| Abstract: | Gjennom en vandring blant forskjellige oppfatninger når det gjelder originalitet og appropriasjon, vil jeg gjennomføre en analyse om hvordan disse begrepene gjør seg synlige i Ludvig Karstens (1876-1926) og Odd Nerdrums (1944-) sine verk. Samtidig vil jeg undersøke hvis det finnes et fellespunkt eller en konneksjon mellom disse to kunstnere. Ettersom ”originalitet” stadig blir analysert fra nye vinkler, er det da mulig å komme fram til en fast definisjon av dette begrepet? Må kunstneren følge bestemte retningslinjer som kreves i et bestem historisk tidspunkt, for å nå fram til originaliteten? Både Karsten og Nerdrum vender tilbake til gamle mestere i en tid da den kunstneriske atmosfæren kjennetegnes for å følge eksperimentasjonen og søken etter ”originaliteten”. Det er ut ifra dette jeg vil utrede en komparativ analyse av verk fra Karsten og Nerdrum sammenlignet til andre kunstnere fra forskjellige tidsrom som strekker seg fra det XVI, XVII og XIX århundre. Rembrandt, Watteau og Caravaggio bl.a., er kunstnerne som, etter mitt synspunkt, Karsten og Nerdrum holder seg til i de utvalgte maleriene. Jeg vil finne fram til hvordan originaliteten opptrer hos Karsten og Nerdrum via appropriasjonen. En appropriasjon som på ulike måter vender seg til tradisjonen og forvandler den til en nåværende resurs for å skape et nytt verk. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4030 |
| Abstract: | Problemstillingens tittel er Vern av industriarkitektur etter krigsødeleggelser og gjenoppbygging – en undersøkelse av verneverdien til NSBs lokomotivstaller og lokomotivverksted i Narvik. Avhandlingens tema omhandler industriarkitektur og kulturminnevern og om hvilke vernekriterier som legges til grunn for et fredningsvedtak i henhold til Kulturminneloven. To utvalgte bygningsobjekter, jernbanebygningene Lokstall 1 og lokverkstedet i Narvik, er utgangspunktet for en komparativ undersøkelse, hvor førstnevnte har fått fredningsstatus og sistnevnte har et svakere vern ved at det er regulert til spesialområde bevaring. Emnene arkitektur og autentisitet blir spesielt vektlagt. Avhandlingens fokus er å analysere årsakene til hvorfor den ene bygningen har fått et sterkere vern enn den andre, ut fra et nesten likt utgangspunkt fra tidlig 1900-tall. Vernekriteriene generelt blir gjennomgått og en nærmere beskrivelse av de to bygningskompleksene blir undersøkt og drøftet for å kartlegge eventuelle endringer og inngripen som bygningene har vært gjenstand for og som har gitt dem forskjellig vernestatus. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4029 |
| Abstract: | Oppgaven handler om Ibestad kirke og kirkestedet Hamnvik i Ibestad kommune, og forandringen som dette kirkestedet har gjennomgått. I arbeidet reiser jeg en problemstilling knyttet til hvorfor den gamle kirken fra middelalderen forsvant rundt 1880, og hvilke kriterier man hadde ved valg av utforming for den nye kirken. I drøfting av dette har jeg sett på Ibestad kirkes bygningshistorie. Jeg har også undersøkt kulturlandskapet, som er viktig for forståelse av kirkestedet, dets tilblivelse og opprettholdelse. Ikke minst ser jeg på saken om rivingen for å drøfte kontinuitet og forandringen som Ibestad kirkestedet har gjennomgått. Ibestad kirkestedet viste seg å ha en sterk kontinuitet og har beholdt sin identitet gjennom flere hundre år. Den første kirkebygningen var en enkel enskipet kirke med små vinduer og et bratt saltak som muligens hadde takrytter. Det er fremdeles usikkerhet rundt tidfestingen. Ulike forskere foreslår at den første kirken på Ibestad har vært etablert allerede tidlig på 1200-tallet eller sent på 1300-tallet. På slutten av 1700-tallet fikk kirken påbygningen med kor og sakristi, og denne utformingen har den hatt frem til slutten av 1800-tallet. I 1881 ble den gamle og påbygde kirken revet, og stedet fikk en ny langkirke med tårn i nygotisk stil som erstatning. Oppgaven gjør rede for de to kirkebygningene som har eksistert på dette stedet, for stil, funksjon, gjenbruk – i tillegg til de konstante og foranderlige elementene som selve kirkestedet er preget av (historiske, landskapsmessige, funksjonelle). |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/4028 |
| Abstract: | I denne oppgaven har jeg beskrive Nordlandsbåtens form og utvikling ut fra tilvirkningsprosessene. Det er en utfordring å finne og bruke ord på Nordlandsbåtens form på en måte som gjør at jeg både blir forstått i dag, samtidig som at jeg vil yte miljøet den kommer fra en viss rettferd. For å beskrive formen har jeg gjørt en formanalyse, inspirert av arkitekturanalyse, men tillempet for å kunne anvendes på en båt. Dette er et nytt perspektiv på båter og båtbygging, og jeg mener det vil for det første bidra til bevaringsarbeidet dersom man benytter seg av kunstvitenskapelige begreper for å sette ord på det som til nå har vært inneforstått og taus kunnskap. For det andre vil det å studere formen i seg selv, kunne hjelpe oss med å forstå en side ved håndverket som båtbygging er, som til nå ikke er blitt studert. Hvilken rolle har oppfattelsen av form spilt i båtbyggingen? Med form mener jeg her da hvordan båtbyggeren vurderer den fysiske formen som han kan og vil gi materialet, og hvordan han mener det bør se ut. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/3650 |
| Abstract: | Oppgaven handler om kunstneren Betzy Akersloot-Berg, en yrkesaktiv kvinnelig marinemaler i den andre halvdelen av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, med fotfeste både i Norge og Nederland. Hun ble født i Aurskog på Østlandet den 16. des. 1850 og døde på øya Vlieland i Nederland den 18. des. 1922. Havet og kystlandskapet var hennes motivkrets. Hun startet sin kunstutdanning på Den Kongelige Tegneskole i Kristiania. Etterhvert ble hun elev av maleren Otto Sinding i München fra 1881 frem til 1883. I 1885 møtte hun marinemaleren Hendrik Willem Mesdag som tilhørte den nerderlandske maleretningen Haagsche School. Hun var hans elev fra 1885 til 1888 i Scheveningen. I 1893 giftet hun seg med nederlenderen Gooswinus Gerardus Akersloot og i 1896 etablerte paret seg på øya Vlieland i Nederland. Nesten hver sommer reiste hun nordover til Norge for å male det norske kystlandskapet og sørover til andre europeiske land for å male kysten og havet. Jeg diskuterer hennes marinekunst i forhold til realistiske og romantiske strømninger i hennes tid. Til dette har jeg valgt ut tre malerier fra hennes kunstnerskap i kronologisk rekkefølge, som jeg anser som representative for hennes marinekunst. Jeg beskriver en del nye funn som jeg har gjort i forbindelse med forskning på disse maleriene. Sammfunssmessige og historiske utviklinger på slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet ligger som en tolkningsramme under minne drøftelser,hvor jeg anvender Michael Baxandalls "Patterns of Intention" som metode. Betzy Akersloot-Bergs forhold til både Norge og Nederland i sitt yrkesaktive liv vektlegger jeg i diskusjonen om hennes marinekunst i skjæringspunktet av romantikk og realisme. |
| URI: | http://hdl.handle.net/10037/2783 |
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no