheter hvor alder får betydning som tidsmoment.

Praktisk anvendt i de tekniske spørsmål, vil alder gjøre seg gjeldende som det målbare begrepet ”levetid.” Dette vil bli behandlet i relasjon til om eiendommen er i samsvar med avtalen, jf avhendingsloven § 3-1, om selger har gitt manglende opplysninger om eiendommen, jf avhendingsloven § 3-7, uriktige opplysninger om eiendommen, jf avhendingsloven § 3-8 eller om objektet er i vesentlig dårligere stand enn hva som kunne forventes, jf avhendingsloven § 3-9.

I tillegg vil også avhendingsloven § 3-10 i noen grad behandles der det er nødvendig for å belyse betydningen av kjøpers undersøkelsesplikt ved eierskiftet, relatert til aldersmomentet, samt generelle krav til eiendommens tilstand, jf avhendingsloven § 3-2, spesielt 2. ledd 1. setning om offentligrettslige krav