Browsing Mastergradsoppgaver i litteratur by Issue Date
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Institutt for kultur og litteratur
- Mastergradsoppgaver i litteratur
- Browsing Mastergradsoppgaver i litteratur by Issue Date
Browsing Mastergradsoppgaver i litteratur by Issue Date
Now showing items 1-20 of 53
Next Page-
Allern, Marit Kristin (Master thesis; Mastergradsoppgave, 29-Apr-1983)[+][-]
Abstract: Prosjektet er basert på erfaringspedagogikk med målsetting om at elevene skal utvikle sosiologisk fantasi. Prosjektet gjennomføres i to 9.klasser på en stor byskole i Tromsø tre uker i 1981 og tar utgangspunkt i 2. verdenskrig. Etter hvert blir det klart at nåtida må med for å skape en subjektiv forankring hos elevene. Det siste skal motvirke instrumentalisme i læringsprosessen. Utgangspunktet er elevenes egne tanker om krig, litterære tekster om primært 2. verdenskrig, intervju med slektninger som har opplevd krigen, kopi av avisartikler fra 2. verdenskrig, og tegneserier om krig. I tillegg får elevene se film og høre musikk. I en slik kontekst vil det være en fare for at litterære tekster blir redusert til illustrasjoner av historiske hendelser. I dette tilfellet er det påfallende at de fleste tekstene har et konnotasjonsfelt med forbindelse til elevenes egensituasjon og til deres egne erfaringer. Analysen av prosjektet viser at det er vanskelig å innføre en ny type pedagogikk i bare deler av skolehverdagen for elevene. En mer aktiv elevrolle krever at elevene får bestemme mer, men lærerne vil ikke uten videre gi fra seg deler av styringa. Konklusjonen er at endringer innen undervisningssystemet går sakte. Det er svært vanskelig å lage en type grønne øyer, til det er man for avhengig av helheten. URI: http://hdl.handle.net/10037/348 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (4.675Mb) -
Eriksen, Hilde Kat. (Master thesis; Mastergradsoppgave, Oct-1991)[+][-]
Abstract: Hovudoppgåva ”- Kjærleiken gjev oss eit andlet” drøftar poesiromanen Bror sorg av Hanne Aga, ut frå eit psykoanalytisk og narratologisk perspektiv. Teoretisk kviler analysen på den franske psykoanalytikeren Jacques Lacan sine teoriar, ei fortolking av klassisk freudianisme basert på strukturalisme og post-strukturalisme. Dei narratologiske omgrepa i analysen er henta hos den franske litteraturteoretikaren Gérard Genette.
Boka inneheld korte tekstar med poetiske drag, og står fram som ei forteljing gjennom at det kan påvisast ei utvikling gjennom tekstane, ikkje berre ein tematisk samanheng. Her er og eit gitt persongalleri med ein tydeleg hovudperson. I boka speglast ein imaginær skriveprosess, der hovudpersonen i boka er identisk med den imaginære forteljaren. Historia i boka skildrar eit kjærleiksforhold mellom bror og søster, åtskiljing, samanbrot og framveksten av nytt språk og ein klår identitet hos hovudpersonen. Hovudpersonen blir gjennom ein analytisk, terapeutisk samtale brakt frå samanbrot og ein psykotisk tilstand tilbake til ein samanheng der ho kan huske, forstå, og sjå seg sjølv som eit individ åtskild frå andre. Historia blir fortalt på ein måte som kombinerer element frå ulike typar tekst, og forteljinga skiftar raskt mellom oppleving, refleksjon, skildrande innslag og poetiske ytringar.
Innhaldet er analysert i nær samanheng med påvising av handling, forløp i tid, forteljarstemme, plassering i tid og stad. Boka er plassert i ein litteraturhistorisk samanheng, og er samanlikna med andre verk med liknande sjangerdrag og komposisjon.Description: Dette er en hovedfagsoppgave. URI: http://hdl.handle.net/10037/2510 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (3.309Mb) -
Løkse, Mariann Cesilie (Master thesis; Mastergradsoppgave, Dec-1994)[+][-]
Abstract: The purpose of this dissertation is to study the ways in which Shelley’s lyrical drama, Hellas, has been received, and to show how the poem belongs within the Shelley canon, both structurally and thematically. Hellas is a drama inspired by the Greek insurrection against Turkey in the 1820s, and the action is seen from the Turkish sultan Mahmud’s point of view. This enables Shelley to focus both on Turkish defeat, via Mahmud, and Greek victory , through the Chorus. The first chapter looks at the sources of Hellas and how three major writers, Aeschylus, Milton and Calderon, influenced Shelley in his work. The second chapter is inspired by Jauss’s theory on the reader’s active participation in the reception of a work. I then go on to a general critical survey. Judging by available written material on Hellas, the work does not belong to Shelley’s more popular literary production. In chapter four and five I analyse the drama with specific attention to character and structure. Because the drama has little external action, I find it relevant to study the major characters: Mahmud, the protagonist, Hassan, Mahmud’s closest associate, the figure of the Wandering Jew, and the Chorus, with its soft and flowing poetry. In the structural analysis I look at each of the drama’s seven parts, and focus on symmetry and the chaos-order dichotomy. In my conclusion I argue that Hellas does not depart from Shelley’s usual style or themes. Even though the poet himself called it a mere improvise, I find that Hellas is a carefully designed and planned whole, where theme and structure are interwoven URI: http://hdl.handle.net/10037/421 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (6.337Mb) -
Utsi, Mai Britt (Master thesis; Mastergradsoppgave, 1998)[+][-]
Description: Dette er en hovedfagsoppgave
Dat lea váldofágačalusURI: http://hdl.handle.net/10037/3323 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (41.32Mb) -
Thune, Henriette (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Sep-1998)[+][-]
-
Bogetvedt, Helena (Master thesis; Mastergradsoppgave, 29-Oct-1998)[+][-]
Abstract: Oppgaven tar utgangspunkt i den litteratursosiologiske problemstillingen: hvilken plass har kvensk litteratur i den norske litteraturinstitusjonen. Herunder har jeg belyst hvordan kvensk identitet kommer frem i litteraturen, som kvenene har skrevet. Jeg har skrevet forholdsvis mye om kvenenes bakgrunn og kultur, fordi det i stor grad bestemmer hvilken status kvensk litteratur har i dag. Den kvenske kulturen har alltid vært marginal både geografisk, kulturelt og politisk. Det drøftes hvordan fornorskningspolitikk kan ha virket på kvensk kultur. Det kvenske språket har først og fremst vært et talespråk. Finsk/kvensk språk ble for eksempel brukt i læstadianersamlinger. Skriftlig fremføring har for det meste skjedd på norsk. Kvenske forfattere har også skrevet skjønnlitteratur på norsk. Forfatterne kommer fra bygdesamfunn, og deres litterære verker handler om jordbruk og fiske i tillegg til kveninnvandring. De er typiske representanter for den historiske realisme. I oppgaven har jeg beskrevet mottakelsen av Idar Kristiansens Kornet og fiskene og jeg har sett på hvordan kritikken kan sammenlignes med resepsjon av minoritetslitteratur generelt. Selv om Norge har hatt gode støtteordninger til regional og samisk litteratur, har ikke kvenske forfattere hatt noe spesielle støtteordning til å utgi kvensk litteratur. Kvensk litteratur konkurrerer med annen nordnorsk litteratur om økonomisk støtte og oppmerksomhet. Description: Dette er en hovedoppgave. URI: http://hdl.handle.net/10037/270 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (6.879Mb) -
Evensen, Nina (Book; Bok; Master thesis; Mastergradsoppgave, 1999)[+][-]
Description: Dette er en bearbeidet versjon av forfatterens hovedfagsoppgave i nordisk ved Universitetet i Tromsø, under tittelen 'Erindringens vev : en analyse av Cora Sandels Albertetrilogi' (1999). URI: http://hdl.handle.net/10037/2382 File(s) in this item: 1
bok.pdf (9.559Mb) -
Wynn, Aase (Master thesis; Mastergradsoppgave, 12-Jun-1999)[+][-]
Abstract: Hovedoppgaven Gjennom symbolene. Et jungiansk blikk på skapelse og det feminine er en jungiansk analyse av det norrøne gudediktet Voluspå fra Den eldre Edda, der sammenhengen mellom skapelse og det feminine i Voluspås myter blir undersøkt. Voluspå består av mange mytefragmenter. Samtida kjente til disse mytene som den moderne leser bare kan sette sammen som et ufullstendig puslespill. Jung knytter sammen de temaer og bilder som opptrer i myter og drømmer og kaller den arketyper, et begrep som binder mytiske figurer til menneskets ubevisste sjeleliv. Gjennom en analyse av symbolene i Voluspå og andre tekster der de samme mytene er gjengitt, blir mytenes psykologiske budskap tolket. Fortellinger om skapelse som forekommer i myter blir i jungiansk teori gjerne tolket som opprettelse av ny bevissthet på det personlige plan eller i en kultur på det kollektive plan. Undergang kan tolkes som sammenbrudd i en personlig psyke eller som en kulturs undergang. Det er i utgangspunktet åpenbart at kvinnelige skikkelser ikke skaper i det norrøne, mytologiske univers som skildres i Voluspå. Hunkjønnets biologiske evne til å føde barn gjenspeiles ikke i skapelsesmytene. Analysen viser at aktiv, feminin deltakelse i den norrøne, mytologiske verden blir oppfatta somt truende i Voluspå. Når kvinnelige, mytologiske skikkelser spiller aktørens rolle, skaper det redsel. Folke Ström mener at det upersonlig skjebnesbegrepet var utgangspunkt for en utvikling mot en kvinnelig guddom som styrte skjebne i norrøn mytologi. Denne analysen tyder på det motsatte - at utgangspunktet har vært en kvinnelig guddom som styrte skjebnen. Utviklingen har nærmet seg et upersonlig skjebnesbegrep som møter oss for fullt i den norrøne mytologien. Den store gudinne, som har vært dyrket i sine ulike aspekter, har mista sin direkte tilknytning i skjebnesaspektet, trolig gjennom gradvis inntreden av patriarkalsk kultur. URI: http://hdl.handle.net/10037/175 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (369.9Kb) -
Bentz, Tore Børseth (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Jun-1999)[+][-]
-
Hansen, Hans Roald (Master thesis; Mastergradsoppgave, 31-May-2001)[+][-]
Abstract: Denne hovedoppgaven er en studie av naturbegrepet i Knut Hamsuns dikt: Skærgaardsø, Lad spille med Vaar over Jorden, Høstdag og Hvad suser i Natten. Del 1 inneholder resepsjons-historien til Knut Hamsuns diktsamling Det vilde Kor samt en teoretisk tilnærming til analy-sen av naturbegrepet. Del II utgjør hoveddelen i oppgaven, og denne delen inneholder en analyse av forholdet mellom dikt-jeget, i det enkelte diktet, og de ytre omgivelsene. Jeg har lagt vekt på å undersøke hvilke sinnsstemninger som avspeiles i den ytre naturen, og hvordan de ytre omgivelsene står frem i forhold til dikt-jegets sinnsstemning. Min analyse viser at det sentrale ved samtlige av de fire diktene er at de uttrykker og formidler umiddelbare stemning-er som oppstår i dikt-jegets møte med en uberørt natur. Det enkelte diktet uttrykker at dikt-jeget føler seg ett med de ytre omgivelsene, og det går frem av analysen at samtlige dikt ut-trykker ideen om allnaturen. Analysen av naturbegrepet viser også at møtet med den ytre naturen er forbundet med dikt-jegets evne og mulighet til å reflektere over sitt eget forhold til de ytre omgivelsene. På den måten oppstår det en spenning i diktene som antyder at meningen den ytre naturen står frem med, kanskje ikke har noen realitet i virkeligheten. Jeg har i denne oppgaven forsøkt å vise at Skærgaardsø, Lad spille med Vaar over Jorden, Høstdag og Hvad suser i Natten i høyere grad kan leses som metapoesi og i lavere grad som sannferdige utsagn om en guddommelig skaperkraft og livsprinsippet i den ytre naturen. URI: http://hdl.handle.net/10037/169 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (652.4Kb) -
Johansen, Lennart J. (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-Dec-2001)[+][-]
Abstract: Jeg har sett nærmere på noen av Roy Jacobsens tekster som har handlinga lagt til Nord-Norge. Disse tekstene er Det nye vannet og tre noveller i Det kan komme noen, nemlig "Steinene", "Møte" og "Det kan komme noen". Innafor hver enkelt tekst har jeg nærma meg det nordnorske fra det mer allmenne. Det vil si at jeg har starta med å anslå tekstenes tematikk, hvor forandring, og redsel for sådan, står sentralt. Deretter har jeg kommet inn på Jacobsens nordnorske sted i forhold til denne tematikken. Tekstene handler om møter mellom mennesker med ulike tanke- og levesett, eller mennesker tilhørende ulike livsrom. I disse tekstene vil det si møter mellom det urbane og det nordnorske livsrom. I tillegg til at jeg har villet synliggjøre livsrommenes særtrekk, har jeg også kommet inn på møtenes konsekvenser. I den anledning har jeg vist hvordan tekstene problematiserer tradisjonelle dikotomatiske motsetninger av typen natur - kultur. Jeg har underveis i arbeidet, og særlig i avslutningskapitlet, argumentert for at Roy Jacobsen, gjennom disse tekstene, forfekter nødvendigheta av erfaringsutveksling mellom de to livsrommene. Oppgava er delt inn i 5 kapitler. I kapittel 1 gir jeg en kort presentasjon både av oppgavas problemstilling og av Roy Jacobsens forfatterskap. Kapittel 2 omhandler den teori om rommet i litteraturen som jeg har anvendt i analysearbeidet. Sentrale navn og begreper er M.M. Bakhtins kronotopbegrep, Frederik Tygstrups identitetsbegrep og Anniken Greves stedsfilosofiske betraktninger. Videre blir Det nye vannet presentert under kapittel 3, og de 3 novellene fra samlinga Det kan komme noen under kapittel 4. I kapittel 5 avlutter jeg oppgava med å trekke noen slutninger av analysene, og forsøker å se dette arbeidet i sammenheng med Roy Jacobsens forfatterskap forøvrig. URI: http://hdl.handle.net/10037/170 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (522.7Kb) -
Skåden, Sigbjørn (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2004)[+][-]
Abstract: Avhandlinga tar for seg de folkelig aksepterte hovedpillarene innen samisk lyrikk, og også samisk litteratur som helhet, i tre forskjellige perioder i det 20. århundre. Den tidlige oppblomstringa av samisk skriftkultur tidlig i århundret, representert ved Pedar Jalvi. Kampen for anerkjennelse av samiske rettigheter på 60- og 70-tallet, representert ved Paulus Utsi. Inngangen til det post-moderne mot slutten av århundret, representert ved Nils-Aslak Valkeapää. Disse tre lyrikerne har vært pregende for hver sin periode, og har bidratt til å forme og skape samisk retorikk, både hvilken utadrettet politisk retorikk samene har ført og retorikken som har vært ført innad i det samiske samfunnet. Avhandlinga går inn i konkrete dikt av disse tre lyrikerne, trekker linjer mellom dem og problematiserer diskursen de representerer. Den ser også på hvordan diskursen utvikler seg i den kanoniserte samiske lyrikken gjennom det 20. århundre. Description: Dette er en hovedfagsoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/3479 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (466.2Kb) -
Øvergaard, Wenche (Master thesis; Mastergradsoppgave, 10-May-2004)[+][-]
Abstract: Denne hovudoppgåva er ei nærlesing av tre dikt av den amerikanske poeten Robert Bly og Olav H. Hauges omsetjingar av dei same tre dikta. Dei tre dikta av Bly er: ”Waking from Sleep”, ”Driving Through Minnesota during the Hanoi Bombings” og ”Six Winter Privacy Poems.” Desse dikta er i Hauges omsetjingar blitt til:”Me vaknar or svevnen”, ”På veg gjennom Minnesota medan dei bombar Hanoi” og ”Seks vinterdikt frå Hytta”. Gjennom nærlesing og komparasjon av originaltekstar og omsetjingar forsøker eg å gi eit bilde av det omsetjingsarbeidet Hauge har gjort med å omsetje desse tre tekstane av Bly til norsk. For å kunne vurdere dette arbeidet, har eg samanlikna det eg kjem fram til i nærlesing og –komerasjonsdelen, med sentrale omsetjingsteoriar i eit eige kapittel til slutt. Omsetjingsteoriane gjør eg først greie for i innleiinga. I avslutningskapitlet vurderer eg Hauges omsetjingar av dei tre Bly-dikta i forhold til tre sentrale omsetjingsteoriar: Den kjeldetekstorienterte, den mottakarspråksorienterte og den overføringsorienterte omsetjingsteorien. Dei omsetjingsteoretikarane som fokuserer på den kjeldespråksorienterte teorien, meiner at ei omsetjing alltid skal bli til på dei premissane originalteksten sett. Dei mottakarspråksorienterte omsetjingsteoretikarane meiner at ei omsetjing også må skje på det nye språket sine vilkår, og er desse teoretikarane er ofte mest opptatte av teksten i den omsette versjonen.Dei overføringsorienterte omsetjingsteoretikarane fokuserer på kontakt mellom kulturar og legg vekt på at ei omsetjinga kan få eit anna resultat ut i frå den tida og det rommet ho er omsett i. Gjennom ei drøftinga av Hauges omsetjingar og omsetjingsteoriane meiner eg å finne at Hauges omsetjingar av dei tre Bly-dikta i stor grad greier å yte originalteksten rettferd, men samtidig er omsetjingane til Hauge integrert i den norske kulturen. URI: http://hdl.handle.net/10037/176 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (527.3Kb) -
Lindgård, Ragnhild Elisabeth (Master thesis; Mastergradsoppgave, 31-May-2004)[+][-]
Abstract: I denne hovedoppgaven analyserer jeg disse tre novellene i Kjell Askildsens Kulisser fra 1966: ”Sensommer”, ”Møte” og ”Et spann av tid”. Av novellesamlingens åtte noveller er det disse tre som har et eksplisitt uttrykt kulissemotiv, og jeg ønsker å finne ut hvilken betydning det eksplisitt uttrykte kulissemotivet har i hver enkelt novelle. Siden samlingen heter Kulisser og kulissene uttrykkes eksplisitt i de tre novellene jeg tar for meg, tydeliggjøres kulissemotivet som et viktig motiv i samlingen generelt og de enkelte novellene spesielt. Siden denne hovedoppgaven først og fremst er en motivstudie, vil analysen være tematisk-motivisk orientert. For å nærme meg det tematisk-motiviske innledes hver novelleanalyse med fokus på det mer formmessige, og den novelleteorien jeg mener passer best til dette formålet, er Søren Baggesens novelleteori, som handler om novellens forteller, begivenhet og point. Ved å redegjøre for novellenes forteller, begivenhet og point blir blant annet konteksten som hvert kulissemotiv opptrer i, tydelig. Kulissemotivet inngår i kontekster der forholdet mellom hovedpersonene og vilkårene som de må forholde seg til, er deterministisk. Det som er felles for kulissemotivet i ”Sensommer”, ”Møte” og ”Et spann av tid”, er at kulissene settes i sammenheng med begivenheten, og at menneskets handling fremstilles som determinert av kulissene og det de representerer. URI: http://hdl.handle.net/10037/172 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (254.3Kb) -
Kydland, Reidun (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Jun-2004)[+][-]
Abstract: Hovudoppgåva er ei tolking av romanen Brannen av Tarjei Vesaas. Brannen er ein modernistisk roman som kom ut i 1961. Romanen handlar om den unge guten Jon som bur på hybel i eit hus, og som følgje av ei telefonoppringing gjev seg i veg ned trappene og ut og i gang med ei vandring. Vandringa fungerer strukturerande i romanen, og på denne vandringa har Jon mange opplevingar, mange skrekkelege møte med andre menneske, men også fine opplevingar innimellom. Eg har ei fleirledda problemstilling, og det første eg gjer er å tolke dei ulike møta Jon har med ulike menneske. Eg fokuserer på dei møta Jon har med jenter, og meiner at hans forhold til erotikk og jenter er ein sentral tematikk i Brannen. Han møter også ei kvinne som lar sauene døy, han møter ein som sagar ospeskiver og legg dei ut i skogen, han møter ein mann med grusbil som køyrer ned eit hus og dermed drep ein mann. Alle desse er skrekkelege møte som Jon reagerer sterkt på. Han møter også ein manngard som leitar etter ei forsvunnen jente, og nokre folk som prøver å få liv i forfrosne svaler, og desse opplevingane er meir positive for Jon. Det er gjennomgåande slik at dei uhyggelege møta må karakteriserast som ikkje-realistiske, som Jons møte med noko i sitt eige indre. Dei meir positive møta er derimot realistiske møte, og dei dannar ei ramme omkring handlinga i Brannen som startar og sluttar realistisk. Mellom møta er Jon ute i naturen, og naturopplevingane framstår som tvetydige. Jon hentar seg inn igjen mellom møta, han får kvilt seg og tenkt på alt det han opplever. Samstundes framstår naturen som noko farleg, Jon legg seg også ned for å døy, men blir berga. Eg undersøker også komposisjon og plotstrukturar i Brannen. Tidleg i romanen finn vi ein serie korte analepsar, som fortel om to jenter Jon har hatt eit forhold til i fortida. Vi får også vite litt om mora til Jon. Jon har ikkje fått til forholda til jentene, dei har begge to gått frå han. Han har også eit anstrengt forhold til mor si, som han prøvd å halde Jon borte frå jenter. Dette har han prøvd å kompensere med å grave seg ned i bøker. Eg konkluderer med at desse analepsane peikar ut ein viktig tematikk i Brannen. Jon er både svært interessert i jenter, samstundes som han er redd dei og ikkje veit korleis han skal oppføre seg. Mange har oppfatta Brannen som eit episodisk roman. Eg ønskjer å få nyansert dette synet, og peikar på mange trekk som lagar ein heilskap. Det finst to overordna plotstrukturar i Brannen, eit "plot of resolution" som får ei løysing i og med at Jon finn den bortkomne jenta, og eit openbarings- og utvklingsplot, eit "plot of revelation" som ikkje får ei løysing. Likevel ser vi at Jon utviklar seg gjennom romanen, til å bli meir open for andre menneske og til å innsjå at livet er mangfaldig. Ikkje bare godt eller vondt, men begge delar samstundes. Eit anna element som skaper heilskap, er eit gjennomgåande bildespråk, der brannsymbolikken vil vere grunnlaget. URI: http://hdl.handle.net/10037/171 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (782.6Kb) -
Uteng, Marianne (Master thesis; Mastergradsoppgave, 02-Jun-2006)[+][-]
Abstract: I denne avhandlingen har jeg sett på hvordan karakterene i Einar Már Guðmundssons roman Universets Engler lever og utvikler sin selvidentitet i moderniteten. Jeg har også studert ulike formaspekter ved romanen. En problemstilling i avhandlingen var hvordan menneskene i Universets Engler lever og utvikler sin selvidentitet i moderne tid, og min tese var at Anthony Giddens’ teorier i boka Modernitet og selvidentitet. Selvet og samfundet under sen-moderniteten (2002) passer med romankarakterenes liv og utvikling av identitet på det moderne Island. I kapittel 3 så jeg på romanens ulike strukturer i forhold til persongalleri og komposisjon, som ga et overblikk over ulike komponenter i romanen og på denne måten redegjorde for de påfølgende analysene i avhandlingen. I den tematiske analysen fremgikk det at karakterene i Universets Engler opplever det å leve i et islandsk, moderne samfunn i stor grad slik Giddens presenterer dette. Det at hovedpersonen Páll og de fleste andre karakterene i romanen er psykisk syke, vanskeliggjør dessuten den prosessen Giddens er opptatt av i forbindelse med sen-moderne tid – å skape og opprettholde en stabil selvidentitet. Boka fremstiller i tillegg et samfunn som mangler en slik stabil ”selvidentitet”, fordi Island både i stor grad er amerikanisert og internasjonalisert, samtidig som de ser på nasjonale verdier som veldig viktige. De abstrakte systemene i boka fungerer dessuten ikke tilfredsstillende, og mange av romankarakterene klarer dermed ikke å leve på vanlig vis. Flere av dem tar sitt eget liv. Jeg fant Anthony Giddens og hans teorier kun relevante i forhold til å sette romanen inn i en sen-moderne kontekst. Universets Engler består av mange formaspekter som jeg mente var viktige å få med i analysen av romanen. Disse formaspektene dreier seg om virkelighetsfremstilling, symbolikk, metaforikk, poetisk språk og lyriske innslag, referanser til engler, samt de ulike formaspektene knyttet til galskap. Handlingen i Universets Engler er virkelighetsnær på flere måter, men forskjellige magiske og poetiske innslag, samt noen karakterskildringer, bryter med det realistiske preget. Galskapsmotivet finnes dessuten i hele romanen, både i sammenheng med de forskjellige aspektene i tilknytning til form i boka, og i forhold til det å leve i moderniteten og konstruere sin selvidentitet. Jeg konkluderte imidlertid med at Universets Engler i stor grad handler om identitet. Mange sentrale romankarakterer er psykisk syke, og dette forhindrer dem i å opprettholde en stabil identitet. I tillegg opplever de at moderniteten og samfunnsstrukturene gjør det problematisk å leve et normalt liv med en normal identitet. Romanens form underbygger denne tematiske forståelsen av Universets Engler. Hovedpersonens identitetsproblematikk blir tydelig i romanens fortellerstrukturer, samt i symbolikk og metaforikk. Sammen med det magisk-realistiske ved romanen gjør dette at romanen handler om identitet, og om den problematiske identiteten en har som psykisk syk. URI: http://hdl.handle.net/10037/174 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (657.0Kb) -
Nymo, Torbjørn (Master thesis; Mastergradsoppgave, 08-Dec-2006)[+][-]
Abstract: I denne oppgaven er det lagt vekt på å fremstille to hypoteser. For det første at Stol, pokrytyj er fundamentert i en negasjonspoetikk. Dette er i tillegg et forsøk på å bidra til en systematisering av Makanins poetikk; det gir en fremgangsmåte for lesning som kan prøves i forhold til andre fortellinger av Makanin. Negasjonsaspektet kan være med på å forklare de sprikende lesningene som blir gitt av Makanins arbeider, ikke bare av Stol, pokrytyj. Perspektivet kan belyse på hvilken måte Makanin involverer leseren i verkene, og har et forklaringspotensial på elementer i det filosofiske fundamentet i Makanins arbeider, særlig for forståelsen av tematikken individ og kollektiv. Den andre hypotesen angår spesifikt Stol, pokrytyj: at strukturen i Stol, pokrytyj er en improvisasjon over J.S. Bachs Goldbergvariasjoner. Perspektivet er i hovedsak basert på en strukturell sammenligning mellom de to verkene. Dette kan bidra til å belyse både Stol, pokrytyjs tilsynelatende løse struktur, Makanins skriveprosess, særlig hans arbeid med struktur, og også forholdet mellom det strukturelle og det tematiske hos Makanin. Description: Dette er en hovedoppgave. URI: http://hdl.handle.net/10037/431 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (3.288Mb) -
Hanken, Anita Louise (Master thesis; Mastergradsoppgave, 18-Jun-2007)[+][-]
Abstract: Med denne oppgaven har jeg ønsket å belyse det spesifikt bylitterære aspektet i Lars Saabye Christensens forfatterskap. Jeg har laget en analyse av Halvbroren, med særlig vekt på forholdet og motsetningene mellom de to hovedpersonene Barnum og Fred. Den sentrale problemstillingen er hvorvidt de kan oppfattes som flanører. Walter Benjamin avgrenset flanøren til 1800-tallets Paris. Er flanøren død, slik Walter Benjamin hevder, eller er det likevel mulig å få øye på denne litterære figuren i en norsk roman fra 2001? Jeg har ikke ønsket å framstille flanørskikkelsen som en overfladisk stereotyp figur, men snarere søke dypere inn i begrepet for om mulig å finne det universelle og uforanderlige ved den. Charles Baudelaire påpeker hvordan barnet, med sin maksimale evne til å sanse omgivelsene, egner seg som flanør. Kanskje er flanøren en sosial fantasi, eller en fantasifigur med vage røtter til virkeligheten. Men i så fall, eksisterer figuren i dag? Min konklusjon taler for at både Barnum og Fred inntar flanørroller, dersom man vektlegger atferd fremfor kostyme. Wolfgang Isers resepsjonsestetikk og fokus på leserens rolle i møtet med teksten, samt begreper som ”blanks”, ”negation”, ”implied reader” og ”aesthetic response” står også sentralt i oppgaven. Romanen avsluttes med et stort tomrom. Her forklarer jeg hva Fred kan ha ment med ”- For å fortelle deg alt dette”. URI: http://hdl.handle.net/10037/1158 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.399Mb) -
Måseide, Anna Klara (Master thesis; Mastergradsoppgave, 27-Aug-2007)[+][-]
Abstract: The master's thesis discusses the german film "Gegen die Wand" ("Head-On") in relation to several notions such as: cultural memory and film's potential role as a creator of cultural memory and the role of the individual versus the role of the collective - with a special focus on turkish-german women in todays' Germany. The master's thesis also discusses the notions of language, music and sexuality, and how they are portrayed in the film. It also gives an opinion on how the turkish and german "Mythos" are being challenged in "Gegen die Wand". URI: http://hdl.handle.net/10037/1211 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (594.1Kb) -
Andersen, Marit (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Nov-2007)[+][-]
Abstract: Die Arbeit ist eine Zusammenfassung von den Verfolgungen der Ketzer von den ersten Jahrhunderten bis an das 17. Jahrhundert. Die Untersuchung dieser Verfolgungen zeigt, dass die katholische Kirche und vorher die Heiden und Juden immer die Ketzer verfolgten, aufgrund, dass die Ketzer von den Leuten beliebt waren, und deshalb die Macht und die Positionen der Geistlichkeit und der Obrigkeit drohten. Die Geschichte dieser Ketzer findet man in Gottfried Arnolds Kirchen- und Ketzerhistorie, die eine besondere Kirchengeschichte ist. Sie lässt die Ketzer in den Vordergrund treten, während die Geistlichkeit der offiziellen Kirche als Ketzermacher dargestellt werden. Die Kirchen- und Ketzerhistorie, die auch die KKH genannt wird, ist von einem sehr gelehrten Mann geschrieben, der seine eigene Quellen gesammelt hatte, und von niemand widersprochen werden konnte. Sie ist als eine Verfallsgeschichte der ursprünglichen christlichen Gemeinde geschrieben, die besonders nach der Zeit Konstantins immer mehr verweltlicht wurde. Arnold schob unkritisch jahrhundertealte Lehrmeinungen beiseite und revolutionierte die damalige gesamte kirchengeschichtliche Betrachtungsweise. Die KKH ist nicht wie eine Chronologie geschrieben, sie wird aber chronologisch, weil sie von Jahrhundert zu Jahrhundert geschrieben ist. Und eine durchgehende Struktur dieser Ketzergeschichte ist, dass wann immer die Umgebung der Christen ihren Glauben fürchtete, die Christen zum Ketzer gemacht und verfolgt wurden. Noch eine Struktur, die man in der KKH findet, ist, dass aus einer freien Gemeinde sich oft eine Machtstruktur entwickelte. Diese Struktur unterdrückt die ursprüngliche Mentalität der Gruppe und ausstieß diejenigen, die beständig blieben. Die Entwicklung von Gruppestruktur einer Gemeinde, ist mit Jan Assmanns kulturelle Gedächtnistheorie zu behaupten versucht. Diese Arbeit ist eigentlich eine zusammenhängende Kritik auf die Geistlichkeit der katholischen Kirche, die die Ketzer nicht duldete, weil sie ihre Macht und Ehre drohten. Aber heute gehört die Ketzergeschichte Arnolds zum Archiv, weil man von ungefähr 300 Jahre nicht von solchen Ketzer gehört hat, von denen darüber Arnold schrieb. Die Arbeit ist in zwei Teile geteilt. Erst die Einleitung, die über Arnold und sein Buch erzählt. Dann kommt der Hauptteil, wo man über unterschiedliche Ketzerverfolgungen lesen kann. URI: http://hdl.handle.net/10037/1323 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (960.3Kb)
Now showing items 1-20 of 53
Next PageSearch Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no