Browsing Mastergradsoppgaver i språk by Author
DSpace/Manakin Repository
- Home
- Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
- Institutt for språkvitenskap
- Mastergradsoppgaver i språk
- Browsing Mastergradsoppgaver i språk by Author
Browsing Mastergradsoppgaver i språk by Author
-
Paltto, Kirsi (Master thesis; Mastergradsoppgave, 2007)[+][-]
Abstract: Dán váldofágabarggus mun guorahalan gieldda- ja darjjisámegiela frekventatiiva, kontinuatiiva ja momentána vearbasuorggádusaid aspektuála iešvuođaid ja buohtastahtán daid ruoššagiela vearbbaid aspeaktaiešvuođaiguin. Ruoššagielashan aspeakta lea giellaoahpalaš kategoriija, nu ahte ruoššagielat olmmoš ferte vearbbaid geavahettiinis dábálaččat válljet geavahago son imperfektiiva- vai perfektiivavearbba. Sámegielas fas aspektuála vearbbaid válljen ii leat bákkolaš, ja daid sáhttá máŋgii geavahit váljalaččat suorggádusa vuođđovearbbain. Dán barggus mun nappo guorahalan vuhttogo ruoššagiela váikkuhus gieldda- ja darjjisámegielas aiddo aspeavtta dáfus. Barggu konklušuvdna lea, ahte momentánasuorggádusaid semantihkka lea gáržžit, ja go ruoššagielas lea sullasaš kategoriija (semelfaktiiva vearbbat), de dat doarju kategoriija seailuma. Frekventatiiva- dahje kontinuatiivavearbbat fas geavahuvvojit máŋgii dakkár sajiin, gokko dat eai geavahuvvoše davvisámegielas, ja main ruoššagiela paralleallain lea imperfektiivavearba. Materiála čujuhage dan guvlui, ahte váldogiela guovttijuohku aspeavtta dáfus movttiidahttá geavahit aspektuála luohkáid aspeavtta ovdanbuktin sámegielas. Description: Dat lea váldofágabargu
Dette er en hovedfagsoppgaveURI: http://hdl.handle.net/10037/4281 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (6.855Mb) -
Pedersen, Aud-Kirsti (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jan-1989)[+][-]
Abstract: I språkvitskapen er stadnamngransking ein gammal fagdisiplin. Hovudtyngda av arbeidet innom disiplinen har lege på tolking av stadnamn. Tolking av stadnamn er likevel berre ein av mange tilnærmingsmåtar til stadnamngranskinga. I fleirspråklige område kjem det til nye dimensjonar ved stadnamna som namnegranskaren må ta omsyn til. I dette arbeidet er føremålet å greie ut ymse sider ved stadnamn som er brukte på norsk i to område i Nord-Troms med nesten lik språkhistorisk bakgrunn. URI: http://hdl.handle.net/10037/2097 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (4.414Mb) -
Pozolotina, Tatiana Mikhailovna (Master thesis; Mastergradsoppgave, 10-Jun-2009)[+][-]
Abstract: The present work investigates the semantics of the Russian prefix вы- in so-called natural perfective verbs. Traditionally it is considered that prefixes of natural perfective verbs do not change the meaning of the base verb and thus do not have lexical meaning, i.e. they are “empty”. The only meaning they are supposed to have is the meaning “to bring an action to the end”, which is claimed to be a “purely aspectual” meaning. In the present work, we argue that verbal prefixes have lexical meaning. We use the apparatus of cognitive linguistics and Construction Grammar to defend our argument. With the help of cognitive semantics we show that the meanings of the вы- prefixes of the natural perfectives are interrelated. We accommodate all the meanings in a coherent network. It is furthermore shown that the meaning “to bring an action to the end” is a part of this network, and thus it is a lexical and not “purely aspectual” meaning. The idea behind “empty” prefixes is that they are devoid of content because the prefixed verb has the same lexical meaning as the corresponding non-prefixed verb. However, we propose that the prefix have a lexical meaning, but that this meaning is “masked” because it repeats the meaning of the verb stem. In our analysis of constructions we argue that the meaning of the prefix is always repeated somewhere else in the construction – either in the semantics of the verb stem or in a preposition phrase. Proponents of “empty” prefixes would therefore be forced to maintain the slightly absurd position that the prefix is always empty. In this way, our analysis contributes to solving the problem of “empty” prefixes. URI: http://hdl.handle.net/10037/1987 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (893.4Kb) -
Rahman, Syed Shahrier (Master thesis; Mastergradsoppgave, 28-Jun-2010)[+][-]
Abstract: In this study we have tested Bengali adult native speakers’ word order choices with respect to information structure and have compared their preferences to the Bengali native children acquirers. The study shows that Bengali word order scrambling is available in various type of sentences like declaratives, wh-questions and focus constructions. The scrambling is not at all optional in this language; in contrast it works as a diagnostic to determine the information structure of the sentence. According to the findings of this research, Bengali adults’ word order preferences for declarative sentences are not the same as wh-questions. Moreover, information structure in Bengali motivates the adults to choose different word orders for the focus constructions with respect to wh-questions. For example, large numbers of Bengali adults prefer to put the focus element after the verb while they do not prefer the same thing for wh-questions. However, preverbal base generated and preverbal scrambling focus elements are also prominent in the adult data. In fact, Bengali language allows in-situ contrastive focus (i.e. focus element is base generated) and scrambling contrastive focus (i.e. focus element is moved from its base position). Therefore, Bengali adults use both of these techniques to produce contrastive focus. Since most of the adults prefer scrambling to produce contrastive focus constructions, we can say that the contrastive focus scrambling bear strong information packaging and therefore the constituents of a sentence are rearranged in different word order. The study also revealed that in almost all cases, Bengali children pick up the technique of correlating information structure and word order scrambling quickly and regarding word order choices, they behave in the same way as the adults. However most of the children in our experiment prefer in-situ contrastive focus. Considering all limitations of our experiment we can say that Bengali children acquire the technique of in-situ focus early in compare to the other way of constructing contrastive focus. In this study, we have designed a set of experiments to test the correlation between the word order scrambling and the information structure. Since it is necessary to find out the factors behind this correlation, one experiment has been designed for the adults and the other has been designed for the children. The main objective of these experiments is to collect natural responses from the Bengali adults and the children. Even though two experiments are not entirely identical with each other, we only consider the conclusive data-values to get a relatively concrete result. The present study is concluded with an assumption that the study should be conducted in future with a larger amount of data. As a result, it will be possible to get more convincing answer. URI: http://hdl.handle.net/10037/2780 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.138Mb) -
Rasmussen, Torkel (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2005)[+][-]
Abstract: Dán dutkamušas guorahalan davvisámegiela etnolingvisttalaš ceavzinnávccaid (ethno-lingvistic vitality) Norggas ja Suomas 2000-logu álggus. Diakronalaččat guorahalan davvisámegielagiid ja davvisámi álbmoga demografiija 1860-2000 Norggas ja 1900-2003 Suomas. Dasa lassin guorahalan davvisámegiela buolvvaidgaskasaš sirdáseami 2000-logu álggus ja dan sirdáseami eavttuid. Geavahan kvantitatiiva dutkanvuogi ja vieččan dutkanmateriála ovddimusat čálalaš gálduin. Sámegiela etnolingvisttalaš ceavzinnávccaid guorahallan lea dehálaš oassin sámegiela giellasosiologiijadutkamis dannego sáhttá duddjot vuođu oahppo- ja giellapolitihkalaš mearrádusaide. Dát dahká dutkanfáttá miellagiddevažžan sihke gielladieđalaččat ja giellapolitihkalaččat. Description: Dat lea váldofagadutkamuš/Dette er en hovedfagsoppgave URI: http://hdl.handle.net/10037/5064 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.959Mb) -
Ree, Håkon (Master thesis; Mastergradsoppgave, 05-Dec-2006)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven tar for seg bruken av dativ i et utvalg diplomer fra den mellomnorske språkperioden. Diplomene er hentet fra Diplomatarium Norvegicum, som er den største samlingen med trykte kilder fra middelalderen. I undersøkelsen blir bruken av dativ i tekster fra det vikværske dialektområdet sammenliknet med tekster fra det opplandske dialektområdet. Man vet at dativ har holdt seg sterkere i områder på indre Østlandet enn ved kyststrøk. Oppgaven tar sikte på å finne ut om dette forholdet også gjelder i den mellomnorske perioden. Siden bøndene var de mest stedbundne og derfor kan gi best inntrykk av lokal talemåte, er det bondebrev som her blir undersøkt. I norrønt hadde dativformene flere bruksområder, og et sentralt aspekt ved undersøkelsen er å se på hvilke bruksområder dativ holder seg lengst ved. Hvordan dativ holder seg i ulike ordklasser, blir også undersøkt. URI: http://hdl.handle.net/10037/449 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.023Mb) -
Røkenes, Erle Hansine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2010)[+][-]
Abstract: Denne oppgaven handler om animatumkategorien i russisk og tar utgangspunkt i regelen om at ord som betegner levende vesener, får genitivlik akkusativ. Jeg ser nærmere på to områder, hvor det er kjent at det er usikkerhet i bruken av genitivlik akkusativ, nemlig små sjødyr og mikroorganismer. Jeg har undersøkt hvordan disse ordene bøyes, både ved hjelp av en informantundersøkelse og en korpusundersøkelse. Jeg har sett på ulike faktorer som kan tenkes å ha innvirkning på om ordene skal regnes som animate eller inanimate, bl.a. substantivets betydning og verbets betydning. Jeg har undersøkt hvor ofte de undersøkte ordene får genitivlik akkusativ og regnet det om til prosent. De viktigste resultatene er som følger: For sjødyr er det først og fremst substantivet som bestemmer om ordet får høy, lav eller middels høy prosentandel genitivlik akkusativ. Verbet kan imidlertid trekke prosentandelen litt opp eller ned. For mikroorganismer ser det ut til at verbet har mindre å si, og at enkelte substantiv bøyes som animate eller inanimate uansett hvilke verb de står til. URI: http://hdl.handle.net/10037/2832 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.396Mb) -
Sandbakk, Liv (Master thesis; Mastergradsoppgave, 20-Nov-2009)[+][-]
Abstract: Formålet er å se nærmere på svenskers språk i Norge, og å prøve å forstå ulike former for og ulik grad av tilpassing til norske språkforhold som svensker som har bodd i Norge over tid, gjør bruk av. Problemstillingen er å finne ut i hvilken grad og på hvilken måte et lite utvalg svenske innflyttere til Norge tilpasser seg norsk språk ved å se etter norvagismer i deres naturlige muntlige språk. Som bakgrunn for arbeidet mitt har jeg Kerstin Nordenstams doktoravhandling "Svenskan i Norge. Språklig variation hos svenska invandrare i Bergen" fra 1979. På det grunnlaget har jeg ønsket å vurdere om Nordenstams tre kategorier for valg av språkstrategi for svensker i Norge, norvagisering, ikke norvagisering og en mellomkategori, passet for mine informanter òg. Deretter har jeg drøftet fenomenene språklig kodeveksling og akkomodasjon med disse fem informantene som eksempel. Metoden har vært kvalitativ metode med intervju, grovtranskribering, analyse av funn og drøfting av dette mot grunnlag i ulike teoretiske tilnærminger, akkomodasjonsteori, identitetsteori og høflighetsteori. Konklusjoner er at jeg fant ut at jeg kunne bruke Nordenstams tre grupper når det gjelder grad av akkomodasjon, og at jeg kunne fordele mine informanter inn i disse gruppene, en i den svenskspråklige gruppa, tre i blandingsgruppa og en i den norskspråklige gruppa. Det er likevel slik at de fleste i gruppa blander de to språkene, men de gjør det på noe forskjellig vis. Det er altså individuelle tilpasninger som er det mest slående resultatet av undersøkelsen min. I forsøket mitt på å analysere informantenes språk i et kodevekslingsperspektiv, kom jeg ikke så langt. Bare i liten grad kunne det se ut som det ”blandingsspråket” som ble dokumentert, kan forklares ut fra kodevekslingsstrategier fra informantenes side. Jeg har òg vurdert om statusen til svensk i forhold til norsk kan ha hatt noe å si i denne sammenhengen. Etter det informantene fortalte at de erfarte, er det ikke lenger statusforskjeller mellom svensk og norsk, slik det var da Nordenstam skrev avhandlinga si. Alle informantene gav uttrykk for at det relativt uproblematisk å være svensk innflytter til Norge. URI: http://hdl.handle.net/10037/2380 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (817.1Kb) -
Schei, Ida Martine (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2010)[+][-]
Abstract: Ce mémoire prend en compte la construction se faire + infinitif (désormais SFI) et ses côtés sémantico-pragmatiques. Nous allons étudier ses domaines d’emplois et ses particularités. L’explication habituelle de la construction SFI est qu’elle s’emploie typiquement dans les actions qui sont désagréables ou violentes pour le sujet. Le but du mémoire est de résoudre la complexité de la construction SFI. Ce travail contient trois chapitres principaux : le premier chapitre prend en compte ce qui a été écrit sur la construction SFI dans quatre livres de grammaire française, et dans quelques articles scientifiques. Tout au début, je compare la construction SFI avec la construction causative, faire + infinitif et puis je compare la construction SFI avec le passif périphrastique. Le deuxième chapitre présente une classification et analyse d’un ensemble de 211 exemples de la construction SFI. La catégorisation et l’analyse se basent sur la théorie du premier chapitre. J’espère que ma classification pourra me permettre de confirmer et de nuancer l’image de la construction SFI. Enfin, dans le troisième chapitre, nous allons entreprendre une analyse comparative entre le français et le norvégien, pour voir comment la construction SFI se traduit en langue norvégienne, qui n’a pas de construction homologue. Pour réaliser ce projet, on va analyser un certain nombre d’exemples qui sont traduits en norvégien. Je donnerai d’abord quelques équivalences d’une construction causative norvégienne, et puis je présenterai le passif. Ensuite, je ferai une comparaison directe entre le français et le norvégien, afin de vérifier si la traduction de la construction SFI correspond aux subdivisions sémantiques établies dans le deuxième chapitre. URI: http://hdl.handle.net/10037/2782 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (458.3Kb) -
Seppola, Bjørnar (Master thesis; Mastergradsoppgave, Jun-1996)[+][-]
Abstract: Oppgaven forteller som tittelen sier om skolesituasjonen for kvenene fra de eldste tider og fram til i dag. Lest som en helhet gir den en samlet oversikt over den kvenske kultursituasjonen. Den forteller oss hvem kvenene er, og gir en oversikt over bruken av kvensk før og nå. Ikke bare over geografiske områder, men også en oversikt over hvilke domener av samfunnet kvensk brukes og har vært brukt. Oppgaven beskriver fornorskningspolitikken og det norske konformitetspresset samt hvordan dette har virket inn på kvensk kultur. Den forteller oss også i kap 11.3 gjennom konkrete eksempler om den samiske motstanden mot kvensk kulturreisning. Videre har vi i gjennom kap 11.4 mulighet til å bekjentgjøre oss med hvordan den finske nasjonalismen har virket inn på kvenenes situasjon. Debatten om kvener som urfolk kontra kvener som innvandrere blir også behandlet. Description: Dette er en hovedoppgave. Deler av oppgaven er skrevet på finsk. URI: http://hdl.handle.net/10037/1644 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (20.91Mb) -
Skallman, Emma (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2012)[+][-]
Abstract: The knowledge associated with lexical items can be seen as including relations of meaning across words and relations of meaning within a single word. Words that share a similarity of meaning are said to be synonyms. A word that has multiple meanings is termed polysemous. This study focuses on a set of Spanish verbs that exhibit both these features: arrojar, echar, lanzar and tirar (all can be glossed as ‘to throw’). The words are considered synonyms (in thesauri and by speakers), yet the verbs are also capable of expressing many different meanings; they are polysemous. I investigated the charactersitics of the four verbs in use by exploring data from corpora (in two studies) and from an experimental test. The data were annotated for semantic traits and subjected to various statitstical tests to determine whether there was any significantly distinct behavior between the verbs. The focus of the tests was on the characteristics of the most important participant roles or arguments of the verb. The central concept shared by all four verbs is the notion of ‘throwing’, which involves three participants (a thrower, an object thrown and a trajectory of motion). Taking this meaning (‘throwing’) as central or prototypical, the tests explored variations in the expression and characteristics of these core participant roles. The tests are followed by a semantic analysis. The results show that each meaning that a verb can express tends to be associated with specific types of participant roles. Yet all the meaning extensions are shown to be semantically connected to the central throwing schema; in the overall semantics of the phrase and at the level of the participant roles. Therefore, even though the verbs are polysemous their meaning extensions are motivated, despite not being predictable. The results from the study also show that the verbs can in fact be seen as synonymous. Though the meanings of the verbs may not be identical (especially concerning pragmatics) they do have the ability to express similar meanings. This synonymy includes the central ‘throwing’ sense and a few other meaning extensions. Synonymy is only partial, though, since there are many meanings which the verbs do not share. Overall, the behavior of each verb can be characterized by noting its high occurrence in a handful of schemas and its infrequent occurrence in other constructions. A speaker’s knowledge of these four verbs includes the many meanings each verb can express (including common collocates), the participant roles associated with each and the semantic links that connect the uses to the central ‘throwing’ meaning. Speakers also have knowledge of overlap between the verbs: uses where verbs are used interchangeably and cases where one verb is the (only) preferred choice. URI: http://hdl.handle.net/10037/4395 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.522Mb) -
Skilbred, Tonje (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Dec-2005)[+][-]
Abstract: Jeg har i denne avhandlingen utført en sosiolingvistisk analyse av porsgrunnsfolks og tromsøværingers holdning til egen dialekt og til dialekt i tv og radio. Jeg hadde som en overordnet hypotese at det finnes en sammenheng mellom folks holdninger til egen dialekt og deres oppfatninger om bruk av dialekt i tv og radio. For å få bekreftet denne hypotesen arbeidet jeg etter to problemstillinger: Finnes det en sammenheng mellom bestemte sosiale variabler og holdning til egen dialekt, og finnes det en sammenheng mellom bestemte sosiale variabler og holdning til dialekt i tv og radio? For å få svar på disse problemstillingene benyttet jeg meg av både en kvantitativ og en kvalitativ metodisk tilnærming. Jeg utførte en spørreundersøkelse med respondenter fra Porsgrunn og Tromsø kommune. Svarene fra respondentene ble analysert ved hjelp av bivariate og multivariate analyser. Resultatene viste at det er de sosiale variablene kommune og valgatferd som ga de sterkeste korrelasjonene med de språklige variablene som representerer holdning til egen dialekt. Mens det var de sosiale variablene alder, utdanning og valgatferd som hadde de sterkeste korrelasjonene med variablene som representerer holdning til dialekt i tv og radio. Ved hjelp av en multivariat analyse kunne jeg slå fast at holdning til egen dialekt, samt de to språklige variablene ”Snakker du dialekt?” og ”Viktig å holde på dialekten?” hadde signifikant effekt på holdning til dialekt i tv og radio. Min overordnede hypotese kunne derfor verifiseres. Den multivariate analysen kunne også bekrefte min teori om at folk i Tromsø har en mer positiv holdning til egen dialekt, enn hva folk fra Porsgrunn har. Analysen viste også at det er respondentgruppen som stemte på FrP ved stortingsvalget i 2001 som har den signifikant høyeste andelen av respondenter som mener at det er for mye dialekt i tv og radio, mens respondentene som stemte på SV i minst grad synes at det er for mye dialekt i tv og radio. På bakgrunn av denne undersøkelsen kan jeg dermed slå fast at porsgrunnsfolk og tromsøværinger ser ulikt på sin egen dialekt og at det har en effekt på hvordan de ser på dialekt i tv og radio. URI: http://hdl.handle.net/10037/184 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (627.4Kb) -
Solberg, Per Erik (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-May-2011)[+][-]
Abstract: This thesis investigates the distribution of long-distance anaphors (LDAs) in Latin and proposes an analysis which takes into account both syntactic and pragmatic factors. It is generally assumed in the grammatical literature that complement clauses of reported speech/thought constitute a relevant domain for long-distance anaphora in Latin. This claim has been challenged in Benedicto (1991), as there are examples of LDAs in non-reported environments. I show that reported speech/thought is relevant for long-distance anaphora in Latin, and that LDAs outside of reported environments need a separate treatment. The LDAs in reported complements, which I have called the normal Latin LDAs, obligatorily take as an antecedent the noun referring to the person whose thought the clause expresses. This happens regardless of the syntactic position of this noun. The group of LDAs which occur outside of reported contexts, the special Latin LDAs in my terminology, have their own domain restrictions and binding properties. Giorgi (2006) and (2007) propose a syntactic account of long-distance anaphora which links long-distance binding to the temporal anchoring of complement clauses expressing propositional attitudes. The predictions this theory makes are in part borne out in Latin: The distribution of the normal LDAs seem to be sensitive to the syntactic distinction between complements and adjuncts. It might also be correct that the relevant complement clauses are those which express propositional attitudes. It is probably not correct, however, that long-distance anaphora is related to temporal anchoring in Latin. Moreover, the special LDAs are unexpected in this approach. A discourse approach to long-distance anaphora based on Sells (1987) can account for the attested patterns in a descriptively better way. While Sells theory makes empirically good predictions, it needs to be adapted in some way to a modular view of language. Syntax should play a part in such an adaption, as the complement/adjunct distinction is relevant to long-distance anaphora in Latin. I have therefore suggested an approach to long-distance anaphora in Latin which combines insights from both theories. In this approach, LDAs are indexical pronouns anchored to internally specified contextual coordinates. Certain verbs, notably those which take reported complements, specify a new set of contextual coordinates, referring to the speech or thought event. The normal LDAs are anchored to internally specified agent-coordinates in such complements. I also tentatively suggest that the space-coordinates can be internally specified in certain non-reported environments, and that the special LDAs refer to such coordinates. URI: http://hdl.handle.net/10037/3512 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (838.6Kb) -
Solhaug, Tor Håvard (Master thesis; Mastergradsoppgave, 15-Nov-2010)[+][-]
Abstract: This thesis deals with the class of retroflex segments in Norwegian, their phonological status and their distribution with respect to prosodic categories. There is no general consensus regarding the phonological status of the retroflexes: some phonologists posit them as underlying segments while others take them to be clusters of rhotics and coronals underlyingly. The former view is shown to be insufficient because they do not contrast with their historical origin; retroflexion is in fact reversible in most cases. It is instead argued that the retroflexes do not have an underlying status in Norwegian, but that they are merely phonetic manifestations of trivial assimilation processes. The driving force behind retroflexion has usually been assumed to be articulatory. The view advocated here focuses instead on the prosodic aspects of retroflexion. More specifically, it is argued that retroflexion is driven by the need to avoid rhotics in coda position. There are exceptions to this, but these are shown to be governed by stress and syllable weight considerations. The analysis may also be extended to account for general r-loss in front of non-coronals as well as occurrences of retroflexes outside their historical phonological context. Thus, the general picture that arises is that retroflexion reflects a need in Norwegian for coronal consonant clusters to agree in their place of articulation. URI: http://hdl.handle.net/10037/2952 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (659.8Kb) -
Strycharczuk, Patrycja (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-May-2009)[+][-]
Abstract: This thesis is concerned with the interaction of two phenomena: vowel epenthesis and stress assignment. Vowels are potential targets for stress, and they count for determining the stress window in systems where stress is grammaticaly predictable. Epenthetic vowels, however, are often exceptional in this respect. There is an array of languages where epenthetic vowels shun stress, or in some other way disrupt canonical stress assignment. The two conditions, unstressability and metrical invisibility of epenthetic vowels, are not universally connected. On the contrary, in a number of languages epenthetic vowels are (only) partially visible to metrical structure. The present thesis brings together the relevant cases, and proposes a formal analysis of the attested facts. The languages under scrutiny are: Swahili (Bantu), Dakota (Siouan), Mohawk (Iroquoian), Winnebago\ Hocank (Siouan), Yimas (Sepik-Ranu), and Selayarese (Makassar). Data from loanwords in North Kyungsang Korean and Japanese are also presented, but not formally analysed, as the stress turns out not to be gramatically predictable. The proposed analysis is framed in the defect-driven rule formalism (Frampton 2008), a serial framework where phonological rules are triggered by defects in the input string. The analysis provides an extension of Frampton's model, by considering defect-driven rule interaction and ordering. The discussion bears on the treatment of opacity in different theories of the nature of the phonological component, as well as on the issues involving serial derivations vs. parallel evaluation, and the role of rules and constraints in modelling phonological computation. It is argued that the data considered here necessitates a serial analysis, and that within serial frameworks, the defect-driven rule formalism makes the most accurate empirical predictions for the current dataset. URI: http://hdl.handle.net/10037/1932 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (645.6Kb) -
Sætermo, Monica Simonsen (Master thesis; Mastergradsoppgave, Nov-2011)[+][-]
Abstract: Med dette mastergradsprosjektet har jeg tatt for meg palatal versus postalveolar realisering av de opphavlig lange dentalene/alveolarene n, l, t og d i Alta-dialekten. Jeg har undersøkt dette språktrekket blant seks 14–15-åringer, seks 40–50-åringer og seks 80–90-åringer fra tre ulike deler av bygdebyen: Bossekop, Elvebakken og Kronstad. Undersøkelsen viser at de språklige variablene n, l, t og d har svært ulik distribusjon blant disse Alta-væringene. Ut fra funn i min undersøkelse er det i hovedsak palatalene jeg kan si noe om, og de ser jevnt over ut til å svekkes i Alta-dialekten og i noen deler av byen mer enn i andre. De ser i større eller mindre grad ut til å bli erstatta av både postalveolarer/alveolarer og dentaler. Konklusjonen er at det er ei språkendring, nærmere bestemt en nivelleringsprosess, på gang her. Når det gjelder n, gir ikke datamaterialet mitt noe entydig svar på om det i hovedsak er postalveolarene eller dentalene som tar over for de palatale variantene, og jeg kan derfor ikke si noe om forskjellene mellom postalveolarene og dentalene i denne sammenhengen. Mens uttale av n og l varierer, forekommer t og d kun som dentaler/alveolarer. URI: http://hdl.handle.net/10037/4070 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (6.548Mb) -
Sæther, Kari-Anne (Master thesis; Mastergradsoppgave, 13-Dec-2001)[+][-]
Abstract: I en del faglitteratur blir det antydet at nordlige dialekter aksepterer nominalt indirekte objekt ved flere verb enn mange andre norske dialekter. En setning som Vil du hente meg en kopp kaffe? skal lettere aksepteres i nordnorske dialekter enn i dialekter andre steder i landet. Denne oppgaven undersøker denne antakelsen nærmere i tre ulike spørrelisteundersøkelser med til sammen nesten 600 informanter fra hele landet. I den første delundersøkelsen undersøker jeg hvilke verb og verbgrupper som kan ta nominalt indirekte objekt i en nordnorsk dialekt, og sammenligner med en sørøstnorsk dialekt. Datamaterialet til denne undersøkelsen er samlet inn gjennom intervju med ti informanter i hvert dialektområde. I den andre delundersøkelsen prøver jeg å beskrive disse ”ekstra” indirekte objektene gjennom å undersøke enkelte grammatiske forhold knyttet til dem. Datamaterialet her er samlet inn gjennom intervju med de ti nordnorske informantene fra den første delundersøkelsen. I den tredje delundersøkelsen prøver jeg å få en oversikt over geografiske forskjeller i aksepten av slike ”ekstra” indirekte objekt, og datamaterialet er samlet inn fra informanter over hele landet ved hjelp av en spørreliste. Undersøkelsen viser at vurderingen av setninger med slike ”ekstra” indirekte objekt følger et regelmessig mønster. De blir klart mest akseptert i Nord-Norge, gradvis mindre akseptert jo lenger sørover man kommer langs kysten og minst akseptert på Østlandet. Selv om det sjelden er store forskjeller mellom nabofylker, og endringene i aksept skjer gradvis, er det en tydelig forskjell særlig mellom nord og sørøst i landet. De nordnorske informantene aksepterer i stor grad ikke-refleksivt nominalt indirekte objekt ved verb der man kun aksepterer refleksive nominale indirekte objekt i standardnorsk. Men også verb som synge, stryke og lese blir mer akseptert med nominalt indirekte objekt av informanter fra Nord-Norge enn av informanter lenger sør. I slike tilfeller må det indirekte objektet ha en tydelig recipiensrolle. Så langt det er mulig å teste materialet, virker det ikke som alder har betydning i forhold til i hvilken grad de nordnorske informantene aksepterer ”ekstra” indirekte objekt. Til slutt i oppgaven er det en gjennomgang av ulike syntaktiske fenomener som er blitt karakterisert som ”nordlige”, og til oppgaven hører også seks kart. URI: http://hdl.handle.net/10037/185 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (2.351Mb) -
Tamasi, Katalin (Master thesis; Mastergradsoppgave, May-2010)[+][-]
Abstract: The thesis presents preliminary findings of a project concerning segment interactions as found in the speech of six children diagnosed with autistic spectrum disorder. The purpose of this thesis is threefold: (1) to provide an overview of linguistically, especially phonologically relevant findings in the autism literature, (2) to contribute to the field of autistic phonology with the field work and research on phonological processes characteristic of subjects on the autistic spectrum and (3) to capture relevant phonological processes that have been observed in autistic speech with the help of the Parallel Structures Model (Morén 2003a-b, 2006a-b, 2007a-c, Youssef 2007). Ultimately, two of the observed phonological processes – nasal and voicing disturbances and related phenomena – as well as their prevalence rates are discussed. URI: http://hdl.handle.net/10037/2759 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (4.054Mb) -
Tihonova, Olga (Master thesis; Mastergradsoppgave, 14-May-2009)[+][-]
Abstract: This thesis focuses on the most recent OT-based theory of opacity called Optimality Theory with Candidate Chains (OT-CC, see McCarthy 2007). To date very little attention has been dedicated to the problem of acquisition of OT-CC grammars and to the treatment of spontaneous opacity effects in the light of OT-CC. In this thesis it is demonstrated that OT-CC grammars can be effectively learned by the BCD algorithm (Prince & Tesar 2004). Also, on the basis of evidence from obligatorily counterbleeding processes, NDEBs and non-target-like opacity effects, it is proposed to make certain changes to the status of Precedence constraints with the view to increase the descriptive adequacy of OT-CC. It is shown that the proposed adjustments allow OT-CC to account for emergence and subsequent loss of spontaneous opacity effects, as well as for the phenomenon of U-shaped learning and cross-subject variation in early production data. URI: http://hdl.handle.net/10037/2031 File(s) in this item: 1
thesis.pdf (1.162Mb) -
Tingstad, Kjersti Røttereng (Master thesis; Mastergradsoppgave, 31-Mar-1999)[+][-]
Search Munin
Browse
-
All of Munin
-
This Collection
Help
Munin is powered by DSpace 1.8.2
The University Library of Tromsø, N-9037 Tromsø
Tel: +47 77 64 40 00, E-mail: munin@ub.uit.no