Browsing Mastergradsoppgaver i språk og samfunnsfag by Title
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Mastergradsoppgaver i språk og samfunnsfag
- Browsing Mastergradsoppgaver i språk og samfunnsfag by Title
Browsing Mastergradsoppgaver i språk og samfunnsfag by Title
Now showing items 1-20 of 34
Next Page-
Grønvik, Brynjulv Henk Waling Gorter (Master thesis; Mastergradsoppgave, 19-Nov-2012)[+][-]
Abstract: Ei kartlegging av mannsnavnsinnovasjoner med endelsen -in(i)us avleda av kvinnenavn på grunnlag av folketellingene i 1865 og 1900. URI: http://hdl.handle.net/10037/4759 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.776Mb) -
Wien, Henriette (Master thesis; Mastergradsoppgave, 30-Oct-2012)[+][-]
Abstract: In this thesis, the main objective is to look at the power of discourse in relation to two dystopian texts, George Orwell’s Nineteen Eighty-Four (1948) and Ray Bradbury’s Fahrenheit 451 (1953). Additionally, the thesis proposes how these two texts, as well as literary texts in general, are suitable for the teaching of English as a foreign language (TEFL) in upper secondary school, especially in terms of a pupil’s personal development. Since a majority of dystopian literary texts are concerned with systematic corruption of power and technology, this thesis explores how discourse – in its many forms – may be used to both maintain and disrupt power relations in totalitarian and authoritarian societies. It also suggests that these power relations may exist in other parts of society, including the classroom. Finally, this thesis seeks to prove that discourse is made powerful through both positive and negative discursive practices. URI: http://hdl.handle.net/10037/4848 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.118Mb) -
Mathisen, Audun (Master thesis; Mastergradsoppgave, 03-Sep-2012)[+][-]
Abstract: En masteroppgave som tar for seg læreplanreformen Kunnskapsløftet og så kalt K06 eller LK06. Debatten rundt Kunnskapsløftet, endringer i læreplanene, med et fokus på historiefaget i den videregående skole. Oppgaven handler om den offentlige politiske debatten som begynte på 2000-tallet. Etter norske elevers resultater i den internasjonale PISA-undersøkelsen ble det fra politisk hold ment at man trengte et løft i norsk skole. Norske elever presterte middels i lesing og matte- og naturfagsresultater. Dette i forholdt til andre land vi pleier å sammenligne oss med. Daværende utdanningsminister Kristin Clemet ble pådriver for Kunnskapsløftet som i 2006 ble det første læreplanen som omfattet både grunnskolen og den videregående skolen Jeg diskuterer i denne oppgaven hvordan den politiske debatten utspilte seg, i tillegg til debatten med fagmiljøene. Jeg bruker historiefaget på videregående skole som eksempel når jeg viser til de faglige endringene fra R94 (den forrige læreplanen i videregående skole) til K06. I den nye læreplanen var målet at kunnskap skulle få et løft blant norske elever. Et av de sentrale elementene i denne prosessen har vært fokuseringen på de fem grunnleggende ferdighetene som skal flettes inn i alle fag på alle trinn. Disse er at elevene skal kunne; lese, skrive, uttrykke seg muntlig, kunne regne og kunne benytte seg av digitale hjelpemidler. URI: http://hdl.handle.net/10037/4828 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (962.0Kb) -
Walbye, Mari (Master thesis; Mastergradsoppgave, 18-Jun-2012)[+][-]
Abstract: Digital mobbing er et alvorlig og økende problem for elever i den norske skolen. Digital mobbing er et relativt nytt fenomen, selv om mobbing ikke nødvendigvis er det. Gjennom samfunnets og skolenes økte tilgang til digitale verktøy og sosiale medier støter skoler og lærere rundt om i landet på nye krav og utfordringer. Den gylne regel blir ofte omtalt i sammenheng med digitale mobbesituasjoner. I en sosial digital interaksjon er det viktig å opptre slik man ellers ville gjort i ansikt til ansikt interaksjon. Denne studien setter fokus på krav til lærerrollen i digitale mobbesituasjoner med følgende problemstilling: Hvilke krav stiller opplæringslovens paragraf 9 A-3 andre ledd til lærerrollen i digitale mobbesituasjoner i skolehverdagen? Opplæringslovens § 9A-3 andre ledd, også kalt mobbeparagrafen, stiller tre krav til lærerrollen i digitale mobbesituasjoner: 1. krav: oppdage (digital)mobbing, 2. krav: undersøke saken, og 3. krav: å gripe inn. Teorien som er valgt ut setter fokus på krav til lærerrollen i forhold til kunnskap om digital mobbing, roller og gruppers regler gjennom Goffman (1959) sin dramaturgiske teori og Mead (1939) sin stigmatiserings/stemplingsteoretiske perspektiv. Intervju er brukt som metode til å samle inn data, og dataene blir presentert som to caser. En kvalitativ undersøkelse om digital mobbing og krav til lærerrollen. - Læreres opplevelse av digital mobbing, og lærerens fokus på digital mobbing i skolehverdagen. Resultatene av denne oppgaven belyser lærerrollens endrede figur, og krav lærerrollen blir stilt ovenfor i digitale mobbesituasjoner. URI: http://hdl.handle.net/10037/4549 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (772.8Kb) -
Claussen, Solveig Marie (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2011)[+][-]
Abstract: Denne masteroppgaven tar for seg temaet spontan språkbruk i fremmedspråksundervisninga. Utgangspunktet er kompetansemålet i læreplanen som går ut på at elevene skal kunne "delta i enkle, spontane samtalesituasjoner" på Nivå I og "delta i samtaler om ulike temaer og aktuelle emner" (Nivå II). Følgende spørsmål tas opp: - Hvilke tanker gjør tysklærere seg om dette kompetansemålet i forhold til egen undervisning? - Er målet oppnåelig? - Hvilke faktorer har innvirkning på hvorvidt målet kan realiseres gjennom fremmedspråksundervisninga? Gjennom kvalitative intervju med tysklærere har jeg lokalisert hvilke utfordringer lærerne opplever i forhold til det å skulle fokusere på spontan interaksjon i tysktimene. Det viste seg at både de lærerne som målretta integrerte kompetansemålet i undervisninga og de som i mindre grad gjorde det, underviser under lignende forhold og møter lignende utfordringer. Alle de intervjuede lærerne var også godt kvalifiserte og muntlig kompetente. Det som likevel skilte dem, var deres holdninger til kompetansemålet og hvorvidt de trodde det var et realistisk mål. I denne oppgaven vil jeg derfor argumentere for at "problemet" ikke ligger i kompetansemålet selv eller i rammeforholdene lærerne underviser under, men i lærernes syn på hvorvidt målet er oppnåelig. URI: http://hdl.handle.net/10037/3513 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (685.0Kb) -
Rønning, Steinar (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2012)[+][-]
Abstract: Denne masteroppgaven er en studie av historieforskning på norsk middelalder og måten tradisjonell historieskriving har påvirket vårt kollektive syn på tidlig middelalder i norsk historie. Oppgaven relaterer det sedvanlige og tradisjonelle historiesynet som har dominert i over 100 år til den læringen elevene blir presentert for i den norske skolen. For å belyse hvordan elever får presentert denne perioden blir lærebøker fra den videregående skole studert og sett i forhold til forskningen. Hovedmålet er å vise at den kunnskapen elevene lærer i skolen, på noen områder, ikke er helt i tråd med hva forskning antyder, og at vi må søke å formidle en lærdom som er mer i tråd med forskingen. URI: http://hdl.handle.net/10037/4297 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (611.7Kb) -
Sletbakk, Bjørn-Terje (Master thesis; Mastergradsoppgave, 23-May-2011)[+][-]
Abstract: Kolonitden er en historisk epoke som er mye omdiskutert. Var det en negativ eller positiv epoke for Afrika å ha Europa som koloniherrer? I historieskrivningen er det flere ulike syn på hvordan kolonitiden har vært for både Afrika og Europa. I akadmenia så man i tiden rundt 1950 på kolonitden som en storhetstid for europeerne. Med oppløsningen av kolonitiden forventet man at det afrikanske kontinentet skulle utvikle seg på lik linje som Europa. Da denne utviklingen uteble startet man å se på kolonitiden på en ny måte. Man så på epoken som en tid preget av overgrep begått av Europeerne. I dagens historieskrivning er man mer nyansert i sin framstilling. Man legger ikke skjul på at epoken var preget av grove overgrep og voldeligheter fra europeernes side, men man trekker også fram det positive som epoken førte med seg. I denne oppgaven ser jeg på hvordan fremstillingen av kolonitiden i Afrika i tidsperiden 1870-1960 har vært i lærebøker for gymnas og videregående skole. URI: http://hdl.handle.net/10037/3490 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (331.3Kb) -
Rimestad, Rasmus (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2012)[+][-]
Abstract: Arbeidet er en kvantitativ masketest som søker å avdekke holdninger ungdommer i Troms og nedre Telemark har til tromsø- og grenlandsdialekten. Av variabler som kan virke inn på holdninger, er følgende undersøkt: kjønn, hvor informantene er fra, oppvekst i byen eller på landet, linjevalg ved videregående skole og hvor i Norge informantene kunne tenke seg å bosette seg. Spørreskjemaet som informantene svarer på, inneholder 15 adjektiv der informantene skal vurdere hvor godt hvert adjektiv passer til førsteinntrykket han/hun får av taleren, samt spørsmål om yrket taleren har. Oppgava inneholder også en didaktisk del med en læreplananalyse og et forslag til opplegg i videregående skole. URI: http://hdl.handle.net/10037/4580 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.139Mb) -
Dahlberg, Lars Eirik (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2010)[+][-]
Abstract: Formålet med avhandlingen er å se på hvordan et utvalg nordiske renessansenavn spredte seg sosiologisk og geografisk i Norge på 1800-tallet. På grunnlag av opplysninger i Norsk personnamnleksikon (NPL) er materiale for syv nordiske renessansenavn hentet inn, nemlig Borghild, Dagny, Gudrun, Hjalmar, Ragnvald, Sverre og Trygve. Disse var også blant de hundre mest vanlige fornavnene i år 1900. Den sosiologiske undersøkelsen er gjennomført ved analyse av 694 personer fra folketellingen i 1865. Disse er klassifisert i ulike sosiale klasser og sammenlignet med 791 personer født i Kristiania i 1898-1900. Personene født i Kristiania er også sammenlignet mot 90 personer født i Ringsaker. Dette ble gjort for å se etter forskjeller mellom by og land på slutten av 1800-tallet. For å gjennomføre undersøkelsen av den geografiske spredningen er det hentet inn et materiale på 30247 personer. Disse er fordelt på fire perioder gjennom 1800-tallet slik at spredningen vises fra periode til periode. Hypotesene er at de høyere sosiale lag tok i bruk renessansenavnene først, og at navnene spredte seg nedover i de sosiale klassene, samt utover fra byene og til landsbygda. For å søke svar på disse hypotesene er materialet behandlet ved hjelp av innovasjonsteori og sosiologisk teori om smakspreferanser. Det er i denne sammenhengen interessant å se at innovasjonsteori også stemmer for navn, og at innføringen av nye navn er å betrakte som en innovasjon, på lik linje med andre innovasjoner. Dette fenomenet bekreftes gjennom hvordan den sosiologiske og den geografiske spredningen er for de undersøkte navnene i avhandlingen. URI: http://hdl.handle.net/10037/4066 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (11.57Mb) -
Schønningsen, Patrick (Master thesis; Mastergradsoppgave, 28-May-2012)[+][-]
Abstract: Masteroppgaven tar for seg holocaust med internett som kilde. Jeg tar utgangspunkt i ungdomsskole og videregående. Hvordan skal elevene forholde seg til internettet. Er det stor sannsynelighet for at elevene vil møte på holocaustfonektelse på nettet? Hvordan lære elevene å være kritisk til nettet? Jeg deler holocaust inn i 5 kategorier. Hvor kategori 1 er av de svært rasistiske nettsidene som ønsker at jødene skal utryddes. Kategori 3 tar for seg revisjonisme. Kategori 4 er forumer som diskuterer holocaust og kategori 5 er de "rene" holocaust sidene. Her finner man alt fra hvite busser til forskningssider. URI: http://hdl.handle.net/10037/4288 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (868.6Kb) -
Bergum-Israel, Karina Ariella (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Dec-2009)[+][-]
Abstract: This thesis looks at how the Holocaust can be taught about in the subjects Social Studies English and English Literature and Culture in Norwegian Upper Secondary Schools by reading personal narratives of the Holocaust: Maus by Art Spiegelman, Jack and Rochelle: A Holocaust Story of Love and Resistance by Lawrence Sutin, The Shawl by Cynthia Ozick and the poems Never Shall I Forget by Elie Wiesel, Shipment to Maidanek by Ephraim Fogel, Holocaust by Charles Reznikoff, Leaving You and I Keep Forgetting by Lily Brett and Riddle by William Heyen. The thesis deals with how the topic is best studied with the aid of the literature mentioned, thus examining how the students should be organized into groups to each study one book/set of poems, and how the literature should be analyzed from an educational perspective. URI: http://hdl.handle.net/10037/2853 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (345.5Kb) -
Amjad, Danish (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Nov-2009)[+][-]
Abstract: I denne oppgaven har jeg undersøkt i hvilken grad kan introduksjonsordning sies å være vellykket – om de politiske og pedagogiske målene oppnås. Oppgaven har benyttet seg av John Goodlads teori om vid læreplansforståelse (curriculum). Materialet er basert på intervju med seks lærere og seks deltagere knyttet til introduksjonsordning og en kategoribasert analyse har blitt tatt i bruk for å systematisere det empiriske materialet. Det er ikke grunnlag for å gi et konkret svar om de politiske og pedagogiske målene oppnås, siden mitt utvalg av lærere og deltakere ikke er stort nok og det trengs en mer omfattende studie for å svare på disse store spørsmål. Likevel mener jeg at mine resultater i sammenheng med tidligere studier kan gi indikasjon på måloppnåelse. Det viser seg at lærere møter en rekke hindringer i å gjennomføre undervisning i henhold til læreplanen. I følge lærere finnes det problemer i måten introduksjonsprogrammet er organisert på. Organiseringen omfatter alt fra gjennomføring av undervisning, gjennomføring av arbeidspraksis og kontaktpersoners rolle som lærere mener kan forbedres. Problemer i organiseringen påvirker hvordan undervisningen blir gjennomført på, siden dårlig organisering kan føre til mindre tid og ikke full utnyttelse av ressurser. Deltakere nevner også noen problemer, men til tross for det sier de seg fornøyde med deltakelse i introduksjonsprogrammet. Det er en fordel at det er krav om obligatorisk deltakelse i introduksjonsprogrammet og at deltakere også får lønn. Det er mulig å anta at uten det ville ikke mange av de nyankomne flyktninger delta i et slikt program. Spesielt kvinner ville ikke hatt mulighet til å delta. Alle nyankomne flyktninger får i hvert fall en start, siden den lange dødtiden nyankomne flyktninger vanligvis møtte etter bosetting i kommunen før introduksjonsordning ble innført, er blitt fjernet nå. Ordningen fører til at nyankomne flyktninger er aktive de første årene og får mulighet til å få et fundament de kan bygge videre på. Det må derimot legges bedre til rette for at flere får muligheten til å utnytte den sjansen de får. Det må legges til rette for at flere får bedre utbytte av introduksjonsordning. URI: http://hdl.handle.net/10037/3263 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (369.4Kb) -
Johnsen, Steffen Zahl (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)[+][-]
Abstract: The main objective of this thesis was to research whether or not books used in teaching pupils in schools took into consideration the aims of the Norwegian government regulations and the theory of multiple intelligences, which coincide in several aspects. In order to do achieve this objective, two books used in teaching pupils in the first year English in the programmes for general studies were analysed based on criteria of the government regulations and principles for teaching through framework based on the theory of multiple intelligences. On the basis of these analyses, this thesis revealed a discrepancy between the aims provided by the government regulations and the principles of the theory of multiple intelligences and the extent to which the books reflected these aims. The principal conclusion was that the analysed books only took into consideration a few of the intelligences and did not provide pupils with adapted learning, thus showed little consideration for the aims in the government regulations and the theory of multiple intelligences. URI: http://hdl.handle.net/10037/4400 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (453.7Kb) -
Lånke, May (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2009)[+][-]
Abstract: I arbeidet med denne masteroppgaven har jeg utvikla og gjennomført to ulike undervisningsopplegg i diktskriving for elever i videregående skole. Jeg har kalt det ene et leserorientert undervisningsopplegg og det andre et skriverorientert. I det leserorienterte opplegget er hensikten at elevene skal være bevisste på at de skriver for noen, og at de skal prøve ut ulike måter teksten kan kommunisere med lesere på. I det skriverorienterte er det sentrale at elevene skal få uttrykke seg ekspressivt og sette ord på sine egne tanker og følelser i skriveprosessen. I oppgaven analyserer jeg de lyriske tekstene elevene har skrevet. Jeg legger spesiell vekt på de språklige bildene elevene har skapt. Oppgaven viser at elever i videregående skole mestrer å skape spennende språklige bilder, og at disse bildene uten problemer kan analyseres ved hjelp av litteraturvitenskapelig terminologi. Den viser også at elevene mestrer å skrive tekster som kommuniserer med lesere på ulikt vis, noen ved å være enkle og entydige, andre ved å være utfordrende og flertydige. Avslutningsvis antyder jeg at de øvelsene som fokuserer på språklige virkemidler og på hvilken effekt diktet skal ha på leseren, gir flere gode tekster enn de som bare tar utgangspunkt i ekspressiv skriving. Likevel peker jeg på at mange av de beste diktene har et ekspressivt innhold, samtidig som at de har en form og ei språkføring som kler innholdet. Med utgangspunkt i dette og med støtte i tidligere forskning framhever jeg at deltrening i litterære virkemidler, satt inn i sammenhenger der dette virker meningsfylt, kanskje er det som gjør størst positive utslag i elevtekstene. URI: http://hdl.handle.net/10037/1930 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (4.546Mb) -
Tuft, Cathrine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 08-Nov-2012)[+][-]
Abstract: Denne masteroppgaven i religionsvitenskap er en tekstanalyse av lærebøker i religion og etikkfaget i den videregående skolen. Følgende bøker er med i denne analysen: I samme verden utgitt av Cappelen og skrevet av Ole Andreas Kvamme, Eva Mila Lindhardt og Agnethe Steineger, Tro og Tanke utgitt av Aschehoug og er skrevet av Gunnar Heiene, Bjørn Myhre, Jan Opsal, Harald Skottene og Arna Østnor, og Eksistens skrevet av Camilla Fines Aronsen, Lene Bomann-Larsen og Henry Notaker for Gyldendal Undervisning. Disse bøkene blir brukt i den videregående skolen i skrivende stund. Disse tre bøkene er analysert fra et kjønn og kjønnsrolleperspektiv, det blir vist hvordan lærebøkene, kapittel for kapittel fremstiller kjønn og kjønnsroller i de ulike religionene, etikk og filosofi. Bøkene blir avslutningsvis sett i forhold til hverandre. God lesning. URI: http://hdl.handle.net/10037/4709 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (571.4Kb) -
Bjerke-Hagen, Marius (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2011)[+][-]
Abstract: Denne masteroppgaven handler om bruk av kontrafaktisk historie i undervisning. Kontrafaktisk historie er en omdiskutert arbeidsmetode fra fagdisiplinen historie. Her tar utøveren for seg historie som ikke skjedde, men kunne ha skjedd, om deler av hendelsesforløpet ble endret. Denne arbeidsmetoden kan kalles omdiskutert siden det på ingen måte er enighet innen fagmiljøet omkring metodens bruk og nytte. Historikere som argumenterer i mot metoden hevder at det ikke kan komme noe fruktbart ut av arbeid med historie som aldri fant sted, og at den ikke fortjener en plass i en historikers verktøykasse. Positivt innstilte fagutøvere mener derimot at kontrafaktisk historie kan være et nyttig hjelpemiddel til å kaste lys over urealiserte muligheter i historien, noe som kan gi et mindre deterministisk syn på historieutviklingen, altså å motvirke at en hendelse i ettertid blir sett på som forutbestemt. I følge Kunnskapsløftet 2006 skal elever på ungdomstrinnet jobbe kontrafaktisk i samfunnsfag. Mange lærere har trolig stilt spørsmålet “hva om…?” i sin undervisning, for å vise viktigheten av en person eller hendelse. Likevel er mange didaktikere kritiske til innføringen av kontrafaktisk historie som et læreplanmål. Masteroppgaven ser nærmere på om det finnes grunnlag for denne skepsisen, og søker å svare på om kontrafaktisk historie er en nyttig arbeidsmåte i samfunnsfag, eller rent tidsfordriv. URI: http://hdl.handle.net/10037/3489 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.020Mb) -
Steele, Annfrid Rosøy (Master thesis; Mastergradsoppgave, 31-May-2009)[+][-]
Abstract: Oppgaven omhandler likhetstanken i den videregåendeskole. Problemstillingene er: 1. Hvordan har likhetstanken i forhold til sosial bakgrunn kommet til uttrykk i skolepolitikken historiskt? 2. Hvordan har utdanningssosiologien håndtert spørsmål om likhet og ulikhet? 3. Hvordan kan vi forstå Kunnskapsløftet i lys av likhetsbegrepet? Metoden som er brukt er dokumentanalyse av Kunnskapsløftets generelle del. Sosiologiske teoretikere som er brukt: Pierre Bourdieu, Raymond Boudon, Paul Willis og Gudmund Hernes. i analysen viser jeg til at det er spenningen mellom likhetsbegrepet og tilpasset opplæring som gjør at sosial ulikhet i skolen ikke vil la seg utjevne. URI: http://hdl.handle.net/10037/2370 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (448.2Kb) -
Moltubakk, June Navjord (Master thesis; Mastergradsoppgave, 01-Jun-2012)[+][-]
Abstract: The thesis suggests a literary approach to second language learning in upper secondary school. Terms as literary- and cultural competence are explored and put in context with the literary approach. The thesis examines what positive effects and challenges such an approach represents, and suggests a literary approach to Toni Morrison´s novel A Mercy (2008). URI: http://hdl.handle.net/10037/4396 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.335Mb) -
Kosowski, Luc Alain (Master thesis; Mastergradsoppgave, 29-May-2009)[+][-]
Abstract: Ce mémoire nous offre l’opportunité de nous évader dans un monde où le rêve se confond à la réalité. C’est le monde du roman policier. Avec l’aide de la silhouette réputée de Georges Simenon : l’inspecteur Maigret, nous découvrons le rôle de détective. Être aux côtés de Maigret tout au long de cette nouvelle enquête intitulée Maigret et le client du samedi nous permet de nous arrêter de temps en temps et d’illustrer avec l’aide de quelques exemples le métier de détective. Car l’enjeu est de pouvoir proposer un tel rôle à des élèves d’un collège. Alors nous suivons Maigret. Et nous enquêtons avec Maigret. Nous découvrons certaines facultés nécessaires pour le travail personnel du détective. Mais escorter l’inspecteur tout au long de son enquête permet aussi d’entrevoir ce rôle comme une entreprise collective. Nous découvrons l’importance des témoignages recueillis et surtout les avantages de la coopération avec ses collègues. Et Maigret le sait. Mais l’élève doit le comprendre. C’est en choisissant une méthode d’enseignement que l’enseignant peut attribuer ce rôle à ses élèves. Opter pour le travail en groupe et en partant de quelques principes liés au roman à énigme, l’enseignant assume aux apprenants le rôle d’élève/détective. Car comme Maigret, le détective à l’école a ses lacunes. Alors nous faisons appel aux camarades. Et avec eux nous atteignons ou non l’objectif que le maître a fixé. Cependant, Maigret est un professionnel. Par expérience, il reconnaît que la coopération est la source de la réussite. Seul un entrainement intensif peut amener l’élève/détective à l’admettre. URI: http://hdl.handle.net/10037/2043 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (368.3Kb) -
Caglar-Ryeng, Ömür (Master thesis; Mastergradsoppgave, 25-Jun-2010)[+][-]
Abstract: The aim of this study was twofold: (a) to investigate the morphological and phonological awareness skills of a group of Norwegian high school students with dyslexia, and (b) to examine the relationship of these two linguistic abilities to students’ reading comprehension skills. To this end, we compared the performance of a dyslexic sample to that of a chronological-age matched control group on three language and literacy tests: A morphological awareness test consisting of two subtests on derivational suffixes (the real-word and the pseudoword tests), a phonological awareness test based on phoneme and syllable deletion, and a reading comprehension test comprised of nine texts followed by multiple-choice questions. Results revealed that the dyslexia group in general did considerably worse than the control group on all the tasks administered in the study. However, results also indicated that, compared to controls, dyslexic participants exhibited a much larger within-group variation in terms of their accuracy on the tests. As for the relationships between reading comprehension performance and morphological awareness vs. phonological awareness skills, the present results suggested that reading comprehension skills were more closely related with morphological awareness than with phonological awareness in both the dyslexic and the control group. URI: http://hdl.handle.net/10037/2775 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (775.9Kb)
Now showing items 1-20 of 34
Next PageSearch Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no