In this thesis, the main objective is to look at the power of discourse in relation to two dystopian texts, George Orwell’s Nineteen Eighty-Four (1948) and Ray Bradbury’s Fahrenheit 451 (1953). Additionally, the thesis proposes how these two texts, as well as literary texts in general, are suitable for the teaching of English as a foreign language (TEFL) in upper secondary school, especially in terms of a pupil’s personal development. Since a majority of dystopian literary texts are concerned with systematic corruption of power and technology, this thesis explores how discourse – in its many forms – may be used to both maintain and disrupt power relations in totalitarian and authoritarian societies. It also suggests that these power relations may exist in other parts of society, including the classroom. Finally, this thesis seeks to prove that discourse is made powerful through both positive and negative discursive practices.
The thesis reflects on how literature can provide new understandings in regards to how we
conceive ourselves and the world. Further, it directs attention to the need to strengthen students’
response to the cognitive, emotional and aesthetic aspects of the literary text. This thesis suggests
that literature can be used to address important social aspects which a class might encounter. I
illustrated my claims through Zora Neale Hurston’s acclaimed Their Eyes Were Watching God. I
connected issues of identity, race and gender roles from the text with students’ life. The intention
is to provide a way of thinking about some important and recurring issues that most teachers will
need to address. It examines broad teaching approaches as writing, discussions and visualizing
responses. This thesis suggests that reading can be a means of developing intelligent awareness of
race and gender issues in the students’ own lives.
En masteroppgave som tar for seg læreplanreformen Kunnskapsløftet og så kalt K06 eller LK06. Debatten rundt Kunnskapsløftet, endringer i læreplanene, med et fokus på historiefaget i den videregående skole.
Oppgaven handler om den offentlige politiske debatten som begynte på 2000-tallet.
Etter norske elevers resultater i den internasjonale PISA-undersøkelsen ble det fra politisk hold ment at man trengte et løft i norsk skole. Norske elever presterte middels i lesing og matte- og naturfagsresultater. Dette i forholdt til andre land vi pleier å sammenligne oss med.
Daværende utdanningsminister Kristin Clemet ble pådriver for Kunnskapsløftet som i 2006 ble det første læreplanen som omfattet både grunnskolen og den videregående skolen
Jeg diskuterer i denne oppgaven hvordan den politiske debatten utspilte seg, i tillegg til debatten med fagmiljøene. Jeg bruker historiefaget på videregående skole som eksempel når jeg viser til de faglige endringene fra R94 (den forrige læreplanen i videregående skole) til K06.
I den nye læreplanen var målet at kunnskap skulle få et løft blant norske elever. Et av de sentrale elementene i denne prosessen har vært fokuseringen på de fem grunnleggende ferdighetene som skal flettes inn i alle fag på alle trinn. Disse er at elevene skal kunne; lese, skrive, uttrykke seg muntlig, kunne regne og kunne benytte seg av digitale hjelpemidler.
Edvardsen, Andreas Aaslid(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2010)
[+]
[-]
Abstract:
I denne oppgåva er det gjort ei etisk lesing av Jon Fosses roman Andvake (2007). Fokuset er særleg på tre stader i handlinga der det skjer drap. Drapa er delvis skjulte i teksten, og elliptisk skildra. Derfor blir det sett på korleis det likevel er hint om drapa i teksten, og kva slags verkemiddel som er brukt for å skildre drapa. Samstundes blir det sett på korleis ein kan forstå drapa i ein etisk samanheng, og kva etikken har å seie for korleis ein kan tolke romanen. Etikken blir tolka i lys av filosofane Emmanuel Levinas og Alain Badiou. Det blir også sett på stiliserande tendensar i romanen, og Juleevangeliet som intertekst i Andvake. Til slutt er det eit kapittel om didaktikk, om kvifor ein kan bruke Andvake i norsk skole.