| Abstract: | Formålet med denne studien var fra en fenomenologisk tilnærming å utforske swinging i en norsk kontekst, med fokus på hvilke seksuelle script som gjelder i swinging på ulike sosiale arenaer. Kvalitative intervjuer med seks menn og seks kvinner ble gjennomført. Av informantene var det fem par, en gift mann og en singel kvinne, rekruttert fra internettgrupper for swingere. En semi-strukturert intervjuguide ble brukt. Informantens opplevelse av fenomenet swinging ble vektlagt, med en bakenforliggende forståelse i tråd med Schutz teori om multiple virkeligheter. Sjalusi ble ikke rapportert som et vanlig problem. Mulighet til å utforske egen seksualitet, se sin partner ha sex med andre, samt styrket selvbilde, ble rapportert som positive følger. Negative holdninger til mannlig biseksualitet, frykt for seksuelt overførbare infeksjoner og nødvendighet av hemmelighold, ble rapportert som problematiske følger av livsstilen. Det valide seksuelle scriptet i swingerskulturen var tydelig beskrevet innenfor rammene av swingers-klubbene, og fysiske tilnærmelser hadde hovedrollen i de interpersonlige script. På private arenaer lånte swingers-scriptet elementer fra tilgjengelige script utenfor denne subkulturen, som venne- og kjærestescript i varierende grad. Informantene opplevde at deres fantasier og etablerte intrapsykiske script fikk utløp i atferd på swingers-arenaen. De mente at swinging hadde positiv effekt både for dem personlig, og for deres parforhold. De negative effektene som ble rapportert hadde liten effekt på opplevd livskvalitet. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/5150 |
| Abstract: | Tidligere forskning har vist at det er en forbindelse mellom personlighet og jobbtilfredshet, til tross for at dette forskningsområdet har vært preget av stridigheter. Formålet med denne oppgaven var å foreta en kunnskapsoppsummering av teori som kan belyse, og forskning som undersøker sammenhengen mellom personlighet og jobbtilfredshet. En annen problemstilling i denne oppgaven er å presentere teori, som er relevant i forhold til å forklare de personlighetsmessige ulikhetene med hensyn til jobbtilfredshet, og i den forbindelse vil følgende emner bli tematisert: (1) Hvorfor reagerer mennesker forskjellig på hendelser i arbeidslivet? og (2) Hvilke medierende psykologiske prosesser er sentrale? Deretter vil det bli en avsluttende diskusjon og søkelyset blir rettet mot begrensninger ved forskningen og implikasjoner for framtidig forskning. Resultatene viste at jobbtilfredshet hadde noen av de sterkeste negative korrelasjonene med neagtiv affekt (-.33) og nevrotisisme i fem-faktor modellen (-.29). På den andre siden viste det seg at jobbtilfredshet hadde sterke positive korrelasjoner med positiv affekt (.49), utadventhet (.25), samvittighetsfull (.26) og trekkene i primær selvevaluering hvor korrelasjonene varierte fra .45 (mestringstro) til .24 (emosjonell stabilitet). Det ble konkludert med at for framtidig forsking på dette området, så virker det spesielt nyttig å undersøke nærmere personlighetstrekkene i fem- faktor modellen og primær selvevaluering. Et alternativ for å integrere de to modellene kan være å slå sammen trekkene i primær selvevaluering under begrepet nevrotisisme i fem- faktor modellen. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4551 |
| Abstract: | Tidligere studier indikerer at det foreligger negative holdninger mot kvinnelige ledere. I dette studiet ble mannlige soldaters (N= 24) holdninger mot kvinnelig befal i Forsvaret målt for å teste dette. Implisitte holdninger ble målt av IAT og CF- IAT, eksplisitte holdninger ble målt av GAM og atferdssenario ble brukt for å måle atferdsintensjon. Hypotesene var at negative holdninger til kvinnelige ledere ville inntreffe på alle tester. Resultatanalysen viste at det forelå signifikante implisitte assosiasjoner mellom menn og lederjobber, men ikke mellom kvinner og lederjobber. Lederens kjønn hadde ingen effekt på atferdssenarioene. Det eksplisitte måleinstrumentet gav blandede resultater. Implikasjonen fra dette studiet er at Forsvaret bør prioritere kommunikasjon som skaper sterkere assosiasjoner mellom kvinner og lederjobber. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4542 |
| Abstract: | Denne studien undersøkte effekt av Aggression Replacement Training (ART) på om lag 70 barn og unge i Norge, samt viktigheten av motivasjonelle faktorer underveis i intervensjonen. Studien fokuserte på to mål: Effektdata basert på Sosial Skills Rating System (SSRS), der lærere og foreldre vurderte problematferd og sosial kompetanse før og etter ART-intervensjonen, og motivasjonsdata basert på et spørreskjema utviklet spesielt for implementering av ART i Norge. Barna svarte her på spørsmål om rekruttering, informasjon, funksjon, samt vurderte viktigheten av ulike elementer i ART. Effektmålene viste positive endringer i problematferd og sosial kompetanse. Motivasjonsdata viste at deltakerne vurderte funksjon av intervensjon som viktigst, og at barn og ungdom vurderte noen faktorer ulikt: barna skåret emosjonelt klima høyt, mens ungdommene vurderte elementer som ros og tilbakemeldinger som viktigst. Resultatene viste også at rekruttering påvirket deltakernes vurderinger ved at de som bestemte deltakelse selv og de som ble rekruttert av lærere vurderte de fleste faktorer som viktigere enn de som ble rekruttert av foreldre. Resultatene fra denne undersøkelsen indikerer viktigheten av å studere hva som ligger bak en dokumentert effekt i en atferdsintervensjon, og at brukernes erfaringer er sentralt. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4380 |
| Abstract: | Formålet med studien var gjennom et fokusgruppeintervju å undersøke klinikeres erfaringer med implementering og bruk av manualer i klinisk praksis. Tre klinikere ble valgt ut på bakgrunn av inngående kjennskap til og erfaring med behandlingsmanualen SMART. SMART er et manualbasert gruppeprogram for forebygging og behandling av emosjonelle problemer hos ungdom i alderen 14-18 år. Prinsipperklæringen om evidensbasert praksis gir grobunn for utvikling av strukturerte behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten. Det finnes derimot lite forskning på hvordan man kan bruke manualbaserte metoder i klinisk praksis. Vi ønsket derfor å se på hvilke utfordringer og muligheter erfarne klinikere ser ved denne måten å jobbe på, og om dette vil kunne gi implikasjoner for praktisk bruk. Funn fra studien viser at SMART kan bidra til et positivt fellesskap for både terapeutene og ungdommene, samtidig som det kan tilpasses den enkeltes behov. SMART kan være et utgangspunkt for både kartlegging og behandling av emosjonelle lidelser. Gode rammer, opplæring og veiledning er viktig for implementering av forskningsbaserte metoder i klinikken. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4375 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no